Redigerer Juvikfolket

[[Fil:Olav Duun bokomslag Juvikfolke 1927.png|miniatyr|I 1927 ble de seks bøkene i serien gjenutgitt i en tobindsutgave. Omslagsillustrasjon ved [[Albert Jærn]].]]
'''''Juvikfolket''''' (opprinnelig ''Juvikfolke'') er en romanserie i seks bind av [[Olav Duun]], utgitt fra 1918 til 1923. Bøkene regnes som Duuns hovedverk og som en klassiker i norsk litteratur. Romanserien skildrer livet til seks–sju generasjoner juvikinger fra slutten av 1700-tallet og inn på begynnelsen av 1900-tallet. Odin Setran er hovedperson i verkets tre siste bind.

Serien omfatter de seks bøkene ''[[Juvikingar]]'' (1918), ''[[I blinda]]'' (1919), ''[[Storbrylloppet]]'' (1920), ''[[I eventyret]]'' (1921), ''[[I ungdommen]]'' (1922) og ''[[I stormen]]'' (1923). Serietittelen ''Juvikfolke'' ble først etablert ved utgivelsen av en samlet tobindsutgave i 1927.<ref name="beyer">{{ Kilde bok | forfatter = Beyer, Harald | utgivelsesår = 1978 | tittel = Norsk litteraturhistorie | isbn = 8203091059 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062200011 | side =300 }}</ref> 

Det er vanlig å beskrive temaet i bokserien som en endring i moralske normer; fra rå makt, styrke og hensynet til slektas beste hos gamlekarene, og over til medfølelse og demokratisk ansvarsfølelse hos Odin. Det er også vanlig å peke på at mange av Duuns romaner og romanpersoner i årene før ''Juvikfolket'' kan sees som forstudier til tema og typer i ''Juvikfolket'', særlig gjelder dette boka ''[[Det gode samvitet]]'' fra 1916.<ref name="alft">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Seks unge om Olav Duun | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007013001004 | side = 19| artikkel = Etiske drag i Olav Duuns ungdomsdiktning | forfatter = Alf Tveterås}}</ref><ref name="rt69"/> 

== Innhold ==
[[Fil:Duuns landskap.jpg|miniatyr|Kart over [[Jøa]] og deler av [[Otterøya]] med Duuns stedsnavn avmerket. «Juvika» svarer til Jevika på nordsiden av Otterøya, mens «Håberg» ligger på vestsiden av Jøa.]]
Romanene foregår innenfor det samme universet som alle Duuns bøker fra romanen ''[[Tre venner]]'' (1914) til novellesamlinga ''[[Blind-Anders]]'' (1924). Her brukes de samme stedsnavnene, og noen personer opptrer som bipersoner i flere bøker. Professor i litteratur, [[Otto Hageberg]], omtalte disse elleve bøkene som «Duuns storroman».<ref name="etterord3">{{ Kilde bok | forfatter = [[Otto Hageberg]] | utgivelsesår = 1995 | tittel = Olav Duun. Skrifter i samling. 3: Tre venner; Harald | isbn = 8203174876 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021608264 | side =349-360 | artikkel = Etterord : på veg inn i Duuns storroman }}</ref> Landskapet har tydelig preg av Duuns hjemtrakter på [[Jøa]].<ref>Haakon Odd Christiansen. «Olav Duuns landskap». ''Trondhjems turistforenings årbok'' 1976. [http://www.tfb.no/db/trondheimturistforening/arbok1976/1976%20SCAN0004..pdf pdf]</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2011 | tittel = Årbok for Namdalen | utgivelsessted = Namsos | forlag = Namdal historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052782042_001 | side = 38-52| artikkel = Landet i eventyret | forfatter = Kolbjørn Gåsvær}}</ref><ref> {{ Kilde bok | forfatter = Gåsvær, Kolbjørn | utgivelsesår = 1988 | tittel = Landet i eventyret: Olav Duuns steder | utgivelsessted = [Fosnes] | forlag = Fosnes kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072948177 | side = }} </ref> Politikeren [[Guttorm Hansen]] skrev at «Olav Dunns dikting hentar landskap og språk frå Namdalen, frå to øyar som ligg ute i [[Namsfjorden]] mot storhavet, mot [[Folda (Trøndelag)|Folda]] — Jøa og [[Otterøya]]. Berre to–tre av bøkene hans hentar landskap frå andre kantar.»<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Syn og segn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014092382244_001 | side =578-591 | forfatter = [[Guttorm Hansen]] | artikkel = Olav Duun og Namdalen }}</ref> Romanene er, som alle Duuns bøker, skrevet på nynorsk med dialektbruk i replikkene.<ref name="omriss"/><ref>[[Arnold Dalen]]. «Talemål som litterær reiskap. Om Olav Duuns språk». I: ''Spor i trønderord. Festskrift til Arnold Dalen''. Tapir forlag, 2001. ISBN 9788251916776. Først trykt i ''Unitekst'' : 2 (1977), 38--53</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Groven, Lars | utgivelsesår = 1995 | tittel = Frå Olav Jakobsson Høyem til Olav Duun | isbn = 8251911877 | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061204117 | side = 43-64 | artikkel = Olav Duun i nynorskens formingstid}}. Først trykt i ''Maal og minne'' : (1993), 1/2, 63--86</ref>

