Redigerer Kaffe

<onlyinclude>{{thumb|A small cup of coffee.JPG|En kopp kaffe|byline=Julius Schorzman}}
[[Fil:Coffea arabica 005.JPG|thumb|Brente kaffebønner av typen ''Coffea arabica'']]
'''Kaffe''' er en drikk laget av frukten fra [[kaffeplanter|kaffeplanten]]. Både skall og fruktmasse fjernes, og bare kjernen, det vi kaller bønnene (frøet), blir tørket, brent og malt. Finheten på kaffepulveret varierer etter hvordan kaffen skal tilberedes. Kaffen blandes på forskjellige måter med [[vann]], og drikkes i de fleste tilfeller varm. Kaffebønnen inneholder [[koffein]], som er et [[Sentralstimulerende midler|sentralstimulerende rusmiddel]].<ref>{{Kilde www|url=https://sml.snl.no/sentralstimulerende_midler|tittel=sentralstimulerende middeler}}</ref></onlyinclude>

== Historie ==
=== Etymologi ===
Selve ordet «kaffe» er dokumentert fra 1598 på [[italiensk]], ''caffe'', avledet av [[tyrkisk]] ''kahve'', som igjen er avledet fra det [[arabisk]]e ordet ''qahwah'' (kaffe). Det siste skal etter sigende bety «[[vin]]», men ordet kan også ha sin opprinnelse i den [[Etiopia|etiopiske]] regionen Kaffa, et tradisjonelt område for kaffeproduksjon. Kaffe kalles for øvrig ''buno'' i Etiopia.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?search=coffee&searchmode=none Online Etymology Dictionary: Coffee]</ref>
[[Fil:Eth1 coffeelady.jpg|thumb|Kaffearbeider med en kurv kaffebønner i Etiopia.]]

=== Etiopia ===
Det eldste sporet vi finner etter kaffe er en [[500|1500]] år gammel historie fra [[Etiopia]] om [[gjeter]]en Kaldi. Kaldi oppdaget at [[geit]]ene oppførte seg merkelig etter at de spiste en [[botanikk|plante]] med røde [[bær]]. Geitene fikk ikke sove om kvelden. Han fortalte det til en [[munk]], som straks fattet interesse for fenomenet og helte varmt [[vann]] over bærene. Munkene hadde tidligere hatt problemer med å holde seg våkne under bønnestundene, men ikke nå lenger. Forklaringen er i beste fall en [[vandrehistorie]].

=== De første kaffehusene ===
Det vi vet helt sikkert er at det begynte å dukke opp kaffehus i Jemen, ikke langt unna Etiopia, og andre steder på [[Den arabiske halvøy]] for minst 700 år siden. Dette området var på denne tiden dominert av [[islam]], og folk kunne derfor ikke åpent nyte [[vin]] eller annen type [[Etanol|alkohol]] lenger. Disse kaffehusene utviklet seg etterhvert til å bli samlingsplasser der folk kunne komme for å spille [[sjakk]], diskutere, og høre på [[musikk]].
Etter hvert spredte kaffehusene seg videre i det [[ottomanske]] riket. Damaskus og Kairo fikk sine fra ca. 1530, og ca. 1555 ble det første etablert i [[Konstantinopel]]. Gjennom handelsvirksomheten mellom Det ottomanske riket og [[Republikken Venezia]] spredte kaffehus-skikken seg til [[Europa]], og i [[1629]] fikk byen [[Venezia]] sitt første kaffehus. Men det var først hos [[Storbritannia|britene]] at utbredelsen av kaffehus virkelig begynte å ta av i Europa ([[Oxford]], 1645). I [[1715]] hadde [[London]] over 3000 kaffehus. Der var det den britiske [[adel]]en og de intellektuelle møttes for å slå av en prat om viktige emner.<ref>Schivelbusch, Wolfgang (1980): ''Paradiset, smaken og fornuften'' (overs. & bearb. av Yngve Finlo). Side 58. ISBN 82-530-1143-1</ref>

=== Medisinsk bruk ===
På [[18. århundre|1700-tallet]] ble kaffe gitt til munker og prester i [[den katolske kirke]] som antipotensmiddel. Kaffen hadde et rykte på seg for å motvirke [[erotikk|erotiske]] følelser og gjøre menn [[impotens|impotente]]. Dette er ikke noe som er vitenskapelig forankret. I tillegg var det vanlig å selge kaffe på [[apotek]]er som [[avføringsmiddel]]. Kaffe var å betrakte som et universalmiddel. De [[fysiologi]]ske egenskaper og virkninger man mente å finne i kaffen kan virke forbausende i dag: «kaffe hjelper mot luft i tarmene, den styrker leveren og [[galleblæren|gallen]], lindrer [[vatersott]], renser blodet, beroliger maven, skjerper appetitten, men kan også dempe den, holder en våken, men kan også virke søvndyssende, den roer ned hissige temperament, og motsatt heter opp kjølig natur».<ref>Schivelbusch, Wolfgang (1980): Paradiset, smaken og fornuften (overs. & bearb. av Yngve Finlo). Side 26-29. ISBN 82-530-1143-1</ref>

=== Import og bruk av kaffe – Norge 1694–1821 ===
Vi regner med at kaffe ble introdusert i Norge på slutten av 1600-tallet, men den var dyr og var lenge forbeholdt et sjikt av velstående borgere. Det første dokumenterte spor etter kaffe i [[Christiania]] finner vi i et skifte etter overtollbetjent Nicolay Flygl fra 1694. Her nevnes: «''1 kofi potte og kiel av blich, verds 2 ort.''»<ref>Tschudi-Madsen (1993) s. 182.</ref> En må anta at en god del av kaffen som ankom Norge de første årene ikke var ren import med tanke på videresalg, men ble medbrakt av handelsmenn som drakk kaffe selv og som introduserte den eksotiske drikken til sine økonomiske kontakter og nære bekjente. Reisejournalen til Eberhard Zetner, en handelsmann fra [[Strasbourg]], fra år 1700 omtaler et besøk i [[Arendal]] der han bød en kjøpmann, og senere kjøpmannens datter, på kaffe.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062806132|tittel=Norsk Idyl: Udtog af en Strasborger Kjøbmands Oplevelser i Aaret 1700|etternavn=Zetzner|fornavn=Jean Everard|etternavn2=Scharling|fornavn2=C. Henrik|dato=1906-01-01|utgiver=Schønberg|utgivelsessted=København}}</ref> Den registrerte importen av kaffe på tidlig 1700-tallet var lav, men økte raskt. Ifølge prosjektet «Historiske toll- og skipsanløpslister»s database over tollistene på nettet mottok tollstedene Arendal, [[Bergen]], [[Christiania]], [[Molde]] og [[Trondheim]] i 1733 til sammen 640&nbsp;kg kaffebønner.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://toll.lokalhistorie.no/listene/tollsteder|tittel=Tollsteder — Toll- og skipsanløpslister|besøksdato=2017-03-10|språk=en|verk=toll.lokalhistorie.no|arkiv-dato=2017-03-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170312062540/http://toll.lokalhistorie.no/listene/tollsteder|url-status=død}}</ref> Dette var så små mengder at kun de velstående kan ha konsumert drikken. I 1756 hadde mengden importert kaffe økt til 17,5&nbsp;tonn, og man ser at kaffe hadde spredt seg til enkelte velstående familier i innlandet, da en rik bondekvinne i Ringsaker serverte kaffe i 1740.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081708056|tittel=Korn og klasseskille: 1660-1840|etternavn=Tranberg|fornavn=Anna|dato=1993-01-01|utgiver=Brøttum historielag|isbn=8299175666|utgivelsessted=Brumunddal}}</ref> De fem tollstedene beholdt altså ikke all kaffen selv, men distribuerte også kaffe til sine omland. 
[[Fil:Graf Kaffeimport 1732-1794.png|alt=Import av kaffe til tollstedene Arendal, Bergen, Christiania, Molde og Trondheim i perioden 1732-1794. Man ser en sterk økning i kaffeimport i de store tollstedene.|miniatyr|Graf over import av kaffe til fem tollsteder i perioden 1732–94.]]
Den største økningen i denne perioden skjedde de neste 38 årene, og i 1794 var importen av kaffebønner til de fem havnene kommet opp i hele 200 tonn.<ref name=":0" /> Dette tilsvarte nesten fire hundre ganger så mye kaffe som i 1733, kun 61 år tidligere. Store deler av kaffen ble importert via København, men handelsskip fra franske kolonier stod også for en stor andel av importen til Norge, da Frankrike produserte opp imot halvparten av verdens kaffe på slutten av 1700-tallet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Uncommon Grounds: The History of Coffee and How It Transformed Our World|etternavn=Pendergrast|fornavn=Mark|utgiver=Basic Books|år=2000|isbn=|utgivelsessted=New York|sider=3-7, 17|kapittel=|sitat=}}</ref> Den økende importen av kaffe viser at Norge på 1700-tallet hadde etterspørsel etter luksusvarer, og at spiren til et [[forbrukersamfunn]] lå der allerede for ca. 250 år siden. Fortsatt var kaffen så dyr at den nok var forbeholdt de mer velstående, som handelsmenn og embetsmenn, men kanskje hadde vanlige borgere i 1794 råd til kaffe til spesielle anledninger. Selv om importen økte stort gjennom 1700-tallet, kom nok den store utbredelsen av kaffe her i landet først på 1800-tallet, da kaffen gradvis ble en folkedrikk.

