Redigerer Köln

{{Infoboks Tyskland kommune
|navn = Köln
|land = Tyskland
|delstat = Nordrhein-Westfalen
|status = [[Kreisfreie Stadt]]
|zoom = 
}}
'''Köln''' (til 1919 også ''Cöln'' eller ''Cölln'', fransk og engelsk ''Cologne'') er den største byen i den tyske delstaten [[Nordrhein-Westfalen]] og den fjerde største i Tyskland. Den {{formatnum:2000}} år gamle, velstående og tradisjonelt katolske byen ligger ved [[Rhinen]] og hadde {{Wikidata-norsk|egenskap|P1082}} innbyggere per {{Wikidata-norsk|kvalifikator|P1082|P585}},{{Wikidata-norsk|referanser|P1082}} med forsteder nærmere to millioner. Det er den 16. største byen i [[EU]]. Byen er en av de viktigste tyske innlandshavner, og anses som den økonomiske, kulturelle og historiske hovedstad i [[Rhinlandet]].

== Geografi og klima ==
[[Fil:Koeln bezirke 1innenstadt.png|thumb|Administrativ inndeling]]

Köln ligger på begge sidene av elven [[Rhinen]]. Kommunen har et areal på 405,15 km² (hvorav den vestre Rhinen består av en grunnflate på 230,25 km², den østre siden har et areal på 174,87km²). Den årlige gjennomsnittstemperaturen lå i 2005 på 11,9 °C, noe som gjør den til [[Tyskland]]s varmeste by.

== Historie ==
[[Fil:Roman Cologne, reconstruction.JPG|thumb|left|Rekonstruksjon av romerbyen CCAA]]


=== Romertiden ===
Byen ble grunnlagt sannsynligvis 38 f. Kr. som [[Oppidum]], det vil si en [[Romerriket|romersk]] administrasjonsby, efter at romerne hadde beseiret en lokal stamme kalt ''Ubiere''. Den fremvoksende byen ble etter hvert kalt ''Colonia Claudia Ara Agrippinensis/Agrippinensium (CCAA)'', der ''Colonia'' er opphav til dagens bynavn, Köln, og betød at byen ved grunnleggelsen fikk status som «romersk» by, det vil si at innbyggerne hadde fulle romerske [[borgerrettigheter]]. ''Claudia'' viser til at det var [[keiser]] [[Claudius]] som opprettet byens statutter i år [[50]]. ''Ara'' som betyr «[[alter]]», forekom sjelden i et bynavn, og viste til alteret som var opprettet til ære for avdøde keiser [[Augustus]] og [[Roma]]. Status som ''colonia'' og alteret fremhevet byens betydning foran alle andre steder i regionen. Et tilsvarende alter, ''ara Romae et Augusti'', fantes også i [[Lyon]], der tre [[Gallia|galliske]] [[Romersk provins|provinser]] satte hverandre stevne for å hylle keisermakten og ellers diskutere saker av felles interesse. ''Agrippinensis'' betød at Claudius kalte opp byen etter sin siste kone og niese, [[Agrippina den yngre]] ([[Nero]]s mor), som ble født i byen under ett av de felttogene som hennes far Germanicus ble oppkalt etter. Allerede i [[antikken]] var Köln en storby på 98 [[hektar]] med minst 25.000 innbyggere.

Vannforsyning fikk byen rundt 80 e. Kr. fra fjellkjeden [[Eifel]] rundt 60 km sørvest for byen. [[Eifelakvedukten]] er en av de lengste kjente romerske akvedukter og slynget seg over 95 km gjennom kupert terreng. I 89 ble Köln provinshovedstad for [[Romersk provins|provinsen]] [[Germania Inferior]]. I 260 ble Colonia Agrippiniensis hovedstad for det kortvarige [[Det galliske riket|galliske utbryterriket]]. Etter det begynte man å bygge en fast bro over Rhinen, ''[[Kastell|castellum]]'', og på den andre siden et [[kastell]] kalt ''Castellum Divitia'', dagens bydel [[Deutz]]. Fra 355 ble byen gjentatte ganger erobret av invaderende germanere og gjenerobret av romerske tropper frem til 454, da romerne måtte gi opp byen for godt og overlate området til [[frankere]].

