Redigerer Københavns beleiring

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=26. mai 2023}}
{{Infoboks slag
| navn = Københavns storming
| bilde = Københavns storm 1659.jpg
| underskrift = København blir stormet
| konflikt = [[Karl X Gustavs andre danske krig]]
| koordinater = 
| dato = [[11. februar]] [[1659]]
| sted = [[København]], [[Danmark]]
| resultat = [[Danmark|Dansk]] seier
| part1 = {{flagg|Danmark|lenke}} <br /> {{flagg|De forente Nederlandene|lenke}}
| kommandant1 = {{flagg|Danmark}} [[Hans Schack]]
| styrke1 = {{formatnum: 10650 }} menn
| tap1 = 30 døde
| part2 = {{flagg|Sverige|lenke}}
| kommandant2 = {{flagg|Sverige}} [[Karl X Gustav]] <br /> {{flagg|Sverige}} [[Gustav Otto Stenbock]]
| styrke2 = {{formatnum: 9050 }} menn (samt {{formatnum: 1080 }} i trossen)
| tap2 = {{formatnum: 1700 }} døde og sårede
| kart = 
}}
'''Københavns beleiring''' i [[1658]]–[[1660|60]] var en periode på nesten to år under [[Karl X Gustavs andre danske krig]] hvor [[København]] var under beleiring av den [[Sverige|svenske]] hæren.

== Opptakten ==
Etter [[freden i Roskilde]] i februar [[1658]] opphørte krigshandlingene, men den svenske konge [[Karl X Gustav]] angret sin tiltredelse og bestemte seg for å innta København en gang for alle.

De første planene gikk ganske enkelt ut på å landsette den svenske hæren på [[Toldboden]] i [[København]], men det ble vurdert til å være for risikabelt. Andre landsettinger ble overveid, mend det endte med at man bestemte seg for [[Korsør]]. Den [[7. august]] dukket den svenske flåte opp med {{formatnum: 4400 }} [[fotsoldat]]er og {{formatnum: 1200 }} [[ryttersoldat]]er.

De dro over [[Sjælland]] og nådde [[Valby]] bakke den [[11. august]]. På det tidspunktet var byen satt i alarmberedskap, og man arbeidet av all kraft med å forberede seg på angrepet.

Frem til krigsutbruddet hadde det blitt presset på fra det københavnske borgerskaps side for å få forskjellige privilegier som kunne gi mer makt og frihet til byen. Og med et truende angrep ble disse privilegiene nå stadfestet for å sikre borgernes forsvarsvilje. København ble lovet status som stabelstad med tilhørende handelsprivilegier, og det ble lovet noen gunstigere [[toll]]- og beskatningsregler.

På det tidspunktet var innbyggertallet omkring {{formatnum: 29000 }} og det ble vervet frivillige til kamptjeneste. Det ble innrullert blant annet 266 studenter, 115 kremmersvenner og 296 [[håndverker]]svenner. Den profesjonelle hæren talte omkring {{formatnum: 3000 }} mann sammen med {{formatnum: 3500 }} mann i [[borgervæpning]]en, men hærens treningsstand og sammensetning var ikke spesielt god. Men ettersom gruppen talte mange [[offiser]]er var organiseringen allikevel effektiv. Det nyopprettede ''Kongens Livregiment tilfods'', som i dag består som [[Den Kongelige Livgarde|Livgarden]], var den eneste fulltallige og gjennomtrente gruppen. Byens kommandant var [[Hans Schack]], og han ble bistått av [[Ulrik Christian Gyldenløve]] som kommanderte ryttersoldatene, og [[Frederik Ahlefeldt (1627-1672)|Frederik Ahlefeldt]] som kommanderte fotsoldatene.

Byens voller var ikke i den beste forfatning, men det ble utført raske forsterkninger og avsperringer. Dessuten ble all bebyggelse i byens nærhet brent av for å hindre at svenskene kunne angripe i ly av den. Og dette oppbudet av forsvarsvilje fikk den svenske hærledelsen til å slå leir ved [[Brønshøj]] og [[Utterslev Mose|Utterslev]], i den såkalte [[Carlstad]], i stedet for å angripe byen med det samme. I stedet ble de ytre forsvarsverk erobret til tross for beskytning fra vollene, og byen ble omringet.

== Beleiringen ==
Svenskene brøt vannforsyningen som ble ført i rørledninger fra de forskjellige sjøene i området, og de forsøkte å tørrlegge [[vollgrav]]ene. [[Drikkevann]] måtte hentes fra byens [[brønn]]er, og man etablerte pumper ved [[Øresund]] for å gi vann til brannslukning etter svenskenes bombeangrep.

Den [[23. august]] forsøkte man et større utfall fra København mot [[Vesterbro]]-siden, ben ble slått tilbake. Siden var det flere andre lignende utfall som led samme skjebne, men som imidlertid bidro til å holde svenskene i sjakk, samt å trene og motivere de københavnske soldatene.

[[Spionasje]] var en annen viktig del av krigføringen, og det foregikk i stor stil begge veier. Både københavnerne og svenskene var godt orientert om hverandres planer og troppeforflytninger. Derfor omgikk man hverandre med en viss mistro, og mistenkte [[spion]]er ble omgående arrestert eller henrettet.