De seks bøkene har ulik stiltone og fortellerteknikk, ifølge en artikkel av professor [[Sigurd Aa. Aarnes]]. ''Juvikingar'' har en objektiv, knapp fortellerstil som minner om [[sagalitteratur]]en, ''I blinda'' har en allvitende forteller som i gamle romaner, men også innslag av sagn og eventyr. De tre bøkene ''Storbrylloppet'', ''I ungdommen'' og ''I stormen'' er realistiske samtidsromaner i tradisjonen fra 1880-årene, hvor motsetningsforhold brytes i dialoger. Den fjerde av bøkene, ''I eventyret'', er en [[idyll]], slik tittelen antyder.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1968 | tittel = Edda : nordisk tidsskrift for litteraturforskning | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2011090655007_001 | side =17–38| forfatter = Sigurd Aa. Aarnes | artikkel = Omkring komposisjon og stil i Olav Duuns 'Juvikfolke'}}</ref>

=== De tre første bindene ===
[[Fil:Juvikfolket slektsoversikt.png|miniatyr|Oversikt over hovedpersonene i bokserien og deres slektskap. Romanserien «følger slekten fra Juvika fra en mytisk og ubestemmelig fortid, og frem til det som var samtiden da verket kom ut.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.solumbokvennen.no/products/juvikingar-roman|tittel=Juvikingar: roman|besøksdato=2023-09-20|språk=no|verk=Solum Bokvennen}}</ref>]]
Romanserien skildrer livet til seks–sju generasjoner juvikinger fra slutten av 1700-tallet og inn på begynnelsen av 1900-tallet. De første kapitlene i det første bindet, ''[[Juvikingar]]'', åpner med sagn og anekdoter om de eldste av slekten, før Per Anders introduseres som den første hovedpersonen i dette bindet. Litteraturprofessoren [[Harald Beyer]] mener at «De gamle juvikene har 'den blinde farten' i seg, lever på instinkt, refekterer lite, grubler ikke, angrer aldri. Det bor mye gammel hedendom i dem. Ættens krav er eneste rettesnor.»<ref name="beyer"/> 

Sønnesønnen Anders, kalt «Blind-Anders», er hovedpersonen i det andre bindet, ''[[I blinda]]''. Beyer mener at Anders «lever hele det lange livet sitt i brytningen mellom ætt og bygd, ættemoral og samfunnsmoral.»<ref name="beyer"/> 