Over tre km av den antikke [[bymur]]en er stadig synlig.<ref>Peter Ørsted: ''Romerne - dagligliv i det romerske imperium'' (s. 27-8), forlaget Gyldendal, København 1991, ISBN 87-01-72010-4</ref> Man kan fremdeles stige ned i antikkens underjordiske [[Kloakksystem|kloakkanlegg]], og besøke muséet med de mange gjenstandene fra romertiden.<ref>http://www.museenkoeln.de/roemisch-germanisches-museum/default.asp?s=210&tid=118&kontrast=&schrift=</ref>

=== Middelalderen ===
Etter romerrikets opphør forble Köln en betydelig by og Frankerkonger benyttet for eksempel det romerske [[Praetorium]], militærkommandantes store borglignende bygg (fundamentene kan sees i dag under det middelalderske rådhuset). Kölns beliggenhet der [[Rhinen]] krysser en av de store handelsrutene mellom det østlige og vestlige [[Europa]], var grunnleggende for byens videre kommersielle betydning. 

Kristendommen er tidligst påvist fra rundt 313 i Köln, byen ble tidlig bispesete kort tid etter det. I [[middelalder]]en ble denne betydnigen økt med at byen ble erkebispesete i 795. Det var (og er) et av Europas store kirkelige sentre, og ble også et senter for kunst og vitenskap. Universitetet ble grunnlagt i 1388.

{{Utdypende|Kurfyrstedømmet Köln}}
Erkebiskopen av Köln var en av de syv tyske [[kurfyrste]]r, som valgte den [[tysk-romerske rike|romerske keiseren og kongen av Tyskland]] (siden 953). På 1200-tallet ble den store bymuren bygget, som økte byens areal til litt over 400 hektar. Muren hadde 52 tårn og 12 porter og var et av de største forsvarsverk i middelalderen. I 1259 fikk byen rett som ladested (''Stapelrecht'') som medførte at alle tilreisende eller passerende handelsmenn måtte tilby sine varer til salg i byen. Erkebiskopen styrte et stort område som verdslig fyrste i middelalderen, men i [[1288]] ble han slått av Kölns borgere og tvunget til å flytte til [[Bonn]]. I høymiddelalderen var den Tysklands største by med om lag {{formatnum:50000}} innbyggere. Köln var medlem av [[Hansaen|Hansaforbundet]], men ble først [[fri riksstad|fri stad]] i [[1475]].

=== Frem til 1900 ===
I [[1794]], under den franske revolusjon ble Rhinlandet besatt av franske tropper. Under det franske styret mistet byen sin status som fri by og fikk tilbake erkebiskopen, og ved [[Wienerkongressen]] i 1815 ble den en del av kongeriket [[Preussen]]. Den ble en viktig industriby, og [[Kölnerdomen]], påbegynt i [[1248]], men gitt opp på midten av 1500-tallet, ble omsider ferdigstilt i [[1880]]. Den er det største gotiske kirkebygg i Nord-Europa, finnes på UNESCOs liste over verdens kulturarv og er et viktig landemerke i byen. I [[1850]] hadde Köln over 100&nbsp;000 innbyggere. 

=== Etter 1900 ===
[[Fil:Koeln 1945.jpg|thumb|Kölns ødelagte sentrum, 1945]]
Som viktig tysk industriby ble Köln hardt angrepet av allierte bombefly under andre verdenskrig. Det aller første angrep med over 1000 fly ble utført mot Köln på 31. mai 1942. Over 90% av byens sentrum ble ødelagt i 262 bombeangrep og det meste av middelalderbebyggelsen gikk tapt. De tolv romanske kirker ble gjenoppbygget, midt i den nærmest totale ødeleggelsen fikk domen kun mindre skader.

=== Universitetet ===
Byen er idag sete for et av de største universiteter i Tyskland, [[Universität zu Köln]], som er særlig anerkjent for sitt økonomiske fakultet. Universitetet ble grunnlagt av borgerskapet i [[1388]] og bekreftet av pave [[Urban VI]]. For tiden er det i overkant av 85&nbsp;000 studenter i Köln, noe som utgjør ca. 8,5 % av byens totale befolkning. 

