Redigerer Københavns brann i 1795

[[Fil:Københavns brand 1795.jpg|thumb|350px|Bybrannen i København 6. juni 1795. Samtidig stikk som viser [[Gammeltorv (København)|Gammeltorv]], med rådhuset i midten.]]
'''Københavns brann i 1795''' startet fredag den [[5. juni]] [[1795]] ved 15&ndash;tiden i [[flåte]]ns daværende stasjon sørøst for [[Kongens Nytorv (København)|Kongens Nytorv]] på [[Gammelholm]] i lageret av [[kull]] og [[tømmer]], det såkalte Dellehave. Ettersom arbeiderne var gått hjem varte det lenge før slukningsarbeidet kom i gang og av frykt for tyveri var brannhydrantene fjernet. Dessuten sperret Holmens folk for det sivile brannvesen, muligens i den tro at ettersom det var militært område skulle militæret sikkert klare det selv.<ref>'''KH3''' s. 260 ff.</ref>

Etter en lang periode uten regn var alt treverk tørt og sammen med et stort lager av tauverk og tjære førte dette til at ilden hurtig utviklet seg til en storbrann. Vinden blåste temmelig sterkt og var østsørøst og det gjorde at utallige gnister ble ført gjennom luften innover byen. På grunn av det sterke solskinnet var små flammer vanskelige å oppdage innen de hadde fått bitt seg godt fast. Ilden bredde seg derfor fra [[Gammelholm]] til hovedmagasinet ved Holmens kanal og over Holmens kanal til området omkring Sankt Nicolai kirke og derfra videre langs [[Gammel Strand (København)|Gammel Strand]] til området omkring [[Nytorv (København)|Nytorv]]/[[Gammeltorv (København)|Gammeltorv]].

== Brannen i Nicolai kirke ==
[[Fil:Begyndelsen på Københavns brand 1795.jpg|thumb|200px|Begynnelsen på Københavns brann 5. juni 1795. Etter stikk av [[Gerhard Ludvig Lahde|Lahde]].]]
Nettopp ved [[Kunsthallen Nikolaj|Sankt Nicolai kirke]] var det etter [[Københavns brann i 1728|bybrannen i 1728]] blitt opprettet brannslukningsforanstaltninger fordi området var så tett bebygget. Et basseng som rommet 400 tønner vann var gravet ut. Dessuten var det bygget et pumpeverk som kunne pumpe vannet gjennom en 800 fot lang slange. Trykkverket var i stand til å oppnå et slikt trykk at man kunne gi 1 tønne vann i minuttet med slangen.<ref>Rasmus Nyerup – ''Kjøbenhavns Beskrivelse'', Prost og Storchs Forlag, 1800, s. 199</ref> Men da en gnist antente tårnet i Nicolai kirke kunne man ikke få tak i nøkkelen til døren til pumpeverket. Først etter et stund fant man ut at man kunne slå inn døren i stedet. Men da hadde ilden allerede fått godt tak og beboerne i kvarteret som lå rundt var blitt grepet av panikk. Veiene ble så fulle av mennesker og flyttelass med møbler som de skulle redde fra brannen, at man ikke var i stand til å komme fram med brannslangen. Snart brant kirken ned til grunnen og med den også trykkverket. På grunn av dette sto Sankt Nicolai-kvartalet ikke til å redde.

== Brannen bekjempes ==
[[Fil:Københavns brand set fra Ahlefelds mølle.jpg|thumb|Københavns brann 5. juni sett fra Ahlefelds mølle rett før Nørregade. Etter stikk av Fridrich.]]
De fleste av beboerne i de branntruede kvarterene valgte å flykte fra området, men noen steder ble beboerne igjen ved sine hus og bekjempet brannen. Slik foregikk det i de første 3 til 4 hus på Østergades nordlige side. Her hadde folk fordelt seg over alt i og på huset, bevæpnet med spann og rikelige mengder vann. De forhindret ilden i å ta fatt og reddet på denne måte også [[Købmagergade (København)|Købmagergade]], ettersom ilden uunngåelig ville ha spredd seg videre dit.

Konferensråd [[Carsten Anker]]s gård på hjørnet av Vingårdsstræde og [[Kongens Nytorv]] ble reddet ved at man dekket den og en sammenhengende bindingsverkbygning med seilduk som det hele tiden ble tømt vann over.

Justisråd [[Peter Uldall]] reddet sin gård i [[Vimmelskaftet (København)|Vimmelskaftet]] ved å betale et stort mannskap for å bli på stedet og slukke alle glør. Det forhindret også ilden fra å spre seg til den nordlige siden av plassen, så kun den sørlige siden brant ned.

