Redigerer KNM «Otra» (M351)

:''Må ikke forveksles med den eldre [[KNM «Otra» (1939)]]''
{{Infoboks krigsskip
| flagg = Flag of Norway, state.svg
| land = [[Norge]]
| klasse = [[Alta-klassen]]
| type = [[Minesveiper]]
| pennantnr = M351
| verft = [[Kværner Mandal]]
| bestilt = [[9. november]] [[1989]]
| operativ = [[1996]]
| skjebne = I tjeneste
| søsterskip = [[KNM Alta]], [[KNM Rauma]], [[KNM Orkla]], [[KNM Glomma]]
| hjemmehavn = [[Haakonsvern orlogsstasjon]]
| deplasement = 394 [[tonn]] (fullt lastet)
| dybde = 2,5 m<br />0,9 (med løftevifter på)
| framdrift = 2 × MTU 12V 396 TE84 dieselmotor<br />2 × Kværner Eureka vannjet<br />2 × MTU 8V 396 TE54 dieselmotor (løftevifter)
| hastighet = 20+ [[knop (mål)|knop]]
| rekkevidde = 1&nbsp;500 [[nautisk mil|nm]] ved 20 knop 
| bestykning = [[Mistral (missil)|Mistral]] [[Luftvernmissil|SAM]]<br />[[MG3]]<br />[[M2 Browning|12,7mm mitraljøser]]
| mannskap = 30-42
}}
'''KNM «Otra»''' er den andre [[minesveiper]]en av [[Alta-klassen]]. Fartøyet ble satt inn i tjeneste i 1996. Skipet er oppkalt etter elven [[Otra]], som er den største elven på [[Sørlandet]].

KNM «Otra» er i likhet med de øvrige fartøyer i [[Alta-klassen]] og [[Oksøy-klassen]] et såkalt Surface Effect Ship. Det samme prinsippet er brukt i konstruksjonen av [[Sjøforsvaret]]s nye [[Skjold-klasse]] kystkorvetter. Skroget er formet som et katamaranskrog, men mellom skrogene er der montert fleksible skjørt. Mellom skjørtene blir der pumpet inn luft, som sørger for overtrykk, slik at skipet vil heve seg over sjøen mer enn oppdriften skulle tilsi. Dette fører til lav motstand fra sjøen, og dermed høyere hastighet. Dette medfører at fartøyene i [[Alta-klassen]] og [[Oksøy-klassen]] er noen av verdens raskeste minerydderfartøyer.

KNM «Otra» er per i dag en del av 1. Minerydderskvadron, stasjonert ved [[Haakonsvern Orlogsstasjon]] utenfor Bergen. Primæroppgaven hennes er å rydde [[sjømine]]r ved hjelp av [[sonar]] og sofistikert sveipeutstyr. Skipet kan både sveipe forankrede kontaktminer og miner som er satt til å gå av på akustikk (støy fra fartøy) og magnetisme (magnetfeltet et fartøy representerer), samtidig som det glassfiberskroget minimerer risikoen for at skipet setter av magnetisk miner.

==Grunnstøting==
Kvelden 31. januar 2017 grunnstøtte skipet i fjæresteinene ved inngangen til Skomakerleia ved Saltskår lykt i [[Sogn]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/LzzO1/ikke-ubetydelige-skrogskader-etter-at-minesveiperen-braste-opp-i-fjae|tittel=«Ikke ubetydelige skrogskader» etter at minesveiperen braste opp i fjæresteinene|besøksdato=2021-12-18|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> 
Minesveiperen holdt en fart på 18 [[knop]] under hendelsen, og grunnstøtingen førte til blåmerker og skrubbsår blant mannskapet, samt et sting i hodet som måtte syes.

Det var under øvelse for kandidater til skipssjefskurset at grunnstøtingen skjedde, og seilte derfor periodevis både med og uten [[radar]], og med og uten [[GPS]]. Dette er et krav til [[navigatør]]ene om bord.

Skipet gikk for egen maskin til Haakonsvern, der det ble lagt i [[tørrdokk]] for reparasjon.

En undersøkelseskommisjon er satt ned av Sjøforsvaret for å kartlegge årsaker, rapporten er forventet ferdig til sommeren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/marinesoldatar-skada-da-denne-rende-pa-land-1.13435982|tittel=Marinesoldatar skada då minesveipar rende på land|besøksdato=2021-12-18|dato=2017-03-24|fornavn=Christian|etternavn=Lura|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Skipslenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Otra}}
[[Kategori:Norske minekrigsfartøyer]]
[[Kategori:Skip fra 1996]]
[[Kategori:1996 i Norge]]
[[Kategori:Skip bygget i Norge]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]