=== Kultur og religion ===
Köln er dessuten sete for en romersk-katolsk erkebiskop (og kardinal). Den er tradisjonelt en overveiende katolsk-preget by. Ved slutten av annen verdenskrig kom det et større antall flyktninger fra de tyske østområdene. Idag er 43 % av innbyggerne katolikker, 18 % protestanter og 39 % sekulære eller tilhengere av andre religioner (hovedsakelig islam og jødedom). Kölns jødiske samfunn er det eldste jødiske samfunn nord for Alpene, og nevnes tidligst i år [[321]]. De katolske [[verdensungdomsdagene 2005|verdensungdomsdagene]] i [[2005]] ble arrangert i Köln, og det kom da rundt 1 million katolske ungdommer fra hele verden til byen.

Köln har 31 museer, bl.a. det kjente [[Römisch-Germanisches Museum]] (romersk-germansk museum). I tillegg til universitetet er det 3 høyskoler i byen. Det totale studenttallet er 65&nbsp;000.

17,2 % (175&nbsp;515 innbyggere) av Kölns innbyggere er innvandrere, av disse er 40 % tyrkere. Andre større grupper inkluderer polakker, italienere, eks-jugoslaver og franskmenn.

Köln er velkjent for ølet sitt, ''[[kölsch (øl)|kölsch]]''. Kölsch er også navnet på byens dialekt.

Byen var vert for [[G8]]-toppmøtet i [[1999]].

=== Bydeler ===
Köln er delt inn i 85 administrative bydeler (''Stadtteile'') og ni bydeler (''Stadtbezirke''):

* Innenstadt (Stadtbezirk 1): Altstadt-Nord, Altstadt-Süd, Neustadt-Nord, Neustadt-Süd, [[Deutz]]
* Rodenkirchen (Stadtbezirk 2): Bayenthal, Godorf, Hahnwald, Immendorf, Marienburg, Meschenich, Raderberg, Raderthal, Rodenkirchen, Rondorf, Sürth, Weiß, Zollstock
* Lindenthal (Stadtbezirk 3): Braunsfeld, Junkersdorf, Klettenberg, Lindenthal, Lövenich, Marsdorf, Müngersdorf, Sülz, Weiden, Widdersdorf
* Ehrenfeld (Stadtbezirk 4): Bickendorf, Bocklemünd, [[Ehrenfeld]], Mengenich, Neuehrenfeld, Ossendorf, Vogelsang
* Nippes (Stadtbezirk 5): Bilderstöckchen, Longerich, Mauenheim, Niehl, Nippes, Riehl, Weidenpesch
* Chorweiler (Stadtbezirk 6): Blumenberg, Chorweiler, Esch/Auweiler, Fühlingen, Heimersdorf, Lindweiler, Merkenich, Pesch, Roggendorf/Thenhoven, Seeberg, Volkhoven/Weiler, Worringen
* Porz (Stadtbezirk 7): Eil, Elsdorf, Ensen, Gremberghoven, Grengel, Langel, Libur, Lind, Poll, Porz, Urbach, Wahn, Wahnheide, Westhoven, Zündorf
* Kalk (Stadtbezirk 8): Brück, Höhenberg, Humboldt/Gremberg, Kalk, Merheim, Neubrück, Ostheim, Rath/Heumar, Vingst
* Mülheim (Stadtbezirk 9): Buchforst, Buchheim, Dellbrück, Dünnwald, Flittard, Höhenhaus, Holweide, Mülheim, Stammheim

== Samferdsel ==
[[Fil:Koelner Ring.png|thumb|right|Kölns motorveisring]]
=== Lokaltransport ===

Köln har en godt utbygd bybane med bybanen både over og under jorden. Inn mot sentrum går det meste av bybanetrafikken under jorden.

Byen har også et [[S-Bahn]]-nett. Togene går blant annet ut til flyplassen. 
Hovedstasjonen kalles Köln Hauptbahnhof og her møtes alle togene. Togene frakter hver dag 250 000 passasjerer.

[[Hohenzollernbrücke]] er en jernbane-, gang- og sykkelbro som går over Rhinen, fra bydelen [[Deutz]] til elvens venstre side.

=== Fly ===
Den internasjonale flyplassen [[Flughafen Köln-Bonn|Köln Bonn Airport]] er den femte største flyplassen i [[Tyskland]] med rundt 10 millioner passasjerer i året.

