Redigerer
København
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks geografi | grunnlagt = Bebyggelse på 800-tallet, [[Absalon]] bygget [[Absalons Borg]] i 1166 el. 1167. | tidssone = [[Central European Time|CET]] | kommune = [[Københavns kommune]] | region = [[Region Hovedstaden]] }} '''København'''{{efn|{{IPA-da|kʰøpm̩ˈhɑwˀn}} {{audio-nohelp|da-København.ogg|hør}}}} er hovedstaden i [[Danmark]] og er med {{formatnum:1375995}}<ref name="«Nyt fra Danmarks Statistikk»">[http://www.dst.dk/pukora/epub/Nyt/2011/NR171.pdf «Nyt fra Danmarks Statistikk»] nr. 171, 12. april 2011</ref> innbyggere i [[2014]] landets største byområde. Dette omfatter helt eller delvis 18 kommuner.<ref name="Danmarks Statistik">[http://www.dst.dk/pukora/epub/Nyt/2010/NR160_1.pdf Nyt fra Danmarks Statistik - Byopgørelsen 1. januar 2010]</ref> Sentrum for byområdet utgjøres av [[Københavns kommune]] som med sine {{formatnum:605985}}<ref name="Københavns Kommune">[http://www.kk.dk/FaktaOmKommunen/KoebenhavnITalOgOrd/StatistikOmKoebenhavnOgKoebenhavnere/Publikationer/~/media/F2EAF6ED4AF34DAAB3286B39B6F5F40B.ashx Folketal og boliger i bydele og roder samt folketal i skoledistrikter 1. januar 2011] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/FaktaOmKommunen/KoebenhavnITalOgOrd/StatistikOmKoebenhavnOgKoebenhavnere/Publikationer/~/media/F2EAF6ED4AF34DAAB3286B39B6F5F40B.ashx |date=20111128093751 }}</ref> innbyggere (2018) er Danmarks mest folkerike. I hele den {{formatnum:3030}} km² store [[Hovedstadsregionen (Danmark)|Hovedstadsregionen]],{{efn|Bør ikke forveksles med den nyere ''Region Hovedstaden'' eller ''Hovedstadsområdet''.}} som også sammenfaller med Københavns lokaltrafikkområde, bor det ca. 1,4 millioner mennesker. Den danske hovedstad er i tillegg sentrum for [[Øresundsregionen]] som inkluderer [[Malmö]]. Øresundsregionen dekker {{formatnum:20649}} km² av Danmark og Sverige og har 2,6 millioner innbyggere (2024) i Danmark og 4,4 millioner innbyggere (2024) når også den svenske delen regnes med.<ref>{{Kilde www |url=http://www.tendensoresund.org/sv/befolkning |tittel=Befolkning — Site |besøksdato=2011-11-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111121021258/http://www.tendensoresund.org/sv/befolkning |arkivdato=2011-11-21 |url-status=død }}</ref> Denne regionen er blant Europas fremste sentra for [[innovasjon]], [[bioteknologi]] og andre kompetansenæringer. København ligger på [[Sjælland]]s østkyst og strekker seg inn over deler av [[Amager]] i øst. En rekke [[broer]] og en [[tunnel]] forbinder bydelene på Sjælland og Amager.{{efn|Fra sydvest mot nordøst ligger [[Sjællandsbroen]], [[Bryggebroen]] (gangbro), [[Langebro]] og [[Knippelsbro]]. [[Københavns Metro|Metroen]] føres via en tunnel under havneløpet. I tillegg er Sjælland og Amager forbundet med motorvei via [[Kalvebodbroene]].}} Siden 2000 har København og Malmö vært forbundet via [[Øresundsforbindelsen]]. I København finnes Danmarks sentrale institusjoner som [[Folketinget]], [[Det danske kongehuset|kongehuset]], [[Højesteret (Danmark)|høyesterett]] og den statlige sentraladministrasjonen. Byen er nasjonens kulturelle og økonomiske senter og et viktig trafikknutepunkt med Danmarks største [[Københavns lufthavn|lufthavn]] og [[Københavns Hovedbanegård|banegård]], samt en av de største [[Københavns havn|havnene]] i Norden. Københavns historie kan føres tilbake til omkring år [[800]] da det lå en mindre fiskelandsby hvor byens sentrum ligger nå. Fra [[1300-tallet]] ble byen Danmarks rikeste og mest betydningsfulle – en status som den har fastholdt siden. I dag bor ca. 24 % av Danmarks befolkning i Københavns byområde. Etter en økonomisk nedgangstid i slutten av det 20. århundre, har byen på 2000-tallet opplevd stor økonomisk og kulturell fremgang. København er hjemsted for en rekke store virksomheter og kulturinstitusjoner som [[A.P. Møller-Mærsk]], [[Carlsberg]], [[Parken stadion|Parken]], [[Det danske Nationalmuseet|Nationalmuseet]] og [[Operaen på Holmen|Operaen]]. == Etymologi == {{Utdypende artikkel|Københavns navn}} I [[middelalderen]] het byen ''Køpmannæhafn'' på [[gammeldansk]]; et navn som betyr ''kjøpmennenes havn''. Københavns strategiske plassering i Øresund var av stor betydning for handelen i området ettersom Nord-Europas sannsynligvis viktigste skipsled passerte Øresund.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/koebenhavn/ Om København] fra Danmarkshistorien/Aarhus Universitet</ref> Navnet kan ses som et uttrykk for den betydning dette ble tillagt. Tidligere har navnet på byen sannsynligvis vært Havn.<ref>[http://www.eremit.dk/ebog/khb/1/khb1_2.html www.eremit.dk] {{Wayback|url=http://www.eremit.dk/ebog/khb/1/khb1_2.html |date=20110719122750 }} Om Københavns navn</ref> En rekke andre navn bygget over det opprinnelige danske navnet for byen brukes på forskjellige språk. Som eksempler kan nevnes tysk og nederlandsk ''Kopenhagen'', engelsk ''Copenhagen'', fransk, portugisisk og spansk ''Copenhague'', [[latin]] ''Hafnia'', tsjekkisk ''Kodaň'' og islandsk ''Kaupmannahöfn''. I 1923 ble den latinske utgaven av navnet basis for navngivningen av det nylig oppdagede [[grunnstoff]]et [[hafnium]], ettersom oppdagelsen skjedde på [[Niels Bohr-instituttet]]. == Avgrensning og definisjon == I dagligtale brukes navnet København både om Københavns kommune og om byområdet som helhet – som også omfatter hele eller deler av 17 andre kommuner. Det samlede byområdet defineres av [[Kort & Matrikelstyrelsen]] og [[Danmarks Statistik]] på bakgrunn av [[FN]]s retningslinjer hvor et enhetlig [[byområde]] (på norsk [[tettsted]]) ikke må ha mer enn 200 meter mellom bygningene, parker og lignende ikke medregnet.<ref>[http://www.kms.dk/Landkortogtopografi/Bypolygoner/ Kort & Matrikelstyrelsen - Hvornår er en by en by og hvornår ikke?]</ref> Mange innbyggere i København identifiserer seg allikevel med den kommunen de bor i. I praksis er København så tett bebygget at man mange steder vanskelig merker hvor grensene mellom de enkelte kommuner faktisk går. Utenforstående vil allikevel typisk betrakte byen som en helhet. Derfor oppgis Københavns innbyggertall noen steder til ca. 0,65 mill. (kommunen) eller ca. 1,9 mill. (regionen), hvor det rette folketallet utfra internasjonale definisjoner er ca. 1,4 mill (pr. 1.1.2011).{{efn|Som for andre storbyer oppgis folketall for henholdsvis kommune, byområde og region. Dette fører lett til misvisende sammenligninger. København er den eneste by i Danmark som omfatter et større område enn den kommune som bærer byens navn. For eksempel ligger Rødovre og Gladsaxe begge i byen København, men uten å inngå i Københavns kommune.}} Selv om byområdet er klart avgrenset fra myndighetenes side, benytter de forskjellige betegnelser for det. Kort & Matrikelstyrelsen bruker København, mens Danmarks Statistik benytter [[Hovedstadsområdet]], og på veiskiltene langs innfartsveiene har [[Vejdirektoratet]] valgt [[Storkøbenhavn]]. København er imidlertid den eneste av de tre betegnelsene som er autorisert av [[Stednavneudvalget]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.kms.dk/Landkortogtopografi/stednavne/autoriserede/stednavne.htm |tittel=Kort & Matrikelstyrelsen – Autoriserede stednavne i Danmark |besøksdato=2011-11-28 |arkiv-dato=2010-01-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100115232126/http://www.kms.dk/Landkortogtopografi/stednavne/autoriserede/stednavne.htm |url-status=yes }}</ref> Det er i alle tilfelle det samme området man mener. I tillegg har en rekke administrative inndelinger brukt København eller Hovedstaden i sitt navn. For eksempel omfatter [[Region Hovedstaden]] også [[Bornholm]], selv om denne øya ligger ca. 130 km borte, og det tidligere [[Københavns amt]] omfattet tross navnet ikke Københavns kommune, selv om amtets hovedsete lå der i en årrekke. == Historie == === Forhistorie frem til 1100-tallet === [[Fil:Absalons borg-salmonsen-400px.jpg|thumb|A: Absalons ringmur.<br />B: Tårn.<br />C: Senere middelalders fundamenter.<br /> D: Absalons brønn (med overdekket tilgang).<br />E: Vannutløp.<br />F: Bakerovn, middelaldersk.<br />G: Omriss av [[Københavns slott]].<br />Skravert: Nåværende [[Christiansborg]].<br /> [[Absalons borg]] ble grunnlagt i [[1166]] eller 1167, der senere [[Københavns slott]] og [[Christiansborg]] kom til å ligge. Borgen ble erobret i [[1369]] og revet av Lybekkerne, men senere gjenreist i murstein. Borgen var viktig for utviklingen av byen København. Rester av Absalons borg ligger fortsatt under Christiansborg.]] Det finnes en del funn fra [[forhistorisk tid]] i Københavnområdet. I forbindelse med byggingen av [[Amager Strandpark]] ved Øresund ble det for eksempel funnet levninger etter en kystnær boplass fra yngre [[Steinalderen|steinalder]]. Gravhauger i forstedene minner om menneskelig aktivitet i forhistorisk tid, og mange av bynavnene i nærheten av København vitner om bosetninger i det storkøbenhavnske området i [[vikingtiden]]. I området ved [[Gammeltorv (København)|Gammeltorv]] har det etter all sannsynlighet bodd mennesker i lengre tid før Kristi fødsel enn etter. [[Ertebøllekulturen]]s jegere laget sine flintvåpen her 4–5 tusen år f.Kr.<ref>[http://www.historie-online.dk/special/perioder/erte.htm Historie online]</ref> [[Sankt Clemens kirke (København)|Byens første kirke]] ble bygget i treverk på 1100-tallet,<ref name="Videnskab">[http://videnskab.dk/kultur-samfund/arkaeologer-graver-ny-teori-om-kobenhavn-op-af-mulden Arkæologer graver ny teori om København op af mulden] fra Videnskab.dk</ref> den var 13 meter lang og sto midt i det som nå er [[Frederiksberggade (København)|Frederiksberggade]], foran nr. 25. Den var oppkalt etter [[Klemens I|Sankt Clemens]]. Oppå stolpene etter denne første Clemenskirken ligger fundamentet til den neste Clemenskirken, som var 25 meter lang og bygget av stein. Den rakk bort under der Frederiksberggade nr. 36 ligger i dag. Lenge gikk man ut fra at det rundt år {{formatnum:1000}} ikke var annet enn et lite fiskevær der København ligger i dag. Fiskeværet lå umiddelbart nord for der [[København rådhus]] ligger, ved Mikkel Bryggers Gade, som den gang lå ut mot havet. Men i forbindelse med utgraving av [[Københavns metro|metroen]] har man funnet spor av flytebrygger ved [[Gammel Strand (København)|Gammel Strand]] som daterer seg helt tilbake til rundt år 800. Ved utgravingen til [[Kongens Nytorv metrostasjon]] har man også funnet spor av en gård fra vikingtiden.<ref>[http://avisen.dk/koebenhavn-er-langt-aeldre-vi-troede-210907.aspx København er langt ældre end vi troede – avisen.dk, 22. september 2007]</ref> Første gang København nevnes i skriftlige kilder er i forbindelse med et sjøslag mellom [[Svein Estridsson]] og den norske kongen [[Magnus den gode]] i [[1043]], og da under navnet Havn.<ref>{{Harvnb|Engsig|2002|p=9.}}</ref> Deretter er det stille om byens skjebne i de neste 120 år, noe som kan være et tegn på at byen i forhold til andre danske byer på denne tiden har vært av sekundær betydning. === Byens grunnleggelse === [[Fil:Absalons Borg-5.jpg|thumb|left|Rester av [[Absalons borg]] som ligger under [[Christiansborg]]. Borgen er tidfestet til mellom 1067 og 1299.<ref>http://www.kulturarv.dk/fundogfortidsminder/Lokalitet/195233/ Absalons Borg fra Fund og Fortidsminder</ref> Fortidsminnet er en del av den danske kulturarven og er fredet.{{Byline|Praeceptor}}]] Det er sannsynlig at den sentrale plasseringen mellom de store domkirkebyene [[Lund (by)|Lund]] og [[Roskilde]] har medvirket til fremveksten av København som by. Den naturlige havnen og den lille øya [[Slotsholmen]], som var lett å forsvare, har sikkert også vært viktige faktorer. I [[Saxo Grammaticus]]' verk ''[[Gesta Danorum]]'' fortelles det at den lille byen ''Portus Mercatorum'' («Køpmænnahafn») ble overbrakt til biskop [[Absalon]] omkring 1160. Det nøyaktige årstallet kjenner man ikke ettersom Absalons gavebrev har gått tapt. Hos [[Rigsarkivet]] ligger det imidlertid et dokument utstedt drøyt 30 år senere, den 21. oktober 1186. Dette dokumentet er et stadfestelsesbrev fra pave [[Urban III]], et [[pergament]] med paveseglet hengende sist i brevet. Fra omkring 1167–1171 bygget Absalon en borg og en bymur på stedet. Sannsynligvis lå borgen på [[Slotsholmen]], hvor [[Christiansborg]] ligger i dag. Det var sannsynligvis også Absalon som bygget byens første kjente kirke, Sct. Clemens. === København i middelalderen === [[Fil:København segl 1296.jpg|thumb|Københavns segl fra 1296]] Under Absalons ledelse begynte byen å vokse, og særlig på [[13. århundre|1200-tallet]] utvidet byen seg slik at den etter hvert kom til å dekke en større del av området mellom ''[[Kongens Nytorv (København)|Kongens Nytorv]]'' og ''[[Rådhuspladsen (København)|Rådhuspladsen]]''. [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]], Gråbrødrekloster, [[Sankt Petri kirke (København)|Skt. Peder]] og [[Kunsthallen Nikolaj|Skt. Nikolai]] ble alle bygget i første halvdelen av 1200-tallet. Dette århundret var en urolig tid i [[Danmarks historie|dansk historie]], noe som kom til uttrykk gjennom skiftende bispers og danske kongers intense kamp om retten til byen og dens gods. Biskop [[Jakob Erlandsen (biskop)|Jakob Erlandsen]] kunne imidlertid i 1251 tvinge den pressede [[Abel av Danmark|kong Abel]] til å overgi ham byen og denne biskopen ga i [[1254]] byen dens første byrettigheter. Men bare fem år senere, i [[1259]], ble byen angrepet og inntatt av den [[Rügen|rygiske]] [[Jaromar II av Rügen|fyrst Jaromar]]. Etter hvert begynte byen å vokse seg til rikets største og mest betydningsfulle, selv om den enda ikke var blitt hovedstad. Plasseringen midt i riket – [[Skåne]] var den gang dansk – var ideell. De fremadstormende [[Hansaforbundet|hansaene]] som var i krig med den danske kong [[Valdemar Atterdag]], inntok byen og ødela Absalonborgen i [[1368]], noe som vitner om byens betydning for handel og krigføring på dette tidspunkt. I [[1419]] lyktes det endelig en dansk konge, [[Erik av Pommern]], å overta makten over byen fra kirken. De danske kongene betraktet fra nå av byen som sin viktigste by, og i [[1443]] gjorde [[Kristoffer av Bayern]] byen til kongelig residensby. I 1479 ble [[Københavns Universitet|universitetet]] grunnlagt. Under [[reformasjonen]] og [[grevefeiden]] stilte byens borgere seg på den tapende [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]]s side, men ble allikevel skånet for større represalier ettersom den nye kongen, [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] ville holde seg inne med borgerne. === Renessansen, eneveldet og opplysningstiden === [[Fil:Nyboder 2005-06.jpg|thumb|left|[[Nyboder]] i dag. Initiativet til oppføringen av Nyboder ble tatt av Christian IV og ansvaret for byggingen ble overlatt hans mest betrodde arkitekter og byggmestre, [[Hans van Steenwinckel den yngre]] og [[Leonhard Blasius]]. Den nye bydelen nord for bykjernen skulle forsyne menige sjøfolk og deres familier med gode boliger. <br /> De første 20 husene sto ferdig i 1631 på en tomt som kongen hadde kjøpt nord for byen. Ved Christian IVs død i 1648 omfattet Nyboder ca. 600 boliger. Hver bolig var på om lag 40 m², besto av stue på 19 m², kammers, forstue og kjøkken felles med naboleiligheten. Disse eldste, enetasjes husrekkene er i dag bevart i Skt. Pauls Gade 20 hvor også Nyboders Mindestuer ligger. Den toetasjes hustypen som dominerer området skriver seg fra en utvidelse i 1758, tegnet av flåtens arkitekt [[Philip de Lange]].