Redigerer KODE Kunstmuseer og komponisthjem

{{infoboks museum
 | bilde=Kode 4, Bergen - Flickr - abbilder.jpg
 | bildetekst=Lysverket
}}
'''Kode Kunstmuseer og komponisthjem''', eller bare '''Kode''', er et av Nordens største museer for kunst og musikk. Museet omfatter fire museumsbygg i [[Bergen]] sentrum langs [[Lille Lungegårdsvannet|Lille Lungegårdsvann]] ('''Lysverket, Rasmus Meyer, Stenersen og Permanenten'''), og komponisthjemmene til [[Ole Bull]], [[Harald Sæverud]] og [[Edvard Grieg]].  

Kode er en sammenslåing fra [[2007]] av [[Bergen Kunstmuseum]], [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]], [[Edvard Grieg Museum Troldhaugen]], [[Siljustøl Museum]] og [[Museet Lysøen]]. 

Direktør for Kode er [[Petter Snare]]. Styreleder er [[Anne-Grete Strøm-Erichsen|Anne-Grete Hjelle Strøm-Erichsen.]]   

Kode ble i 2014 kåret til [[årets museum i Norge]].<ref>[http://museumsforbundet.no/?p=8660 KODE – Kunstmuseene i Bergen er Årets museum 2014] {{Wayback|url=http://museumsforbundet.no/?p=8660 |date=20140912212400 }}</ref>

== Om museet ==
Kode forvalter til sammen rundt 50&nbsp;000 gjenstander som blant annet inkluderer [[billedkunst]], skulptur, installasjonskunst, kunsthåndverk, musikkinstrumenter, møbler og design. Museet forvalter også til sammen 17 kulturhistoriske bygninger med ulike historiske interiører og ca. 900 mål med park- og naturområder. Kode kuraterer flere temporære kunstutstillinger årlig, av både eldre kunst, [[kunsthåndverk]] og [[samtidskunst]], og arrangerer årlig rundt 400 konserter.

== Direktører ==
[[Petter Snare]] har vært direktør for Kode Kunstmuseer og komponisthjem siden 2017.

Tidligere direktører: 

* [[Karin Hindsbo]], som kom fra [[Sørlandets kunstmuseum]] og gikk videre til en direktørstilling ved [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]
* [[Erlend G. Høyersten]] som fra januar 2014 er direktør for [[ARoS]] - kunstmuseet i [[Århus]]
* [[Anniken Thue]], som tidligere har vært direktør ved [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]], [[Kunstindustrimuseet i Oslo]] og [[Gamle Bergen Museum]].

== Kodes museer og komponisthjem ==

=== Permanenten ===
{{Utdypende artikkel|Permanenten}}
Permanenten (fra 2013 til 2022 «KODE 1»<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/onkAjm|tittel=Snur etter ti år: – Bergen er vel ikke en by som er veldig god på endring|besøksdato=2024-04-08|dato=2022-12-22|språk=nb|verk=www.bt.no|sitat=Onsdag endret Kode navn på museumsbyggene sine. Etter rundt ti år som «Kode 1, 2, 3 og 4» har de fått tilbake sine gamle navn: {{!}} Kode 1 blir Permanenten {{!}} Kode 2 blir Stenersen {{!}} Kode 3 blir Rasmus Meyer {{!}} Kode 4 blir Lysverket {{!}} I tillegg til museumsbyggenes navneendring, får komponisthjemmene også kortere navn: Edvard Grieg Museum Troldhaugen blir fra nå bare hetende Troldhaugen, mens Ole Bull Museum Lysøen blir Lysøen. Harald Sæverud Museum Siljustøl blir fra nå av bare Siljustøl.}}</ref> og før dét offisielt «Vestlandske kunstindustrimuseum») er et [[design]]<nowiki/>museum i [[Bergen]] sentrum. Det ble grunnlagt i [[1887]] etter initiativ fra [[Johan Bøgh]]. Bøgh var direktør ved museet fram til [[1931]]. Museet flyttet i [[1896]] inn i «Den permanente utstillingsbygning». Permanenten er en monumental bygning i [[Historisme|nyrenessanse]], tegnet av arkitekt [[Henry Bucher|Henry Bertram Bucher]] (1864–1944). Bygningen holdt på å gå med i [[Bergensbrannen i 1916]], men ble reddet.
[[Fil:KODE 1, Bergen, 2019 (01).jpg|miniatyr|''Permanenten'']]
Samlingene omfatter [[kunsthåndverk]] fra de siste 500 år, eldre lokale arbeider i sølv, møbler, glass, porselen, og tekstiler. Museet mottok ved åpningen store gaver fra kjøpmann [[C. Sundt]]. 