Handlinga i det tredje bindet, ''[[Storbrylloppet]]'', foregår omkring 1870-åra. Her skildres «møtet mellom gammelt og nytt, mellom innflytelse fra byen og det gamle bondesamfunnets sed og skikk.»<ref name="ahw">{{ Kilde bok | forfatter = [[A.H. Winsnes]] | utgivelsesår = 1961 | tittel = Norsk litteraturhistorie. 5: Norges litteratur fra 1880-årene til første verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904029 | side =536 }}</ref> I en forlagspresentasjon av boka heter det at «I Storbrylloppet opplever vi Duun på sitt mest burleske. To familiar med kvar sine verdisett og ambisjonar blir vikla inn i og ut av kvarandre i hendingar som fører fram til eit gedigent dobbeltbryllup.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.solumbokvennen.no/products/storbrylloppet-roman|tittel=Storbrylloppet: roman|besøksdato=2023-09-20|språk=no|verk=Solum Bokvennen}}</ref>

Ola Håberg, som er sønn av Anders («Blind-Anders») og Massi, introduseres i ''I blinda'' og er siden med i resten av romanverket, før han tar sitt eget liv i ''I stormen''. Han er [[klokker]], og en tenksom og analytisk type, en «kloking uten styrken», ifølge litteraturprofessor [[Bjarte Birkeland]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Olav Duun : ei bok til 100-årsjubileet | isbn = 8252201369 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Noregs boklag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062805083 | side = 76-86 | forfatter = [[Bjarte Birkeland]] | artikkel = Lauris og Odin -- hund og menneske}}. Først trykt i ''Edda'', 1970</ref> Han er både en kommentator til andres ferd, og en taper i sin egen livsferd.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1942 | tittel = Syn og segn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052881007_001 | side = 97-119 | forfatter = [[Sturla Brørs (forfatter)|Sturla Brørs]] | artikkel = Dei livsudugelege : ein Duun-studie}}</ref>

=== Odin – de tre siste bind ===
Odin Setran er hovedperson i verkets tre siste bind.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | forfatter = Svensen, Åsfrid | artikkel = Juvikfolke - Odins utvikling i barndom og ungdom| tittel = Søkelys på fem nyrealister | isbn = 8200016382 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062901042 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Ole Martin Høystad]] | utgivelsesår = 1987 | tittel = Odin i Juvikfolke: Olav Duuns språk og menneskesyn | isbn = 8203156436 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506021 | side = }} </ref> Odins oppvekst preges av at han, ifølge forfatter [[Liv Marit Idsø]]s introduksjonsbok om Duun, «er seg bevisst at han er 'ein av gamlekarane', at han har arven frå juvikingane å føre vidare. Men samtidig lever han i ei ny tid, med nye krav til det å vere menneske og samfunnsborgar.»<ref name="omriss"/> Den senere litteraturprofessoren [[Daniel Haakonsen]] peker på at Odin er den personen i Duuns forfatterskap som «enklest og klarest forener selvrespekt og menneskelig ansvar», de to etiske idealene som går gjennom Duuns forfatterskap.<ref name="dh">{{ Kilde bok | forfatter = Haakonsen, Daniel | utgivelsesår = 1958 | tittel = Olav Duun : tre essays | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det norske studentersamfunds kulturutvalg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032906005 | side = 14-16, 25-26 }}</ref> 

Odins livsløp går gjennom tre faser i de tre bindene. I ''[[I eventyret]]'' vokser han opp som hos fosterforeldrene Bendek og Gurianna i Kjelvika, men har også etter hvert relasjoner til mora og stefaren Iver på gården Vennestad, til faren Otte og til bestemora Åsel på gården Håberg. Skildringene fra Odins barndom i Kjelvika er en av de mest siterte delene av Duuns forfatterskap. 

I den femte boka, ''[[I ungdommen]]'', utvikler Odin det ambivalente forholdet til søskenbarnet Astri, og forholdet til rivalen Lauris. Lauris blir etter hvert til en personifisert ondskap, en type som det finnes flere av i Duuns forfatterskap. Mot slutten av boka innleder Odin et forhold til Ingri. De gifter seg og får to barn i løpet av de femten årene som går mellom femte og sjette bind. 