{{Byline|Hans Andersen}}]] [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] fikk stor betydning for København. Under han ble byens gamle murer langs ''Gothersgade'' lagt ned og utvidet, så de gikk langs den nåværende jernbanelinjen mellom [[Nørreport (København)|Nørreport]] og [[Østerport (København)|Østerport]], utenom hans nyanlagte [[Nyboder]]. De eksisterende vollene rundt middelalderbyen ble modernisert. [[Københavns voller]] ble også utvidet med forsvarsanlegg av det nyanlagte området [[Christianshavn]]. Skitt og lort preget Christian IVs by og dette ville kongen ha en ende på. I gatene gikk grisene løse og spredde møkk. Det kom forbud mot å holde svin innenfor vollene, men det brydde ikke borgerne seg om.<ref>Bundgaard s. 29</ref> Kongen hadde store visjoner for København og fikk satt i gang en mengde tiltak som skulle gjøre byen til en vakker renessanseby. Fra [[1658]]–1660, under [[Karl X Gustavs første danske krig|første Karl Gustav-krig]], var København som siste område i riket under dansk kontroll, men under [[beleiring]] av de svenske troppene anført av [[Karl X Gustav av Sverige|Karl X Gustav]]. I februar [[1659]] forsøkte svenskene å innta byen ved et stormangrep, men en felles innsats fra soldater og byens borgere holdt dem tilbake. Etter det mislykkede angrepet holdt svenskene allikevel byen beleiret helt frem til 27. mai [[1660]]. I forbindelse med innføringen av [[enevelde]]t i 1660 under [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] ble København en enda viktigere by i Danmark, fordi det var herfra den stadig mer sentralistiske danske staten ble styrt. Byen var imidlertid tospråklig. Mellom en tredjedel og fjerdedel av befolkningen hadde [[tysk]] som talespråk, enten de var innvandret fra kongens tyske provinser eller fra andre områder av Tyskland. Inntil 1772 var hærens offisielle språk også tysk.<ref>Karl-Erik Frandsen: ''Kongens og folkets København'' (s. 60), forlaget Skippershoved, 1996, ISBN 87-89224-27-2</ref> [[Fil:Natten mellem 3 og 4 september 1807.jpg|thumb|København med [[Rosenborg slott]] i bakgrunnen, natten mellom 4. og 5. september 1807.{{Byline|[[Christoffer Wilhelm Eckersberg]]|type=Malt av}}]] I [[1664]] ble byens befestning ferdigstilt med byggingen av [[Kastellet (København)|Kastellet]] ved [[Østerport (København)|Østerport]]. I [[1711]]–1712 herjet en av de verste [[Byllepest|pestepidemier]] i Københavns historie. Pesten krevde cirka {{formatnum:22000}} av byens rundt {{formatnum:60000}} innbyggere. Noen år etter ble byen rammet av nok en katastrofe, da over en fjerdedel av byen gikk opp i røyk ved en [[Københavns brann i 1728|bybrann i 1728]]. Inspirert av ideer fra land i det sydlige Europa ble [[Frederiksstaden]] nord for Kongens Nytorv grunnlagt i [[1748]]. Det ble et elegant og vel tilrettelagt nytt kvarter med [[Amalienborg]] som midtpunkt. Under [[Revolusjonskrigene]] i siste halvdel av 1700-tallet opplevde København en sterk oppgangstid som følge av den profitable handelen mellom de stridende makter, England og Frankrike.<ref>«Lande i krig var selvfølgelig udelukkede i hinandens farvande og havne, og det gav neutrale lande som Danmark en chance – ikke mindst da konflikterne udkæmpedes mellem de store kolonimagter. Det lykkedes Danmark at opretholde en betydelig oversøisk handel århundredet ud.», fra [https://danmarkshistorien.dk/perioder/den-yngre-enevaelde-1784-1848/udenrigspolitikken-indtil-napoleonskrigene/ «Udenrigspolitikken indtil napoleonskrigene»] {{Wayback|url=https://danmarkshistorien.dk/perioder/den-yngre-enevaelde-1784-1848/udenrigspolitikken-indtil-napoleonskrigene/ |date=20210802001128 }}, nettstedet danmarkshistorien.dk</ref> Oppgangsperioden sluttet imidlertid for en periode da først [[Christiansborg]] brant i [[1794]] og [[Københavns brann i 1795|en bybrann]] herjet indre by året etter. I 1801 [[Angrepet på Københavns red|kom den britiske flåten]], med [[Horatio Nelson|Lord Nelson]] i spissen, for å avkreve Danmarks flåte, noe som også skadet deler av byen. Skadene hadde allikevel langt fra det omfang som den landsatte britiske hær gjorde under [[Slaget om København (1807)|det engelske bombardementet av byen i 1807]], 90 prosent av byens hus med halmtak brant ned da de britiske troppene brukte det nye våpenet – kruttdrevne raketter, såkalte [[Congreverakett]]er, som var ladet med [[fosfor]]. Her ble også [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] fra middelalderen helt ødelagt av engelske brannbomber og gikk opp i flammer. Det meste av Københavns indre bybilde er preget av gjenoppbyggingen etter dette bombardementet og de forutgående bybrannene. === Fra 1807 til første verdenskrig === [[Fil:KBH 1890-1900.jpg|thumb|Utsikt fra [[Børsen (København)|Børsen]] mot nord (1890–1900) over [[Slotsholmskanalen]]. I bakgrunnen sees fra venstre [[Helligåndskirken i København|Helligåndskirken]], [[Rundetårn]] og [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]], [[Kunsthallen Nikolaj|Sankt Nikolaj kirke]] (før spiret ble gjenoppført) og til høyre [[Holmens kirke]]. Til venstre sees bl.a. en sporvogn trukket av hester.<br />Håndkolorert [[fotografi]] opprinnelig i svart-hvitt, trykket som photochrom. {{Byline|[[Library of Congress]]}}]] Gjenreisingen av privatboliger etter bombardementet i [[1807]] gikk raskere enn gjenoppføringen av kvarteret med Vor Frue kirke. Landet gikk [[Statsbankerotten (1813)|bankerott]] i 1813, og man hadde ikke råd til å gjenoppføre [[Københavns Universitet|Universitetet]], [[Metropolitanskolen]] eller Vor Frue kirke før et godt stykke inn på 1800-tallet. Vor Frue kirke ble en ren [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] bygning, tegnet av arkitekt [[C.F. Hansen]], og hans stil kom til å prege byen. I løpet av 1820-årene kom det omsider fart på økonomien.<ref>«I byerne kunne nye driftige storfirmaer etablere sig fra sidst i 1820'erne ved hjælp af en kombination af låntagning og selvfinansiering.», fra [https://danmarkshistorien.dk/perioder/den-yngre-enevaelde-1784-1848/krise-genopbygning-og-kulturel-opblomstring/ «Krise, genopbygning og kulturel opblomstring»] {{Wayback|url=https://danmarkshistorien.dk/perioder/den-yngre-enevaelde-1784-1848/krise-genopbygning-og-kulturel-opblomstring/ |date=20210612224104 }}, fra nettstedet danmarkshistorien.dk</ref> Kulturelt sett kom København til å danne rammen for en av dansk histories mest givende kulturepoker, [[Den danske gullalder|Gullalderen]], som i tillegg til C.F. Hansen ble preget av blant andre [[Bertel Thorvaldsen]] og [[Søren Kierkegaard]]. Senere fulgte [[Den industrielle revolusjon|industrialiseringen]] i andre halvdelen av århundret. Etter [[Koleraepidemien i København 1853|koleraepidemien i 1853]] besluttet man endelig å legge ned de gamle vollene med porter som ble avlåst hver kveld. Militæret hadde allerede i [[1852]] rykket [[Delelinje|demarkasjonslinjen]] mot nord, ut på den andre siden av [[Søerne]] i erkjennelsen av at vollene ikke kunne forsvare byen. I 1856, etter epidemien som kostet opp mot 4 800 menneskeliv, opphørte København med å være en festningsby og [[Nørreport (København)|Nørreport]] ble, som den første byporten, revet ned samme år, og de øvrige året etter.<ref>[http://www.kobenhavnshistorie.dk/kbhkronik/dahl.html Om nedrivingen av byportene 1856–1857] {{Wayback|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/kbhkronik/dahl.html |date=20111115100050 }}</ref> [[Fil:Kongens Nytorv 26 København.jpg|thumb|left|[[GN Store Nord|Det Store Nordiske Telegrafselskab]]s hovedsete på [[Kongens Nytorv (København)|Kongens Nytorv]], bygget i 1893. Telegrafselskapet var et av [[Carl Frederik Tietgen]]s prosjekter og ble grunnlagt i 1869. På taket ses [[Stephan Sinding]]s skulpturgruppe «Elektra». {{Byline|Mahlum}}]] Nå ble det tillatt med permanente grunnmurte nybygg utenfor vollene. Denne frigivelsen i kombinasjon med en svært liberal byggelovgivning førte til en byggeboom i brokvarterene, [[Nørrebro]] (fra [[1850-årene]]), [[Vesterbro (København)|Vesterbro]] (fra samme tid), [[Østerbro]] (fra [[1880-årene]]), [[Amagerbro]] (fra [[1890-årene]]) og [[Islands Brygge]] (etablert 1905), og en betydelig økning av innbyggertallet. Rundt 1800 bodde det cirka {{formatnum:100000}} mennesker i hovedstaden og i starten av 1900-tallet bodde om lag {{formatnum:400000}} i byen.<ref>Fra nettstedet kk.dk, fakta om København, historisk statistikk, «Befolkningen i København efter alder 1801-2011»</ref> De nye bydelene ble svært ulike. [[Frederiksberg]] ble en selvstendig sognekommune i 1857, og samme år ble villakvarteret [[Rosenvænget]] på Østerbro grunnlagt. Disse to enklavene ble borgerskapets og de velsituertes kvarterer; her var det natur, lys og luft og for Frederiksbergs vedkommende også underholdning, teater samt landets første [[København Zoo|zoologiske have]]. Frederiksberg har beholdt sin autonome status og sin lavtbebygde karakter helt opp til i våre dager. Nørrebro og Vesterbro ble derimot tett bebygget og ble raskt arbeidernes bydeler. [[Fil:Gammelt CAH Havn.jpg|mini|Fra København havn, sannsynligvis rundt år 1910. Bygningen til venstre i bildet ble oppført i 1780-årene av militærarkitekt [[Heinrich Ernst Peymann|Ernst Peymann]] for Det Østersøisk-guineiske Handelsselskab og sto ferdig i 1787. Den ble imidlertid kort tid etter benyttet som korntørkingsmagasin for handelsfirmaet Pingel, Meyer, Prætorius og Co. Siden 1978 har Copenhagen Admiral Hotel holdt til i bygningen.{{Byline|Ukjent}}]] Selve vollene ble først sent i århundret gjort om til parker, først [[Ørstedsparken]] og [[Botanisk have (København)|Botanisk Have]], senere [[Østre Anlæg (København)|Østre Anlæg]] og den nå forsvunne [[Aborreparken]]. Området mot vest nær [[Tivoli (København)|Tivoli]] ble i 1880-årene et forlystelseskvarter. Tivoli ble anlagt allerede i 1843, utenfor vollene. En del nye offentlige institusjoner ble anlagt langs de tidligere vollene – [[Danmarks Tekniske Universitet|Polyteknisk Læreanstalt]], [[Østervold (observatorium)|Københavns Universitets Observatorium]], [[Københavns Tekniske Skole|Det tekniske Institut]] og ikke minst mange nye museer, blant annet [[Statens Museum for Kunst]]. Samtidig ble nye kirker bygget i brokvarterene. Som erstatning for den gamle festningen vedtok [[Regjeringen Estrup|Estrup-regjeringen]] fra 1886 byggingen av det store [[Københavns Befæstning]], herunder [[Vestvolden]] som var Danmarks største arbeidsplass og senere bare overgått av [[Storebæltsbroen|Storebæltsforbindelsen]]. Festningsbyggingen på landjorden stoppet i 1894, men opp til under [[første verdenskrig]] ble sjøbefestningen bygget ut. Amagersiden fikk aldri en landbefestning, noe som forklarer hvorfor [[Stadsgraven|Christianshavns voll]] ble bevart. Oppføringen av store prosjekter som [[Københavns Frihavn|Frihavnen]] (1894), som var et motsvar til [[Hamburg]]s frihavn, [[København rådhus|Rådhuset]] (1905) og [[Københavns hovedbanegård|Hovedbanegården]] (1911) satte også sine spor. København var blitt en industriell storby, hjemsted for virksomheter i internasjonal målestokk slik som [[Burmeister & Wain]], [[Det Østasiatiske Kompagni]] og [[GN Store Nord|Det Store Nordiske Telegrafselskab]]. === Etter første verdenskrig === Etter første verdenskrig var det knapphet på de fleste ting, og høy arbeidsløshet var medvirkende årsak til en del uro som særlig sprang ut fra byens arbeiderkvarterer. Etter som tiden gikk ble en stor del av byutviklingen lagt til de nye forstedene, og der dukket de første villakvarterene opp. Denne utviklingen ble også hjulpet frem av utviklingen og utvidelsene av det kollektive trafikknettet, blant annet åpningen av [[S-tog]]-linjene fra 1934. [[Fil:Closed due to happiness.jpg|thumb|left|''Lukket paa Grund af Glæde.'' To danske motstandsmenn står vakt ved en butikk i København mens eieren feirer den britiske befrielsen av Danmark 5. mai 1945. Bilde fra Frihedsmuseet]] Under [[Danmark under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] ble København, akkurat som resten av Danmark, okkupert av de tyske troppene inntil krigen tok slutt 5. mai 1945. Under okkupasjonen ble flere bygninger ødelagt enten ved sabotasje eller ved angrep fra de allierte styrker. Blant annet ble [[Gestapo]]s hovedkvarter i [[Bombingen av Shellhuset|Shellhuset]] bombet av [[Royal Air Force|britiske fly]] 21. mars 1945. Under dette angrepet ble [[Den Franske Skole]] på Frederiksberg også rammet og mange barn ble drept. Mange industribygninger i København ble også sprengt i luften av den [[Dansk motstandsbevegelse|danske motstandsbevegelsen]]. Etter krigen fikk den stigende [[bilisme]]n en stadig større betydning for byens utvikling, og dette fikk [[fingerplanen]]s ideer om et København bygget opp rundt den kollektive S-togs-trafikken til å bli noe utvannet. Noen av forstedene grodde opp vekk fra S-tognettet. I 1960-årene syntes utviklingen i Københavns kommune å være gått i stå, mens forstadskommunene vokste. Særlig [[Gladsaxe kommune]] under Erhard Jakobsen ble et eksempel på denne utviklingen i Københavns omegnskommuner. Etter en lang rekke nedgangsår fra 1960-årene begynte København å snu den negative utviklingen rundt 1990. Særlig med [[Byfornyelsen (København)|byfornyelsesplanene]] fra 1991 ble mange nedslitte kvarterer langsomt, men sikkert til ettertraktede bydeler. Mest markant er i denne sammenhengen utviklingen på Vesterbro. Alle sammenslåinger av mindre leiligheter til større enheter har skapt en del svært attraktive leiligheter. I dag er København en storby i utvikling, med blant annet [[Københavns metro|metro]], den moderne sports- og kulturarenaen [[Parken stadion|Parken]] og helt nye bydeler ([[Ørestad]], [[Islands Brygge]] og [[Teglholmen]]) rett inntil byens sentrum. Med byggingen av [[Øresundsforbindelsen|Øresundsbroen]] i 2000 ble København sentrum for [[Øresundsregionen]], en region som i stadig større grad binder Nordøstsjælland og det vestlige [[Skåne]] sammen. Boligmarkedet i byen opplevde 2002-2007 en boligboble som blant annet skyldtes lett adgang til lån og lav rente. Som i resten av Danmark stppet prisoppgangen opp i 2007, og København opplevde snart fallende priser i et marked hvor det ikke lenger er lett å få lån. I starten av perioden ble det også mulig å vurdere andelsboliger etter markedspris. Dette åpnet opp det ellers lukkede andelsboligmarked og andelsboliger omsettes nå oftest i fri handel i stedet for gjennom lukkede lister og noen ganger penger under bordet.