[[Kinasamlingen i Vestlandske kunstindustrimuseum|Kinasamlingen]] er en unik samling av kinesisk kunst og en gave fra [[Johan Wilhelm Normann Munthe]] (1864–1935). Sølvskatten er en stor samling av Bergensk gullsmedkunst, hvor store deler av samlingen ble donert til museet av [[Christen Sveaas]]. 

=== Stenersen ===
[[Fil:Stenersen Samlinger Bergen.jpg|miniatyr|''Stenersen'']]
Stenersen (2013–2022: «KODE 2»<ref name=":1" />) er et kunstmuseum i Bergen sentrum. Bygningen ble reist i 1978 for å romme samlingen av moderne internasjonal kunst som [[Rolf Stenersen]] ga til Bergen kommune i 1971. Bygget er tegnet av arkitekt Sverre Lied (f. 1918). På denne tomten lå tidligere [[Bergen gamle stasjon|Bergens gamle jernbanestasjon]], som var i bruk fra 1883 til 1913. 

I 2003 ble det bestemt at bygningen skulle brukes til temporære utstillinger, og at en del bilder skulle flyttes til Lysverket. Høsten 2010 åpnet museet en egen avdeling for samtidskunst i Stenersen. Den første utstillingen ble presentert under tittelen «Babel». 

=== Rasmus Meyer ===
[[Fil:Rasmus Meyers samlinger KODE3 art museum in central Bergen, Norway. Edvard Munch and Norwegian painting exhibitions.2018-03-18 B.jpg|miniatyr|''Rasmus Meyer'']]
Rasmus Meyer (2013–2022: «KODE 3»<ref name=":1" />), er et kunstmuseum i Bergen sentrum. Arkitekt for denne bygningen er [[Ole Landmark]] (1885–1970). Bygningen stod ferdig i [[1924]]. Den har et tradisjonelt monumentalt preg, nesten som et lite palass.

Bygningen huser [[Rasmus Meyer]]s samlinger, som inneholder hovedverk fra norsk [[kunsthistorie]]. Dette inkluderer en stor samling sentrale verk av Edvard Munch, som «Aften på Karl Johan», «Sjalusi» og «Kvinnen i tre stadier». Samlingen inneholder også hovedverk av blant andre [[J.C. Dahl]], [[Harriet Backer]], [[Adolph Tidemand]], [[Hans Gude]], [[Christian Krohg]] og [[Henrik Sørensen]]. Det såkalte «Blumenthalrommet», som er et interiør fra 1700-tallet med malte allegorier i taket og på veggene, er også en del av Rasmus Meyers samlinger. Samlingene ble donert til Bergen kommune av Rasmus Meyers arvinger i 1916.

=== Lysverket ===
{{Utdypende artikkel|Lysverket}}
Lysverket (2013–2022: «KODE 4»<ref name=":1" />) er et kunstmuseum i Bergen sentrum. Bygget ble tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen (1879–1963) og Arthur Darre Kaarbø (1881–1948). De to arkitektene også tegnet en rekke andre bygninger i Bergen, og deres bygninger fra perioden 1935–1938 har stilmessig trekk av såvel [[Klassisistisk arkitektur|klassisisme]] som [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]]. Bygget stod ferdig i 1938 som administrasjonsbygget til Bergen Lysverker. Bygget har fungert som museum fra 2003. 

