Redigerer Kadmium

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Kadmium
| symbol = Cd
| atomnummer = 48
| utseende = metallisk sølvgrå
| gruppe = 12
| periode = 5
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[transisjonsmetall]]
| atomvekt = 112,411 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 155 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 161 pm
| kovalent radius = 148 pm
| van der Waal-radius = 158 pm
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[krypton|Kr]]&#93; 5s<sup>2</sup> 4d<sup>10</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 18, 2
| oksidasjonstilstander = 2
| krystallstruktur = heksagonal
| stofftilstand = Fast stoff
| smeltepunkt = 321,07 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 767 °C
| molart volum = 13,00 · 10<sup>-6</sup> m³/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 8650 [[Kilogram|kg]]/[[Kubikkmeter|m³]]
| hardhet = 2 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 
| kritisk trykk = 
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 100 kJ/mol
| smeltevarme = 6,192 kJ/mol
| damptrykk = 14,8 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 597 [[Kelvin|K]]
| lydfart = 2&nbsp;310 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 1,69
| spesifikk varmekapasitet = 233 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 13,8 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S]]/m
| termisk ledningsevne = 96,8 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 867,8 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;631,4 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 3&nbsp;616 kJ/mol
}}
'''Kadmium''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Cd''' (av [[latin]]: ''cadmia'') og [[atomnummer]] 48. [[Atommasse]]n (u) er 112,4.

== Historie ==
Kadmium ble oppdaget i 1817 av de tyske kjemikerne Friedrich Stromeyer og Carl Samuel Hermann, uavhengig av hverandre. De oppdaget at forurenset [[sinkkarbonat]] ble farget gult ved oppvarming, noe som rent sinkkarbonat ikke gjorde. Nærmere undersøkelser førte til oppdagelsen av grunnstoffet, og i nærmere 100 år ble metallet bare utvunnet i [[Tyskland]].

Navnet kommer fra [[gresk]] καδμεία – ''kadmeia'' for sinkkarbonat og stammer fra [[Kadmos]], grunnleggeren av byen [[Theben (Hellas)|Theben]] i [[gresk mytologi]]. 

[[Fil:Electron shell 048 Cadmium.svg|thumb|left|Kadmiumatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Kadmium er et mykt, formbart, smibart og blåhvitt [[bivalent]] metall. Det har mange likhetstrekk med [[sink]], men danner mer komplekse forbindelser. I romtemperert, tørr luft er kadmium [[korrosjon]]sbestandig, men angripes langsomt i fuktig luft. De fleste syrer løser opp kadmium, men metallet er motstandsdyktig overfor [[base]]r. De fleste kadmiumsalter er løselig i vann, og de er som regel fargeløse. Et unntak er kadmiumsulfid som har en klar gul farge, og som derfor blir benyttet som fargepigment. Den vanligste [[oksidasjonstilstand]]en er +2, men også sporadiske tilfeller av +1 kan finnes. Kadmium er meget giftig.

Bølgelengden til den røde [[spektrallinje]]n fra kadmium ble fra 1927 til 1960 brukt som definisjonen på én [[meter]]. (1 meter = 1&nbsp;533&nbsp;164,13 bølgelengder).

Kadmium[[isotop]]en <sup>113</sup>'''Cd''' absorberer langsomme [[nøytron]]er.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende kadmium består av 8 isotoper, hvorav 6 er stabile: <sup>106</sup>'''Cd''' (1,25&nbsp;%), <sup>108</sup>'''Cd''' (0,89&nbsp;%), <sup>110</sup>'''Cd''' (12,49&nbsp;%), <sup>111</sup>'''Cd''' (12,8&nbsp;%), <sup>112</sup>'''Cd''' (24,13&nbsp;%) og <sup>114</sup>'''Cd''' (28,73&nbsp;%), og 2 er ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]): <sup>113</sup>'''Cd''' (12,22&nbsp;%) med [[halveringstid]] 7,61 × 10<sup>15</sup> år og <sup>116</sup>'''Cd''' (7,49&nbsp;%) med halveringstid 3,01 × 10<sup>19</sup> år (den lange halveringstiden gjør at denne isotopen ofte blir betraktet som stabil). I tillegg er 30 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er <sup>113m1</sup>'''Cd''' med halveringstid 14,1 år, <sup>109</sup>'''Cd''' med halveringstid 462,6 døgn, <sup>115m1</sup>'''Cd''' med halveringstid 44,6 døgn og <sup>115</sup>'''Cd''' med halveringstid 53,46 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 7 timer, og de fleste kortere enn 1 time.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Cd_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for kadmium] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Cd_iso.htm |date=20080622042823 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-43-9