I det siste bindet i romanserien, ''[[I stormen]]'', topper rivaliseringen med Lauris seg i et dramatisk forlis. Etter forliset fører Odin og Lauris en samtale mens de kjemper for livet på båthvelvet. Samtidig har Odin en diskusjon med seg selv. Han svinger mellom to tider og to livssyn. Han vet at han har styrke til å velge en overmenneske-holdning overfor Lauris og beseire ham, men velger til slutt å ofre seg selv i respekt for sitt eget humanistiske livssyn. Birkeland skriver i ''Norges litteraturhistorie'' at Odins død ikke er en selvoppgivelse, men en selvrealisering.<ref name="NLH4"/> Litteraturhistorikeren [[A.H. Winsnes]] er inne på det samme: «Den siste juvikingen vi hører om, nådde den høyeste selvhevdelse ved å dø.»<ref name="ahw"/>

== Samfunnsbildet i serien ==
Verket beskrives som en konkret skildring av tidsforløp og strømninger i norsk historie. Professor [[Ole Martin Høystad]] skriver i et etterord til 1996-utgaven av bøkene at «Duun plasserar alltid personane sine i ein historisk samanheng og tematiserer dei historiske kreftene som formar menneske og samfunn.»<ref name="etterord6"/>

Professor [[Åsfrid Svensen]] mener at romanserien speiler fem faser i endringa av bondesamfunnet og bygdesamfunnet gjennom 1800-tallet:<ref name="ÅS">{{ Kilde bok | forfatter = Svensen, Åsfrid | utgivelsesår = 1978 | tittel = Mellom Juvika og Øyvære : tre artikler om Olav Duuns romaner | isbn = 8270990396 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060301036 | side = 12; 54-65}}</ref> 
# Det førindustrielle bondesamfunnet med sjølbergingsjordbruk og vekt på ætta. Romanseriens generasjoner med Per Anders og Per hører til denne perioden.
# «Begynnende forandring», med differensiert næringsliv, utvikling av kommunikasjonsmidler og fellestiltak i bygdesamfunnet. Romanseriens generasjon med Anders hører til denne perioden.
# [[Det store hamskiftet]] med handelsjordbruk og utvidet fiske. Romanseriens generasjoner med Åsel og hennes barn hører til denne perioden.
# «Fram mot moderne tid», med større sosial og geografisk mobilitet, verdisplittelse og mer vekt på individets interesser. Romanseriens generasjoner med Elen og med sønnen Odin hører til denne perioden.
# «[[Industrialiseringen i Norge|Industriens tidsalder]]», med industri, bankvesen og sosialvesen i bygdesamfunnet. Romanseriens generasjon med Odin, Astri og Lauris hører til denne perioden.

== Tema og tolkning ==
Romanserien tar utgangspunkt i en forestilling om ætta som en levende, dynamisk organisme, som kan ha gode og dårlige perioder.<ref name="hg">Heming Gujord. ''Olav Duun : sjøtrønder, forteller''. Aschehoug, 2007. ISBN 978-82-03-19075-9. Side 280–284</ref> Duun-forskeren Leiv Fetveit skriver i et etterord til 1996-utgaven av bøkene at hovedpersonene i generasjonene etter gamlekarene «ber med seg ein biologisk arv og har ein åndeleg slektsarv å taka stilling til.»<ref name="etterord5">{{ Kilde bok | forfatter = Leiv Fetveit | utgivelsesår = 1996 | tittel = Olav Duun: Skrifter i samling. Bind 5: Juvikingar ; I blinda ; Storbrylloppet | isbn = 8203174892 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062808056 | side =497-506 | artikkel = Etterord }}</ref> Haakonsen skriver på samme måte at Juvikfolket er «eposet om sammenhengen i ættens liv, om sjelelivets sammenheng med den biologiske fortid.»<ref name="dh"/>