Sommeren [[1821]] gikk professor [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]] til fots fra [[Christiania]] til [[Bergen]], og da han kom til [[Uvdal]] øverst i [[Numedal]], forteller han: «''[[Te]] og kaffe kjenner man i det høyeste av navn, og om enn de reisende medbringer samme, kan man ikke få dem tillavet av mangel på [[melk]] og fløte og av mangel på koke- og drikkekar''.» (Når Hansteen ikke kunne få melk, må dette skyldes at [[buskap]]en var til [[seter]]s.) Utover på bygdene ble det neppe drukket noe særlig kaffe før omkring 1840–50, og mange steder tok det enda lenger tid før kaffen ble hverdagsdrikk.<ref>Østby (1982), s. 48 f.</ref>''

=== I vår tid ===
I dag regnes kaffe som en sosial drikk, men med svært forskjellige anvendelsesmåter fra land til land og i forskjellige kulturer. Mange starter dagen med en kopp eller to til [[frokost]] på grunn av dens oppkvikkende effekt. Vi går stadig oftere på kaféer og [[kaffebar]]er, og variasjoner av den [[italia|italienske]] tilberedningsmåten [[espresso]] blir stadig vanligere. I [[Australia]] og [[New Zealand]] står espresso for nesten all kommersiell kaffe.<ref>{{Kilde www |url=http://coffeegeek.com/opinions/georgesabados/06-12-2007 |tittel=Cafe Culture Downunder |besøksdato=2008-08-02 |arkiv-dato=2008-09-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080906212347/http://coffeegeek.com/opinions/georgesabados/06-12-2007 |url-status=død }}</ref>

Små kaffebarer har gjort kaffe til del av en moderne livsstil<ref name="Kaffe">Nguyen, Khoa (2010-2011): [http://www.ia-stud.hiof.no/~khoadn/2010-2011/Digitale_dokumenter/kaffe.pdf «Kaffe»]{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF), Høgskolen i Østfold</ref> og introduserte espresso-baserte kaffedrikker i stadig flere land. Mest kjent internasjonalt er kanskje den [[Seattle]]-baserte [[Starbucks]]-kjeden som i 1971 laget en standard [[merkevare]] av kaffe og kaffebarer for massemarkedet, og i dag har virksomhet i 49 land.<ref>{{Kilde www |url=http://www.globalexchange.org/campaigns/fairtrade/cocoa/734.html |tittel=The Starbucks lifestyle: It's not just about coffee anymore |besøksdato=2008-08-02 |arkiv-dato=2008-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080927061938/http://www.globalexchange.org/campaigns/fairtrade/cocoa/734.html |url-status=død }}</ref>
[[Fil:V60 handbrewer.jpg|miniatyr|Eksempel på V60 håndbrygger.]]
I 2004 lanserte den japanske utstyrskjeden Hario sin V60-patent, som ble starten på en håndbrygger-trend utover 2000-tallet. Håndbryggeren V60 er en parabol trakt med et hull i den nedre enden, i trakten legges kaffefilteret med kvernet kaffe. V60-teknikken har vunnet 5 av 7 år mellom 2011 og 2017 i ''World Brewer's Cup'', VM for håndbryggere.<ref>{{Kilde www|url=https://europeancoffeetrip.com/hario-v60/|tittel=The Story and Development of Hario V60|besøksdato=2019-11-21|dato=2018-05-16|fornavn=Karolina|etternavn=Kumstova|språk=en-GB|verk=European Coffee Trip}}</ref>

Kaffe er sunnere enn vann, iallfall i områder med [[tungmetall]]er i [[drikkevann]]et. Forsøk har vist at [[kaffefilter]]et og bønnene tar opp rundt 90 % av [[kobber]] og [[bly]] i vannet under tilberedningen.<ref>''Illustrert vitenskap'', nr 8/2000</ref>

== En verden av kaffe ==
Omtrent ti millioner mennesker jobber lavtlønnet (relativt sett) på [[kaffeplantasje]]r i kaffeproduksjonens kjerneland. En enkelt kaffeplukker kan plukke omtrent 50&ndash;100&nbsp;[[kilogram|kg]] frukt hver dag, noe som tilsvarer 10&ndash;20&nbsp;kg rå kaffe. Avlinger fra [[Brasil]] og [[Colombia]] utgjør omtrent 40&nbsp;% av kaffeproduksjonen på verdensbasis. I [[1998]] var all verdens kaffeproduksjon totalt oppe i 100 millioner sekker kaffe.<ref>{{Kilde www |url=http://www.fas.usda.gov/htp/tropical/2004/06-04/June%202004%20Cover.pdf |tittel=World coffee production in 2004/05 is forecast at 117.7 million |besøksdato=2008-08-02 |arkiv-dato=2008-09-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080923004551/http://www.fas.usda.gov/htp/tropical/2004/06-04/June%202004%20Cover.pdf |url-status=død }}</ref>
[[Fil:Coffee bubbles.jpg|thumb|Fersk kaffe med bobler.]]
[[USA]] er verdens største marked for kaffe, mens [[Tyskland]] ligger på andreplass. [[Finland]] er det landet der man konsumerer mest kaffe per innbygger (12,0&nbsp;kg), etterfulgt av Norge (9,9&nbsp;kg) og Island (9,0&nbsp;kg) (Disse tallene er fra 2006 til 2008.) Senere års [[statistikk]]er over konsum plasserer de nordiske landene blant de 6–7 øverste, ofte med Finland og Norge på topp. 