<ref>«Trods fængselsstraf på op til fire måneder er der stadig sorte penge i omløb på andelsboligmarkedet.», fra artikkelen [http://www.ugebreveta4.dk/2006/11/Baggrundoganalyse/Andelssektortilsmudsesafsortepenge.aspx «Andelssektor tilsmudses af sorte penge»]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Ugebrevet A4'', 11. januar 2001</ref> I bobleperioden var det populært å bosette seg i [[Malmö]] i Sverige og arbeide i København. I en måling fra 2011 er København nr 17 på listen over verdens dyreste byer å bo i; etter Oslo, men foran London.<ref>[http://www.mercer.com/costoflivingpr mercer.com] {{Wayback|url=http://www.mercer.com/costoflivingpr |date=20110725215323 }} Worldwide Cost of Living survey 2011 – City rankings</ref> Mens [[Ungdomshuset]] på Jagtvej eksisterte, var særlig Nørrebroområdet jevnlig preget av voldsomme demonstrasjoner som hadde sitt utspring herfra. Dette kulminerte med nedrivningen av huset i mars 2007, men da det kom et nytt hus til ungdommen i Nordvest opphørte de store demonstrasjonene med utgangspunkt i bevegelsen rundt Ungdomshuset. I senere år er det i stedet [[Bandekrigen|Bandekonflikten]] mellom unge innvandrere og rockere som opptar københavnerne. == Geografi == [[Fil:Copenhagen (Metropolitan).svg|thumb|Byen København med bydelene og forsteder samt motorveier (røde linjer) og tog (S-tog og Metro).]] København ligger på det nordøstlige [[Sjælland]], med en del av byen på Øresunds-øya [[Amager]]. Det vestlige København strekker seg forholdsvis flatt lenger inn på Sjælland, mens man mot både nord og syd støter på mer kupert terreng. I det nordvestlige København reiser det seg en større bakkekjede med høyder opp til 50 meter over havet rundt [[Søborg]] og [[Høje Gladsaxe]]. Disse bakkede landskapene i det nordlige København blir gjennomskåret av en del sjøer og [[Mølleåen]]. I [[Rude Skov]] ligger det høyeste punkt i det større københavnsområde, 91 meter over havet. På grunn av høyden i [[Gladsaxe kommune|Gladsaxe]]-området har man her plassert [[Gladsaxesenderen]] og Københavns vannforsyning. I den sydvestlige delen av København hever en kalkformasjon seg ved Carlsberg-forkastningen. De mer sentrale delene av København består for det meste av flatere landskap, i [[Valby]] og [[Brønshøj]] med mindre hvelvede bakker. To dalsystemer følger disse små bakkekjedene fra nordøst til sydvest. I den ene dalen finner man sjøene ([[Søerne|Sortedamssøen]], [[Søerne|Peblingesøen]] og [[Søerne|Skt. Jørgens sø]]), i den andre ligger [[Damhus Sø|Damhussøen]]. Disse mindre dalene gjennomskjæres av elvene [[Harrestrup Å]] og [[Ladegårdsåen]], den siste løper under [[Åboulevard (København)|Åboulevard]] og er lukket helt inne i rør. Amager og det meste av den gamle indre by er flatt kystnært land. En del av den indre by, herunder [[Christianshavn]] og [[Islands Brygge]], ligger i dag på områder som for 500 år siden var havbunn. Geologisk sett hviler København akkurat som det meste av Danmark på et istidspreget [[Morene|grunnmorenelandskap]] som igjen hviler på et hardere underlag av [[kalkstein]]. Visse steder i området er det kun ti meter ned til kalklaget, noe som under byggingen av metroen voldte betydelige problemer. === Områder i København === ==== Administrativ inndeling ==== København var i perioden 1. januar 2002 til 31. desember 2006 inndelt i 15 administrative bydeler. Borgerrepresentasjonen vedtok å endre denne inndelingen med virkning fra 1. januar 2007 slik at byen fikk 10 administrative bydeler.<ref name="Befolkning"/> Bydelene er; [[Amager Vest]], [[Amager Øst]], [[Bispebjerg]], [[Brønshøj-Husum]], [[Indre By (København)|Indre By]], [[Nørrebro]], [[Valby]], [[Vanløse]], [[Vesterbro/Kongens Enghave]] og [[Østerbro]]. Amager Vest omfatter den nordvestlige delen av [[Amager]] og per 1. januar 2011 hadde den {{formatnum:58174}} innbyggere.<ref name="Befolkning">[http://www.kk.dk/FaktaOmKommunen/KoebenhavnITalOgOrd/StatistikOmKoebenhavnOgKoebenhavnere/Kort/Distriktsinddelinger.aspx Distriktsinddelinger i København] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/FaktaOmKommunen/KoebenhavnITalOgOrd/StatistikOmKoebenhavnOgKoebenhavnere/Kort/Distriktsinddelinger.aspx |date=20111210015301 }}</ref> Bydelen inkluderer blant annet [[Islands Brygge]] og [[Ørestad]]. Amager Øst hvor blant annet Amager Strandpark ligger hadde på samme tidspunkt {{formatnum:50900}} innbyggere.<ref name="Befolkning" /> Bispebjerg ligger i nordvestlig retning av sentrum og grenser mot bydelene [[Brønshøj-Husum]] og [[Vanløse]]. Mot øst danner jernbanen med stasjonene [[Nørrebro stasjon]] og Bispebjerg grense mot bydelen [[Østerbro]]. Bispebjerg hadde en befolkning på {{formatnum:49362}} innbyggere pr. 1. januar 2011.<ref name="Befolkning" /> Brønshøj-Husum består av [[Brønshøj]] og [[Husum (København)|Husum]], ligger nordvest i kommunen og dekker et område på 8,73 km². Brønshøj og Husum har vokst sammen, fremstår som en enhet og har {{formatnum:40491}} innbyggere pr. 1. januar 2011.<ref name="Befolkning" /> Indre By utgjør den historiske kjernen av København og strekker seg ut til [[Søerne]]. [[Christianshavn]] på østsiden av [[Havneløbet]] hører også med til Indre By. Bydelen hadde {{formatnum:48490}} innbyggere pr. 1. januar 2011.<ref name="Befolkning" /> I bydelen Nørrebro danner Søerne grense mot Indre By mot sydøst og grenser mot Frederiksberg kommune i sørvest. Jernbanens linje F danner grense mot Bispebjerg i vest og mot øst er Lersø Parkallé og [[Fælledparken]] grense mot Østerbro. Nørrebro hadde {{formatnum:74129}} innbyggere pr. 1. januar 2011.<ref name="Befolkning" /> Valby hadde {{formatnum:47839}} innbyggere per 1. januar 2011.<ref name="Befolkning" /> Bydelen ligger noen kilometer vest for det sentrale København og grenser opp til Kongens Enghave, Vesterbro, Frederiksberg, [[Hvidovre]] og Vanløse. [[Carlsberg Byen]] hvor Carlsberg bryggeri tidligere hadde sitt hovedkvarter ligger i Valby. Vanløse ble innlemmet i København i 1901 og er Københavns minste bydel. Den hadde {{formatnum:37115}} innbyggere pr. 1. januar 2011.<ref name="Befolkning" /> Vesterbro/Kongens Enghave ligger sydvest for bysentrum og ble dannet ved en sammenslåing av to tidligere bydeler. I bydelen var det {{formatnum:57150}} innbyggere pr. 1. januar 2011.<ref name="Befolkning" /> Østerbro ligger rett nord for bykjernen og hadde pr. 1. januar 2011 en befolkning på {{formatnum:70938}} innbyggere.<ref name="Befolkning" /> København kan deles opp i flere forskjellige områder. Denne oppdelingen tar utgangspunkt i når områdene ble en del av byen København. De fleste av områdene utenfor sentrum, for eksempel Valby og Rødovre, var selvstendige byer før de ble en del av København og de har derfor også sin egen historie. ==== Det sentrale København ==== Det sentrale København er de deler av byen som er preget av tett bebyggelse med 3–6 etasjers bygninger. Regnet fra nord avgrenses dette området omtrent av S-togssporene fra Svanemøllen stasjon til Nørrebro stasjon og herfra av Ndr.- og Sdr. Fasanvej til Valby stasjon, herfra av S-togssporene til Dybbølsbro stasjon. På Amagersiden avgrenses det sentrale København fra det øvrige Amager omtrent av en linje fra [[Hans Tausens kirke (København)|Hans Tausens kirke]] til Amager Hospital og herfra opp til [[Kofoeds skole]]. I midten av det sentrale København ligger [[Middelalderbyen (København)|Middelalderbyen]], som er den aller eldste delen av København fra før utvidelsen av byen under Christian IV. Området avgrenses av [[Vester Voldgade (København)|Vester Voldgade]], [[Nørre Voldgade (København)|Nørre Voldgade]], [[Gothersgade (København)|Gothersgade]] og havnen. Dette området utgjorde byen København inntil utvidelsen med [[Christianshavn]] i 1620-årene og [[Nyboder]] i 1640-årene. Denne avgrensingen er bl.a. blitt brukt i forbindelse med Bilfrie dager i 2003 og 2004. I området ligger [[Strøget (København)|Strøget]], [[Københavns Universitet]], [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] og [[Rundetårn]]. Den [[Indre By (København)|Indre by]] ligger innenfor de forhenværende [[Københavns voller|vollene]] og området avgrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, [[Kastellet (København)|Kastellet]] og Stadsgraven og inkluderer dermed [[Christianshavn]]. Dette området utgjorde byen København fra 1640-årene til vollenes fall i 1850-årene. Denne delen av byen er kjennetegnet ved at den inneholder de fleste av hovedstadsfunksjonene samt de fleste av Københavns hovedattraksjoner. Resten av det sentrale København består av områdene som ble bebygget umiddelbart etter at vollene ble lagt ned i 1857, hvor brokvarterene [[Østerbro]], [[Nørrebro]], [[Vesterbro (København)|Vesterbro]] og etter 1905 også [[Amagerbro]] og [[Islands Brygge]] ble dannet. Den indre delen av Frederiksberg regnes også til det sentrale København. ==== Utenfor brokvarterene ==== [[Fil:Høje Gladsaxe.jpg|thumb|left|Boligkomplekset [[Høje Gladsaxe]] består av fem 15-etasjers blokker, to 8-etasjers blokker og en rekke lavhus. Komplekset ble oppført 1963-1968 ved Hoff & Windinge etter planer av Vilhelm Lauritzen, Juul Møller & Agertoft og Alex Poulsen fra 1943.<ref>[https://archive.today/20120526192232/http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2671 Høje Gladsaxe hos DAC]</ref>{{Byline|Jane Mejdahl}}]] Etter hvert som København vokste, vokste byen sammen med de mindre byene som lå rundt, og disse er nå en naturlig del av København. Fra syd ligger blant annet Valby, Vanløse, Brønshøj og Hellerup rett utenfor [[brokvarterene]]. Disse områdene er primært villakvarterer fra 1930- til 1960-årene, men en del bygninger, særlig rundt stasjonene, er blokkbebyggelse fra samme periode. De fleste av områdene har klart å lage en selvstendig profil, og i blant annet Valby er det et stort handelsområde rundt stasjonen og Valby Langgade. ==== Forstedene ==== Københavns forsteder er de byer og byområder som i nyere tid er vokst sammen med København. Dette dreier seg bl.a. om Hvidovre, Glostrup, [[Rødovre kommune|Rødovre]], Herlev, Gladsaxe og Lyngby. Disse områdene har nesten alle en selvstendig profil og et naturlig sentrum. Områdene er i enda høyere grad villakvarterer enn områdene rett utenfor brokvarterene, men det er også en del blokkbebyggelse fra 1960-årene, for eksempel høyhusene i Rødovre og [[Høje Gladsaxe]]. Langs [[Køge Bugt]] ligger en rekke byområder som [[Brøndby Strand]] og [[Ishøj kommune|Ishøj]]. Ved stasjonene er det i stor grad bygget blokker som i noen tilfeller har fått et ghettopreg,<ref>[http://www.b.dk/danmark/her-er-danmarks-29-ghettoer-0 «Danmarks 29 ghettoer»], artikkel i ''Berlingske'' 14. november 2010</ref> slik som Ishøj.<ref>«Risikoen for hærværk og stenkast mod redningskøretøjer i Ishøj er så overhængende, at politiet nu tager særlige forholdsregler. Hvis brandbiler eller ambulancer skal rykke ud til en alarm i visse boligområder i kommunen, så skal de først vente på politiet. Først når en patruljevogn er fremme kan redningsmandskabet køre ind i området.», fra artikkelen [http://www.b.dk/danmark/redningsfolk-skal-have-eskorte-i-ishoej «Redningsfolk skal have eskorte i Ishøj»], ''Berlingske'' 5. august 2010</ref><ref>[http://www.b.dk/politik/ny-ghettoplan-skal-forhindre-optoejer «Ny ghettoplan skal forhindre optøjer»], artikkel fra 'Berlingske'' 10. august 2010</ref> Litt lenger fra stasjonene ligger store områder med småhus. De københavnske forstedene [[Kastrup (Amager)|Kastrup]] og [[Tårnby (Amager)]] på [[Amager]] er preget av Københavns lufthavn. Det har vært stort fokus på vekst i området siden starten av 1990-årene, hvor konseptet for [[Ørestad]]en ble fremlagt. Dette innebar byggingen av Metroen, som siden åpningen i 2002 har hatt stor betydning for området. Flere store anlegg preger Ørestad blant annet [[DR Byen]], [[Københavns Universitet Amager]], [[Bella Center]] og [[Field's (kjøpesenter)|Field's]]. === Klima === København ligger i en klimasone preget av den varme [[Golfstrømmen]]. Det medfører at København er ca. 5 grader varmere enn byens breddegrad ellers skulle tilsi. Samtidig ligger byen også i et område hvor atlantiske lavtrykk passerer. Dette gjør at været i alle fire årstider er relativt ustabilt med skiftende regn og sol. [[Fil:Climate chart of Copenhagen.svg|205px|right|Klimagraf over København.<ref name="wwis">{{Kilde www|url=http://www.worldweather.org/173/c00190.htm |tittel=Weather Information for Copenhagen |besøksdato=2011-11-28 |utgiver=World Weather Information Service |språk=en}}</ref>]] Nedbøren er moderat året rundt med et lite toppunkt fra juni til august. Snø faller primært fra jul til tidlig i mars, men det blir sjelden liggende lenge. Regn i januar og februar er like alminnelig som sne og gjennomsnittstemperaturen for disse to vintermånedene ligger like ved frysepunktet. Våren kan sammenlignes med det kontinentale Europa, men forsinkes omkring en uke grunnet det kalde havvannet rundt byen. På samme måte isolerer vannet på høsten slik at klimaet i København er mildere litt lenger enn andre tilsvarende steder. Fra midten av oktober til februar kan en eller to stormer eller orkaner forekomme. Storm om sommeren er uvanlig. Sommeren er som de andre årstider ofte en blanding av sydvestlige milde, blåsende og regnbringende lavtrykksystemer og perioder med stabile høytrykk som bringer solrikt og relativt varmt vær med seg. Forekomsten av kraftige lavtrykk som f.eks. kan forårsake stormer forefinnes relativt sjelden. Mer uvanlig er det med orkaner, men de forekommer også. I perioden rundt juli faller det gjennomsnittlig mest nedbør, opp til 57 mm. {{Klimatabell |sted=København |dataperiode=1961-1990 |kilde= World Weather Information Service<ref name="wwis" /> <!