Det er vanlig å peke på inntrykkene av brutalitet fra [[første verdenskrig]] som en del av bakteppet for romanene.<ref name="beyer"/><ref name="omriss">{{ Kilde bok | forfatter = [[Liv Marit Idsø]] | utgivelsesår = 2000 | tittel = Duun - eit omriss | isbn = 8292191003 | utgivelsessted = Jøa | forlag = LEA | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004089 | side =10 }}</ref><ref name="NLH4">{{ Kilde bok | forfatter = [[Bjarte Birkeland]] m.fl. | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges litteraturhistorie. Bind 4: Fra Hamsun til Falkberget | isbn = 8202154790 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031304021 | side = 523}}</ref><ref name="rt69">{{ Kilde bok | forfatter = Thesen, Rolv | utgivelsesår = 1969 | tittel = Mennesket og maktene : Olav Duuns dikting i vokster og fullending | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248250 | side = 138}}</ref>

Professor [[Willy Dahl]] skriver i sin litteraturhistorie at romanserien kan sees som en historie om ættesamfunnet som bryter sammen i møte med hamskiftet og moderniteten. Dahl mener også at «med en viss rett kan det sies at ''I stormen'' svinger bort fra den brede, detaljerte samfunnsskildring og blir en fortelling om personlige konflikter.» Dahl mener også at verket er så sammensatt og mangfoldig «at enhver omtale blir reduserende». Han advarer mot noen reduksjonistiske lesemåter: «å lese det som en serie psykologiske studier, som en fiksjonsfilosofisk avhandling om 'det etiske' eller som en sosialhistorisk reportasje er lesemåter som, konsekvent gjennomført, fører til avgrensning i forståelsen.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Willy | utgivelsesår = 1984 | tittel = Norges litteratur. BInd 2 : Tid og tekst 1884-1935 | isbn = 8203105718  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061706091 | side = 329-332}}</ref>

Et hovedtema i verket er mentalitetsskiftet; fra ættestolthet til medmenneskelighet. Haakonsen skriver at «en hovedtendens i ''Juvikfolke'' er å vise hvorledes den mektige ætten med stolthet og selvfølelse etterhvert lærer å sette sin sjelestorhet inn i sine medmenneskers tjeneste.»<ref name="dh"/> Åsfrid Svensen skriver at «en av de oppgavene Duun har satt seg gjennom de tre siste bindene av ''Juvikfolke'' er … å finne fram til en ny samlende sosial og etisk orden som skal kunne erstatte slektsordenen.»<ref name="ÅS"/>

Odin representerer den nye tid i verket. Høystad skriver at Odin er et menneske som kommer «lenger enn gamlekarane i juvikslekta og som tåler den medvitne sjølvrefleksjonen utan å bli innkrøkt i seg sjølv og misse den spontane handlekrafta.»<ref name="etterord6">{{ Kilde bok | forfatter = [[Ole Martin Høystad]] | utgivelsesår = 1996 | tittel = Olav Duun. Skrifter i samling. Bind 6: I eventyret ; I ungdommen ; I stormen | isbn = 8203174906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042603011 | side = 485-498| artikkel = Etterord }}</ref>

Svensen peker også på at forfatterens intensjoner om Odins rolle virker tvetydige. Det kan se ut som om Duun «har ment å tegne Odin som en mann som når lenger enn alle andre.»<ref name="ÅS"/> Men det er også elementer i romanene som peker på at andre har vært like store lederskikkelser i sin tid.<ref name="ÅS"/> I romanens sluttkapittel har Anders, sønnen til Odin, noen betraktninger om «ei ny tid» som en gjentagende hendelse som ikke er unik for Odin.<ref name="ÅS"/> I sluttkapittelet finnes på samme måte noen antydninger til at Lauris har blitt et nytt menneske, men også dette framføres med et lag av ironi.<ref name="NLH4"/>