Noen vanlige, norske vaner når det gjelder kaffe, er morgenkaffe og [[kaffepause]].<ref>Helsenett: [http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=199&id=3637 Kaffe og diabetes] {{Wayback|url=http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=199&id=3637 |date=20100516184640 }}</ref> Både i [[Nord-Amerika]] og [[Europa]] er kaffe og kaffevarianter så populært at mange kaféer spesialiserer seg på kaffe som en videreføring av de gamle kaffehusene. De fleste selger også andre varer, som [[te]], [[kakao]], pai, [[kake]]r, rundstykker og lignende.

Kaffe kan være vanedannende, men eventuell [[abstinens]] gir seg etter en ukes tid.<ref>[https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/koffein?page=all «Kaffe», ''Nhi.no]</ref> Den oppkvikkende effekten skyldes at koffein er nært beslektet med [[signalstoff]]et [[adenosin]]. Dette fremkaller tretthetsfølelse ved å binde seg til reseptorer i hjernen. Koffein er såpass likt at det fester seg til de samme reseptorene, men uten å utløse slik tretthet. Man kjenner seg derfor mer våken. Når adenosinet i stedet flyter rundt i hjernen, påvirker dette [[binyre]]ne til å utskille [[adrenalin]], slik at mye kaffe fremkaller hjertebank. Koppen tilpasser seg dette ved å øke antallet adenosin-reseptorer. Derfor kan man føle seg ekstra trett hvis man ikke får sin tilvante dose med kaffe.<ref>«En oppkvikkende kopp kaffe», ''[[Hjemmet]]'' 49/2013</ref>

== Dyrking ==
[[Fil:Carte Coffea robusta arabic.svg|thumb|300px|right|Kart over områder hvor det dyrkes kaffe:<br /> r:''[[Coffea canephora]]''<br /> m:''Coffea canephora'' and ''[[Coffea arabica]]''<br /> a:''Coffea arabica'']]
Den tradisjonelle metoden for å plante kaffe er å sette 20 frø i hvert hull i begynnelsen av [[regntid]]en, rundt halvparten av disse vil da elimineres naturlig. En mer effektiv dyrkingsmetode som brukes i Brasil, er å drive fram frøplanter i gartnerier. Disse plantes deretter ut etter seks til tolv måneder. Kaffe plantes ofte sammen med andre matvekster, for eksempel [[mais]], [[bønner]], eller [[ris]] i løpet av de første årene.<ref name="Purdue">{{cite web |title =Coffea arabica L. |first=James A |last=Duke |year=1983 |publisher=Purdue University |url =http://www.hort.purdue.edu/newcrop/duke_energy/Coffea_arabica.html#Ecology |accessdate=4. januar 2010}}</ref>

Av de to viktigste artene er arabica-kaffe (fra'' C. arabica'') generelt mer anerkjent enn robusta-kaffe (fra'' C. canephora''), robusta er gjerne litt mer bitter og har mindre smak, men bedre fylde enn arabica. På grunn av dette er omtrent tre fjerdedeler av kaffen som dyrkes over hele verden ''C. Arabica''.<ref name="ICO">{{cite web |title=Botanical Aspects |publisher=International Coffee Organization |location=London |url=http://www.ico.org/botanical.asp |accessdate=4. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090324155957/http://www.ico.org/botanical.asp |archivedate=2009-03-24 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-06-08 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070608084703/http://www.ico.org/botanical.asp |arkivdato=2007-06-08 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ico.org/botanical.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-23 |arkiv-dato=2009-03-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090324155957/http://www.ico.org/botanical.asp |url-status=yes }}</ref> Robustabønnene inneholder også om lag 40–50 % mer koffein enn arabica.<ref name="EA763" >{{cite encyclopedia |first=Mekete |last=Belachew |title=Coffee |editor-last=Uhlig |editor-first=Siegbert |encyclopedia=[[Encyclopaedia Aethiopica]] |volume=1 |location=Weissbaden |publisher=Horrowitz |year=2003 |page=763}}</ref> På grunn av dette brukes de som en billig erstatning for arabica i mange kommersielle kaffeblandinger. Høykvalitets robusta-bønner blir brukt i noen [[espresso]]blandinger for å gi en fyldig smak, et bedre skumlag (kjent som ''crema''), og for å senke kostnadene.<ref name="Reynolds">{{cite web |title=Robusta's Rehab |last=Reynolds |first=Richard |publisher=Coffee Geek |work=CoffeeGeek |date=1. februar 2006 |url=http://www.coffeegeek.com/opinions/cafestage/02-01-2006 |accessdate=5. januar 2010 |archive-date=2010-02-07 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100207215611/http://www.coffeegeek.com/opinions/cafestage/02-01-2006 |url-status=yes }}</ref>

''Coffea canephora'' er mindre utsatt for sykdom enn ''Coffea arabica'' og kan dyrkes i lavere høyder og varmere klima der arabica ikke vil trives. Robustastammen ble første gang samlet i 1890 fra [[Lomami (elv)|Lomamielva]], en sideelv til Kongo-elva, og ble formidlet fra Zaire til Brussel til Java rundt 1900. Fra Java ble planten spredt over større deler av verden, og i dag dyrkes robusta spesielt i Vest- og Sentral-Afrika.

Over 900 arter av insekter har blitt registrert som skadelige for kaffeavlinger over hele verden. Av disse er over en tredel er [[biller]], og over en fjerdedel er [[nebbmunner]]. Rundt 20 arter av nematoder, 9 arter av midd og flere sneglearter angriper også kaffeavlinger. Fugler og gnagere kan spise kaffebærene, men skadene deres er små sammenlignet med virvelløse dyr<ref>Bardner, R. i Clifford & Wilson, ss. 208–09.</ref> Generelt er ''Arabica'' mer følsomme for angrep av virvelløse dyr. Hver del av kaffeplanten blir angrepet av forskjellige dyr. Nematoder angriper røttene, og biller borer seg ned i røtter og treaktig materiale, bladverket angripes av over 100 arter av larvene til [[Sommerfugler|sommerfugler og møll]].