-- Middeltemperatur --> |Jan normal C= |Feb normal C= |Mar normal C= |Apr normal C= |Mai normal C= |Jun normal C= |Jul normal C= |Aug normal C= |Sep normal C= |Okt normal C= |Nov normal C= |Des normal C= <!-- Midlere maksimumstemperatur --> |Jan maks C= 2 |Feb maks C= 2 |Mar maks C= 5 |Apr maks C= 10 |Mai maks C= 15 |Jun maks C= 19 |Jul maks C= 20 |Aug maks C= 20 |Sep maks C= 17 |Okt maks C= 12 |Nov maks C= 7 |Des maks C= 4 <!-- Midlere minimumstemperatur --> |Jan min C= -2 |Feb min C= -2 |Mar min C= -1 |Apr min C= 2 |Mai min C= 7 |Jun min C= 11 |Jul min C= 13 |Aug min C= 13 |Sep min C= 10 |Okt min C= 7 |Nov min C= 3 |Des min C= -1 <!-- Nedbør --> |Jan nedbør mm= 36 |Feb nedbør mm= 24 |Mar nedbør mm= 34 |Apr nedbør mm= 35 |Mai nedbør mm= 40 |Jun nedbør mm= 45 |Jul nedbør mm= 57 |Aug nedbør mm= 55 |Sep nedbør mm= 53 |Okt nedbør mm= 47 |Nov nedbør mm= 52 |Des nedbør mm= 47 }} === Miljø og forurensing === [[Fil:Round Christiansborg 2009 swimmers in Frederiksholm Canal.png|mini|Svømmekonkurranse i kanaler midt i byens sentrum (2009) viser at vannkvaliteten er mer enn akseptabel{{Byline|Danielle}}]] København er kjent som en av de mest miljøvennlige byer i verden.<ref>[http://grist.org/news/maindish/2007/07/19/cities/ 15 green cities–København nr. 6 i verden]</ref><ref>[http://blog.ratestogo.com/top-20-green-cities-in-the-world-i/ blog.ratestogo.com] {{Wayback|url=http://blog.ratestogo.com/top-20-green-cities-in-the-world-i/ |date=20101204073715 }} København nr. 12 i verden</ref> Posisjonen er bygget både gjennom kommunal og nasjonal politikk. I 1971 etablerte Danmark et miljøministerium og var det første land i verden til å implementere en [[Miljøbeskyttelsesloven|miljølov]] i 1973.<ref name="drforuhist">[http://www.dr.dk/forurening/timeline_jord.asp www.dr.dk] Forureningens historie - jord [[Danmarks Radio|DR]].</ref> I 2001 ble det bygget en stor [[vindmølle]]park på [[Middelgrunden]] i sjøen rett utenfor København. Den produserer omkring 4 % av byens elektrisitet.<ref>[http://www.cece.dk/EE0911AA-D9A1-49E8-9CA2-332E37BBA568|archiveurl=http://web.archive.org/web/20070706184255/http://www.cece.dk/EE0911AA-D9A1-49E8-9CA2-332E37BBA568 Environmental Capital of Europe]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det er forslag fremme om å plassere flere møller ved blant annet [[Nordhavnen]] og [[Lynetten]].<ref>[http://www.kk.dk/eDoc/Teknik-%20og%20Milj%C3%B8udvalget/19-08-2009%2015.00.00/Referat/21-08-2009%2016.30.57/4761145.PDF www.kk.dk] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/eDoc/Teknik-%20og%20Milj%C3%B8udvalget/19-08-2009%2015.00.00/Referat/21-08-2009%2016.30.57/4761145.PDF |date=20111128093834 }} Borgerrepræsentationsmøde i Københavns Kommune om nye vindmølleområder</ref> I 2006 mottok Københavns kommune ''European Environmental Management Award''.<ref>[http://www.dhigroup.com/News/NewsArchive/2006/CopenhagenReceivesEuropeanEnvironmentalAward.aspx Copenhagen Receives European Environmental Award] {{Wayback|url=http://www.dhigroup.com/News/NewsArchive/2006/CopenhagenReceivesEuropeanEnvironmentalAward.aspx |date=20100207001113 }}</ref> Prisen ble gitt for en langvarig innsats innenfor helhetsorientert miljøplanlegging. I 2009 vedtok København kommune en klimaplan med mål om å redusere kommunens [[Karbondioksid|{{Chem|CO2}}]]-utslipp med 20 % innen slutten av 2015.<ref>[http://www.kk.dk/sitecore/content/Subsites/Klima/SubsiteFrontpage.aspx Vi vil være verdens første CO2-neutrale hovedstad] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/sitecore/content/Subsites/Klima/SubsiteFrontpage.aspx |date=20111128093852 }} fra Københavns Kommune</ref> Samme år ble byen kåret som Europas grønneste by i ''[[The Economist]]''.<ref>[http://nyhederne.tv2.dk/article.php/id-26947129.html København er Europas grønneste by] fra Berlingske</ref> Etter en stor innsats for å forbedre vannkvaliteten i havnen med blant annet etablering av [[Kloakkanlegg|renseanlegg]] og [[overløpsbasseng]]er, har man siden 2002 kunne bade i havnen, og siden 2006 har det hvert år blitt arrangert en [[Christiansborg Rundt|svømmekonkurranse]] i [[Frederiksholms Kanal]]. Likeledes er det etablert flere [[Københavns Havnebad|havnebad]] i indre havn.<ref>[http://sustainablecities.dk/en/city-projects/cases/copenhagen-from-sewer-to-harbour-bath Copenhagen: From sewer to harbour bath] {{Wayback|url=http://sustainablecities.dk/en/city-projects/cases/copenhagen-from-sewer-to-harbour-bath |date=20120203080853 }}</ref> I tillegg til en forbedring av vannkvaliteten i havnen er det også arbeidet på å forbedre vannkvaliteten i byens sjøer. [[Gentofte Sø]] er en av de reneste sjøer i regionen og der kan det blant annet finnes sjeldne orkideer i våtområdet. Som andre storbyer opplever København problemer med luftforurensing og trafikkstøy. Man regner med at det hvert år dør ca. 500 københavnere tidligere enn ellers som følge av forurensing. I 2007 viste en undersøkelse at den femtedelen av Københavns innbyggere som bodde nærmest de mest trafikkerte gatene, hadde dobbelt så stor risiko for å dø tidligere.<ref>politiken.dk, 9. september 2007 – [http://politiken.dk/videnskab/article377268.ece Luften i København giver kræftrisiko]</ref> Fra 2010 er det imidlertid etablert en [[miljøsone]] hvor alle lastebiler må ha partikkelfilter.<ref>[http://www.dr.dk/Regioner/Kbh/Nyheder/Andet/2006/06/15/080048.htm www.dr.dk] DR om partikelfiltre i København</ref> == Politikk == [[Fil:Central+suburban Copenhagen.svg|thumb|Storkøbenhavns kommunale inndeling. Kartet viser flere enn de 18 kommuner som har områder i København]] [[Fil:Kopenhagen stadhuis.jpg|thumb|left|[[København rådhus]] på [[Rådhuspladsen (København)|Rådhuspladsen]] er tegnet av [[Martin Nyrop]] og ble offisielt innviet 12. september 1905. {{Byline|Hansjorn}}]] Byen København styres politisk av 18 kommuner og 2 regioner. I tillegg er det et samarbeide på tvers av kommuner, regioner og land. For Danmark som statsmakt er også det meste av sentraladministrasjonen plassert i København hvor de fleste ministerier har kontorer på eller i området rundt [[Slotsholmen]]. Likeledes er de fleste [[direktorat]]er plassert i Københavnsområdet. Politisk har Københavnsområdet i en årrekke vært en «rød» by, styrt oftest av en allianse bestående av [[Socialdemokraterne]] og [[Socialistisk Folkeparti]]. === Kommunene === De fleste kommuner i Københavnområdet har sosialdemokratiske borgermestre. Det gjelder Københavns kommune og størstedelen av kommunene på [[Vestegnen]]. Kommunene uten sosialdemokratisk borgermester er Frederiksberg kommune i den sentrale delen av byen, de tre nordlige kommunene [[Lyngby-Taarbæk kommune|Lyngby-Taarbæk]], [[Rudersdal kommune|Rudersdal]] og [[Furesø kommune|Furesø]] samt [[Greve kommune]] i sydvest. Det er samtidig disse kommunene som har den høyeste disponible inntekten per innbygger. === Regionene === Mesteparten av København er plassert i Region Hovedstaden, som ble dannet i forbindelse med [[Kommunalreformen (2007)|strukturreformen i 2005]] av de tidligere Københavns og Frederiksborg amter. Ved regionrådsvalget i 2009 ble Socialdemokratenes [[Vibeke Storm Rasmussen]] gjenvalgt som regionsrådsformann. En del av Københavns sydvestlige kvarterer ligger i Region Sjælland. Regionenes viktigste oppgaver er sykehusområdet, i tillegg eies i fellesskap [[Movia]], det kollektive trafikkselskapet i Østdanmark (utenom [[Bornholm]]). De to regioner utgjør også i fellesskap en av Danmarks fire beskjeftigelsesregioner. Gymnasiene, sykepleieskolene og tekniske skoler, AMU-sentre og øvrige kortere videregående utdannelser er alle fra og med 2007 i likhet med øvrige utdannelser selveiende institusjoner finansiert av staten, mens folkeskoler, daginstitusjoner og pleiehjem hører inn under de enkelte kommuner. === Politikk på tvers av grensene === Kommunene i de enkelte regioner har et samarbeide i henholdsvis [[Kommunekontaktråd]] Hovedstaden og Kommunekontaktråd Sjælland. Her samarbeides særlig om de tilbudene som ytes til borgerne. Fra 1974 til 1989 fungerte [[Hovedstadsrådet]] som et sentralt planleggingsorgan for hele hovedstadsregionen og [[Hovedstadens Udviklingsråd|HUR]] (Hovedstadens Udviklingsråd) fungerte med omtrent samme formål i perioden 2000–2006. En del av Københavns nærmeste [[drabantby]]er som Rudersdal og Allerød betraktes som en del av [[Storkøbenhavn]] og det politiske arbeide på kommunalt nivå om byen København involverer derfor ofte disse kommuner. Kommunene på det københavnske vestområdet står i den forbindelse ofte samlet under [[Vestegnen|Vestegnssamarbejdet]] og har samlede politiske utspill.<ref>[http://vestegnssamarbejdet.dk/ws1.php?LanguageID=1 vestegnssamarbejdet.dk] {{Wayback|url=http://vestegnssamarbejdet.dk/ws1.php?LanguageID=1 |date=20100103000952 }}</ref> Region Hovedstaden, Region Sjælland, Københavns og Frederiksberg kommune, Bornholms regionskommune samt Kommunekontaktråd Hovedstaden og Sjælland deltar sammen med tilsvarende myndigheter fra [[Skåne]] i [[Öresundskomiteen]], som er en regionalt samarbeide om å fjerne grensehindringer ved å bo og arbeide i Øresundsregionen.<ref>http://www.oresundskomiteen.dk {{Wayback|url=http://www.oresundskomiteen.dk/ |date=20000304085313 }} – [http://www.oresundskomiteen.dk/statestik/se/html/00_02.html Om Öresundskomiteen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> == Demografi == === Folketall i kommunen og regionen === I København (hovedstadsområdet) var det 1. januar 2011 {{formatnum:1339224}}<ref name="«Nyt fra Danmarks Statistikk»"/> innbyggere, noe som utgjorde 24,1 % av den samlede danske befolkning.<ref>http://www.dst.dk, 6. april 2009 – [http://www.dst.dk/pukora/epub/Nyt/2009/NR160.pdf Nyt fra Danmarks Statistik, Byopgørelse 1. januar 2009]</ref> Det var først fra 1. januar 1999 at Danmarks Statistik begynte å avgrense København ut fra en oppdeling i by/land fremfor en sammenlegging av hele kommuner. Især betegnelsene [[Storkøbenhavn]] og senere [[Hovedstadsområdet]] (i dag betegnelsen for det bymessig sammenhengende området rundt København), skapt før [[annen verdenskrig]] av de store forstadsutvidelsene, begynte man først å bruke i etterkrigstiden. I disse betegnelsene hørte i tillegg til København og [[Frederiksberg]] også store kommuner i omegnen som [[Gladsaxe kommune|Gladsaxe]], [[Gentofte kommune|Gentofte]], [[Hvidovre kommune|Hvidovre]] og [[Tårnby kommune|Tårnby]]. Før den nåværende avgrensning av byen København fra 1999 ble antallet av innbyggere i Hovedstadsområdet oppgitt til 1,4 millioner. Det snakkes videre om [[Region Hovedstaden]] som innbefatter deler av Nordøstsjælland og [[Bornholm]], men ikke [[Roskilde]]- og [[Køge]]-området. Regionen hadde 1,65 millioner innbyggere og må som begrep ikke forveksles med Hovedstadsregionen. Med byggingen av [[Øresundsbron]] i 2000 ble København sentrum for en ny by-region, nemlig metropolregionen kalt [[Øresundsregionen]]. Området umiddelbart rundt [[Øresund]], det vestlige [[Skåne]] med [[Malmö]] og [[Helsingborg]] og det østlige Sjælland har i alt cirka 2,8 millioner innbyggere, mens den samlede Øresundsregionen, hvor hele Sjælland, Lolland-Falster samt hele Skåne regnes med, har rundt 3,7 millioner innbyggere. Københavns Kommunes godt og vel halve million innbyggere utgjør omtrent halvparten av det samlede Københavns innbyggertall. De største av de øvrige kommuner er Frederiksberg, Gentofte og Gladsaxe, mens den minste er Vallensbæk med {{formatnum:12000}}. Arealmessig er de største kommuner København og Lyngby-Taarbæk, mens de minste er Frederiksberg og Vallensbæk. Frederiksberg har den største befolkningstetthet i både København og Danmark. Innbyggertall i København gjennom tidene:{{efn|Frem til 1840 er kilden: wwww.kk.dk - [http://www.kk.dk/FaktaOmKommunen/KoebenhavnITalOgOrd/StatistikOmKoebenhavnOgKoebenhavnere/HistoriskStatistik/~/media/4CEBE0CDB8504AAA83638E3AB4617D49.ashx Folketal i København 1801-2009]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Fra 1850 til 1921 er kilden: [http://www.dst.dk/asp2xml/puk/udgivelser/get_file.asp?id=9335&sid=Bef Statistik Årbog 2006, Befolkning og valg, tabel 12]. Fra 1930 til 1975 er kilden: [http://www.dst.dk Statistikbanken, Tabel FT: Folketal efter hovedlandsdele]. Fra 1976 til 1995 er kilden: [http://www.dst.dk Statistikbanken, tabel BEF4A: Folketal pr. 1. januar fordelt på byer]. For 1999 og frem er kilden: [http://www.dst.dk/Statistik/Nyt/Emneopdelt.aspx?psi=318 Byopgørelsen for de enkelte år]}} {| |- valign="top" | {| class="wikitable" |- ! År ! Folketall ! Ny definisjon |- | 1450 | ca. 4–{{formatnum:5000}} | |- | 1500 | ca. {{formatnum:10000}} | |- | 1650 | ca. {{formatnum:30000}} | |- | 1700 | ca. {{formatnum:65000}} | |- | 1769 | {{formatnum:82086}} | |- | 1801 | {{formatnum:100975}} | |- | 1860 | {{formatnum:155143}} | Frederiksberg tilføyes |} | {| class="wikitable" |- ! År ! Folketall ! Ny definisjon |- | 1880 | {{formatnum:266466}} | |- | 1911 | {{formatnum:584089}} | |- | 1930 | {{formatnum:771168}} | |- | 1950 | {{formatnum:974901}} | |- | 1970 | {{formatnum:802391}} | |- | 1975 | {{formatnum:729357}} | |} | {| class="wikitable" width="400" |- ! År ! Folketall ! Ny definisjon |- | 1976 | {{formatnum:1292647}} | Bl.a. Brøndby, Dragør, Høje Taastrup og Lyngby-Taarbæk kommuner tilføyes |- | 1981 | {{formatnum:1381882}} | Bl.a. Ledøje-Smørum, Ishøj, Fredensborg-Humlebæk og Solrød kommuner tilføyes |- | 1990 | {{formatnum:1337114}} | |- | 1995 | {{formatnum:1353333}} | |- | 1999 | {{formatnum:1069813}} | Ny definisjon: 200 m.-grensen innføres. |- | 2011 | {{formatnum:1199224}} | |- |2019 |{{formatnum:1319000}} | |} |} === Innvandrere === Innvandrere fra utlandet (inkludert etterkommere) utgjorde 15,8 % av befolkningen i Region hovedstaden i 2011, i Københavns kommune 22,2 %, mens Ishøj kommune har den høyeste andelen med 32,7 %. Antallet som selv har innvandret i regionen var ca. 200 000, av disse 125 000 ikke-vestlige, mens etterkommere utgjorde ca. {{formatnum:69000}}, hvorav ikke-vestlige ca. {{formatnum:60000}}<ref>[http://www.dst.dk/pukora/epub/upload/16209/indv.pdf ''Indvandrere i Danmark 2011.'' Danmarks statistikk, 2011, side 19, 20, 21] (besøkt 4. januar 2012)</ref> === Religion === [[Fil:Rundetårn view 2 new version.jpg|thumb|[[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] ved [[Frue Plads (København)|Frue Plads]] i København er [[domkirke]] i [[Københavns stift]]{{Byline|Thue}}]] I København er den evangelisk-lutherske [[kristendom]] dominerende som i det øvrige Danmark. Andelen av folkekirkemedlemmer er allikevel markant mindre i [[Københavns stift]] enn i resten av landet med 56,9 %. (1.1.2019)<ref>[http://www.km.dk/folkekirken/kirkestatistik/folkekirkens-medlemstal/ Folkekirkens medlemstal] {{Wayback|url=http://www.km.dk/folkekirken/kirkestatistik/folkekirkens-medlemstal/ |date=20160413042049 }} Kirkeministeriet</ref> Københavns stift omfatter også blant annet Bornholm, men inkluderer ikke Københavns forsteder, som hører under [[Helsingør stift]], hvor andelen av folkekirkemedlemmer er 67,6 %. I tillegg til evangelisk-luthersk kristendom er det også en mindre katolsk menighet med [[Sankt Ansgar kirke (København)|Sankt Ansgar kirke]] som domkirke.