Ettersom tiden gikk ble stemningen i byen mer og mer anstrengt og dalte ytterligere den [[12. september]], da svenskene erobret [[Kronborg slott|Kronborg]]. Svenskenes bombardement ble intensivert i september, men deres flåte måtte forlate [[Københavns red]] for å møte en [[nederland]]sk unnsetningsflåte som var underveis.
[[Fil:Jaegersborg_Slot_Roque_1747.jpg|thumb|Jægersborg slott før det ble rasert.]]
== Nederlenderne ==
Den [[8. oktober]] lykkes det for den svenske [[konge]]n å foreta en landsetting på [[Amager]], og erobre [[Dragør]] og [[Kastrup (Amager)|Kastrup]]. Danskene satte selv Sundbyerne i brann så de ikke falt i svenskenes hender. Svenskene ga imidlertid opp å holde Sjælland da det ble kjent at den nederlandske flåten nærmet seg. Den [[20. oktober]] rundet nederlenderne [[Skagen]] og to dager senere [[Nordsjælland]], og det ble nå gitt ordre i København om å forberede innkvartering av de {{formatnum: 2300 }} nederlandske soldatene.

Den [[29. oktober]] støtte den nederlandske og svenske [[Marine|flåten]] sammen i et [[Slaget i Øresund|sjøslag i Øresund]], og om ettermiddagen måtte svenskene innstille motstanden. De trakk nå også soldater ut av København og ut til leiren i Brønshøj. Her forberedte den svenske kongen seg på et lengre opphold, og svenskenes leir [[Carlstad]] som førte til tallrike plyndringer og regulære nedrivninger i området. Jægersborg slott stod nå uten vinduer og [[kakkelovn]]er, og mange andre bygninger var tilsvarende rasert.

Nederlendernes ankomst var meget kjærkomment for byen, siden befolkningen var sterkt medtatt av beleiringen og de mange angrepene. De ble nå litt roligere tider i noen måneder og matforsyningene ble bedre, selv om svenskene stadig forhindret de fleste transporter til lands. Og de nyankomne forsterkningene skulle også forpleies.
[[Fil:Stormen_på_København_(F.C._Lund).jpg|thumb|Stormen på København som F.C. Lund tenkte seg den.]]
== Stormen ==
{{utdypende|Stormingen av København}}
Over jul og nyttår [[1658]]/[[1659|59]] kom det vedvarende informasjoner om et forestående svensk angrep, og det var en hard og kald ventetid med adskillige falske alarmer. I kulden dannet det seg is på vannet i [[vollgrav]]ene og ved strandet. Denne isen måtte hele tiden brytes opp for å forhindre svenskene i å gå over.

I begynnelsen av februar ble svenskenes angrepsplan avslørt av spioner, og man var derfor forberedt på svenskenes første mindre avledningsangrep ved [[Christianshavn]] og [[Slotsholmen]] om kvelden den [[9. februar]]. Det ble slått tilbake og i tilbaketoget etterlot svenskene en av deres storbroer som københavnerne nå visste var 36 [[Fot (lengdeenhet)|fot]] lang. Dermed visste man også at hvis råkene i isen var litt bredere, kunne ikke svenskenes store broer nå over.

Hovedangrepet stod natten etter, den [[10. februar|10.]]-[[11. februar]], hvor hele den svenske styrke forlot Brønshøj. Det københavnske forsvaret var forberedt, og våpen, krutt og mannskap var på plass langs hele vollen. Hovedangrepet ble rettet mot [[Slotsholmen]], men de brede råkene var vanskelige å passere. Det ble kjempet over en bred front, og københavnerne slo tilbake flere angrepsbølger.

Ved femtiden om morgenen avblåste svenskene angrepet og trakk seg tilbake. Deres tap var massive fordi kampen nærmest hadde formet seg som en massenedskyting når svenskenes angrepsbølger forsøkte å forsere vollene. De mistet også flere høytstående offiserer. De københavnske tapene var til gjengjeld minimale, rundt 30 døde og sårede, og de tok de etterlatte krigsbyttene som vogner og våpen til seg.

== Blokade ==
Det ble nå inngått en [[våpenhvile]], om ikke annet, så med det praktiske formål å få begravd de døde. Men blokaden var ikke over enda, og de neste månedene forsøkte svenskene å sulte københavnerne ut. Tilstanden i byen nærmet seg hungersnød og samtidig var det vinterkulde. Ved isens oppbrudd i mars, forsøkte man å seile forsyninger inn, men svenskene lykkes i å blokkere innseilingen. Blokaden ble først brutt den [[3. juli]] [[1659]], da nederlendernes flåte vendte tilbake.

== Fredsslutning ==
Selv om svenskenes leir ved Brønshøj ble opprettholdt flyttet sentrum for kamphandlingene seg til [[Fyn]] og [[Jylland]], og samtidig begynte man på noen langvarige forhandlinger om fredsslutning ved nederlendernes mellomkomst. I denne perioden var det relativt fredelig i København, men beleiringen ble opprettholdt og der var stadig spredte trefninger. Den [[13. februar]] [[1660]] døde den svenske kong Karl X Gustav og det banet vei for en egentlig fred, som ble underskrevet den [[27. mai]]. Først den [[11. juli]] ble [[Nørreport (København)|Nørreport]] åpnet og tre dager senere ble det gitt fri adgang til bøndenes markedsvogner.

== Kilder ==
* Carl Bruun: ''København'', 1901
* Sv. Cedergreen Bech: ''Københavns historie gennem 800 år'', 1967

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Danmark]]
[[Kategori:Sveriges militærhistorie]]
[[Kategori:Konflikter i 1659]]
[[Kategori:Københavns historie]]
[[Kategori:1659 i Danmark]]

[[en:The assault on Copenhagen]]