== Mottagelse og etterbruk ==
Duun fikk generelt få anmeldelser for bøkene sine i de første årene som forfatter, og de anmeldelsene som kom, var ofte knyttet til nynorskpressen.<ref name="hauk">{{ Kilde bok | forfatter = [[Kaare Haukaas]] | utgivelsesår = 1954 | tittel = Olav Duun og bøkene hans : ein bibliografi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043004091 | side = 8 og 29}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Bok og lesar | isbn = 8299082102 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Studia universitetsbokhandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060806114 | side = 29-50| forfatter = Bjarte Birkeland | artikkel = Resepsjonen av Olav Duuns roman ''Carolus Magnus'' (1928)}}</ref>  Da ''Juvikfolket''-serien var ferdig, skrev forfatterkollegaen [[Nini Roll Anker]] et innlegg i avisen ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'', med tittelen «Varsku her!».<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Varsku her!|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19231126_14_275_1|side=1, 2|avis=Tidens Tegn|etternavn=Anker|fornavn=Ninni Roll|dato=1923-11-26}}</ref> Anker skrev at nynorske forfattere ofte ble oversett av «den dannede almenhet» i Norge, og at mange av den grunn hadde gått glipp av Duuns bøker. Hun skrev videre at hun «ikveld netop har sluttet læsningen av et diktverk som Olav Duuns 'I Stormen' – og sitter saa lyksaligjgort og tilintetgjort – saa knust og saa opløftet, som en blir efter møte med det største.» 

[[Bokklubben]]s utgave av bøkene i 1987 var i tre bind, og var illustrert av [[Bjørn Bjørneboe]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Duun, Olav | utgivelsesår = 1987 | tittel = Juvikfolke. Bind 1 | isbn = 8252513174| forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306044 | side = }}</ref> Serien er med i utvalget [[Århundrets Bibliotek]] (1991) og i idéhistoriker [[Trond Berg Eriksen]]s [[Kanon (kultur)|kanon]]-utvalg ''[[Norges_litterære_kanon#Nordmenns_nistepakke|Nordmenns nistepakke]]'' (1995).

Verket er dramatisert av [[Otto Homlung]] og oppført på [[Det Norske Teatret]] i 2004.<ref>{{Kilde www|url=https://sceneweb.no/nb/production/47070/Juvikfolke|tittel=Juvikfolke|besøksdato=2023-09-20|språk=no|verk=sceneweb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/_juvikfolke_-en-teatersuksess-1.536202|tittel="Juvikfolke" en teatersuksess|besøksdato=2023-09-20|dato=2004-02-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Paul Ottar Haga]] bearbeidet Holmungs dramatisering i en oppsetning på [[Nord-Trøndelag Teater]] i 2015; Haga hadde selv regien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.turneteatret.no/forestillinger-og-aktiviteter/juvikfolke|tittel=Juvikfolke|besøksdato=2023-09-20|språk=nb|verk=Turneteateret|forlag=Turnéteatret i Trøndelag}} </ref> Våren 2023 framførte [[Hildegunn Eggen]] hele romanserien som sin avskjedsforestilling ved [[Trøndelag teater]]. Oppsetningen var en ny dramatisering – en soloversjon – som Eggen og [[Elisabeth Matheson]] stod bak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.trondelag-teater.no/forestillinger/juvikfolket|tittel=Juvikfolket|besøksdato=2023-09-20|språk=no|verk=www.trondelag-teater.no|forlag=Trøndelag Teater}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.bokselskap.no/forfattere/duun Duuns bøker] som gratis e-bøker (pdf/epub/mobi/hmtl) fra bokselskap.no

{{Olav Duun}}
{{kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur i Trøndelag]]
[[Kategori:Norske romanserier]]
[[Kategori:Kultur i Namsos]]
[[Kategori:Fosnes]]
{{anbefalt}}