<ref>[http://www.katolsk.dk/2115/ www.katolsk.dk] {{Wayback|url=http://www.katolsk.dk/2115/ |date=20120204135702 }} Om katolisisme i Danmark</ref> De største religioner utover kristendom er [[Islam]] med ca. {{formatnum:35000}} i kommunen<ref>[http://kulturkloeften.dk.linux11.unoeuro.com/2009/02/17/antal-muslimer-k%C3%B8benhavn-har-60000-muslimer/ kulturkloeften.dk]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} København har {{formatnum:60000}} muslimer</ref><ref>[http://kulturkloeften.dk.linux11.unoeuro.com/2009/03/13/indvandring-antal-muslimer-i-europaiske-storbyer/ kulturkloeften.dk]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Islam i Danmark IV</ref> og [[jødedom]], hvor det bor ca. {{formatnum:6000}} jøder i Danmark,<ref>[http://www.teo.au.dk/csr/rel-aarbog09/trossamf/jodiske www.teo.au.dk] {{Wayback|url=http://www.teo.au.dk/csr/rel-aarbog09/trossamf/jodiske |date=20110719121427 }} Jødedom i Danmark I</ref> hvorav den største andelen i Københavnsområdet.<ref>[http://www.religion.dk/artikel/248461:Joededom--Joededom-i-Danmark www.religion.dk] {{Wayback|url=http://www.religion.dk/artikel/248461:Joededom--Joededom-i-Danmark |date=20131015023617 }} Jødedom i Danmark II</ref> Muslimene i København har tilgang til flere [[Moské|moskeer]] rundt omkring i byen,<ref>[http://www.teo.au.dk/csr/rel-aarbog09/trossamf/islamiske/medl1 www.teo.au.dk] {{Wayback|url=http://www.teo.au.dk/csr/rel-aarbog09/trossamf/islamiske/medl1 |date=20120117212841 }} Islam i Danmark</ref> og det arbeides med å etablere en stormoské flere steder i byen, blant annet på [[Moskegrunden]] på den nordlige delen av Amager og i [[nordvestkvarteret]].<ref>[http://ekstrabladet.dk/nyheder/politik/article1212635.ece ekstrabladet.dk] Stormoské i nordvestkvarteret</ref> Det mosaiske trossamfunnet har en [[synagoge]] i [[Krystalgade (København)|Krystalgade]] og en mindre synagoge i Ole Suhrs gade.<ref>[http://www.teo.au.dk/csr/rel-aarbog09/trossamf/jodiske www.teo.au.dk] {{Wayback|url=http://www.teo.au.dk/csr/rel-aarbog09/trossamf/jodiske |date=20110719121427 }} Jødedom i Danmark</ref> I tillegg til ovenstående religioner er det også mindre menigheter av [[buddhisme]], [[hinduisme]] (som har et tempel i [[Skovlunde]]<ref>[http://www.teo.au.dk/csr/rel-aarbog09/trossamf/hindu www.teo.au.dk] {{Wayback|url=http://www.teo.au.dk/csr/rel-aarbog09/trossamf/hindu |date=20110719121450 }} Hinduisme i Danmark</ref>) og andre religiøse grupper, som [[Forn Siðr]] (Solbjerg Blotlaug).<ref>[http://www.teo.au.dk/csr/rel-aarbog09/trossamf/ovrige www.teo.au.dk] {{Wayback|url=http://www.teo.au.dk/csr/rel-aarbog09/trossamf/ovrige |date=20110719121439 }} Øvrige religioner i Danmark</ref> == Kultur og opplevelser == === Musikk, teater og opera === [[Fil:Neues Schauspielhaus und neue Oper Kopenhagen am Abend.JPG|thumb|[[Operaen på Holmen|Operaen]] sett fra [[Skuespilhuset]]{{Byline|Martin Künzel}}]] [[Fil:Copenhagen Det kongelige Teater 2002.jpg|thumb|left|[[Det Kongelige Teater]] på Kongens Nytorv{{Byline|AndreasPraefcke}}]] Det eldste og mest berømte teater i hovedstaden er [[Det Kongelige Teater]] som ble grunnlagt i 1748 og som ligger ved enden av Kongens Nytorv. Teatret har siden det ble etablert vært den nasjonale scene for teater, skuespill, opera og ballett. Det er usedvanlig for den type bygninger at det stadig er mulig å høre alle fire kunstarter i samme hus. Teatret har en stor scene som kalles ''Gamle scene'', som kan ta ca. {{formatnum:1600}} tilskuere. Omkring år 2000 har opera og skuespill fått selvstendige bygninger. [[Operaen på Holmen|Operaen]] ble bygget i 2005 på Holmen overfor Amalienborg og kan huse opp til {{formatnum:1703}} tilskuere.<ref>[http://www.kglteater.dk/OmTeateret/Scenerne/Operaen/Store_Scene.aspx www.kglteater.dk] {{Wayback|url=http://www.kglteater.dk/OmTeateret/Scenerne/Operaen/Store_Scene.aspx |date=20111121024159 }} Det Kongelige Teater om Operaens store scene</ref> Skuespilhuset kom til i 2008 ved Kvæsthusbroen ved Nyhavn. Den Kongelige Danske Ballet kan stadig finnes på Det Kongelige Teaters gamle scene. Grunnlagt i 1748 er den en av de eldste ballettrupper i Europa. Den er hjemsted for [[August Bournonville|Bournonvilleballetstilen]]. I tillegg til de mer tradisjonelle tilbud som teater, opera og ballett som Det Kongelige Teater kan by på, finnes det et vell av andre teatre som byr på nyfortolkninger av klassiske teaterstykker samt helt nye stykker og genrer, som [[Folketeatret (København)|Folketeatret]] og [[Nørrebros Teater]]. København har gjennom mange år hatt en stor [[jazz]]scene. Jazzen kom til København i 1960-årene da amerikanske jazzmusikere som [[Ben Webster]], [[Thad Jones]] og [[Dexter Gordon]] flyttet til byen. Musikalsk samlet de seg på [[Jazzhus Montmartre]], som i 1960-årene var det europeiske sentrum for den moderne jazz. Jazzklubben stengte i 1995. Hvert år i juli måned feires [[Copenhagen Jazz Festival]], som fyller spillesteder og plasser med jazzkonserter. Det viktigste sted for [[rytmisk musikk]] i København er [[Vega (København)|Vega]] på Vesterbro, som har blitt valgt til «beste konsertsted i Europa» av det internasjonale musikkmagasinet ''Live''. [[Pumpehuset (København)|Pumpehuset]] og [[Den Grå Hal]] er likeledes populære innendørs konsertsteder. De største innendørs konserter blir avholdt i [[Parken]], hvor det er plass til opp imot {{formatnum:55000}} tilskuere.<ref>[http://gaffa.dk/anmeldelse/26719 gaffa.dk] Parken med {{formatnum:55000}} tilskuere</ref> De største utendørs konserter arrangeres ofte i Valbyparken. For gratis underholdning kan man gå en tur opp på Strøget, især mellom [[Nytorv]] og [[Højbro Plads]], som sent på ettermiddagen og kvelden forvandler seg til et improvisert sirkus med musikere, [[tryllekunstner]]ere, [[sjonglør]]er og andre gateopptredener. === Museer === {{Utdypende|Museer i København og omegn}} [[Fil:Hirschsprungske-samling.2004.jpg|thumb|[[Den Hirschsprungske Samling]] holder til ved [[Østre Anlæg (København)|Østre Anlæg]] i en bygning tegnet av [[H.B. Storck]].<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=10728&wsektion=vaerker Verker av H.B. Storck]</ref>{{Byline|Hansjorn}}]] Som Danmarks hovedstad har København noen av de viktigste samlingene om dansk [[historie]] og [[kultur]], men enkelte museer har også samlinger av høy internasjonal kvalitet. [[Nationalmuseet]] ble grunnlagt i 1807 og er det viktigste museum i Danmark for kultur- og historieminner. I tillegg til et stort antall oldtidsfunn med uvurderlige gjenstander som f.eks. [[Trundholmsvognen|Solvognen]] inneholder museet også en stor myntsamling. Det finnes likeledes en del gjenstander fra resten av verden, bl.a. antikksamlinger fra middelhavsområdet. [[Ny Carlsberg Glyptotek]] grunnlagt av brygger [[Carl Jacobsen]] i [[1882]] fremviser likeledes en bred samling av gjenstander fra forhistorisk tid til i dag. Jacobsen var også sponsor for en stor del av [[Skulpturer i København|byens mange skultpurer]]. Museet har blant annet en stor samling mumier, en samling av skulpturer fra antikken og et stykke fra [[Parthenon]]frisen som er av internasjonal kvalitet. [[Fil:Bymuseet 2005.jpg|thumb|left|[[Københavns Museum]] sett fra [[Vesterbrogade (København)|Vesterbrogade]]. Bymuseet har holdt til her siden midten av 1950-årene.<ref>{{Kilde www |url=http://www.copenhagen.dk/dk/om_museet |tittel=Om Bymuseet |besøksdato=2011-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111123072251/http://www.copenhagen.dk/dk/om_museet/ |arkivdato=2011-11-23 |url-status=død }}</ref>{{Byline|Alphalphi}}]] [[Statens Museum for Kunst]] er landets største kunstmuseum med store samlinger og ofte utstillinger med nyere kunst. [[Thorvaldsens Museum]] fra [[1848]] med [[Bertel Thorvaldsen]]s mange verk var byens første egentlige kunstmuseum. [[Den Hirschsprungske Samling]] inneholder hovedsakelig malerier fra [[Den danske gullalder|Gullalderen]] og av [[skagensmalerne]]. Moderne kunst fremvises primært i [[Arken Museum for Moderne Kunst|Arken]] i Ishøj og [[Louisiana kunstmuseum]] i Humlebæk nord for København. [[Davids Samling]] inneholder i tillegg til dansk kunst og kunsthåndverk en av de ti vesentligste samlinger av islamsk kunst i den vestlige verden.{{tr}} [[Tøjhusmuseet]] fra 1838 holder til i de gamle utrustningshallene for flåten fra [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]s tid og inneholder en stor samling av krigsmateriell fra middelalderen og frem til nyere tid. De naturhistoriske museer er representert med [[Botanisk have (København)|Botanisk have]], [[Geologisk Museum]] og [[Zoologisk Museum (København)|Zoologisk Museum]], som fremviser naturhistorien. Av museer som viser den nyere danmarkshistorien, kan nevnes [[Arbejdermuseet]], som forsøker å vise dagliglivet for [[Arbeiderklasse|arbeiderne]] i København fra 1850-årene og fremover. [[Frihedsmuseet]] forteller om [[Danmark under andre verdenskrig|okkupasjonen]] og [[Dansk motstandsbevegelse|motstandskampen]] i Danmark i årene 1940–1945. København har også mer spesialiserte museer som f.eks. [[Københavns Museum]], [[Politimuseet (København)|Politimuseet]] og [[Storm P.-Museet]]. === Grønne områder === [[Fil:Ørstedsparken sommer 1.jpg|thumb|Sjøen i [[Ørstedsparken]]. Ørstedsparken ligger mellom Nørre Voldgade og Nørre Farimagsgade i Indre By og ble anlagt i årene 1876–1879{{Byline|Thue}}]] København har en rekke parker, hvor de to største er [[Valbyparken]] og [[Fælledparken]] på henholdsvis 64 og 58 [[hektar]]. Fælledparken på Østerbro er blant de mest besøkte attraksjoner i Danmark med 11 millioner besøkende i året.<ref>[http://www.kk.dk/Erhverv/TilladelserOgBevillinger/VejeOgPladser/arrangementer/Pladsguide/Faelledparken.aspx ''Fælledparken''. Københavns kommunes hjemmeside, 1. mars 2011] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/Erhverv/TilladelserOgBevillinger/VejeOgPladser/arrangementer/Pladsguide/Faelledparken.aspx |date=20111115203756 }} (besøkt 2. januar 2012)</ref> Den tredje største parken i København er [[Frederiksberg Have]] (32 hektar) i den vestlige del av byen. Her har man blant annet utsikt til [[Norman Foster]]s elefanthus i [[København Zoo]], som ligger i den vestlige delen av haven. En annen park er [[Kongens Have]] i det sentrale København med [[Rosenborg slott]]. Parken har vært åpen for publikum siden begynnelsen av 1700-tallet.<ref>[http://www.aok.dk/byen-rundt/kongens-have www.aok.dk] Alt om København om Kongens Have</ref> Sentralt i byen langs de tidligere vollene finnes en rekke parker, hvorav [[Tivoli (København)|Tivoli]] er den mest kjente. [[Ørstedsparken]] åpnet for publikum 27. oktober 1879 med en liten innsjø og flere skulpturer i parkområdet. Også [[Botanisk have (København)|Botanisk Have]] og [[Østre Anlæg (København)|Østre Anlæg]] er anlagt på en del av [[Københavns voller|Københavns gamle vollterreng]]. Rett vest for ringen av parker fra de gamle vollene finnes [[Søerne|Københavns Indre Søer]]. Av andre markante sjøer finnes [[Damhus Sø|Damhussøen]] i den vestlige del av byen og bl.a. [[Utterslev Mose]] og [[Bagsværd Sø]] i den nordlige delen. Spesielt for København er at flere [[kirkegård]]er har en dobbeltfunksjon som parker.<ref>[http://ibyen.dk/article241086.ece København får mere liv på kirkegårdene] fra Politiken</ref> [[Assistens Kirkegård (København)|Assistens Kirkegård]] hvor blant annet [[H.C. Andersen]] ligger begravet, er et viktig grøntområde for [[Indre Nørrebro]].<ref>[http://ibyen.dk/guide/article327680.ece Guide: Gå på opdagelse i de dødes haver] fra Politiken</ref> Det er offisiell politikk i København at alle innbyggere i 2015 skal kunne nå en park eller strand til fots på mindre enn 15 minutter.<ref>[http://www.br.kk.dk/Politik%20og%20Demokrati/IPolitiskFokus/Miljoemetropolen/EnGronOgBlaaStorby.aspx En grøn og blå storby]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} fra Københavns Kommune</ref><ref>[http://www.dezeen.com/2008/10/05/suk-project-by-big-architects/ Superkilen by Bjarke Ingels Group]</ref><ref>[http://www2.kk.dk/kvarterloeft/pegasus.nsf/url/nordvest "1001 Træ", Nordvest fra Københavns Kommune] {{Wayback|url=http://www2.kk.dk/kvarterloeft/pegasus.nsf/url/nordvest |date=20070429121036 }}</ref> København har i tillegg til parker også en rekke skoger, herunder [[Vestskoven]] på 15 km²<ref>[http://www.skovognatur.dk/Udgivelser/Vandretursfoldere/atilaa/Vestskoven.htm www.skovognatur.dk] {{Wayback|url=http://www.skovognatur.dk/Udgivelser/Vandretursfoldere/atilaa/Vestskoven.htm |date=20071111001809 }} Om Vestskoven</ref> i den vestlige delen og [[Hareskoven]] på 9 km²<ref>[http://skovtur.e-museum.dk/temaer/Skovspil/Til%20Tur/Til%20N%C3%B8rreskov/%C3%98st/Hareskov.asp skovtur.e-museum.dk] {{Wayback|url=http://skovtur.e-museum.dk/temaer/Skovspil/Til%20Tur/Til%20N%C3%B8rreskov/%C3%98st/Hareskov.asp |date=20110821101426 }} Om Hareskoven</ref> i den nordvestlige del. [[Dyrehaven]] på 11 km² ligger i den nordlige del og inneholder både skog, slette og en golfbane. København har en rekke sandstrender. Den største er [[Amager Strandpark]] som ble gjenåpnet i 2005 etter renovering og som inkluderer en 2 km lang kunstig øy og totalt 4,6 km sandstrand.<ref>[http://www.gomotion.dk/pe1.asp?p_id=335 Hot spot på Amager Strandpark] {{Wayback|url=http://www.gomotion.dk/pe1.asp?p_id=335 |date=20070814143444 }}</ref> Amager Strandpark ble opprinnelig anlagt i 1934. I tillegg finnes bl.a. strender ved [[Bellevue strand|Bellevue]] og [[Charlottenlund Strand|Charlottenlund]] langs nordkysten og [[Brøndby Strand|Brøndby]] langs sydkysten. Strendene er supplert av flere [[Københavns Havnebad|havnebad]] langs havnefronten. Det første og mest populære av disse er plassert ved [[Islands Brygge]].