Redigerer Kai Knudsen

{{Infoboks politiker
| verv = [[Norges forsvarsminister|forsvarsminister]]
| regjering = [[Oscar Torps regjering|Torp]]
| periode = 1954–1955
| forgjenger = [[Nils Langhelle]]
| etterfølger = [[Nils Handal]]
| verv2 = [[Liste over Norges justisministre|justisminister]]
| regjering2 = [[Oscar Torps regjering|Torp]]
| periode2 = 1952–1954
| forgjenger2 = [[O.C. Gundersen]]
| etterfølger2 = [[Gustav Sjaastad]]
}}
'''Kai Birger Knudsen''' (1903–1977) var en norsk jurist, [[sorenskriver]] og politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) som først var [[Liste over Norges justisministre|justisminister]] og deretter [[Norges forsvarsminister|forsvarsminister]] i [[Oscar Torps regjering]] 1952–1955.<ref name="stortinget">{{Stortingetbio|KAKN|besøksdato=2016-08-20}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hvem er hvem 1973 |etternavn=Steenstrup|fornavn=Bjørn|utgiver=|år=1973|isbn=|utgivelsessted=|sider=311|kapittel=}}</ref> Knudsen var motstandsmann under [[Andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]].<ref name=":0">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Etterkrigstidens ordførere (1): Kai Knudsen|utgivelsessted=Notodden|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_telen_null_null_19911203_63_233_1|side=|avis=Telen|dato=1991-12-03|sitat=Men, den nye ordføreren, solid forankret i Arbeiderpartiet, var en hard negl som gjennom sitt illegale arbeid gjennom hele krigs-tiden hadde lært å takle vanskelige situasjoner. Blant annet hadde han i samarbeid med politibetjent Sverre Svendsen hatt med utgivelsen av avisen "Fronten" å gjøre. }}</ref> 

== Liv og virke ==
Knudsen var født og oppvokst i Vardø, men fra han var 15 år til han ble student bodde han i Haugesund.<ref name=":1">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Ikke noe hemmelig politi i Norge - Men overvåkingspoliti på vakt for landets sikkerhet, sier statsråd Kai Knudsen|utgivelsessted=New York|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19530709_63_28_1|side=|avis=Nordisk Tidende|dato=1953-07-09|sitat=Statsråd Kai Knudsen er født i Vardø i 1903. 15 år gammel kom han til Haugesund, der han gikk de høyere skoler. (---) Fra 1946 til 1948 var han kontorsjef hos Riksmeglingsmannen og så begynte han som sekretær hos statsminister Gerhardsen, og fortsatte hos Torp, til han i fjor ble konstituert som sjef for justisdepartementet. Senere er han utnevnt til embetet.}}</ref> Knudsen tok [[examen artium]] i 1922 og ble [[cand.jur.]] i 1926. Han fikk bevilling som [[overrettssakfører]] i 1926 og var kommunerevisor i [[Haugesund]] fra 1926 til 1927. Han arbeidet som [[dommerfullmektig]] ved [[Tinn (kommune)|Tinn]] og [[Heddal]] sorenskriveri fra 1928 til 1930 og deretter som advokatfullmektig i [[Notodden]] fra 1930 til 1935. Fra 1935 drev han egen sakførerpraksis på Notodden.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Studentene fra 1922 | forlag = P. Kleppa | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111108117 | side = 185}}</ref> I maidagene 1945 ble han konstituert som [[sorenskriver]] i [[Tinn og Heddal sorenskriveri|Tinn og Heddal]]. 

Han ble i mai 1945 også midlertidig oppnevnt som ordfører i [[Notodden]] til det gamle, valgte kommunestyret kunne tre i kraft i august.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Notoddens nye kommunal-administrasjon|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_telen_null_null_19450511_18_108_1|side=|avis=Telen|dato=1945-05-11|sitat=Ordfører Kai Knudsen overtok mandag ordførerstillingen på Notodden ifølge telegrafisk pålegg fra den midlertidig oppnevnte fylkesmann.}}</ref> Han var valgt ordfører i Notodden i 1946, før han flyttet fra byen.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1945 | tittel = Telen 1945.12.18 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_telen_null_null_19451218_18_292_1 | side =2 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hansen, Jens Christian | utgivelsesår = 1963 | tittel = Notodden |  forlag = Kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012806023 | side = 333}}</ref> Han var i valgperioden 1945–49 vararepresentant til Stortinget for valgkretsen [[Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker]], uten å møte.<ref name="stortinget" />