<div style="float:right;margin-left:8px;">
{| class="wikitable" style="clear:both;"
|+Topp tjue produsenter av grønn kaffe (2007)
! style="background:#ddf;"| Rank
! style="background:#ddf;"| Land
! style="background:#ddf;"| [[Tonn]]<ref>{{cite web|url=http://faostat.fao.org/site/567/DesktopDefault.aspx?PageID=567#ancor |title=Food and Agricultural Organization of United Nations: Economic and Social Department: The Statistical Division |publisher=Faostat.fao.org |date=16. desember 2009 |accessdate=26. mars 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150906230329/http://faostat.fao.org/site/567/DesktopDefault.aspx?PageID=567 |archivedate=2015-09-06 }}</ref>
! style="background:#ddf;"| Sekker (1000)<ref>{{cite web |url=http://www.ico.org/prices/po.htm |title=International Coffee Organization |publisher=Ico.org |date=29. januar 2010 |accessdate=26. mars 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100706193955/http://www.ico.org/prices/po.htm |archivedate=2010-07-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100706193955/http://www.ico.org/prices/po.htm |arkivdato=2010-07-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ico.org/prices/po.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-20 |arkiv-dato=2010-07-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100706193955/http://www.ico.org/prices/po.htm |url-status=yes }}</ref>
|-
| 1 || {{flagg|Brasil|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:2249010}} || style="text-align:center;" | {{formatnum:36070}}
|-
| 2 || {{flagg|Vietnam|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:961200}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:16467}}
|-
| 3 || {{flagg|Colombia|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:697377}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:12504}}
|-
| 4 || {{flagg|Indonesia|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:676475}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:7751}}
|-
| 5 || {{flagg|Honduras|lenke}}<ref name="unoff" group="note" /> || style="text-align:center;"| {{formatnum:355000}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:5200}}
|-
| 6 || {{flagg|Etiopia|lenke}}<ref name="unoff" group="note">Uoffisiell/semioffisiell/mirror data</ref> || style="text-align:center;"| {{formatnum:325800}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:4906}}
|-
| 7 || {{flagg|India|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:288000}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:4150}}
|-
| 8 || {{flagg|Mexico|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:268565}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:4148}}
|-
| 9 || {{flagg|Guatemala|lenke}}<ref name="unoff" group="note" /> || style="text-align:center;"| {{formatnum:252000}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:4100}}
|-
| 10 || {{flagg|Peru|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:225992}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:2953}}
|-
| 11 || {{flagg|Elfenbenskysten|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:170849}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:2150}}
|-
| 12 || {{flagg|Uganda|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:168000}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:3250}}
|-
| 13 || {{flagg|Costa Rica|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:124055}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:1791}}
|-
| 14 || {{flagg|Filippinene|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:97877}} || style="text-align:center;"| 431
|-
| 15 || {{flagg|El Salvador|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:95456}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:1626}}
|-
| 16 || {{flagg|Nicaragua|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:90909}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:1700}}
|-
| 17 || {{flagg|Papua Ny-Guinea|lenke}}<ref name="unoff" group="note" /> || style="text-align:center;"| {{formatnum:75400}} || style="text-align:center;"| 968
|-
| 18 || {{flagg|Venezuela|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:70311}} || style="text-align:center;"| 897
|-
| 19 || {{flagg|Madagaskar|lenke}}<ref group="note">FAO overslag</ref> || style="text-align:center;"| {{formatnum:62000}} || style="text-align:center;"| 604
|-
| 20 || {{flagg|Thailand|lenke}} || style="text-align:center;"| {{formatnum:55660}} || style="text-align:center;"| 653
|-
| || Verden<ref group="note">Aggregert (kan inkludere offisiell, semioffisiell, eller overslag)</ref>
| style="text-align: center;" | {{formatnum:7742675}}
| style="text-align: center;" | {{formatnum:117319}}
|- 
|colspan=4|<references group="note"/>
|}
</div>
=== Dyrking på verdensbasis ===
I 2009 var [[Brasil]] verdensledende innen produksjon av grønn kaffe, etterfulgt av [[Vietnam]], [[Indonesia]] og [[Colombia]].<ref>{{cite web |url=http://www.fas.usda.gov/htp/coffee/2009/December_2009/2009_coffee_december.pdf |title=Coffee: World Markets and Trade |work=[[Foreign Agricultural Service]] Office of Global Analysis |publisher=[[Jordbruksdepartementet (USA)|USAs jordbruksdepartement]] |date=desember 2009 |format=PDF |languange=engelsk |accessdate=26. mars 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100305172331/http://www.fas.usda.gov/htp/coffee/2009/December_2009/2009_coffee_december.pdf |archivedate=2010-03-05 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-26 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100305172331/http://www.fas.usda.gov/htp/coffee/2009/December_2009/2009_coffee_december.pdf |arkivdato=2010-03-05 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.fas.usda.gov/htp/coffee/2009/December_2009/2009_coffee_december.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-23 |arkiv-dato=2010-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100305172331/http://www.fas.usda.gov/htp/coffee/2009/December_2009/2009_coffee_december.pdf |url-status=unfit }}</ref> Arabicabønner dyrkes i [[Latin-Amerika]], [[Øst-Afrika]], Arabia, eller Asia og Robustabønnene i Vest-og [[Sentral-Afrika]], gjennom [[Sørøst-Asia]], og til en viss grad i Brasil<ref name="ICO" />.
Bønner fra ulike land eller regioner kan vanligvis være preget av forskjeller i smak, aroma, fylde og surhetsgrad<ref>{{cite book |last=Davids |first=Kenneth |title=Coffee: A Guide to Buying Brewing and Enjoying |url=https://archive.org/details/coffeeguidetobuy0000davi |edition=5th |year=2001 |publisher=St. Martin's Griffin |location=New York |isbn=031224665X}}</ref> Disse smaksegenskapene er avhengige ikke bare av regionen hvor kaffen dyrkes, men også av genetiske underart og prosessering.<ref name="castle">{{cite book |last=Castle |first=Timothy James |title=The Perfect Cup: A Coffee Lover's Guide to Buying, Brewing, and Tasting |year=1991 |publisher=Aris Books |location=Reading, Mass. |page=158 |url=http://books.google.com/?id=BOvMw4fnVZYC&dq=the+perfect+cup |languange=engelsk|isbn=0201570483}}</ref> Underartene deler vanligvis navn med regionen de er dyrket i, for eksempel colombiansk kaffe, Javakaffe og Konakaffe.

=== Økologiske effekter ===
[[Fil:Coffee Flowers Show.jpg|thumb|left|Et blomstrende ''Coffea arabica''-tre i en Brasiliansk plantasje]]
Opprinnelig ble kaffedyrkingen gjort i skyggen av trær som ga en habitat for mange dyr og insekter.<ref name="Janzen">{{cite book |editor-last=Janzen |editor-first=Daniel H |year=1983 |title=Costa Rican natural history |publisher=University of Chicago Press |location=Chicago |languange=engelsk|isbn=0226393348}}</ref> Eksisterende trær ble brukt til dette formålet, men mange arter har også blitt plantet i tillegg. Denne metoden er ofte referert til som den tradisjonelle skyggemetoden, eller «skygge-vekst». Siden 1970-tallet har mange bønder byttet produksjonsmetode til soldyrking, der kaffe dyrkes i rader under full sol med lite eller ingen skygge. Dette fører til at bærene modnes raskere og buskene gir høyere avkastning, men det krever rydding av trær og økt bruk av gjødsel og plantevernmidler, som skader miljøet og kan forårsake helseproblemer.<ref name="Salvesen">{{cite journal|last=Salvesen |first=David |title=The Grind Over Sun Coffee |work=Zoogoer |publisher=Smithsonian National Zoological Park |year=1996 |volume=25 |issue=4 |url=http://nationalzoo.si.edu/Publications/ZooGoer/1996/4/suncoffee.cfm |languange=engelsk |accessdate=5. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090922223821/http://nationalzoo.si.edu/Publications/ZooGoer/1996/4/suncoffee.cfm |archivedate=2009-09-22 }}</ref>

Til syvende og sist gir soldyrket kaffe i kombinasjon med bruk av gjødsel de rikeste kaffeavlingene, selv om ugjødslede skyggevokste avlinger generelt gir høyere utbytte enn ugjødslede soldyrkede avlinger. Effekten av gjødsel er mye større i full sol. Selv om tradisjonell kaffeproduksjon fører til at bærene modnes saktere og gir lavere avkastning, er kvaliteten på kaffen angivelig overlegen.<ref name="cec1999">{{cite web |url=http://www.cec.org/files/PDF/ECONOMY/shade-e_EN.pdf |title=Measuring Consumer Interest in Mexican Shade-grown Coffee |date=oktober 1999 |page=5 |publisher=Commission for Environmental Cooperation |location=Montréal |languange=engelsk |accessdate=18. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://www.webcitation.org/5q6voxg7g?url=http://www.cec.org/files/PDF/ECONOMY/shade-e_EN.pdf |archivedate=2010-05-30 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-01-18 |arkivurl=https://www.webcitation.org/5q6voxg7g?url=http://www.cec.org/files/PDF/ECONOMY/shade-e_EN.pdf |arkivdato=2010-05-30 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.cec.org/files/PDF/ECONOMY/shade-e_EN.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-23 |arkiv-dato=2009-08-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090815150419/http://www.cec.org/files/PDF/ECONOMY/shade-e_EN.pdf |url-status=yes }}</ref> I tillegg gir den tradisjonelle skyggelagte metoden hjem til mange ville dyrearter. Tilhengere av skyggedyrking sier [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemer]] som avskoging, forurensning av plantevernmidler, habitatødeleggelse og jord- og vannforringelse er bivirkningene av soldyrking<ref name=Janzen />.

