Redigerer Kåre Øistein Hansen

{{Infoboks biografi}}
'''Kåre Øistein Hansen''' (født [[8. november]]&nbsp;[[1927]] i [[Drammen]], død [[6. mai]] [[2012]]) var en [[Norge|norsk]] fagforeningsmann og politiker ([[Sosialistisk Folkeparti|SV]]). 

Hansen jobbet som fabrikkarbeider i metallindustrien i Drammen i det meste av sitt yrkesliv og medlem av forbundsstyret i [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund|Jern og Metall]] 1966-1973 og var innvalgt på [[Stortinget]] fra [[Buskerud]] for SV i perioden 1973-1977. Han arbeidet deretteer som inspektør i [[Arbeidstilsynet]] og som verne- og miljøleder i kontoret for eldreomsorg i Oslo kommune.

== Bakgrunn og yrke ==
Kåre Øistein Hansen ble født i 1927 i Drammen. Han var sønn av sosialsekretær Harald Bernhard Hansen (1894-1970) og husmor og bekledningsarbeider Gudrun f. Hansen (1893-1989). Han gikk på Fjellheim folkeskole og Drammen realskole, men skolegangen ble avbrutt i 1942. Faren var medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS). Hansen ble medlem av [[NS Ungdomsfylking]], ble sendt på førerskole, gikk i mekanikerlære på en av NSUFs yrkesskoler i Oslo og kom i 1944 med i [[Schutzstaffel|SS]] Skijegerbataljon. Etter krigen ble han arrestert og dømt for landssvik og medvirkning til drap på en hjemmefrontmann, selv om hans medvirkning etter rettens mening var av svært liten betydning. Dessuten var han bare 17 år da det skjedde. Hansen ble dømt i Drammen byrett 24. november 1947 til tvangsarbeid i 4 år med fradrag av 680 dager for utholdt varetektsarrest.<ref>Stein Arne Bakken: "Skal han dømmes på nytt?", ''Aktuell,'' 41, 13. okt 1973, s. 36-7, [[Kjell Cordtsen]]; "Til Kåre Øistein Hansens forsvar", ''Orientering, ''37, 13. okt 1973, s. 3, 5, 11,'' og'' Hege Bakken: "Frp forfalsker historien", ''Drammens tidende'', 17. aug 2008, dt.no</ref>  

Etter soning slapp han ut i 1948 og fikk jobb som reparatør. Han ble deretter mekaniker, montør og dreier ved Drammen armaturfabrikk i 1949-1955. Han fikk fagarbeiderbevis som mekaniker i 1952, tok tillitsmannskurs i Norsk jern- og metallarbeiderforbund 1951-1968, handelsskole i 1955 og [[Sørmarka|LO-skolen]] i 1960. Han arbeidet som montør i Hydraulik A/S i Drammen 1955-1978, var inspektør ved arbeidstilsynets 2. distrikt i Oslo 1978-1983 og verne- og miljøleder i kontoret for eldreomsorg i Oslo kommune 1983-1990.<ref>[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=K%c3%85HS Stortinget.no - Biografi]</ref>

== Tillitsverv ==
Hansen ble medlem av klubbstyret i Drammen armaturfabrikk 1951-1953, medlem i styret i avd 30 i Jern og Metall 1956-1957 og formann 1960-1962 og klubbformann ved Hydraulik A/S 1956-1958, 1960-1968, 1970-1972. Han skapte et sterkt arbeiderkollektiv i bedriften og fikk ledelsen til å ta inn ansatte med funksjonshemninger. Han gikk også utover bedriftens rammer og organiserte kulturaktiviteter i samarbeid med Drammen Teater og pusset opp et barnehjem i nærheten. I 1966-1973 var han medlem av forbundsstyret i Jern og Metall. 

I 1960-1972 var Hansen medlem av representantskapet i Drammen Arbeiderparti. I 1971 ble han valgt til medlem av Drammen bystyre og byplanråd samt Buskerud fylkesting for Arbeiderpartiet. Under striden om norsk medlemskap i EEC meldte han seg ut av Arbeiderpartiet og ble formann for Demokratiske sosialister AIK, Buskerud, en utbrytergruppe fra Arbeiderpartiet. AIK sluttet seg til Sosialistisk Valgforbund (seinere Sosialistisk Venstreparti, SV) før valget i 1973. Ved valget ble Kåre Øistein Hansen valgt som stortingsrepresentant for SV i Buskerud. 

Landssvikdommen mot Hansen ble tatt opp igjen av enkelte medier, men Hansen fikk full tillit fra SVs hovedstyre og stortingsgruppe og Drammen faglige samorganisasjon i tillegg til en rekke enkeltpersoner, blant annet LO-leder [[Tor Aspengren]], leder av Stortingets justiskomite [[Bjørn Unneberg]] fra Senterpartiet og professor i strafferett [[Johs Andenæs]] ved Universitetet i Oslo. I et rettssamfunn skulle ingen som hadde sonet sin straff og tatt et oppgjør med fortida, dømmes på nytt. Både han og partikollega [[Hanna Kvanmo]], som også var landssvikdømt i sin ungdom, ble sittende på Stortinget valgperioden ut, til 1977.<ref>Bjørn Unneberg: "Stortingets verdighet", ''Aftenposten, ''22. jan 1974 og ''Orientering, ''2. feb 1974, s. 9-10, Johs. Andenæs: "Det nye landssvikoppgjøret", ''Aftenposten, ''1. februar 1974, Kjell Cordtsen: "Hvem skal dømmes 30 år etter krigen?" og "Hun har gjort opp med sin fortid", ''Orientering, ''2. feb. 1974, s. 3 og 8, Frank Rossavik: "SV fra Kings Bay til Kongens bord", ''spartacus'', 2011, s. 170, Bjørgulv Braanen: "Kjempet for de svake", ''Klassekampen,'' 11. mai 2012, Silje Schei Tveitdal og Audun Lysbakken: "Kåre Øistein Hansen", ''Aftenposten''''', '''18. mai 2012.</ref>

Kåre Øistein Hansen var aktiv idrettsmann, fisker og fotballdommer. Han trente opp førerhunder for blinde og fikk en rekke verv i Drammen og omegn fotballkrets og [[Norges Fotballforbund]] 1955-1973.

== Familie ==
Hansen giftet seg i 1949 med Laila Johanne f. Kaldestad i Bergen (1928-2012) og de fikk tre barn, de skilte seg i 1977. I 1977 ble han samboer med [[Torild Skard]] (1936-). De giftet seg i 1994.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Olaf Chr. Torp (1978): Stortinget Høsten 1973-Våren 1977, Oslo: Universitetsforlaget ISBN 82-00-05190-0

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hansen, Kåre Øistein}}
[[Kategori:Personer fra Drammen kommune]]
[[Kategori:Norske fagforeningspersoner]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra SV]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Buskerud]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]