<ref>[http://www.e-architect.co.uk/copenhagen/copenhagen_havnebad.htm Havnebadet ved Islands Brygge], e-architect</ref> === Medier === Mange danske medieselskaper har sitt hovedsete i København. På fjernsynssiden samlet [[Danmarks Radio|DR]] (Danmarks Radio) sine aktiviteter i et nytt hovedkontor, [[DR Byen]] i [[Ørestad]]en i 2006 og 2007. På samme måte samlet det [[Odense]]-baserte [[TV 2 (Danmark)|TV 2]] sine københavnske aktiviteter i et moderne mediehus på [[Teglholmen]].<ref>[http://www.business.dk/article/20060515/nyhedsoversigt/105150198/ TV2 samles på Teglholmen] {{Wayback|url=http://www.business.dk/article/20060515/nyhedsoversigt/105150198/ |date=20110719121913 }} fra Berlingske Tidende</ref> Av de fire store landsdekkende aviser har ''[[Politiken]]'', ''[[Dagbladet Information]]'' og ''[[Berlingske]]'' samt de to store [[tabloid]]aviser ''[[Ekstra Bladet]]'' og ''[[B.T.]]'' og [[gratisavis]]ene ''[[metroXpress]]'' og ''[[Urban (avis)|Urban]]'' hovedkontor i København. Dessuten har ''[[Jyllands-Posten]]'' en redaksjon i byen. I tillegg finnes en lang rekke lokalaviser som ''Vesterbro Avis''. Andre viktige medievirksomheter inkluderer [[Allergruppen|Aller Media]], som er den største utgiver av ukentlige og månedlige magasiner i Skandinavia, [[Egmont]], som bl.a. står bak [[Nordisk Film]], og [[Gyldendal (dansk forlag)|Gyldendal]], det største danske forlag. København har likeledes en relativt stor film- og TV-industri. [[Filmbyen]], som ligger på en nedlagt militærbase i forstaden [[Hvidovre]], huser adskillige filmselskaper og studier. Blant filmselskapene er [[Zentropa]] med filminstruktøren [[Lars von Trier]] som medeier. Selskapet står bak flere internasjonale filmproduksjoner og var en av grunnleggerne av [[Dogmefilm|dogmebevegelsen]]. Historisk var København og især selskapet [[Nordisk Film]], i 1910- og 1920-årene sentrum for filmindustrien i Nord-Europa med hundredvis av årlige filmproduksjoner. === Restauranter og kaféer === [[Fil:Nyhavns Pølser, Copenhagen 2008.jpg|thumb|Pølsevogn ved Nyhavn.{{Byline|caspermoller}}]] Den største konsentrasjonen av kaféer er i Indre By, Østerbro og Vesterbro. Den første kaféen i København åpnet i 1831 på [[Hotel d'Angleterre]], men det var først med åpningen av [[Café Sommersko]] i 1976 at kafékulturen for alvor kom til København og det er nå over 300 kaféer spredd over hele byen. Nattelivet er sentrert rundt Indre by, Nørrebro og Vesterbro, bl.a. [[Laurits Betjent]], Nasa, K3 (tidligere Pan), [[Rust (spillested)|Rust]] og [[Vega (København)|Vega]]. Innenfor det siste tiåret har København for alvor markert seg med restauranter som kan måle seg med de beste. Mest fremtredende er [[Noma (restaurant)|Noma]] med 2 stjerner i [[Michelin-guiden]] 2007–2010. Restauranten har også blitt kåret til verdens beste restaurant.<ref>[http://ekstrabladet.dk/nyheder/samfund/article1336648.ece Filip Wallberg: Noma: Verdens bedste restaurant] fra Ekstra Bladet</ref> I tillegg til Noma har København 11 restauranter som har fått én stjerne i Michelinguiden 2010.<ref name="aokmich">[http://www.aok.dk/restauranter-cafeer/artikel/michelin-2010-saadan-faldt-stjernerne www.aok.dk] AOK om Michelinstjerner 2010</ref><ref>http://www.aok.dk {{Wayback|url=http://www.aok.dk/ |date=20160426164609 }}, 16. mars 2010 - [http://www.aok.dk/restauranter-cafeer/artikel/michelin-2010-fiskebaren-blev-overrasket Michelin 2010: Fiskebaren blev overrasket]</ref> Med 13 stjerner er København den by i Norden med flest stjerner, noe som har vært tilfelle i en årrekke.<ref name="aokmich" /><ref>[http://www.aok.dk/restauranter-cafeer/artikel/de-nye-stjerner-paa-michelins-gourmethimmel AOK om Michelinstjerner 2008]</ref><ref>[http://www.aok.dk/restauranter-cafeer/guide/michelinguiden-2009-paa-aok AOK om Michelinstjerner 2009]</ref> [[Pølsevogn]]en har tradisjonelt vært det foretrukne spisested for å stille behovet for hurtigmat ute, men utfordres nå av burgerbarer, [[pizzeria]]er, [[kebab]]- og [[sushi]]-barer og lignende.<ref>[http://ibyen.dk/restauranter/article315477.ece ibyen.dk/restauranter]</ref> [[Smørrebrød]]restauranter er en annen type frokostbevertning som er kjennetegnende for København. København er den hovedstad i verden hvor [[økologi]]sk mat har den største markedsandelen - ett av ti innkjøp er økologisk i København.<ref name="copcap1">{{Cite web|url=http://www.copcap.com/content/us/quick_links/news/latest_news/news_archive_from_old_site/copenhagen_world_champion_in_organic_foods|title=World-champinions in organic food|publisher=Copenhagen Capacity|accessdate=2009-01-05|archive-date=2011-07-08|archive-url=https://web.archive.org/web/20110708191834/http://www.copcap.com/content/us/quick_links/news/latest_news/news_archive_from_old_site/copenhagen_world_champion_in_organic_foods|url-status=yes}}</ref> Københavns Kommunes innkjøp av økologisk mat ligger på 45 %, men målet er at det skal serveres økologisk mat i 90 % av kommunens pleiehjem og institusjoner i 2015.<ref name="copcap1" /> === Sport === [[Fil:Parken 1.jpg|thumb|left|Parken er Danmarks nasjonalstadion i [[fotball]] og stadion for [[FC København]]. Parken ligger på [[Østerbro]] og ble innviet i 1911.{{Byline|Thue}}]] København representerer en lang rekke sportsgrener og er ofte ledende på området i Danmark. Den største danske stadion Parken på [[Østerbro]], er både hjemmebane for [[Danmarks herrelandslag i fotball]] og fotballklubben [[FC København]]. FC København har i en årrekke vært meget dominerende i den danske [[Superligaen]] med 7 mesterskap siden 2000. I tillegg er København hjemby for fotballklubbene [[Brøndby IF]] [[Akademisk Boldklub|AB]], [[Boldklubben af 1893|B.93]], [[Boldklubben Frem|Frem]] og [[Fremad Amager]]. Innenfor [[håndball]] var [[AG Håndbold]] det største københavnske laget, de er slått sammen med FCK Håndbold til [[AG København]]. De har et herrelag tilknyttet [[Herre Håndbold Ligaen|håndballigaen]]. Innenfor [[friidrett]] er det især klubben [[Sparta Atletik|Sparta]] som har gjort seg bemerket. Copenhagen Athletics Games gikk av stabelen i perioden 2005–2007 og før det ble det avholdt Copenhagen Games. København har lang tradisjon innen roing og har levert flere roere til landslaget. [[Danske Studenters Roklub|DSR]], som er Danmarks største roklubb og [[Roforeningen Kvik|Kvik]], som begge ligger i Svanemøllebugten, har hvert år siden 1895 rodd den tradisjonsrike svanemøllematchen.<ref>[http://www.dsr-online.dk/Forside.asp?action=2&app=10&Omraade=DSRs%20historie DSRs historie] {{Wayback|url=http://www.dsr-online.dk/Forside.asp?action=2&app=10&Omraade=DSRs%20historie |date=20111128162117 }}</ref> I tillegg finnes flere andre klubber bl.a. [[Københavns Roklub]] og Bagsværd Roklub.<ref>[http://roningkbh.dk/page.php?5 DFfR Københavnskredsen: Kredsens klubber] {{Wayback|url=http://roningkbh.dk/page.php?5 |date=20110709075404 }}</ref> København har flere [[golfbane]]r, blant annet København Golf klub ved Eremitagen og [[Royal Golf Center]] ved [[Ørestad]]. Royal Golf Center ble anlagt med henblikk på å kunne avholde [[PGA (golf)|PGA-turneringer]]. I København kommune har det blitt lagt planer om å gjøre København til vert for fremtidige internasjonale sportsbegivenheter<ref>[http://www.geertsen.kk.dk/sagt%20og%20skrevet/k%C3%B8benhavn%20som%20nordeuropas%20oplevelsesmetropol.aspx København som Nordeuropas Oplevelsesmetropol] {{Wayback|url=http://www.geertsen.kk.dk/sagt%20og%20skrevet/k%C3%B8benhavn%20som%20nordeuropas%20oplevelsesmetropol.aspx |date=20070827161740 }}</ref> Man overveier også å søke om å få [[Sommer-OL 2024]] til byen. København var i 2009 vert for [[World Outgames]] i 2009, en internasjonal sportsbegivenhet for homoseksuelle.<ref>{{Kilde www |url=http://www.lbl.dk/nyheder/arkiv/2006/november/artikel/koebenhavn-forbereder-sig-paa-world-outgames-i-2009.html |tittel=København forbereder sig på World Outgames i 2009 |besøksdato=2011-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111121022427/http://www.lbl.dk/nyheder/arkiv/2006/november/artikel/koebenhavn-forbereder-sig-paa-world-outgames-i-2009.html |arkivdato=2011-11-21 |url-status=død }}</ref> == Utdanning == [[Fil:It university.jpg|thumb|[[IT-Universitetet]] i [[Ørestad]].{{Byline|Polyhipster}}]] I tillegg til folkeskoler og gymnaser holder en del av landets høyere utdanningsinstitusjoner til i København. [[Københavns Universitet]] er Danmarks eldste universitet og samtidig med på listen over verdens 100 beste universiteter.<ref>''Times Higher Education Study'', plasseringer 2005-2010.</ref> Det ble innviet i 1479<ref>[http://universitetshistorie.ku.dk/overblik/vigtige_aarstal/ Vigtige årstal i Universitetets historie]</ref> og universitetets eldste bygninger ligger på [[Frue Plads (København)|Frue Plads]], hvor Københavns eldste hus ligger i universitetsgården.<ref>http://www.ku.dk – [http://velkommen.ku.dk/besoeg/ – Besøg Universitetet]</ref> I 2007 ble den tidligere [[Det Biovidenskabelige Fakultet for Fødevarer, Veterinærmedicin og Naturressourcer|Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole]] på Frederiksberg og [[Det Farmaceutiske Fakultet (Københavns Universitet)|Danmarks Farmaceutiske Universitet]] fusjonert med Københavns Universitet som nå har {{formatnum:5500}} vitenskapelig ansatte og nesten {{formatnum:40000}} studenter.<ref>http://www.ku.dk – [http://forskning.ku.dk/pdf/forskning_for_fremtiden.pdf/ Forskning for fremtiden] {{Wayback|url=http://forskning.ku.dk/pdf/forskning_for_fremtiden.pdf/ |date=20110719125624 }}, s. 3</ref> [[Copenhagen Business School]] (CBS) ble tidligere kalt Handelshøjskolen i København og holder til i fire moderne bygninger på Frederiksberg.<ref>http://www.cbs.dk – [http://www.cbs.dk/content/download/111231/1438791/file/FF-14-web.pdf Facts & Figures 2009], s. 12</ref> Skolen har om lag {{formatnum:16000}} studenter og 500 fast ansatte vitenskapelig ansatte.<ref>http://www.cbs.dk – [http://www.cbs.dk/om_cbs_campus Om CBS & Cambus]</ref> [[IT-Universitetet]] i København ble opprettet i 1999 som en del av CBS, men er fra 2003 et selvstendig universitet selv om det fremdeles samarbeider med CBS. Det går mer enn {{formatnum:1500}} studenter på universitet. Ingeniørutdannelsen er samlet på [[Danmarks Tekniske Universitet]] (DTU) i Lyngby. I tillegg til de primære lokalene i Lyngby har DTU også avdelinger i blant annet Helsingør og Risø. Samlet har institusjonen ca. {{formatnum:7000}} studenter. På [[Holmen (København)|Holmen]] ligger en [[campus]] med flere institusjoner med kunstneriske og kreative fag. Det dreier seg blant annet om [[Statens Teaterskole (dansk)|Statens Teaterskole]], [[Den Danske Filmskole]] og [[Kunstakademiets Arkitektskole]]. Øvrige kreative fag kan for eksempel studeres på [[Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering - Designskolen|Danmarks Designskole]] og [[Det Kongelige Danske Musikkonservatorium]].<ref>http://www.dkdm.dk – [http://www.dkdm.dk/sitecore/shell/Controls/Rich%20Text%20Editor/~/media/Om%20DKDM/Publikationer/Aarsrapporter/Årsrapport%202008%20pdf.ashx Årsrapport 2008 for Det Kongelige Danske Musikkonservatorium] {{Wayback|url=http://www.dkdm.dk/sitecore/shell/Controls/Rich%20Text%20Editor/~/media/Om%20DKDM/Publikationer/Aarsrapporter/%C3%85rsrapport%202008%20pdf.ashx |date=20120310032221 }}, s. 5</ref> Det finnes to [[høgskole]]r og en yrkesskole i København som tilbyr utdannelser som [[lærer]], [[sykepleier]], innen [[byggfag]], [[design]], [[ledelse]] med mer. [[Professionshøjskolen UCC]] og [[Professionshøjskolen Metropol]] har begge ca. {{formatnum:10000}} studenter, mens KEA (Københavns Erhvervsakademi) har ca. {{formatnum:3000}} studenter.<ref>http://www.ucc.dk - [http://www.ucc.dk/uddannelser/studerendepaaucc/?nav=rel Om UCC] {{Wayback|url=http://www.ucc.dk/uddannelser/studerendepaaucc/?nav=rel |date=20131017224537 }}</ref><ref>[http://www.kea.dk/ www.kea.dk] Om KEA</ref> [[Danmarks Biblioteksskole]] utdanner primært [[bibliotekar]]er og har rundt {{formatnum:1000}} studenter hvorav 800 er i København.<ref>http://www.db.dk – [http://www.db.dk/ombiblioteksskolen/ Om DB] {{Wayback|url=http://www.db.dk/ombiblioteksskolen/ |date=20100505040103 }}</ref> == Økonomi == Hovedstadsområdet er som landets største byområde et naturlig økonomisk kraftsenter for landet, men også for det sydlige Sverige spiller byområdet en viktig økonomisk rolle til tross at selve Københavns byområde har en dårlig nasjonal plassering – som nr. 83 av 96 i [[DI - Organisation for erhvervslivet|Dansk Industri]]s indeks over næringsklima.<ref>[http://di.dk/le/Pages/Koebenhavn.aspx DI - Lokalt Erhversklima 2010: København] {{Wayback|url=http://di.dk/le/Pages/Koebenhavn.aspx |date=20120513122847 }}</ref> Med en plassering som nr. 6 over verdens rikeste byer hadde Københavns innbyggere i 2008 en av verdens høyeste gjennomsnittsinntekter, og lå også langt over gjennomsnittet for resten av landet.<ref>[http://www.citymayors.com/economics/richest_cities.html Rigeste byer i verden]</ref> Samtidig er København også en av de dyreste byer å bo i.<ref>[http://www.citymayors.com/economics/expensive_cities_eiu.html De dyreste byer i Europa]</ref><ref>[http://www.ubs.com/1/ShowMedia/ubs_ch/wealth_mgmt_ch/research?contentId=74352&name=PL_U08_e.pdf "Prices and Earnings", a UBS report]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} UBS.com. Accessed April 16, 2008.</ref> [[Fil:Holmens Kanal 14 København.jpg|thumb|[[Danske Bank]]s hovedsete ved [[Holmens Kanal (København)|Holmens Kanal]].{{Byline|Mahlum}}]] Tidligere var København preget av flere store industrielle virksomheter som [[Burmeister & Wain]] og [[Dansk Sojakagefabrik]]. København var likeledes utgangspunkt for [[Carl Frederik Tietgen|C.F. Tietgen]]s omfattende nettverk av virksomheter; [[Privatbanken]], [[GN Store Nord|Det Store Nordiske Telegrafselskab]], [[De Danske Spritfabrikker]] m.fl.