Kaffeproduksjon er også en svært vannkrevende prosess. Ifølge ''[[New Scientist]]'' går det i det industrielle jordbruket med omtrent 140 liter vann for å dyrke kaffebønnene som trengs for å produsere én kopp kaffe, og kaffen er ofte dyrket i land der det er vannmangel, for eksempel [[Etiopia]].<ref>{{cite journal |last=Pearce |first=Fred |authorlink=Fred Pearce |title=Earth: The parched planet |journal=[[New Scientist]] |url=http://www.newscientist.com/article/mg18925401.500-earth-the-parched-planet.html |date=25. februar 2006 |languange=engelsk|accessdate=5. januar 2010 |ref=harv}}</ref> Ved å bruke [[Bærekraft|bærekraftige landbruksmetoder]] kan vannforbruket reduseres dramatisk samtidig som den sammenlignbare avkastningen opprettholdes. 

Starbucks sjef for bærekraft Jim Hanna har advart om at [[klimaendringene]] kan eliminere kaffeproduksjon innen noen få tiår.<ref>Goldenberg, Suzanne. [http://www.guardian.co.uk/business/2011/oct/13/starbucks-coffee-climate-change-threat "Starbucks concerned world coffee supply is threatened by climate change."] ''The Guardian'', 13. oktober 2011.</ref> I tillegg øker etterspørselen etter kaffe på verdensbasis, og det anslås at produksjonen må økes med 25–30 millioner kaffesekker for å dekke etterspørselen i 2020. Med dagens produksjonsnivå vil dette kunne kreve en million hektar land mer.<ref>[[Norsk kaffeinformasjon]]: [http://www.kaffe.no/verden-trenger-mer-kaffe-til-l%C3%B8nnsomme-priser/ «Verden trenger mer kaffe til lønnsomme priser»] {{Wayback|url=http://www.kaffe.no/verden-trenger-mer-kaffe-til-l%C3%B8nnsomme-priser/ |date=20120601012529 }} Besøkt 23. mars 2012</ref>

[[UTZ Certified]] er en merkeordning og et program for bærekraftig jordbruk som ble lansert i 2002, og som i 2014 var det største programmet i verden for bærekraftig produksjon av kaffe og kakao.

== Handel ==
[[Fil:Handmaking coffee in Indonesia.jpg|thumb|Produksjon av kaffe på [[Sumatra]] i [[Indonesia]].{{byline|Chmouel Boudjnah}}]]
=== Internasjonalt ===
Etter [[petroleum|olje]] er kaffe den største, lovlig omsatte råvaren på verdensmarkedet. Man regner med at omtrent 100 millioner mennesker er involvert i kaffeproduksjon og handel totalt. Kaffe produseres av mange småbønder (familiebruk), men også på større plantasjer. [[Brasil]] er et av landene som har kommet langt i en [[industrialisering]] av kaffeproduksjonen.<ref>[http://org.ntnu.no/eksindoek/index.php?go=1&action=infoindustri Index 2006: Informasjon om Brasil]{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Kaffe handles på [[råvarebørs]]er i blant annet [[London]] og [[New York]]. Der handler man med futures. En future er en avtale om kjøp av et parti av en [[vare]] til en bestemt [[Pris (økonomi)|pris]] til et bestemt tidspunkt i fremtiden. Prisen på kaffe blir avgjort ved kjøp og salg av futures på råvarebørsene. Prisen svinger etter tilbud og etterspørsel; for eksempel har tørke i Brasil fått prisen til å stige kraftig i perioder.<ref>DN: [http://www.dn.no/vinguiden/article453416.ece?jgo=r2_l Kokende kaffepris]{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Fram til 1989 ble prisen forsøkt regulert av [[International Coffee Organization]] (ICO), en internasjonal organisasjon med både kaffeeksportører og kaffeimportører som medlemmer. Gjennom avtaler ble det delt ut [[kvote]]r til de kaffeproduserende landene, som sørget for at produksjonen sto i forhold til etterspørselen. Dette samarbeidet brøt sammen i [[1989]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.ico.org/history.asp |tittel=ICO: History |besøksdato=2008-08-01 |arkiv-dato=2008-07-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080723200241/http://www.ico.org/history.asp |url-status=død }}</ref>

Etter 1989 falt prisene på kaffe dramatisk. Dette har ført til opprettelsen av flere organisasjoner som arbeider for etisk / [[rettferdig handel]] (engelsk ''fair trade''). I Norge har organisasjonen [[Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge|Max Havelaar]] gjort dette siden juni i 1997.<ref>[http://www.maxhavelaar.no/ Max Havelaar]</ref>

=== Rettferdig handel ===

Merkingen «[[Rettferdig handel]]», som garanterer at kaffedyrkere mottar en pris forhandlet fram før høsting, begynte med [[Stiftelsen Fairtrade Norge|Stichting Max Havelaars]] program for merking av matvarer i Nederland. I 2004 var {{formatnum:24222}} tonn kaffe (av {{formatnum:7050000}} produsert på verdensbasis) merket rettferdig handel, i 2005 {{formatnum:33991}} av {{formatnum:6685000}} tonn, en økning fra 0,34&nbsp;% til 0,51&nbsp;%.<ref>{{cite web |url=http://www.ico.org/prices/po.htm |title=Total Production of Exporting Countries, 2003 to 2008 |publisher=International Coffee Organization |accessdate=13. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100706193955/http://www.ico.org/prices/po.htm |archivedate=2010-07-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100706193955/http://www.ico.org/prices/po.htm |arkivdato=2010-07-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ico.org/prices/po.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-20 |arkiv-dato=2010-07-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100706193955/http://www.ico.org/prices/po.htm |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.fairtrade.net/coffee.html |title=Coffee |publisher=Fairtrade Labelling Organizations International |accessdate=13. januar 2010 |archive-date=2017-07-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170708204145/https://www.fairtrade.net/fileadmin/user_upload/content/2009/standards/documents/2012-04-01_EN_SPO_Coffee.pdf |url-status=yes }}</ref>
En rekke konsekvensutredninger har vist at rettferdig handel av kaffe har en positiv innvirkning på de samfunnene som dyrker den. Kaffe ble innlemmet i «rettferdig handel»-bevegelsen i 1988, da [[Max Havelaar]]-merket ble innført i Nederland. Den aller første ''fair-trade''-kaffen var et forsøk på å importere en [[guatemala]]nsk kaffe inn i Europa som ''Indio Solidaritet Coffee''.<ref>{{cite journal|last=Rice |first=Robert A |title=Noble Goals and Challenging Terrain: Organic and Fair Trade Coffee Movements |journal=Journal of Agricultural and Environmental Ethics |publisher=Springer Netherlands |volume=14 |issue=1 |date=mars 2001 |pages=39–66 |doi=10.1023/A:1011367008474 |url=http://nationalzoo.si.edu/Publications/ScientificPublications/pdfs/2a643f85-1b00-4dc0-a479-4678c45886e6.pdf |format=PDF |accessdate=13. januar 2010 |ref=harv |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100216221136/http://nationalzoo.si.edu/Publications/ScientificPublications/pdfs/2a643f85-1b00-4dc0-a479-4678c45886e6.pdf |archivedate=2010-02-16  |issn=1187-7863 }}</ref>