== Følgene av brannen ==
[[Fil:Frederikskolonien på Slotspladsen.jpg|thumb|200px|Den såkalte Frederikskoloni av hjemløse familier på den nedbrente [[Christiansborg]]s slottsplass etter brannen i København i [[1795]].]]
Brannen døde ut søndag den [[7. juni]] omkring kl. 16 og hadde da fortært 909 [[hus]] mens 74 var delvis skadet.<ref>'''KH3''' s. 262</ref> Knapt {{formatnum:6000}} av hovedstadens omtrent {{formatnum:100000}} innbyggere var dermed gjort hjemløse. Til alt hell var det sommer og mange av de hjemløse kunne dermed slå seg ned i [[telt]] eller under åpen himmel. Et stort antall slo seg ned i ruinene av det nylig nedbrente [[Christiansborg|Christiansborg slott]]. Murrestene var av en slik størrelse at en hel familie kunne ha bolig i en vindusnisje. Også stallene ble tatt i bruk som boliger.

Brannen gjorde, sammen med [[Københavns brann i 1728]], at stort sett hele middelalderdelen av København brant ned, slik at det i dag er meget få hus fra før [[1700-tallet]] tilbake i denne delen av København.

Brannen var en sterkt medvirkende faktor til at [[Danmark]]s første realkredittinstitutt, ''Kreditkassen for Husejerne i Kjøbenhavn'', ble opprettet i [[1797]].

Etter brannen ble det utarbeidet en plan ved statskonduktør [[Jørgen Henrik Rawert]] og statsbyggmester [[Peter Meyn]]. I denne ble det besluttet at nyoppførte hus skulle være grunnmurte (ikke [[bindingsverk]]), og at hjørnehusenes gavl skulle være kuttet, slik at [[brannvesen]]ets lange stigevogner lettere kunne komme rundt i svingene.<ref>Jan Møller: ''Borger i voldenes København'' (s. 33), forlaget Sesam, 1979, ISBN 87-7324-413-9</ref> Dessuten skulle gatene rettes ut så godt det lot seg gjøre.

== Gater som ble rammet ==
[[Fil:Kort over Københavns brand 1795.jpg|left|thumb|300px|Kart over Københavns brann 1795. Den mørke skraveringen angir delene som brant ned.]]
*'''Delvis nedbrent:'''
*[[Østergade (København)|Østergade]] (den øverste sørlige enden)
*[[Amagertorv (København)|Amagertorv]] (den sørlige side)
*Vimmelskaftet (den sørlige side)
*[[Snaregade]] (den nordlige side)
*[[Skindergade (København)|Skindergade]] (den vestlige ende)
*[[Farvergade]] (den nordlige side)

*'''Fullstendig nedbrent:'''
*Smågatene omkring [[Kunsthallen Nikolaj|Nikolajkirken]]
*Begge Kirke- og Færgestræderne
*Højbrostræde
*Læderstræde
*Knabrostræde
*Nygade
*Skovbogade
*Klædeboderne
*[[Ved Stranden (København)|Ved Stranden]]
*Kompagnistræde (det meste)
*Hyskenstræde
*Badstuestræde
*[[Gammeltorv (København)|Gammel-]] og [[Nytorv (København)|Nytorv]]
*Rådhusstræde
*Lavendelstræde
*Kattesundet
*Frederiksberggade
*Vestergade
*Studiestræde
*Sankt Pedersgade
*Begge Larsbjørnstræderne
*Teglgårdsstræde

== Se også ==
* [[Københavns brann i 1728]]
* [[Slaget om København (1807)]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* ''Københavns Historie. Bind 3 – Storhandelens by. 1728-1830'' av Sv. Cedergreen Bech mfl. Gyldendalske Boghandel 1981. ISBN 87-01-52571-9 '''[KH3]'''
* ''Kjøbenhavns Beskrivelse'' av [[Rasmus Nyerup]], Prost og Storcks Forlag, 1800, s. 196-207.
* ''Branden i Kiøbenhavn 1795'' av [[Gerhard Ludvig Lahde|G.L. Lahde]], Fotografisk reproduksjon av antikvariat Richard Levin & Co Aps, 1977.
{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Københavns brann i 1795 }}
[[Kategori:Københavns historie]]
[[Kategori:Bybranner]]
[[Kategori:Hendelser i 1795]]
[[Kategori:1790-årene i Danmark]]