<ref>[https://runeberg.org/dbl/17/0400.html runeberg.org] Om C.F. Tietgen</ref> Etter annen verdenskrig har tungindustrien flyttet utenfor byen eller helt ut av landet. Københavnsområdet er hjemsted for en håndfull sterke konsern innenfor områdene [[Bioteknologi|biotek]], cleantech, [[Informasjonsteknologi|IT]] og [[shipping]]. Bedriftene og clusterene innen biotech og cleantech har mange overlappinger, f.eks. for biomasseproduksjon. Begge støttes av bransje- og clusterorganisasjoner som skal fremme veksttiltak på vegne av industriene. Innenfor biotech har bedrifter gått sammen i organisasjonen Medicon Valley, og innenfor cleantech/miljøteknologi tilsvarende i [[Copenhagen Cleantech Cluster]]. Slike sammenslutninger har fått et større fokus fra regionalpolitisk side da de representerer mer enn 350 virksomheter og om lag {{formatnum:30000}} arbeidsplasser. Flere av de største danske virksomhetene har hovedseter i byområdet; spesielt virksomheter innenfor den [[farmasi|farmasøytiske]] industri ([[Novo Nordisk]], [[Lundbeck]], [[Ferring Pharmaceuticals|Ferring]] m.fl.) og skipsfart ([[A.P. Møller-Mærsk]], [[Dampskibsselskabet Torm]], [[Dampskibsselskabet Norden|D/S Norden]], [[J. Lauritzen]]<ref>[http://www.danmarksrederiforening.dk/profil/medlemmer.html Danmarks Rederiforening – Medlemmer] {{Wayback|url=http://www.danmarksrederiforening.dk/profil/medlemmer.html |date=20080503223155 }}</ref>) er viktige for områdets økonomi. Likeledes preger flere store finansielle konserner sammen med [[Danmarks Nationalbank|Nationalbanken]] det sentrale København herunder [[Danske Bank]], [[Nordea|Nordea Bank Danmark]] og [[Nykredit]]. [[Carlsberg]], [[Integrated Service Solutions|ISS]] og [[Skandinavisk Tobakskompagni]] er andre store selskaper som har hovedsete i Københavnsområdet. Av viktige [[IKT]]-selskaper har både [[TDC|TeleDanmark (TDC)]] og [[Telenor Danmark]] hovedkvarter i København, lokalisert i teknologiområdet mellom Sydhavnen og Kastrup. I [[Hellerup]] litt nord for sentrumsområdet har [[Microsoft|Microsoft Danmark]] sitt hovedkontor, med utviklingssenter i tettstedet Vedbæk hvor selskapet har flere hundre ansatte.<ref>[http://www.microsoft.com/danmark/om/microsoftdanmark.aspx Om Microsoft Danmark] – ''Microsoft.dk''.</ref> Dette utviklingssenteret bygger på Microsofts oppkjøp av det store, danske IT-selskapet [[Microsoft Dynamics NAV|Navision]] som vokste fram i Københavnsregionen. == Arkitektur og byplanlegging == {{Utdypende|Arkitektur i København}} [[Fil:Børsen København.jpg|thumb|[[Børsen (København)|Børsen]] i nederlandsk renessanse{{Byline|Mahlum}}]] [[Fil:Tietgenkollegiet - no. 12.jpg|thumb|Tietgenkollegiet ved [[Københavns Universitet Amager]], [[IT-Universitetet]] og [[DR Byen]] i [[Ørestad]]. Tietgenkollegiet ble oppført 2004–2005 med [[Nordea-fonden]] som byggherre. Bygningen er tegnet av Boje Lundgaard & Lene Tranberg arkitekter og består av 360 leiligheter fordelt på seks etasjer i en sirkelrund bygning som omgir en atriumgård.{{Byline|mcamcamca}}]] Noen av de eldste bygningene i indre by er [[Sankt Petri kirke (København)|Sankt Petri kirke]] fra 1400-tallet og [[Konsistoriehuset (København)|Konsistoriehuset]] fra ca. 1420.<ref>[http://www.sankt-petri.dk/kirke/index.htm Sankt Petri Kirkes historie] {{Wayback|url=http://www.sankt-petri.dk/kirke/index.htm |date=20120113102000 }}</ref> <ref>{{Kilde www |url=http://universitetshistorie.ku.dk/bygninger/konsistoriehuset/ |tittel=Konsistoriehuset |besøksdato=2013-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131227073050/http://universitetshistorie.ku.dk/bygninger/konsistoriehuset/ |arkivdato=2013-12-27 |url-status=død }}</ref> [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] har en spesiell plass i byens historie; han fordoblet byens areal, anla Christianshavn og Nyboder og var hovedstadens første byplanlegger. Av hans mange byggverk fremstår [[Børsen (København)|Børsen]] i nederlandsk renessanse som et enestående bygningsverk i europeisk arkitektur. Barokkens København er blant annet representert med det snodde [[Tårn|spiret]] på [[Vor Frelsers kirke (København)|Vor Frelsers kirkes]] tårn. Den nye bydelen [[Frederiksstaden]] ble anlagt fra 1749 i rokokkostil. Sentralt ble det anlagt en stor plass, [[Amalienborg Slotsplads]] med fire adelspaleer som omkranser [[Frederik V (rytterstatue)|rytterstatuen av Frederik V]]. Etter [[Københavns brann i 1795|bybrannen i 1795]] og [[Slaget om København (1807)|bombardementet i 1807]] skulle store deler av byen gjenreises og det ble bygget hus med avskårne hjørner for at brannstigene skulle kunne komme lettere rundt hjørnene.<ref>[http://www.goldendays.dk/composite-1314.chtm www.goldendays.dk] {{Wayback|url=http://www.goldendays.dk/composite-1314.chtm |date=20110719124210 }} Om ildebrandshusene</ref> Det meste av Indre by er preget av denne arkitekturen. Vollenes fall i 1856 ble startskuddet på en tid hvor nye kvarterer skjøt opp i rekordfart. Etterkrigstidens planlegging av hovedstadsområdet ble understøttet av [[Fingerplanen]] fra 1947. Fingerplanen foreslo at den bymessige fortetningen primært skulle konsentreres i korridorer langs S-banenettet, mens mellomrommene skulle holdes av til grønne lunger. [[Fil:Søndre Frihavn København.jpg|thumb|left|Utbyggingen av Københavns Frihavn i [[1992]] var startskuddet på ny byggeaktivitet i hovedstaden. Her sees ØKs hovedsete.{{Byline|Mahlum}}]] Arkitekt [[Arne Jacobsen]] introduserte [[modernisme]]n i Danmark og preget byen med bl.a. [[Danmarks Nationalbank|Nationalbanken]] i 1978. Arkitekturen fra [[1970-årene|1970]]- og [[1980-årene]] er for en stor del internasjonal modularkitektur særlig konsentrert i forstadskommunene og oftest i form av elementbygging i [[betong]]. I de sentrale delene av København hadde perioden fokus på bysaneringer og særlig rettet mot de kummerlige bakgårdsområdene i brokvarterene. I begynnelsen av 1990-årene ble det igangsatt store byfornyelsesprosjekter på Vesterbro og på [[Amagerbro]] og området [[Ørestad]] ble anlagt. Mot slutten av århundret skjedde en oppblomstring i arkitekturen med tilbyggene til [[Statens Museum for Kunst]] og Det Kongelige Bibliotek. Deretter fulgte markante bygninger som [[Operaen på Holmen|Operaen]], [[Skuespilhuset]] og [[Tietgenkollegiet]] i Ørestad nord. København har lenge vært en tett bebygget, men ikke særlig høy by. Dette skyldes bl.a. stor respekt for byens historiske tårn og svært strenge byggeregulativ. I de siste 100 år har den generelle maksimale bygningshøyden vært 6 ½ etasje eller ca. 25 meter. Dette har medført at de høyeste bygningene i indre by til nå er tårn og spir på [[København rådhus]], [[Christiansborg]] og kirker, Vor Frelsers kirke samt [[Kunsthallen Nikolaj]]. På Amager skal det i tillegg tas høyde for innflyvingen til lufthavnen, noe som medfører at maksimal byggehøyde i Ørestad er ca. 85 meter<ref>{{Kilde www |url=http://jp.dk/indland/kbh/article1222811.ece |tittel=JP om maksimal byggehøyde i Ørestad |besøksdato=2010-04-09 |arkiv-dato=2008-12-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081211175916/http://jp.dk/indland/kbh/article1222811.ece |url-status=død }}</ref> Selv om København har ry som en ''lav'' by, finnes det en del svært høye bygninger i København. Med unntak av [[Århus domkirke]]s tårn på 93 m er de ti høyeste bygninger i København også de ti høyeste bygninger i Danmark. Den høyeste bygning i København er imidlertid Gladsaxesenderen på 220 meter. {| class="wikitable" |- ! Nummer ! Bygning ! Oppført ! By/bydel ! Høyde<ref>[http://ing.dk/artikel/75870-rhus-bygger-danmarks-hoejeste-hus Århus bygger Danmarks højeste hus] {{Wayback|url=http://ing.dk/artikel/75870-rhus-bygger-danmarks-hoejeste-hus |date=20111115110934 }}</ref> ! Etasjer ! Funksjon |- | 1 | [[Herlev Hospital]] | [[1976]] | [[Herlev]] | 120 m | 30 | Hospital |- | 2 | Tårnet på [[Christiansborg]] | [[1928]] | [[Indre By (København)|Indre by]] | 106 m | | Statlig administrasjon |- | 3 | Tårnet på [[København rådhus]] | [[1905]] | [[Indre By (København)|Indre by]] | 105,6 m | | Kommunal administrasjon |- | 4 | [[Domus Vista]] | [[1969]] | [[Frederiksberg]] | 102 m | 30 | Bolig/forretningsbygg |- | 5 | Vor Frelsers kirkes tårn | [[1752]] | Kbh./[[Christianshavn]] | 91 m<ref>{{Kilde www |url=http://www.vorfrelserskirke.dk/taarnet#Praktiske%20oplysninger |tittel=vorfrelserskirke.dk |besøksdato=2010-04-09 |arkiv-dato=2011-01-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110114063026/http://www.vorfrelserskirke.dk/taarnet#Praktiske%20oplysninger |url-status=død }}</ref> | | Kirke |} == Infrastruktur og transport == === Transport === [[Fil:København fietsenstalling.jpg|thumb|En rad sykler parkert i København{{Byline|Federico Parodi}}]] Utarbeidelsen av Fingerplanen fikk stor betydning for København selv om den aldri har blitt offisielt vedtatt. Sportrafikken fra sentrum foregår derfor i dag ut av de fem fingrene samt i en nyere finger over Amager og Øresund til Sverige. Denne fingeren skaper også forbindelse til Københavns lufthavn. Også flere av de store innfartsveiene følger fingrene. Til forskjell fra sportrafikken er det flere ringveier som lager forbindelse mellom de ytre områdene av byen. Bl.a. Høje-Taastrup kommune har sammen med de øvrige kommuner i Vestegnssamarbejdet planlagt trafikk, boliger og grønne områder i overensstemmelse med Fingerplanens visjoner.<ref>[http://htk.odeum.com/dk/arealanvendelse/perspektiver/hovedstadsregionen/ htk.odeum.com] {{Wayback|url=http://htk.odeum.com/dk/arealanvendelse/perspektiver/hovedstadsregionen/ |date=20131013234017 }} Høje-Taastrup Kommune om fremtidsplaner</ref> ==== Fotgjengere og gågater ==== I sentrum av København foregår mye transport til fots og opp mot 80 % av den samlede ferdsel i bykjernen foregår til fots.<ref name="Kbhmagasin">[http://www.kbhmagasin.dk/pics/KBH12_internet.pdf www.kbhmagasin.dk] {{Wayback|url=http://www.kbhmagasin.dk/pics/KBH12_internet.pdf |date=20071008022423 }} Antal fodgængere s. 13, kort over gågader s. 14</ref> Langt de fleste gater i København har fortau. I store trekk er det kun motorveiene som ikke har fortau. Dette gjør at det er mulig relativt sikkert å bevege seg til fots. Det er likeledes installert mange fotgjengerfelt. København har en del [[gågate]]r hvor det ikke er tillatt å kjøre bil. Gågater finnes kun i det indre København og den mest kjente er [[Strøget (København)|Strøget]]. I tillegg finnes det en del gater rundt Strøget som også har gågatestatus.<ref name="Kbhmagasin" /> ==== Sykkel ==== Et kjennetegn ved København er de mange sykkelstiene som ofte gjør sykkelen til et hensiktsmessig transportmiddel, og gjør at sykkelbruken er på topp blant byer i den vestlige verden, bare [[Amsterdam]] ligger foran. Av alle som skal på arbeid eller utdannelse i byen, også de som pendler inn, sykler 36 % hver dag (gjennomsnitt for årene 2008-2010).<ref>[http://www.kk.dk/Nyheder/2011/Oktober/~/media/57FBA59BA1654835A493FE728BEA249F.ashx ''Fra god til verdens bedste. Københavns Cykelstrategi 2011-2025.'' Københavns kommune, 2011, side 8] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/Nyheder/2011/Oktober/~/media/57FBA59BA1654835A493FE728BEA249F.ashx |date=20120301095101 }} (besøkt 4. januar 2012)</ref> Av de som bor i Københavns kommune har 85 % en sykkel til disposisjon, og 50 % sykler til arbeid eller utdannelse. Kommunen har 350 kilometer sykkelstier, 23 kilometer sykkelbane og mer enn 40 kilometer grønne sykkelstier. Gjennomsnittsfarten ved sykling er 16 km per time og det finnes 48 000 sykkelparkeringsplasser (2010). Det ble samme år syklet ca. 4,4 mill. km mellom hver ulykke med alvorlig personskade.<ref>[http://www.kk.dk/Borger/ByOgTrafik/CyklernesBy/CykelFaktaOgViden/~/media/7EEBFF26E7854EF985634E0F2AA7A808.ashx ''København – cyklernes by. Cykelregnskab 2010.'' Københavns kommune.]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 4. januar 2012)</ref> Den syklede lengden øket med 50 % fra 1990 til 2009 (biltrafikken økte i samme periode med 20 %).<ref>[http://kk.sites.itera.dk/apps/kk_publikationer/pdf/727_KIVsVsIYI5.pdf ''Trafikken i København 2009.'' Københavns kommune 2010, side 3.] {{Wayback|url=http://kk.sites.itera.dk/apps/kk_publikationer/pdf/727_KIVsVsIYI5.pdf |date=20110601131219 }} (besøkt 4. januar 2012)</ref> Københavns kommune har en strategi om å gjøre København til verdens beste sykkelby. Et av målene er at 50 % av københavnerne skal ta i bruk sykkelen til jobb eller utdannelse i 2015.<ref>[http://www3.kk.dk/VejPark/byenstrafik/cyklernesby/cykelregnskab2006.aspx ''cykelregnskab 2006'' Københavns kommune] {{Wayback|url=http://www3.kk.dk/VejPark/byenstrafik/cyklernesby/cykelregnskab2006.aspx |date=20110719125026 }}</ref> København ble i 2008 kåret til den mest sykkelvennlige by av det amerikanske nettstedet Treehugger.com.<ref>[http://ibyen.dk/gadeplan/article690290.ece ibyen.dk/gadeplan/article690290] I Byen om København som verdens bedste cykelby</ref> ==== Bilisme og parkering ==== [[Fil:Oresundsmotorvejen.jpg|mini|Øresundsmotorveien, med jernbane til venstre for motorveien{{Byline|La Citta Vita}}]] Indre by er preget av middelalderbyens gateplanlegging, noe som medfører at det kan være vanskelig å komme frem med bil eller buss. Systemet med ringveier er derfor av vital betydning for biltrafikken i København. [[Ring 2 (København)|Ring 2]] og lenger ute [[Ring 3 (København)|Ring 3]] omkranser brokvarterene. Mellom disse ringveiene er motorveien [[Motorring 3]]. Enda lenger ute er [[Motorring 4]]. Utenfor Søerne og på Amager er det stadig de gamle landeveiene som er de viktigste. Under disse hører [[Vesterbrogade (København)|Vesterbrogade]], [[Nørrebrogade (København)|Nørrebrogade]], [[Østerbrogade (København)|Østerbrogade]] og [[Amagerbrogade (København)|Amagerbrogade]]. De større innfartsårene er [[Lyngbymotorvejen]], [[Hillerødmotorvejen]], [[Frederikssundmotorvejen]], [[Holbækmotorvejen]] og [[Køge Bugt Motorvejen]]. Innfartsårene brukes i stor grad av [[pendling|pendlere]] til å komme til og fra arbeide.<ref>[http://www.brhovedstadensjaelland.dk/Viden_om_arbejdsmarkedet/Analyser/~/media/AmsRegionSite/HovedstadenSjaelland/graphics/Analyser/Analyserapport2011/091115%20Pendling%20i%20Eastdanske%20kommunerpdf.ashx www.brhovedstadensjaelland.dk] {{Wayback|url=http://www.brhovedstadensjaelland.dk/Viden_om_arbejdsmarkedet/Analyser/~/media/AmsRegionSite/HovedstadenSjaelland/graphics/Analyser/Analyserapport2011/091115%20Pendling%20i%20Eastdanske%20kommunerpdf.ashx |date=20210213111545 }} Om pendling på Sjælland</ref> De fleste steder i København er det gratis parkering. Dette gjelder allikevel ikke for de indre bydelene hvor man som utgangspunkt skal betale for parkering. Utenfor betalingsområdene er det likeledes områder hvor det er tidsbegrenset parkering. Beboere i Københavns kommune kan kjøpe beboerparkeringslisens som gjelder for det nærmeste området.