Fra 1946 var han kontorsjef hos [[Riksmeglingsmannen]], og i 1948 ble han nevnt som mulig ny riksmeglingsmann da [[Paal Berg]] ønsket å gå av etter å ha fylt 75&nbsp;år.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Paal Bergs ettermann?|utgivelsessted=New York|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19480129_58_5_1|side=|avis=Nordisk Tidende|dato=1948-01-29|sitat=Blant dem som nevnes i første rekke er kontorsjef ved riksmeglingsmannens kontor, Kai Knudsen, som allerede har vunnet seg stor erfaring på meglingsområdet, skriver "Skiensfjordens presse".}}</ref> Knudsen var sekretær hos statsministeren 1948–1952; først for statsminister [[Einar Gerhardsen]], deretter for statsminister [[Oscar Torp]].<ref name=":1" /> I [[Oscar Torps regjering]] var han [[justisminister]] (17. oktober 1952–15. juni 1954) og [[forsvarsminister]] (15. juni 1954–22. januar 1955).

I 1955 ble han sorenskriver i [[Follo]].<ref name="stortinget" /> Han var formann i [[Sjømannsnemnda]]<nowiki/>s styre<ref name="stortinget" /> 1950–1975, formann i [[Arbeidsdirektoratet]]<nowiki/>s styre 1950–1975<ref name="stortinget" /> og formann for [[Rikslønnsnemnda]] 1956<ref name=":2">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Lønnsoppgjøret fra uke til uke|utgivelsessted=Drammen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19560630_48_148_1|side=|avis=Fremtiden|dato=1956-06-30|sitat=Maskinisttvisten i utenriksfarten - oppgjøret omfatter 500 mann - kommer nå til å få sin avgjørelse i Rikslønnsnemnda, som dermed får sin første oppgave etter at loven om den ble vedtatt i 1952. Medlemmene av nemnda - de er fem mann med sorenskriver Kai Knudsen som formann - ble oppnevnt 10. februar i år for tre år.}}</ref>–1968<ref name="stortinget" />; han var den første formannen for Rikslønnsnemnda etter at nemnda ble etablert.<ref name=":2" />

== Motstandsarbeid under andre verdenskrig ==
Under andre verdenskrig drev Knudsen sin egen sakførerpraksis dels på Notodden, dels i Oslo.<ref name=":0" /> Han var under hele krigen aktiv i motstandskampen mot de tyske okkupantene.<ref name=":0" /> Blant annet var han en av dem som ga ut den illegale avisen ''[[Fronten (illegal avis)|Fronten]]'' på Notodden.<ref name=":0" /> Han var leder for [[Bedriftsledelsen (Milorg)|Bedriftsledelsen]] (BL) i [[Milorg]] frem til frigjøringen i 1945<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052000004|tittel=Hjemmestyrkene : hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen. 1|forfatter=Kjeldstadli, Sverre|forlag=Aschehoug|side=249|sitat=Rekonstruksjonsarbeidet gikk fremover under den nye sjefen for Bedriftsledelsen, Georg Kværne, inntil april 1944. Etter ham kom Kai Knudsen, som var sjef ved frigjøringen.|utgivelsesår=1959}}</ref>; Bedriftsledelsen var ledelsen i Milorgs Bedriftsorganisasjonen (B-org).<ref name=":3" /> Siste del av okkupasjonen satt Kai Knudsen som fange i [[Berg fangeleir]] i Sem utenfor Tønsberg.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031205007|tittel=Tortur, flukt og gisler til tross : hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45|forfatter=Nygaard|fornavn=Herluf|forlag=H. Nygaard|isbn=8299091209|side=204|utgivelsesår=1982}}</ref> Straks etter den tyske kapitulasjonen dro han til Notodden der han ble innsatt som ordfører.<ref name=":4" />

Knudsen ble i 1945 ble tildelt ''[[King’s Medal for Courage in the Cause of Freedom]]''.<ref name=":0" /><ref name="stortinget" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Norges justisministre}}
{{Norges forsvarsministre etter 1945}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Knudsen, Kai}}
[[Kategori:Norske justisministre]]
[[Kategori:Norske forsvarsministre]]
[[Kategori:Ap-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Torp]]
[[Kategori:Vararepresentanter til Stortinget]]
[[Kategori:Ordførere i Notodden]]
[[Kategori:Ap-ordførere i Telemark]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Norske dommere]]
[[Kategori:Personer fra Vardø kommune]]
[[Kategori:King's Medal for Courage in the Cause of Freedom]]