Siden opprettelsen av organisasjoner som ''European Fair Trade Association'' (1987), har produksjon og forbruk av «rettferdig handel»-merket kaffe vokst ettersom lokale og nasjonale kaffekjeder har begynt å tilby ''fair trade''-alternativer.<ref name="efta2009">{{cite web |url=http://www.eftafairtrade.org/ |title=European Fair Trade Association |year=2009 |publisher=EFTA |accessdate=18. januar 2010}}</ref> I april 2000, etter en et år lang kampanje igangsatt av menneskerettighetsorganisasjonen ''Global Exchange'', besluttet [[Starbucks]] å tilby ''fair-trade''-kaffe i sine utsalg,<ref name="pelsmacker2005">{{cite journal |doi=10.1111/j.1745-6606.2005.00019.x |last1=De Pelsmacker |first1=Patrick |last2=Driesen |first2=Liesbeth |last3=Rayp |first3=Glenn |title=Do Consumers Care about Ethics? Willingness to Pay for Fair-Trade Coffee |journal=Journal of Consumer Affairs |volume=39 |issue=2 |year=2005 |pages=363–385 |ref=harv}}</ref> og siden september 2009 har alle Starbucks espresso-drikker i Storbritannia og Irland vært laget med ''fair trade''-sertifisert kaffe.<ref name="sbft">{{cite web |url=http://www.fairtrade.org.uk/press_office/press_releases_and_statements/september_2009/starbucks_serves_up_its_first_fairtrade_lattes_and_cappuccinos.aspx |title=Starbucks Serves up its First Fairtrade Lattes and Cappuccinos Across the UK and Ireland |date=2. september 2009 |publisher=Fairtrade Foundation |location=London |language=engelsk |accessdate=22. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100215173204/http://www.fairtrade.org.uk/press_office/press_releases_and_statements/september_2009/starbucks_serves_up_its_first_fairtrade_lattes_and_cappuccinos.aspx |archivedate=2010-02-15 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-01-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100215173204/http://www.fairtrade.org.uk/press_office/press_releases_and_statements/september_2009/starbucks_serves_up_its_first_fairtrade_lattes_and_cappuccinos.aspx |arkivdato=2010-02-15 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.fairtrade.org.uk/press_office/press_releases_and_statements/september_2009/starbucks_serves_up_its_first_fairtrade_lattes_and_cappuccinos.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-20 |arkiv-dato=2010-02-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100215173204/http://www.fairtrade.org.uk/press_office/press_releases_and_statements/september_2009/starbucks_serves_up_its_first_fairtrade_lattes_and_cappuccinos.aspx |url-status=yes }}</ref>

En studie gjort i Belgia i 2005 konkluderte med at forbrukernes kjøpsatferd ikke samsvarer med deres positive holdning til etiske produkter. I gjennomsnitt 46&nbsp;% av europeiske forbrukere hevdet å være villig til å betale vesentlig mer for etiske produkter, inkludert ''fair-trade''-produkter som kaffe.<ref Name="pelsmacker2005" /> Studien fant at flertallet av respondentene ikke var villige til å betale det faktiske pristillegget på 27&nbsp;% for «rettferdig handel»-kaffe.<ref name="pelsmacker2005" />

=== Kaffehus i Norge ===
Norge har fire store kaffebrennerier: [[Kaffehuset Friele]] (Bergen), [[Joh. Johannson Kaffe]] (Oslo), [[Coop Norge Handel]] Kaffe (Oslo) og [[Kjeldsberg Kaffebrenneri]] (Trondheim). Disse står for størstedelen av kaffen som selges i dagligvarehandelen. I tillegg finnes noen mindre kaffebrennerier som leverer til [[kaffebar]]er, kaffeautomater og [[kantine]]r.<ref>DN: [http://www.dn.no/vinguiden/article161418.ece Kaffebrenneriet]</ref> Disse mindre kaffebrenneriene importerer stort sett kaffe som ofte defineres som [[spesialkaffe]].

== Kaffesorter ==
[[Fil:Bourbon Coffee.jpg|thumb|Gule kaffebær fra Brasil{{byline|Marcelo Corrêa}}]]
Det finnes mange forskjellige sorter kaffe, men de tre vanligste er [[Coffea arabica]], som er dyrest å produsere og utgjør 75&nbsp;% av all kaffeproduksjon i verden, [[Coffea canephora|Coffea robusta]], som utgjør 25&nbsp;% av verdens kaffeproduksjon og har en kraftigere smak enn hva arabica har. Den brukes derfor ofte i [[espresso]]blandinger for å gi en kraftigere smak. Den tredje er [[Coffea liberica]], som også er kraftig i smaken. Denne er i dag nesten ubetydelig i handelssammenheng med kun 1&nbsp;%.<ref>[http://www.tradewindsfruit.com/liberian_coffee.htm Liberian Coffee]</ref>

I Norge er nesten all kaffe som selges av arten Arabica, også i butikk. Kun 2&nbsp;% av all import er Robusta, som bare brukes i de aller, aller billigste blandingene. 

Noen av verdens dyreste kaffesorter er såkalte [[Blue Mountain]]-sorter, en kaffe som bl.a. vokser i høyden på øyene [[Jamaica]], [[Java (øy)|Java]], [[Kona]] og Tanzanian Peaberry. 1&nbsp;kg Jamaica Blue Mountain koster gjerne 800–1&nbsp;000 kroner. Skal kaffen falle inn i kategorien Blue Mountain, må kaffebuskene vokse innen et definert, geografisk område og bestå kvalitetskravene til ''The Coffee Board''. Godkjent kaffe får et sertifikat som bekrefter at dette er ren og ekte vare.<ref>[http://www.coffeeboard.com.ph/if-coffeeboard.htm About The Philippine Coffee Board] og [http://www.thehindubusinessline.com/2004/11/06/stories/2004110601011000.htm Coffee Board on verge of starting quality certificate rating system]</ref>

Den dyreste kaffen er trolig [[Kopi luwak]], som koster over {{nowrap|{{formatnum:1000}} USD pr. kg}}. Kaffen kommer fra de tre indonesiske øyene [[Sumatra]], Java og [[Sulawesi]]. Der denne kaffeplanten vokser blir de beste bærene spist av [[asiatisk palmesivett]] (også kalt desmerkatt, et mår-lignende dyr), og kommer ut gjennom dens avføring. Deretter blir kaffebønnen plukket opp, vasket og ristet som vanlig kaffe. Den årlige produksjonen av Kopi luwak estimeres til {{nowrap|ca. 250 kg}}. I USA koster en kopp Kopi luwak-kaffe {{nowrap|ca. 60 kroner}}.<ref>Chris Rubin: [http://www.sallys-place.com/beverages/coffee/kopi_luwak.htm Kopi Luwak] {{Wayback|url=http://www.sallys-place.com/beverages/coffee/kopi_luwak.htm |date=20080517031723 }}</ref>