Lysverket rommer den eldste kunsten i det tidligere Bergen kunstmuseums samling; det dreier seg om norsk kunst, herunder en stor samling verker av [[J.C. Dahl]]. I Lysverket vises også verker som tilhører stilepokene [[Realisme (kunst)|realisme]] og [[nyromantikk]]; norsk og utenlandsk kunst fra 1900-tallet frem til vår tid. Fra høsten 2011 rommer bygningen også Barnas Kunstmuseum og en ny utstilling bestående av verker fra den såkalte «Astrup-samlingen».

=== Troldhaugen ===
{{Utdypende artikkel|Edvard Grieg Museum Troldhaugen}}
Troldhaugen (tidligere Edvard Grieg Museum Troldhaugen<ref name=":1" />) var [[Edvard Grieg|Edvard]] og [[Nina Grieg|Nina Griegs]] [[Kunstnerhjem|hjem]] fra 1885, og det var de som ga eiendommen navnet Troldhaugen. I [[1928]] ble kunstnerhjemmet åpnet som museum. Troldhaugen ligger i Troldhaugveien 65 på [[Hop (Bergen)|Hop]] i [[Fana]] bydel i [[Bergen]]. Bygningen ligger vakkert plassert på en høyde ved [[Nordåsvannet]]. Fra [[2007]] ble Troldhaugen konsolidert med [[Museet Lysøen]], [[KODE 1]] og [[Bergen Kunstmuseum]] under navnet [[Kunstmuseene i Bergen]].  

Troldhaugen er i dag et museum. I tillegg til Griegs villa er hans lille komponisthytte bevart. I [[1985]] ble det oppført en egen konsertsal, Troldsalen, tegnet av  Peter Helland-Hansen og Sverre Lied. I [[1995]] fikk man også et eget museumsbygg, tegnet av arkitektgruppen Cubus, med en fast utstilling om Edvard Griegs liv og musikk, samt butikk og restaurant. Museet har hvert år siden [[1972]] delt ut [[Griegprisen]] til en norsk musiker eller musikkforsker. Museet driver en utstrakt konsertvirksomhet, med daglige konserter i juni, juli og august samt matinéekonserter hver søndag i september. [[Festspillene i Bergen]] arrangerer konserter i [[Troldsalen]] og i selve villaen i festspilltiden.

=== Lysøen ===
{{Utdypende artikkel|Ole Bull Museum Lysøen}}
Lysøen (tidligere Ole Bull Museum Lysøen<ref name=":1" />) er en [[villa]] og et [[museum]] på øya Lysøen i [[Lysefjorden (Hordaland)|Lysefjorden]] i [[Bjørnafjorden]] kommune i [[Vestland]]. Den er kjent som et [[kunstnerhjem]] ettersom den ble oppført av [[Fiolin|fiolinvirtuosen]] og komponisten [[Ole Bull]] (1810–1880) i årene [[1872]]–[[1873]]. Bull hadde Lysøen som hjem resten av livet.

Arkitekten bak villaen på Lysøen er [[Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), og anlegget er unikt i norsk sammenheng. Det regnes som et hovedverk i [[Historisme|historismens arkitektur]] i Norge, og er utført i [[Islamsk arkitektur|arabisk-maurisk stil]] og med russisk-inspirert [[Kuppel|løkkuppel]]-tårn. Bulls idé var at villaen skulle ha stilelementer fra alle land han hadde besøkt. Villaen er utført i flere byggetrinn. Villaen slik den ser ut i dag, ble ferdigstilt i [[1905]], i og med at Bulls datter Olea utvidet og ombygde villaen til helårsbolig. Bare den eldste delen av villaen er tilgjengelig for publikum.