== Næringsliv ==
[[Fil:Mediapark hochhaus.jpg|thumb|left|Den 148&nbsp;m høye skyskraperen, [[KölnTurm]], i ''Mediaparken'']]
[[Fil:Lufthansa Hauptverwaltung 2005-04-11.jpg|thumb|right|[[Lufthansa]]s hovedkvarter i Köln]]
De fremste næringsveiene i Köln er media, forskning, IT, industri, forsikring og bankvesen  samt turisme. Rundt 2,5 millioner turister overnattet i 2005 i Köln. Flere nasjonale og internasjonale selskaper har hovedsete i byen, blant annet [[Metro AG|Kaufhof]], [[REWE-Zentral AG|REWE]], [[Lufthansa]] og [[Germanwings]].

=== Utvikling ===
Köln har de siste tiårene utviklet seg fra å være en industriby til å bli [[Tyskland]]s mest utpregede mediaby. Da industrien gradvis ble lagt ned i løpet [[1980-årene]] satset byen på å bli en [[medie]]- og teknologiby. Resultatet av denne utviklingen er at det er opprettet flere høgskoler; ''Fachhochschule Köln'' med ca. 17 000 studenter, ''Sporthochschule Köln'' samt kunstakademieene ''Kunsthochschule Köln'' og ''Internationale Filmschule Köln''. Det nyeste tilskuddet er Tysklands første i sitt slag; mediehøgskolen ''Kunsthochschule für audiovisuelle Medien'' / ''Academy for Media Arts''. I tillegg kommer [[Universität zu Köln|Kölns universitet]], Tysklands største og nest eldste, med vel 62.000 studenter. Vel 10 prosent av byens befolkning er studenter.

Kölns posisjon som kunnskaps- og medieby har gjort byen attraktiv for bioteknologiselskaper og [[media]]-bransjen. Disse selskapene etableres rundt hele byen, f.eks. den sentralt beliggende MediaPark med den 148m høye skyskraperen [[Kölnturm]] (tegnet av den franske arkitekten Jean Nouvel).

=== Koelnmesse ===


[[Koelnmesse]], eller ''Köln Messe'', er verdens fjerde største messeområde med et flateareal på 284&nbsp;000&nbsp;m². Messeområdet ligger i bydelen Deutz, ved jernbanestasjonen [[Bahnhof Köln]] Köln Messe/Deutz. Koelnmessen huser årlig et 50-talls messer med 42&nbsp;000 utstillere og 2&nbsp;millioner besøkere.
  
Den tidligere hovedbygningen ble bygget om og tatt i bruk i 2008 som hovedsete for fjernsynsselskapet [[RTL]].

=== Medier ===
Köln har en dominerende posisjon innen den tyske medieindustrien. I Köln lages over 30% av all tysk tv-produksjon.<ref>[http://www.stadt-koeln.de/medienstandort/ Stadt Köln: Medienstandort]   {{Wayback|url=http://www.stadt-koeln.de/medienstandort/ |date=20060410171612 }}, läst 2006-08-19</ref> Köln er også hjemmebyen til flere av de største [[film]]- og [[tv]]-selskapene i [[Tyskland]], bl.a. ''RTL'', ''WDR'', ''VOX'', ''Terra Nova'' og nyhetskanalen ''N24''.

[[WDR|Westdeutscher Rundfunk]] har hatt hovedsete i Köln siden [[1926]].

== Sport ==
[[Fil:RheinEnergieStadion Köln 002.jpg|thumb|RheinEnergieStadion]]
[[Fil:Lanxess-Arena, Köln-7892.jpg|thumb|Kölnarena]]

=== VM i fotball 2006 ===
[[RheinEnergieStadion]] i Köln var en av arenaene som ble brukt under [[VM i fotball]] 2006. For eksempel ble gruppespillskampen England-Sverige spilt her. Arenaen har plass til 51&nbsp;000 tilskuere. [[RheinEnergieStadion]] er også hjemmebanen for byens største fotballklubb, [[1. FC Köln]].

=== 1. FC Köln ===
[[1. FC Köln]] var på 60-,70- og 80-tallet en av [[Tyskland]]s beste fotballklubber. 
Og pendler i dag mellom 1. og 2. divisjon.