== Bearbeidelse ==
[[Fil:Unroasted_coffee.jpg|thumb|Ubrente kaffebønner (coffea arabica). {{byline|Fernando Rebelo}}]]
[[Fil:Canephora.jpg|thumb|Ubrente kaffebønner (coffea canephora / Robusta).]]
[[Fil:Roasted_coffee_beans.jpg|thumb|Brente kaffebønner.]]
Etter at kaffebærene er plukket fra trærne blir [[fruktkjøtt]]et og hinnen fjernet, slik at selve kaffebønnen kommer frem. Denne prosessen kan foregå på to måter – tørr og våt.<ref name="friele_fjerning">Friele: [http://www.friele.no/om_kaffe/fra_bonne_til_kopp/fjerning_a/ ''Fjerning av fruktkjøtt''] {{Wayback|url=http://www.friele.no/om_kaffe/fra_bonne_til_kopp/fjerning_a/ |date=20081201183813 }}</ref>

=== Tørr bearbeidelse ===
Ved «''den tørre metoden''» blir bærene renset for blad, kvister, stein og jordklumper. Dette skjer i smale skyllerenner med rennende [[vann]] hvor det tunge smusset synker til bunns, mens løv og kvister flyter ovenpå. Kaffebærene samles i en avløpssilo. Kaffebærene spres så ut på en steinlagt tørkeplass, der de snus flere ganger om dagen for at [[solen|sol]] og [[vind]] skal tørke fruktene jevnt. Om natten blir kaffefruktene samlet i store hauger og dekket med presenninger for å holde fuktigheten ute. Etter 1–3 [[ukedager|uker]] er fruktkjøttet helt inntørket. Da blir fruktkjøttet og pergamenthinnen fjernet og kaffebønnene blir renset og sortert etter størrelse<ref name="friele_fjerning"/>.

=== Våt bearbeidelse ===
«''Den våte metoden''» er mer komplisert enn den tørre metoden. Kaffebærene føres fra kanaler med rennende vann eller fra rensebassenger til en såkalt pulper. Dette er en maskin som fjerner fruktkjøttet. Fra pulperen føres bønnene ut i vaskekanaler. Ødelagte bønner flyter opp og ledes ut i spesielle beholdere. De gode bønnene transporteres videre til tanker hvor de skal ligge og gjære i 12–16 [[time (tidsenhet)|timer]].

Det skjer en kjemisk forandring som virker inn på kaffens smak. Bærene må ikke gjære for lenge da det kan skade kvaliteten. Etter gjæringsprosessen skylles kaffebønnene i rennende vann til de blir helt rene, før de blir tørket i 4-5 dager på tørkeplassen.

Når vanninnholdet er nede på ca. 12&nbsp;% fjernes pergament og sølvhinnen i et treskeverk. Kaffesorter som er behandlet på denne måten kalles vaskede kaffesorter<ref name="friele_fjerning"/>.

== Brygging ==
Kaffe kan brygges på flere forskjellige måter, som man kan dele opp i fire hovedgrupper etter hvordan [[vann]]et møter kaffepulveret.

*[[Kokepunkt|Koking]]:
**[[Tyrkisk kaffe]]. En gammel bryggemetode for kaffe, som fremdeles blir brukt mange steder i [[Midtøsten]], [[Nord-Afrika|Afrika]], [[Tyrkia]] og [[Hellas]]. Vann puttes sammen med veldig fint malt kaffe i en kjele med liten åpning kalt ''ibrik'' ([[arabisk]]), ''cezve'' ([[tyrkisk]]), dzezva ([[serbokroatisk]]) som fortsatt er mye brukt på [[Balkan]]. Kaffen tas av varmen like før den når kokepunktet. Noen ganger lages kaffen sammen med [[sukker]], noe som gir den en søtsmak, eller [[kardemomme]]. Resultatet gir en liten kopp med veldig sterk kaffe, med skum på toppen og et lag med kaffepulver på bunnen.
**I Norge er bålkaffen eller turkaffen velkjent.

*Trykk:
**[[Espresso]] blir laget med varmt vann under høyt [[trykk]] og er basis for de fleste kaffedrikker, som caffè latte, cappuccino og mochaccino, eller den kan serveres alene. Den er en av de kraftigste formene for kaffe som regelmessig blir drukket. Den har en spesiell smak, og bryggemåten lager en spesiell form for skum på toppen kalt ''crema''. En espresso er omtrent 40 ml, men serveres ofte både dobbel og trippel.
**En [[mokkakanne]] er en kanne med tre kamre, hvor det kokes vann i den nederste seksjonen, noe som skaper et trykk som fører vannet opp i det øverste kammeret gjennom det midterste kammeret hvor kaffepulveret ligger. Resultatet ligner mye på en espresso, men mangler crema og har litt mindre kraftig smak. Den varmes som oftest opp på en [[komfyr]] eller har egen varmekilde.
**En [[vakuumkanne]] minner mye om mokkakannen i designet, men har bare to kamre med et rør mellom; et kammer for vannet og et kammer for kaffepulveret. Trykk gjør at vannet i det nederste kammeret presses opp i det øverste kammeret sammen med kaffepulveret. Etter en liten stund tas vakuumkannen vekk fra varmekilden og et [[vakuum]] dannes i det nederste kammeret, noe som drar den ferdig bryggede kaffen i det øverste kammeret tilbake.

*Gravitasjon: 
**[[Filterkaffe]] (også kalt melittakaffe) blir laget ved å la varmt vann dryppe ned i et [[kaffefilter]] (av [[papir]] eller perforert [[metall]]) hvor kaffepulveret ligger. Styrken varierer med mengdeforholdet mellom kaffepulver og vann. Man kan helle vann manuelt eller bruke en [[kaffetrakter]].

*Steeping:
**En [[presskanne]] (fransk: cafetière) er en høy og small [[sylinder|glassylinder]] med et filter i enden av et stempel. Kaffepulveret og varmvannet blandes i sylinderen i noen minutter før stempelet presses ned og skiller kaffe og kaffepulver.
**[[Kaffepose]]r er mye sjeldnere enn den tilsvarende innretningen for [[te]] ([[tepose]]), siden de er mye større og uhåndterlige (det trengs mer kaffe i en kaffepose enn te i en tepose).

Kaffe lages uansett metode med malte kaffebønner og varmt vann. Den malte kaffen blir enten liggende igjen eller filtrert ut av koppen eller kannen etter det som er oppløselig i vann er borte. Finhetsgraden på kaffepulveret varierer etter hvilken type kaffe man tenker å lage.

Elektroniske kaffemaskiner koker vann og brygger kaffe uten større hjelp fra mennesker og i blant etter en tidsinnstilt [[Klokke (ur)|klokke]]. De fleste kaffeentusiaster foretrekker likevel nykvernede bønner og tradisjonelle bryggemåter.