== Forekomst ==
[[Fil:CadmiumMetalUSGOV.jpg|thumb|left|Kadmium-kule]]
Kadmiumholdige [[mineral]]er er sjeldne, og inneholder lave konsentrasjoner. Greenockitt ('''CdS''') er det eneste kadmiummineralet av betydning og det er nesten alltid funnet sammen med sinksulfid ('''ZnS'''). Kadmium er derfor hovedsakelig et biprodukt av sinkproduksjon. Fremstilling av metallet begynte i 1907 i [[USA]], men det var ikke før etter [[første verdenskrig]] at kadmium ble brukt i større utstrekning.

I 2007 ble det produsert 19&nbsp;900 [[tonn]] kadmium på verdensbasis ([[USA]]s produksjon ble ikke offentliggjort av konkurransehensyn). De største produsentlandene var [[Sør-Korea]] (3&nbsp;000 tonn), [[Kina]] (3&nbsp;400 tonn), [[Canada]] og [[Japan]] (hver med 2&nbsp;100 tonn) og [[Kasakhstan]] (2&nbsp;000 tonn). Verdens utvinnbare kadmium-reserver anslås til 490&nbsp;000 tonn, hvorav Kina har de største reservene med 99&nbsp;000 tonn. Kadmium blir gjenvunnet, men mengden er ikke oppgitt.<ref name=USGS>[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/cadmium/mcs-2008-cadmi.pdf US Geological Survey - Mineral Commodity Summary 2008 (pdf)]</ref>

== Anvendelse ==
I 2007 gikk 83&nbsp;% av kadmiumforbruket til produksjon av nikkel-kadmium-batterier ('''NiCd''')<ref name=USGS/>. Et annet vanlig produkt er lagermetall, på grunn av den lave [[friksjonskoeffisient]]en og stor motstandsdyktighet mot materialtretthet. Det brukes også som fargepigment, men bruken er de senere årene redusert på grunn av giftigheten.
Kadmium kan også brukes i kontrollstaver i [[kjernekraftverk]] på grunn av dets evne til å ta opp nøytroner. Kadmium brukes også til kadmiering, som vil si å legge et belegg av Kadmium på en stålgjenstand for å beskytte den mot, blant annet, korrosjon.

==Giftighet==
Inhalering av kadmium-holdig røyk kan i første omgang føre til [[metallfeber]], men kan utvikle seg til [[lungebetennelse]], [[lungeødem]] (væske i lungene), og ende med død.{{tr}}

Kadmium er bioakumulerende. Små mengder kan føre til skader på leveren, lungene, nyrene og skjelettet. Kadmium er også klassifisert som reproduksjonsskadelig. De fleste kadmiumforbindelser er kreftfremkallende.

== NiCd-batterier ==
Nikkelkadmium-batterier (NiCd) har unike egenskaper som gjør at denne teknologien fremdeles brukes i mange applikasjoner. NiCd har gode høyeffekts- og høytemperaturegenskaper. NiCd er et godt, gammelt og robust gjennomprøvet [[Elektrisk batteri|batteri]]. Framtiden er dog noe uviss da det diskuteres innen [[EU]] å forby batterier som inneholder tungmetaller som kadmium. NiCd-batterier er merket med retursymbol. Den nominelle batterispenningen er 1,2V / celle.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/kadmium Miljøstatus i Norge: Kadmium og kadmiumforbindelser]




{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Metaller]]