=== Kölnarena (nå LANXESS arena) ===
[[Kölnarena]] som er [[Tyskland]]s største innenhusarena, ligger i bydelen [[Deutz]] og har plass til 20 000 tilskuere. Her ble blant annet [[Ishockey-VM 2010 (elite)|VM i ishockey 2010]] og [[Håndball-VM 2007 for menn]] arrangert.

=== ESL One Cologne (eSport) ===
Verdens største [[E-sport|eSport-turnering]] for videospillet ''[[Counter-Strike: Global Offensive]]'' fant sted i Köln. Her spiller lag fra hele verden om premiepotten, som ligger på om lag 250 000 dollar, som tilsvarer 2 millioner norske kroner.

== Severdigheter ==
Som en av Europas mest betydnigsfulle byer gjennom 2000 år har Köln svært mange severdigheter. 

<gallery>
Koeln-Altstadt-Mikwe2-P1010151.JPG|''Mikve'', Jødisk ritualbad
Koelner Dom 002.jpg|Domen, Museum Ludwig
Fischmarkt.jpg|Groß S:t Martin
Rathaus-Köln.JPG|Rådhuset i renässansstil, 1569
Altstadt-Köln.JPG|Altstadt
</gallery>

=== Kölnerdomen ===
Byens mest markante byggverk, den 157 meter høye [[Kölnerdomen]], er en av [[Tyskland]]s mest besøkte turistattraksjoner. I skyggen av domen ligger ''Römisch-Germanisches Museum'' som viser byens rolle som en viktig handelsby i det romerske riket.

=== Romanske kirker ===
Innenfor den middelalderske gamlebyen ligger tolv større kirker fra den romanske perioden: St. Severin, St. Maria Lyskirchen, Basilika St. Andreas, St. Aposteln, St. Gereon, St. Ursula, St. Pantaleon, St. Maria im Kapitol, Groß St. Martin, St. Georg, St. Kunibert und St. Cäcilien

=== Rådhuset ===
Rådhuset fra [[1569]] er bygget i renessansestil. Under den kan man se grunnmurene av den romerske prefektura. Rundt rådhuset den befandt seg i perioder byens jødiske kvarter.

=== Altstadt ===
Den eldste delen av Kölns sentrum, selv om få gamle bygninger er igjen etter bombingene under andre verdenskrig.

=== Museer ===
{|width=80%|
|align=top|
* '''[[Museum Ludwig]]''' (Samtidskunst, popkunst, ekspresjonisme)
* '''[[Wallraf-Richartz-Museum]]''' (Kunstmuseum, middelalder og barokk) 
* '''Römisch-Germanisches Museum''' (statshistorisk museum med fokus på romertiden)
* '''MAK, Museum für Angewandte Kunst''' 
* '''Kölnischer Kunstverein''' (Kunsthall for sammtidskunst)
* '''Kolumba – Erzbischöfliches Diözesanmuseum''' 
* '''[[Käthe Kollwitz]]-Museum''' (Kunstmuseum)
* '''Kölnisches Stadtmuseum''' (Bymuseum)
* '''Agfa-Photo-Historama''' (Fotografimuseum) 
|align=top|
* '''Museum für Ostasiatische Kunst''' 
* '''Rautenstrauch-Joest-Museum''' (Kulturhistorisk museum)
* '''Deutsches Sport & Olympia Museum'''
* '''Domschatzkammer Köln'''
* '''Duftmuseum''' (Eau de Cologne)
* '''Imhoff-Stollwerck-Museum''' (Sjokolade) 
* '''Karnevalsmuseum''' 
* '''Museum Schnütgen''' (middelaldersk sakralkunst) 
* '''EL-DE Haus''' (NS-dokumentasjonssentrum)
|}

== Kjente mennesker fra byen ==
{{Kolonner}}
* [[Michael Stausberg]]
* [[Konrad Adenauer]]
* [[Heinrich Böll]]
* [[Jacques Offenbach]]
* [[Karlheinz Stockhausen]]
* [[Gerhard Richter]]
* [[Günter Wallraff]]
* [[Udo Kier]]
* [[Wolfgang Overath]]
* [[Lukas Podolski]]
* [[Nikolaus Otto]]
* [[Willy Millowitsch]]

