Redigerer Købmagergade (København)

{{Infoboks gate}}
'''Købmagergade''' er en gågate i sentrum av [[København]] som går fra [[Strøget (København)|Strøget]] til [[Kultorvet]]. Langs gaten ligger blant annet [[Rundetårn]], [[varehus|stormagasinet]] [[Illum]] og [[kollegium|kollegiet]] [[Regensen]].

[[Den Kongelige Danske Porcelænsfabrik]] (nå [[Royal Copenhagen]]) startet sin virksomhet i Købmagergade 50, men i 1884 ble fabrikken flyttet. Også [[Købmagergades Postkontor|Købmagergades postkontor]] (nedlagt 2015) lå tidligere her. Det var dette postkontoret som i [[1988]] ble utsatt for grovt ran i det som omtales som [[Blekingegade-saken]].
[[Fil:Købmagergade_01.JPG|thumb|left|Købmagergade med det tidligere [[Købmagergades Postkontor|Hovedpostkontoret]] til venstre og [[Rundetårn]] i bakgrunnen.{{byline|Leif Jørgensen}}]]
== Historie ==
Købmagergades historie kan følges tilbake til [[vikingtid]]en, hvor den utgjorde en del av veien fra [[Roskilde]] til overfartsstedet til [[Amager]] og [[Skåne]] ved dagens Højbro. I [[jordebok]]en fra [[1380]] står Købmagergade med navnet '''Bjørnebrogade''', som kan vise til en «bjørn» (= [[demning]] over [[vollgrav]]en) eller til en bro over byens «renne» (= åpen [[Kloakkanlegg|kloakk]]). Dette var en bekk som heter Rosenåen og den gang rant gjennom Købmagergade.

Det gamle navnet på [[slakter]]e var ''kjødmangere'', og gatens opprinnelige navn var '''Kjødmangergade''' (= Kjøtthandlergate, Slaktergate), men dette ble gradvis uforståelig i [[dagligtale]].<ref>[[Rudolf Broby-Johansen]]: ''Det gamle København'' (s. 14), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7</ref> I [[1432]] var navnet '''Køtmanger Bodher''', i [[1475]] '''Køthmangerstrede''', i [[1504]] '''Kjødmanger Gaadhen'''.

I 1451 forbød [[Christian I av Danmark, Norge og Sverige|kong Christian 1.]] andre å være kødmangere «''end de, der boede i de kjødmangerboder, som af Arilds tid'' [= i uminnelige tider] '' har været kødmangerboder''», og en [[laug]]sskrå fra [[middelalderen]] fastslo at «''den, der vil være kødmanger, skal bo i Kødmangergaden i den gård, som kødmangere har boet i''». Men kongen ga også denne yrkesgruppen betydelige [[privilegium|privilegier]] med [[enerett]] til å selge ferskt kjøtt fra 6. desember til 24. juni, og enerett året rundt til å selge marsvinflesk,<ref>[https://slaegtsbibliotek.dk/914020.pdf H. Hjorth-Nielsen: ''Københavns slakterlaug 1451-1920'' (s. 3)]</ref> selv om disse små[[hval]]enes [[tran]] først og fremst ble brukt til [[belysning]]. Åtte vanlige sider marsvinflesk ga en helt tønne tran.<ref>[https://fynhistorie.dis-danmark.dk/node/28126 Peter Storm:] «Engang jaget man [[hval|marsvin]] i [[Middelfart]]»</ref>

I [[middelalder]]en solgte byens [[slakter]]e kjøtt fra bodene sine på gaten. Av [[hygiene|hygieniske]] grunner ble slakterne forvist til østsiden av Rosenåen av [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] i [[1583]]. Slakterne tømte [[blod]] og slakteavfall ut i bekken.<ref>Peder Bundgaard: ''København – du har alt'' (s. 134-35), forlaget Borgen, København 1996, ISBN 87-21-00499-4</ref>

I [[1530-årene]] ble bodene flyttet til dagens [[Skindergade (København)|Skindergade]] som derfor i en periode kom til å hete Slagterboderne. Med tiden utviklet slaktingen inne i byen seg til et sunnhetsmessig problem. I [[1577]] utstedte [[statholder]] [[Christoffer Valkendorf]] en forordning med forbud mot slakting innenfor [[Københavns voller|vollene]], og slakterne ble forvist til et øde sted utenfor [[Vesterport (København)|Vesterport]] der [[Frihetsstøtten]] nå står midt på [[Vesterbrogade (København)|Vesterbrogade]].<ref>[https://www.berlingske.dk/kultur/slagterne-paa-vesterbro Jørgen Larsen:] «Slakterne på [[Vesterbro]]», ''[[Berlingske Tidende]]'' 7. mai 2008</ref>

Ettersom tiden gikk, glemte københavnerne de gamle slakterbodene, og Kjødmangergade ble til Købmagergade ([[folkeetymologi]]). Første gang man støter på navnet Købmagergade, er rundt 1660, men først på [[1800-tallet]] var navnet alminnelig utbredt.

På 1600-tallet forårsaket [[befolkningsvekst]]en i hovedstaden betydelige problemer, og pr 2022 pågår [[utgravning]]er av 1600-talls bakgårds[[latrine]]r i gaten.<ref>[https://www.historie-online.dk/nyheder-og-aktiviteter-2-2/latriner-i-renaessancens-koebenhavn Bakgårdslatrinene i 1600-tallets København]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110110060231/http://www.rundetaarn.dk/dansk/gaden.htm  Hvordan gaden fik sit navn]
* [https://web.archive.org/web/20131004225658/http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/k/kko_k-37.html Kulturhistorisk opslagsbog]

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i København]]