Mellometasjen i villaen er et 20 meter langt musikkværelse, som i dag brukes som konsertsal.

=== Siljustøl ===
{{Utdypende artikkel|Harald Sæverud Museum Siljustøl}}
Siljustøl, tidligere Harald Sæverud Museum Siljustøl<ref name=":1" /> og før dét Siljustøl museum, i bydelen [[Ytrebygda]] i Bergen, er en del av [[Kunstnerhjem|komponisthjemmet]] til [[Harald Sæverud]] og konen Marie Hvoslef. I 1984 ble deler av huset og eiendommen rundt testamentert til stiftelsen Marie Hvoslef og Harald Sæveruds stiftelse til fremme av norsk musikk og billedkunst. Stiftelsen skal sikre at «Siljustøl skal beholde sin sjarme som støl».

Hovedbygningen fra 1939 er tegnet av arkitekt Ludolf Eide Parr i samarbeid med Sæverud. Komponisthjemmet og omkringliggende naturområde ble [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] av [[Riksantikvaren]] i 2005.

Museet ble offisielt åpnet i forbindelse med komponistens 100-årsdag i 1997. Dets formål er blant annet å fremme kjennskap til Harald Sæveruds liv og musikk. På museet kan man se komponistens arbeidsværelse, flygel og personlige eiendeler i den stand og tilstand han forlot det da han døde i 1992.

Museet består av både selve bygningen og turområdet rundt som inspirerte Sæverud musikalsk.

Deler av bygningen er i privat eie, men selve museet og eiendommen for øvrig er åpen for publikum. Museet arrangerer også konserter.

== Årets huskomponist ==
Fra og med 2021 engasjerer Kode årlig en «huskomponist» til å skape et musikkstykke for og i de tre komponisthjemmene som hører inn under Kode.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.kodebergen.no/samlingene/arlig-huskomponist|tittel=Årets huskomponist|besøksdato=2024-04-08|dato=2022-10-30|språk=no|verk=Kode|sitat=Huskomponisten for 2024 er Andreas Gundersen (f. 1993). [---] Prosjektet startet første gang i 2021 og hver komponist har sin egen vri på hvordan de ønsker å forme sin tid ved Kode. Andreas Gundersen er fjerde huskomponist i rekken siden prosjektet startet. {{!}} Tidligere huskomponister ved Kode er Wolfgang Plagge (2021), Rebecka Sofia Ahvenniemi (2022) og Ørjan Matre (2023).}}</ref> Publikum får muligheten til å følge verket i sanntid, og det hele avsluttes med en urfremføring i Troldsalen. Følgende huskomponister har (per 2024) vært engasjert:

* 2021: [[Wolfgang Plagge]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.klassiskmusikk.com//wolfgang-plagge-huskomponist-pa-troldhaugen/|tittel=Wolfgang Plagge huskomponist på Troldhaugen|besøksdato=2024-04-08|dato=2021|verk=Klassisk Musikk}}</ref>
* 2022: [[Rebecka Sofia Ahvenniemi]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/MonWXB|tittel=Etterlengtet støvtørking på Troldhaugen|besøksdato=2024-04-08|dato=2022-11-05|språk=nb|verk=www.bt.no|sitat=I fjor lanserte komponisthjemmene ved Kode et nytt, årlig prosjekt, der en såkalt «huskomponist» får et verk urfremført på Troldhaugen. Årets komponist, Rebecka Sofia Ahvenniemi, er født og oppvokst i Finland, og kom til Bergen for å studere komposisjon ved Griegakademiet.}}</ref>
* 2023: [[Ørjan Matre]]<ref name=":0" />
* 2024: [[Andreas Gundersen]]<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/13991847 Bergen byleksikon: Kunstmuseene i Bergen, Stiftelsen]

{{Kunstmuseene i Bergen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Museer i Bergen]]
[[Kategori:Kunstgallerier og kunstmuseer i Norge]]
[[Kategori:Museer etablert i 2007]]