<ref>[http://www.kk.dk/Borger/ByOgTrafik/Parkering/beboer.aspx Beboer i betalingsområdet] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/Borger/ByOgTrafik/Parkering/beboer.aspx |date=20111128093845 }}</ref><ref>[http://www.kk.dk/Borger/ByOgTrafik/Parkering/baggrund/parkeringsprojektet/~/media/VejPark/byenstrafik/p_forhold/p-projektet/p%20i%20andre%20lande.pdf.ashx Sammenligning af pris for parkering i nordeuropæiske byer] {{Wayback|url=http://www.kk.dk/Borger/ByOgTrafik/Parkering/baggrund/parkeringsprojektet/~/media/VejPark/byenstrafik/p_forhold/p-projektet/p%20i%20andre%20lande.pdf.ashx |date=20111128094319 }}</ref> ==== Kollektiv transport ==== {{Utdypende|S-tog|Københavns metro|Københavns Sporveje}} [[Fil:Copenhagen UrbanRailSystemMap DK.PNG|thumb|Sportrafikk i København]] Den gamle betegnelsen for «Hovedstadsområdet» virker stadig som et soneinnelt lokaltrafikkområde med felles billettsystem og betjenes av en kombinasjon av busser, [[Københavns Metro|metro]], [[S-tog]] og regionaltog samt i periferien av områdets lokalbaner. S-togene brukes på korte strekninger i indre by, men fungerer også som tilbringere fra forstedene og til transport i og mellom disse. Den samlede offentlige transport i hovedstadsområdet har blitt anslått til 3,5 milliarder personkilometer i 2006, hvorav 33 % med S-tog, 33 % med regional- og fjerntog samt 25 % med buss.<ref>[http://www.tekno.dk/pdf/projekter/gratis_offentlig_transport/p06_gratis_offentlig_transport_rapport.pdf www.tekno.dk] {{Wayback|url=http://www.tekno.dk/pdf/projekter/gratis_offentlig_transport/p06_gratis_offentlig_transport_rapport.pdf |date=20081119103751 }} Teknologirådet om transport i hele landet og i København s. 53</ref> S-togene hadde 91 mill. passasjerer i 2008.<ref>[http://www.dst.dk/pukora/epub/upload/15510/nft2009.pdf ''Nøgletal for transport 2009.'' Danmarks statistikk, side 11] (besøkt 4. januar 2012)</ref> Metroen, som åpnet i 2002 og kjører døgnet rundt, har i 2012 i alt 22 stasjoner, av disse 9 underjordiske, og hadde 52 mill. passasjerer i 2010. Metrotogene er førerløse, og driftsselskapet har derfor bare 150 ansatte. Københavns Metro ble i 2010 kåret som «Verdens Beste Metro» og «Verdens Beste Førerløse Metro» på metrobransjens årlige verdenskongress i London.<ref>[http://www.m.dk/Om+Metroen/Organisation.aspx ''Organisation''. Metroens hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.m.dk/Om+Metroen/Organisation.aspx |date=20120225230937 }} og [http://www.trm.dk/da/temaer/københavns+metro/københavns+metro/ ''Københavns Metro.'' Transportministeriets hjemmeside]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 4. januar 2012)</ref> En ring rundt den indre byen, «Cityringen», er vedtatt og forventes ferdigstilt i 2018.<ref>Artiklene [http://www.m.dk/Cityringen.aspx ''Cityringen''] {{Wayback|url=http://www.m.dk/Cityringen.aspx |date=20100519134237 }} og [http://www.m.dk/Metronyt/Temaer/2011/Cityringen.aspx ''Cityringen''. Metroens hjemmeside, 9. juni 2011] {{Wayback|url=http://www.m.dk/Metronyt/Temaer/2011/Cityringen.aspx |date=20120110132442 }} (besøkt 4. januar 2012) og [http://kk.sites.itera.dk/apps/kk_publikationer/pdf/727_KIVsVsIYI5.pdf ''Trafikken i København 2009.'' Københavns kommune 2010, side 14] {{Wayback|url=http://kk.sites.itera.dk/apps/kk_publikationer/pdf/727_KIVsVsIYI5.pdf |date=20110601131219 }} (besøkt 4. januar 2012)</ref> I motsetning til en rekke andre storbyer er de forskjellige trafikkarter tross felles takstsystem underlagt hvert sitt selskap. Bussene hører under Movia, metro under [[Metroselskabet]], S-tog under [[S-tog|DSB S-tog]], regional- og fjerntog under [[DSB (jernbaneselskap)|DSB]] og lokalbaner under [[Hovedstadens Lokalbaner]]. ==== Flyplasser ==== [[Fil:Copenhagen airport from air.jpg|thumb|left|[[Københavns lufthavn]]]] [[Københavns lufthavn]] i Kastrup er Skandinavias største med cirka 21 millioner passasjerer i året. I tillegg til innbyggerne på Sjælland betjener den også innbyggere i [[Skåne]] og det øvrige Sydsverige som lett kan komme direkte til flyplassen over Øresundsbroen. Kastrup har en innenriks- og to utenriksterminaler. I 2009 startet byggingen av en ny terminal «CPH GO» (tidl. Swift). Kastrup lufthavn er knyttet til resten av København med buss, tog og metro. Rundt København finnes også [[Roskilde lufthavn]] som primært fungerer som flyplass for taxifly, privatfly og skoleflyving og [[Grønholt Flyveplads]], som er en privat flyplass med svært begrenset trafikk. ==== Havner ==== [[Københavns havn]] har vært viktig for byen siden den ble grunnlagt. Havnen har blitt løpende bygget ut og dekker et stort areal mellom Svanemøllebugten og [[Sjællandsbroen]]. Fra 1990-årene er de sentrale og sydlige delene av havnen blitt omdannet til bolig- og forretningsformål. Havneaktiviteter foregår derfor fortrinnsvis i [[Nordhavnen]], [[Langelinie]] og ved [[Prøvestenen]]. Selskapet bak havnen er fusjonert med [[Malmö hamn]] og driver de to havnene under navnet [[Copenhagen Malmö Port]]. Fra København er det fergeforbindelse til [[Oslo]] og [[Świnoujście]] i [[Polen]].<ref>[http://www.trafikken.dk/wimpdoc.asp?page=document&objno=74714 www.trafikken.dk] Vejdirektoratets liste over færgeruter Danmark - udland</ref> Mellom 250 og 300 [[cruiseskip]] anløper København Havn hvert år og havnen er en av de største anløpshavner for disse i Nord-Europa. Havnen og byen er likeledes flere ganger kåret som den beste anløpshavn for cruiseskip i Europa og verden.<ref>[http://www.erhvervsbladet.dk/virksomheder/528-mio.-kr.-i-omsaetning-ltbrgt-fra-krydstogtskibe www.erhvervsbladet.dk] Krydstogtskibe i København I</ref><ref>[http://www.wonderfulcopenhagen.dk/ccn www.wonderfulcopenhagen.dk]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Krydstogtskibe i København II</ref> Det er [[lystbåthavn]]er ved Svanemøllehavnen, Prøvestenen og flere andre steder. Lystbåthavnen ved Svanemøllehavnen har plass til {{formatnum:1170}} båter. === Forsyning og avfallshåndtering === København har stabile leveranser av [[vann]], [[Elektrisitet|el]], [[telefon]]i og annet som sikrer at byen kan fungere. Vann blir levert av lokale vannverk som pumper [[grunnvann]] opp fra bakken. På grunn av den store befolkningskonsentrasjonen har man de senere år snakket om at det kan oppstå utfordringer med å sikre lokalt produsert grunnvann. Det har derfor blitt eksperimentert med å blande overflatevann i det alminnelige grunnvannet. Det er [[Københavns Energi]] som står for levering av drikkevann til det meste av København.<ref>http://www.ke.dk - [http://www.ke.dk/portal/page/portal/Privat/Vand/Her_leverer_vi_vand?page=203 Københavns Energi. Her leverer vi vand] {{Wayback|url=http://www.ke.dk/portal/page/portal/Privat/Vand/Her_leverer_vi_vand?page=203 |date=20111003133750 }}</ref> Elektrisitet og telefoni leveres som utgangspunkt av store leverandører som [[DONG Energy|DONG]] og [[TDC]], men det er også mindre selskaper som bidrar. København har de senere tiårene skapt gode muligheter for at avfallsprodukter fra produksjon og husholdninger kan skaffes av veien med etablering av forbrenningsanlegg og [[renseanlegg]]. Det mer spesialiserte og farlige avfallet håndteres som i andre danske kommuner av [[Kommunekemi]]. Boligene i Københavns kommune blir for en stor del oppvarmet av [[fjernvarme]] som leveres av Københavns Energi via et nett av fjernvarmerør.<ref>http://www.ke.dk - [http://www.ke.dk/portal/page/portal/Privat/Varme/Her_leverer_vi_fjernvarme?page=224 Københavns Energi. Her leverer vi fjernvarme] {{Wayback|url=http://www.ke.dk/portal/page/portal/Privat/Varme/Her_leverer_vi_fjernvarme?page=224 |date=20111003133157 }}</ref> I store deler av byen er det mulig å få gass via byens distribusjonsnett. Denne bygassen brukes i områder med fjernvarme primært til bl.a. matlaging, men i områder uten fjernvarme også til oppvarming av boliger og vann. Det er også Københavns Energi som står for distribusjonen av gass i det meste av byen, på samme måte som de tar seg av kloakknettet. [[Fil:Københavns Politigård.jpg|thumb|[[Københavns politigård]] ligger i Otto Mønsteds gade, ikke langt fra [[H.C. Andersens Boulevard (København)|H.C. Andersens Boulevard]]. Det er hovedkvarter for Københavns politi og inneholder bl.a. administrasjon, ledelse, beredskapsavdelingen og radiotjenesten.{{Byline|EPO}}]] Selskapet [[Renholdningsselskabet af 1898|R98]] sto for [[Avfall|renovasjon]]en i Københavns og Frederiksberg kommuner, men fra mars 2010 er dette blitt overtatt av private.<ref>http://www.dinby.dk, 2. mars 2010 – [http://www.dinby.dk/vanlose/r98-tager-ikke-laengere-skraldet R98 tager ikke længere skraldet]</ref> === Sykehus og ambulansetjeneste === Det største sykehuset i København – og Danmark – er [[Rigshospitalet]]<ref>[http://www.jmhs.dk/PDF-files Henrik Permin/Righshospitalet.pdf 250-års-jubilæum for Rigets hospital]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Ugeskrift for Læger, nummer 14–15 side 1322</ref> som ligger på Østerbro ved Fælledparken. Sykehuset er i stand til å behandle stort sett alle typer pasienter og har ofte den største ekspertise innenfor et gitt fagområde. [[Hvidovre Hospital]] er også et av de største sykehusene og har den største fødselsavdelingen. [[Bispebjerg Hospital]] og [[Frederiksberg Hospital]] er blant de andre store offentlige sykehus i København. I tillegg til de offentlige sykehusene er det en rekke privatsykehus som gjerne henvender seg til bestemte pasientgrupper, blant annet Herlev Privathospital og Københavns Privathospital. Ansvaret for [[Ambulansetjenesten i Danmark|ambulansetjenesten]] i København ligger hos Region Hovedstaden, som har satt ut oppgaven til primært [[Falck]]. [[Københavns Brandvæsen]] dekker [[Indre By (København)|København sentrum]] og den nordlige delen av Københavns kommune, mens Frederiksberg Brandvæsen ivaretar kjøringen på Frederiksberg og i Vanløse.<ref>[http://www.regionh.dk/topmenu/Nyt_Presse/Pressemeddelelser/2009/2009+-+arkiv+for+pressemeddelelser/Regionsrådet+løser+Samariten+fra+deres+bud.htm www.regionh.dk] {{Wayback|url=http://www.regionh.dk/topmenu/Nyt_Presse/Pressemeddelelser/2009/2009%2B-%2Barkiv%2Bfor%2Bpressemeddelelser/Regionsr%C3%A5det%2Bl%C3%B8ser%2BSamariten%2Bfra%2Bderes%2Bbud.htm |date=20111001002806 }} Om ambulancekørsel i Region Hovedstaden</ref> === Politi og redningsberedskap === For Københavns, Frederiksberg, Tårnby og Dragør kommuner ivaretas politiopgavene av [[Københavns Politi]]. De har hovedsete på [[Københavns politigård|Politigården]] rett ved Hovedbanegården. Politioppgavene i de øvrige kommuner blir ivaretatt for de vestlige forsteder av Københavns Vestegns Politi med hovedsete i Albertslund og for de nordlige forsteder av Nordsjællands Politi med hovedsete i Helsingør. [[Redningsberedskabet]] er et kommunalt ansvarsområde, men oppgaven kan settes ut og derfor utfører en privat entreprenør mange steder oppgaven. De forskjellige kommuner som utgjør København har valgt forskjellige løsninger. Inne i byen (Københavns og Frederiksberg kommuner), på Amager, samt mot vest har man kommunalt brannvesen, mens Falck ivaretar oppgaven i de øvrige kommuner rundt om København. == Kjente københavnere == {| class="vatop" |width="400" | * [[Herman Bang]], journalist og forfatter * [[Niels Bohr]], fysiker og nobelprisvinner * [[Aage Bohr]], fysiker og nobelprisvinner (Niels Bohrs sønn) * [[Victor Borge]], entertainer * [[August Bournonville]], balletkoreograf * [[Georg Brandes]], kultur- og litteraturkritiker * [[Helena Christensen]], supermodell * [[Tove Ditlevsen]], forfatter * [[Carl Th. Dreyer]], filminstruktør * [[Iben Hjejle]], skuespiller * [[Peter Høeg]], forfatter * [[Arne Jacobsen]], arkitekt og designer * [[J.C. Jacobsen]], [[mesén]] og grunnlegger av [[Carlsberg]]-bryggeriet |width="400" | * [[Robert Jacobsen]] kunstner * [[Søren Kierkegaard]], filosof * [[Kim Larsen]], sanger, gitarist og sangskriver * [[Michael Laudrup]], tidligere fotballspiller og -trener * [[Bjørn Lomborg]], politolog og forfatter * [[Mads Mikkelsen]], skuespiller * [[Dirch Passer]], komiker og skuespiller * [[Peter Schmeichel]], tv-vert, tidligere fotballspiller * [[Julius Thomsen]], kjemiker * [[Lars von Trier]], filminstruktør * [[Dan Turèll]], forfatter * [[Lars Ulrich]], trommeslager og sangskriver for [[heavy metal]]-bandet [[Metallica]] * [[Jørn Utzon]], arkitekt og mannen bak bl.a. [[Operahuset i Sydney]] |} == Fotnoter == {{Fotnoter}} == Referanser == <references /> == Litteratur == * {{ Kilde bok | forfatter = Engsig, Kirsten | utgivelsesår = 2002 | tittel = Turen går til København | isbn = 8203226612 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848155 | side = }} * Gregers Dirckinck-Holmfeld: ''Christian 4.s København'', Politikens forlag, ISBN 87-567-7923-2 * Peder Bundgaard: ''København – du har alt'', Borgens forlag, ISBN 87-21-00499-4 * Karl-Erik Frandsen: ''Kongens og folkets København'', forlaget Skippershoved, 1996, ISBN 87-892-2427-2 == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{wikivoyage|Copenhagen}} * {{Språkikon|da}} [https://visitcopenhagen.dk VisitCopenhagen] {{Hovedsteder i Europa}} {{Europeisk miljøhovedstad}} {{Europeisk kulturhovedstad}} {{Autoritetsdata}} {{Portal|Danmark}} {{Anbefalt}} [[Kategori:København]] [[Kategori:Øresundsregionen]] [[Kategori:Hovedsteder i Europa]] [[Kategori:Europeiske kulturhovedsteder]] [[Kategori:Europeiske miljøhovedsteder]] [[Kategori:Bosetninger etablert på 1000-tallet]] [[Kategori:Havnebyer i Danmark]] [[Kategori:Havnebyer ved Østersjøen]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
København
(
rediger
)
Mal:Abbr
(
rediger
)
Mal:Anbefalt
(
rediger
)
Mal:Audio-nohelp
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Chem
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Europeisk kulturhovedstad
(
rediger
)
Mal:Europeisk miljøhovedstad
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Harvnb
(
rediger
)
Mal:Hexadesimal
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Hovedsteder i Europa
(
rediger
)
Mal:IPA
(
rediger
)
Mal:IPA-da
(
rediger
)
Mal:IPA/stil.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kjemi
(
rediger
)
Mal:Kjemi/initialA
(
rediger
)
Mal:Kjemi/type
(
rediger
)
Mal:Klimatabell
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/Stolpe
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colp
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colt
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje/date
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Precision
(
rediger
)
Mal:Rnd
(
rediger
)
Mal:Round
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Sup
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Wikivoyage
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataFlaggbilde
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:WikidataVåpenbilde
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon