Redigerer Kåre Bjørgen

{{infoboks biografi}} 
'''Kåre Emanuel Bjørgen''' (1896–1974) var en [[Norge|norsk]] forfatter, [[Nasjonal Samling|NS]]-politiker og [[antisemittisme|antisemittisk]] [[raseteori|raseteoretiker]]. Han var i krigsårene Nasjonal Samlings offisielle [[poet|dikter]],<ref name="Rognlien">Rognlien, Jon: «Høystemte referater.» ''Klassekampen'', 15. april 2015.</ref> og ble omtalt som en kjent «nazistdikter» i sin samtid.<ref name=RjukanArbeiderblad/> Han ble utnevnt av [[Vidkun Quisling]] til NS-regimets «riksskald» og var også NS' [[propaganda]]sjef i Østfold. 

I 1948 ble han dømt til tre års [[tvangsarbeid]] for [[landssvik]]. Han ble løslatt fra [[fengsel]]et i 1951. Han var i etterkrigstiden aktiv i [[nynazisme|nynazistiske]] nettverk, som norsk kontaktperson for det svenske nynazistiske partiet [[Nordiska rikspartiet]] og redaksjonsmedlem i det svenske nynazistiske organet «Nordisk kamp».<ref name="Dagbladet" /> Han var gift med Magda Bjørgen, fylkesleder for «Aust-Viken» i [[NS Kvinneorganisasjon]] under krigen.

==Nazistisk dikter under krigen==

Bjørgen var født i [[Ringebu]] og arbeidet som tollbetjent frem til han debuterte i 1940 med diktsamlingen ''I Noregs namn''. I okkupasjonstiden ga han ut samlingene ''Eld og blod'' (1941), ''Storm og stille'' (1942), ''Lengselens land'' (1945) og dramaet ''Angvare'' (1943). Etter debuten ble han i visse kretser, både i NS og i nasjonalkonservative miljøer, fremstilt som [[Olav Aukrust]]s etterfølger. Hans diktning er gjennomsyret av en dypt følt nasjonal livsholdning. Han skrev på en egen konservativ variant av [[nynorsk]]/[[høgnorsk]], og var kritisk til [[Halvdan Koht]]s samnorsk.<ref name="Rognlien" /> Samtidig var han fascinert av de pangermanske visjonene i [[nasjonalsosialisme]]n, noe man ikke minst ser i et av hans mest kjente dikt, ''Germania''. Han omfavnet nasjonalsosialismens [[raseteori]]er, og han ga uttrykk for markante [[antisemittisme|antisemittiske]] synsmåter. Fra sitt bosted i Østfold hadde han nær kontakt med den ideologiske pangermanismens anfører [[Hans S. Jacobsen]]. Under krigen var han NS sin kretsleder i Halden og propagandasjef i Østfold.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/kare-bjorgen//85/86448/|tittel=Kåre Bjørgen - Allkunne|besøksdato=2021-05-01|språk=no|verk=www.allkunne.no}}</ref> Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] allerede i 1933.<ref name=":0" /> Kulturdepartementet ga ham [[diktergasje]] fra 1. januar 1942; han fikk også en rekke særoppdrag med leilighetsdikt og prologer.

Hans siste publiserte dikt i okkupasjonstiden var et minnedikt over [[Hitler]], trykt i ''[[Fritt Folk]]'' 7. mai 1945.

Han var gift med Magda Bjørgen (født Vestad), som også var svært aktiv i NS, bl.a. som fylkesleder for «Aust-Viken» i [[NS Kvinneorganisasjon]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19420822_49_173_1 Gudbrandsdølen], lørdag 22. august 1942</ref><ref>{{ Kilde avis | dato = 1943-11-15 | tittel = Sarpsborg Dagblad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sarpsborgdagblad_null_null_19431115_15_260_1 | side = }}</ref>

==Landssvikdom og senere nynazistisk aktivitet==
Under [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]] ble Bjørgen dømt til tre års [[tvangsarbeid]] i 1948, for [[landssvik]] gjennom sitt NS-medlemskap og sitt virke som nazistisk [[propaganda|propagandist]]. Han ble også fradømt yrket sitt og fikk publikasjonsforbud.<ref name=":0" /> Han ble løslatt fra fengsel i 1951. Ektefellen Magda ble dømt for landssvik til ni måneders tvangsarbeid.<ref name=RjukanArbeiderblad>{{ Kilde avis | dato = 1948-06-12 | tittel = Rjukan Arbeiderblad |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rjukanarbeiderblad_null_null_19480612_23_133_1 | side =| sitat=Rakkestad herredsrett har dømt nazistdikteren Kåre Bjørgen til 3 års tvangsarbeid og fruen hans til 9 måneders tvangsarbeid }}</ref> I etterkrigstiden bosatte han seg på [[Nesodden]] og var aktiv i [[nynazisme|nynazistiske]] nettverk. Han ble i 1960 nevnt i pressen som norsk kontaktperson for det svenske nynazistiske partiet [[Nordiska rikspartiet]] og medlem av redaksjonen i partiets organ «Nordisk kamp».<ref name=Dagbladet>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19600216_92_39_2 Dagbladet] 16. februar 1960 s. 6</ref> I etterkrigstiden publiserte han sporadisk dikt i ''[[Folk og Land]]'', et organ for landssvikdømte NS-medlemmer.

== Bibliografi ==
* ''I Noregs namn, Dikt'', [[Kamban forlag]], 1940
* ''Eld og blod'', Kamban forlag, 1941
* ''Storm og stille'', [[Gyldendal Norsk Forlag]], 1942
* ''Angvare : drama i åtte akter'', Kamban forlag, 1943, Gyldendal norsk forlag, 1944
* ''Lengselens land'', Kamban forlag, 1945

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/kare-bjorgen/85/86448/ Kåre Bjørgen] - omtale på allkunne.no

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bjørgen, Kåre}}
[[Kategori:Personer fra Ringebu kommune]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Formidlere av propaganda]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nynazister]]