Redigerer Kadaver

[[Fil:Black Vulture.jpg|thumb|right|[[Svartgribb]] (''Coragyps atratus'') som spiser åtsel]]

Et '''kadaver''' eller '''åtsel''' er [[skrott]]en av et dødt [[dyr]] som har begynt å gå i forråtnelse. Selv om uttrykket i prinsippet kan dekker alle døde dyr, brukes det fortrinnsvis om større [[virveldyr]] der volumet av kroppen er så stort at det ikke øyeblikkelig blir fjernet av andre dyr. Slike kadavre utgjør ofte mat for andre dyr, spesielt noen [[Rovpattedyr|rovdyr]] og mange [[fugler]].

Eksempler på typiske [[åtseleter]]e er mange [[hundedyr]], [[bjørner]], [[mårdyr]], [[villsvin]] og [[fugler]], som [[ekte gribber|gribber]], [[kondorer]], [[glenter]] og [[kråkefugler]] med flere. Kadavere tiltrekker seg også mange [[insekter]] og [[sopper]], spesielt [[biller]] i familien [[åtselbiller]] og [[fluer]] som [[kjøttfluer]], [[spyfluer]] med videre.

I [[havet]] er det særlig [[krabber]], [[slangestjerner]] og [[slimål|slimåler]] som livnærer seg som åtseletere. Kadavre av store [[hvaler]] kan gi opphav til egne [[økosystem|økosystemer]] på havbunnen som går gjennom en serie [[Økologisk suksesjon|suksesjonsstadier]], såkalte ''hvalfall''.<ref name="NRK (2004)"/>

== Kadavre som jaktåte ==
[[Fil:Kompakter Hochsitz.JPG|miniatyr|Et typisk [[jakttårn]] for [[åtejakt]]]]
Kadavre eller deler av et kadaver brukes også som [[åte]], for å lokke til seg dyr i den hensikt å [[fangst|fange]], [[drepe]] eller [[utryddelse|utrydde]] det. Jaktformen kalles [[åtejakt]] og skjer ofte fra et [[jakttårn]]. Jaktformen er blant annet vanlig på [[rødrev]], [[grevling]] og villsvin. I den grad utryddelse er målet, brukes gjerne et forgiftet kadaver eller åte (giftåte). Metoden treffer imidlertid også [[åtseleter|åtseletende arter]] utenfor målgruppen, og er mange tilfeller en hovedårsak til at bestander av åtseletende fugler, som for eksempel gribber, kondorer og glenter, har blitt kraftig redusert og i mange tilfeller er truet av lokal eller global utryddelse. Giftåte er fortsatt brukt mange steder i verden. I [[Russland]] blant annet til å bekjempe utbredelsen av [[ulv]].

== Kadavre som smittekilder ==
Kadavre kan være en alvorlig kilde til [[smitte]] og sykdom. Særlig kan kadavre i [[brønn]]er og andre drikkevannskilder forårsake utbrudd av [[diaré]] og andre mage- og tarmsykdommer. Dyret kan ha dødd av en [[infeksjonssykdom]], og [[Bakterier|bakteriene]] som bryter ned kadaveret produserer [[toksin]]er. De fleste sykdomsfremkallende bakterier dør raskt utenfor en levende kropp, men [[virus]] og toksiner utgjør en fare i lengre tid. Noen bakterier, som [[miltbrann]]bakterien, danner sporer som overlever i flere tiår.<ref name="Schjølberg (2015)"/>

Kadavre på [[innmark]] blir fortrinnsvis destruert, særlig kadavre av [[husdyr]] som kan spre smitte av miltbrann, [[kvegpest]], [[munn- og klovsyke]] eller andre smittsomme dyresykdommer. Slike kadavre graves ned, brennes eller dekkes med [[kalk]] eller [[klorkalk]]. Under de store utbruddene av [[kugalskap]] i [[Storbritannia]] i 1990-årene, ble store mengder kadavre brent.<ref name="Aftenposten (2001)"/> I andre deler av verden er det vanlig å grave ned kadavre under husdyrepidemier.<ref name="Brønbo (2011)"/>

<gallery>
Zalophus californianus 1994-02.jpg|<small>Kadaver av [[californiasjøløve]] skylt opp på stranden</small>
Domestic lamb coyote predation.jpg|<small>[[Sau|Lam]] tatt av [[prærieulv]]</small>
Dragonet en descomposició.jpg|<small>Små kadavre som denne [[gekko]]en blir sjelden liggende lenge</small>
Carcasse of a moose, May 2010.jpg|<small>Kadaver av [[elg]], bare skjelettet og pelsen er tilbake</small>
Kadaver av rein.JPG|<small>Kadaver av [[rein]] som har falt ned en skrent, havørn, ravn og kråke har begynt å spise</small>
Verwesender Schweinswal 4.JPG|<small>Halvråttent [[nise]]kadaver</small>
Chytridiomycosis.jpg|<small>Kadaver av [[frosk]], drept av soppinfeksjon</small>
Small Indian Civet Died in accident on AhmedabadVadodaraExpressway.JPG|<small>Kadavre finnes ofte langs veier, her en [[palmesivetter|palmesivette]]</small>
</gallery>

== Se også ==
* [[Åte]]

==Referanser==
<references>
<ref name="Aftenposten (2001)">Aftenposten interaktiv, 27/2 – 2001: [http://tux1.aftenposten.no/nyheter/uriks/d194862.htm Nye kjøttberg venter på å bli brent] {{Wayback|url=http://tux1.aftenposten.no/nyheter/uriks/d194862.htm |date=20161220175315 }}</ref>

<ref name="Brønbo (2011)">Brønbo, M. (2011): [http://www.nationen.no/article/sorkoreanerne-avliver-dyr-fortere-enn-de-kan-begrave-dem/ Sørkoreanerne avliver dyr fortere enn de kan begrave dem] {{Wayback|url=http://www.nationen.no/article/sorkoreanerne-avliver-dyr-fortere-enn-de-kan-begrave-dem/ |date=20180627144251 }}, [[Nationen]], 10/2 – 2011</ref>

<ref name="NRK (2004)">NRK, Verdt å vite 17/11 – 2004: [http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/verdt_a_vite/4273833.html Hvalfall og beinspisere]</ref>

<ref name="Schjølberg (2015)">Schjølberg, U.G. (2015): [https://forskning.no/trygg-mat/2015/10/kan-man-spise-kadaver Kan man spise et kadaver?] forskning.no Besøkt 23. april 2018.</ref>
</references>


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Zoologi]]
[[Kategori:Sykdomsspredere‎]]
[[Kategori:Dyredød]]