== Vennskapsbyer ==
{{Kolonner}}
* {{Flagg|Storbritannia}} - [[Liverpool]], [[Storbritannia]], siden 1952
* {{Flagg|Frankrike}} - [[Lille]], [[Frankrike]], siden 1958
* {{Flagg|Belgia}} - [[Liège]], [[Belgia]], siden 1958
* {{Flagg|Nederland}} - [[Rotterdam]], [[Nederland]], siden 1958
* {{Flagg|Italia}} - [[Torino]], [[Italia]], siden 1958
* {{Flagg|Luxembourg}} - [[Esch-sur-Alzette]], [[Luxembourg]], siden 1958
* {{Flagg|Japan}} - [[Kyoto]], [[Japan]], siden 1963
* {{Flagg|Tunisia}} - [[Tunis]], [[Tunisia]], siden 1964
* {{Flagg|Finland}} - [[Åbo]], [[Finland]], siden 1967
* {{Flagg|Tyskland}} - [[Neukölln]], [[Berlin]], siden 1967
* {{Flagg|Israel}} - [[Tel Aviv-Jaffa]], [[Israel]], siden 1979
* {{Flagg|Spania}} - [[Barcelona]], [[Spania]], siden 1984
* {{Flagg|Kina}} - [[Beijing]], [[Kina]], siden 1987
* {{Flagg|Hellas}} - [[Thessaloniki]], [[Hellas]], siden 1988
* {{Flagg|Irland}} - [[Cork]], [[Irland]], siden 1988
* {{Flagg|Pakistan}} - [[Islamabad]], [[Pakistan]]
* {{Flagg|Nicaragua}} - [[Corinto, Nicaragua|Corinto]] / [[El Realejo]], [[Nicaragua]], siden 1988
* {{Flagg|USA}} - [[Indianapolis, Indiana|Indianapolis]], [[Indiana]], [[USA]], siden 1988
* {{Flagg|Russland}} - [[Volgograd]], [[Russland]], siden 1988
* {{Flagg|Tyskland}} - [[Treptow-Köpenick]], [[Berlin]], siden 1990
* {{Flagg|Pakistan}} - [[Islamabad]], [[Pakistan]]
* {{Flagg|Polen}} - [[Katowice]], [[Polen]], siden 1991
* {{Flagg|Palestina}} - [[Bethlehem]], [[Palestina]], since 1996
* {{Flagg|Tyrkia}} - [[Istanbul]], [[Tyrkia]], siden 1997
* {{Flagg|Romania}} - [[Cluj-Napoca]], [[Romania]], siden 1999
* {{Flagg|Storbritannia}} - [[Dunstable]], [[Storbritannia]] (only borough of [[Porz]])
* {{Flagg|Storbritannia}} - [[Benfleet]], [[Storbritannia]] (only borough of [[Rodenkirchen]])
* {{Flagg|Frankrike}} - [[Igny (Essonne)|Igny]], [[Frankrike]]
* {{Flagg|Frankrike}} - [[Brive-la-Gaillarde]], [[Frankrike]]
* {{Flagg|Frankrike}} - [[Hazebrouck]], [[Frankrike]]
* {{Flagg|Canada}} - [[Saskatoon]], [[Saskatchewan]], [[Canada]]
* {{Flagg|Nederland}} - [[Eygelshoven]], [[Nederland]]

<gallery>
Koeln Hohenzollernbruecke.jpg|[[Hohenzollernbrücke]] med katedralen i bakgrunnen.
Cologne cathedral entrance arch.jpg|Inngangspartiet til Kölnerdomen
Koeln gross st martin rheinseite.jpg|Groß St. Martin-kirken
Im-Kölner-Dom.JPG|Inne i Kölnerdomen
</gallery>

== Se også ==
* [[Köln erkebispedømme]]
* [[Eau de Cologne]]
* [[Synagogen i Köln]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.panorama-cities.net/cologne/cologne.html Bypanoramaer]
* [http://www.cologne-in.de Cologne-In] - alternativ byguide med bykart
* {{språkikon|en}} {{Wikivoyage|Cologne}}

{{Nordrhein-Westfalen}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Køln}}
[[Kategori:Köln| ]]
[[Kategori:Katolske valfartsmål]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 0-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Hansabyer]]
[[Kategori:Byer i Nordrhein-Westfalen]]