== Oppfinnelser ==
Kaffekokeren ble oppfunnet av [[Frankrike|franskmannen]] og apotekeren Descroisilles i [[1802]], og bestod av to beholdere, med et filter i midten. Kort tid etterpå laget kjemikeren Antoine Cadet-De-Vaux en i [[porselen]].<ref>[http://www.kaffejakten.no/steder/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=37&Itemid=56 Kaffevarianter]{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }} og [http://www.hands.com.br/xhtml/pub/noticia.aspx?sec_id=1518&id=3923280&dev=187&cch=0 Clique A Gosto - Notícias - Prazeres e Pecados do Café]</ref>

[[Kaffefilter]]et ble i sin moderne utgave oppfunnet av [[tyskland|tyske]] Melitta Bentz i [[1908]]. Hun boret små hull i beholderen, klippet ut en rund bit av papp og plasserte den i bunnen av beholderen og satte beholderen på kaffekannen. Dette fikk navnet Melitta-filteret. En eldre versjon ble oppfunnet av den franske katolske geistlige [[Jean-Baptist de Belloy-Morangle]].<ref>[http://www.kongkaffe.no/default.asp?V_ITEM_ID=8211 Historien til kaffefilteret!]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Espressomaskin, slik vi kjenner den i dag, ble først konstruert i [[Frankrike]] i [[1822]]. I [[1933]] oppfant Ernest Illy den første automatiske espressomaskin, men den moderne maskin slik vi kjenner den i dag ble oppfunnet av [[Italia|italieneren]] Achilles Gaggia i 1946, og hans firma, [[Gaggia]], er i dag en ledende produsent.<ref>About.com: [http://inventors.about.com/od/cstartinventions/a/coffee.htm The History of How We Make Coffee] {{Wayback|url=http://inventors.about.com/od/cstartinventions/a/coffee.htm |date=20230508033733 }}</ref>

== Kjemi ==
[[Fil:Caffeine.svg|thumb|[[Strukturformel]] for [[koffein]]molekylet]]
Kaffe består av store mengder [[vann]] (H<sub>2</sub>O) og [[koffein]] (C<sub>8</sub>H<sub>10</sub>N<sub>4</sub>O<sub>2</sub>), men inneholder også over 800 andre komponenter. Det viktigste fysiologiske aktive stoffet i kaffe er koffein. En vanlig kopp med kaffe kan inneholde mellom 90 og 150 [[milligram|mg]] koffein, avhengig av forholdet mellom kaffepulver og vann, tilberedelsesmåte og kaffetype.<ref>Folkehelseinstituttet: [http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5669&MainLeft_5669=5544:27657::0:5667:1:::0:0 Koffein] {{Wayback|url=http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5669&MainLeft_5669=5544:27657::0:5667:1:::0:0 |date=20071220063747 }}</ref>

== Helse ==
Forskerne er enige om at kaffe kan ha en effekt mot [[kreft]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.medicalnewstoday.com/medicalnews.php?newsid=35734 |tittel=Coffee Consumption Reduces Breast Cancer Risk For Women With Genetic Mutation, Study Says |besøksdato=2007-01-23 |arkiv-dato=2007-05-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070510160329/http://www.medicalnewstoday.com/medicalnews.php?newsid=35734 |url-status=død }}</ref> Moderat inntak er normalt å se på som rundt 500–600 mg koffein per dag, noe som tilsvarer omtrent 6–7 kopper.{{tr}}

Det har imidlertid blitt påvist at kokemalt kaffe kan føre til høyt [[kolesterol]]. Det skyldes de kjemiske stoffene cafestol og kaweol. Ved kaffe som er tilberedt med kaffetrakter eller håndfiltrert, er ikke dette noe problem, siden stoffene blir liggende igjen i filteret.<ref>Science Direct: [http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/014067369091302Q - ''Effect of a lipid-rich fraction from boiled coffee on serum cholesterol'']</ref>

Av positive helsemessige faktorer er blant annet et høyt innhold av [[antioksidant]]er.<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2006/mai/1148455804.23 |tittel=Forskning.no – ''Kaffe for helsa'' |besøksdato=2009-01-01 |arkiv-dato=2008-04-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080404235546/http://www.forskning.no/Artikler/2006/mai/1148455804.23 |url-status=død }}</ref> 

En tysk studie konkluderte med at koffein hjelper et regulerende [[protein]], p27, inn i [[mitokondrium|mitokondriene]] i hjertets og blodårenes celler. Man bør drikke fire kopper kaffe daglig for at det skal hjelpe.<ref>«Hvorfor kaffe er bra», ''[[Klassekampen]]'' 28. juni 2018</ref>

Det har blitt forsket en del på kaffe og helse, siden dette er et felt man vet lite om, og som varierer mye fra person til person. Det man har funnet ut, er at kaffe kan ha både positive og negative effekter på helsen, men man vet lite om hvor mye det har å si eller om det gjelder for alle. Det er påvist at et jevnt kaffeinntak over en lengre periode motvirker [[diabetes mellitus|diabetes 2]], og i større grad hos menn enn hos kvinner.<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2004/februar/1075980700.12 Kaffe er bra for deg] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2004/februar/1075980700.12 |date=20041204113434 }}</ref> I [[2003]] påviste en [[danmark|dansk]] studie av 18&nbsp;478 kvinner at et unormalt høyt inntak av kaffe under [[svangerskap|graviditet]] øker risiko for dødfødsel.<ref>[http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2003/1911.pdf Kaffe og dødfødsel] og ''Aftonbladet'': [http://www.aftonbladet.se/foraldrar/graviditet/article124160.ab ''Kaffe under graviditeten ökar risken för missfall'']</ref>

Den norske syklisten [[Anita Valen de Vries|Anita Valen]] ble utestengt fra et løp fordi hun hadde drukket så mye kaffe at det ga utslag på [[doping]]testen.<ref>VG: [http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=58501 Dopingtatte Valen skylder på spansk kaffe] og [http://interaktiv.vg.no/tett_paa_nett/html/98anita_valen.html Tett på nett: Anita Valen] {{Wayback|url=http://interaktiv.vg.no/tett_paa_nett/html/98anita_valen.html |date=20070416000706 }}</ref>

Den norske idrettslegenden [[Egil Danielsen]] skal ha drukket en kopp kaffe før sitt rekordlange spydkast i [[Sommer-OL 1956|OL i Melbourne i 1956]].<ref>Glimt.no: [http://www.glimt.no/wips/1904392251/module/articles/smId/1685436397/smTemplate/Detaljvisning%20artikkel/ Kostholdet er viktig!]{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Se også ==
* [[Infusjon]]
* [[Te]]
* [[Mate]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør=Tschudi-Madsen, Stephan | utgivelsesår= 1993 | artikkel= | tittel= På nordmanns vis. Norsk Folkemuseum gjennom 100 år | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Aschehoug | side= | isbn=82-03-16715-2 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061105088}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter=Østby, Jon Birger | redaktør= | utgivelsesår= 1982 | artikkel= | tittel= Gammelt kobber | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Huitfeldt | side= | isbn=82-7003-032-5 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070401116}}

== Eksterne lenker ==
{{wikiquote2|kaffe}}
* [http://www.kaffe.no Norsk kaffeinformasjon]
* [http://www.toomuchcoffee.com Too Much Coffee (forum for europeiske kaffeentusiaster, på engelsk)]
* [http://www.ico.org International Coffee Organization (ICO, på engelsk)]
* [http://www.coffeegeek.com coffeegeek.com (en av de største kafferessursene på Internett, på engelsk)]
* [http://www.ineedcoffee.com ineedcoffee.com (på engelsk)]
* [http://www.caffeina.org/caffe/inglese/casamadre.htm Mokkakanne – Tips&Triks] {{Wayback|url=http://www.caffeina.org/caffe/inglese/casamadre.htm |date=20051230101823 }}

=== Kaffe og helse ===
* [http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=423605 Farmakologiske effekter av koffein]
* [http://www.forskning.no/Artikler/2004/februar/1075980700.12 Artikkel på forskning.no om forholdet mellom kaffe og diabetes] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2004/februar/1075980700.12 |date=20041204113434 }}

{{anbefalt}}
{{Kaffedrikker}}

{{Portal|Mat og drikke}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturplanter]]
[[Kategori:Kaffe| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]