Redigerer Jutta av Danmark

{{Infoboks biografi}}
'''Jutta''' (1246–1284) var datter av den [[Liste over Danmarks monarker|danske kong]] [[Erik Plogpenning]] og dronning [[Jutta av Sachsen (dansk dronning)|Jutta]] – oppkalt etter sin mor. Den eldste søsteren [[Sofia Eriksdatter|Sofia]] ble [[Liste over Sveriges dronninger|dronning i Sverige]], mens den andre søsteren, [[Ingeborg Eriksdatter|Ingeborg]], var [[Magnus Lagabøte]]s dronning i Norge.

Etter at han hadde fått sin bror kong Erik myrdet i 1250, overtok Eriks bror [[Abel av Danmark|Abel]] Danmarks trone, mens dronning Jutta giftet seg på ny med borggreven av [[Magdeburg]] og flyttet hjem til Tyskland. Eriks fire døtre vokste derfor opp ved [[hoff]]et til sin farbror [[Kristoffer I av Danmark|kong Christoffer]] og hans dronning [[Margarete Sambiria]] (på folkemunne «Margrethe Sprenghest»). 

== St. Agnete kloster ==
Som kongsdatter hadde Jutta krav på å få krongods i arv, men regjeringskretsen omkring det nye kongeparet lot i stedet Jutta anbringe i St. Agnete [[kloster]] i [[Roskilde]], hvor hennes lillesøster [[Agnes av Danmark|Agnes]] allerede var [[abbedisse]]. 

Det var plass til tredve nonner, og på det meste rådet klosteret over eiendommer i sytti landsbyer på [[Sjælland]].<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/steder/klostre/dominikanere/Skt_Agnete/Skt_Agnes.htm St. Agnete kloster i Roskilde]</ref> Jutta avløste i 1266 sin yngre søster Agnes som abbedisse for St. Agnete kloster i Roskilde.<ref>Albrectsen, Esben: «Jutta» i ''Dansk Kvindebiografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 21. oktober 2022 fra [http://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Jutta]</ref> Hun var tre år eldre og ble ansett som mere moden enn søsteren.<ref>[https://runeberg.org/dbl/8/0628.html «Jutta», ''Dansk biografisk leksikon]</ref> Begge søstrene brøt [[klosterløfter|ordensløftet]] i 1270 og forlot klosteret, hvilket vakte oppsikt i samtiden. Klosteret klarte likevel å bli sittende med det meste av farsarven deres, og bestod frem til [[reformasjonen]].<ref>Albrectsen, Esben: «Agnes, Erik Plogpennings datter» i ''Dansk Kvindebiografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 21. oktober 2022 fra [http://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Agnes_-_Erik_4._Plovpennings_datter]</ref> Kort før sin død i 1282 hevdet enkedronning Margarete Sambiria at hun intet ansvar hadde for stedøtrenes handlinger, og at de hadde tatt sløret frivillig.<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Kongedatter/Agnes «Agnes», ''Dansk Biografisk Leksikon]</ref>

== Tvist med kloster og pave ==
Jutta oppholdt seg en stund hos søsteren Sofia i Sverige, til det ifølge den svenske rimkrøniken oppstod rykter om hennes forhold til svogeren, [[Valdemar Birgersson|kong Valdemar]]. Den nye priorinnen i klosteret i Roskilde klaget henne inn for paven, og de svenske stormennene tvang senere kong Valdemar til å foreta en [[valfart|botsreise]] til [[Roma]]. Paven skrev til [[Lund erkebispedømme|erkebiskopen i Lund]] at han skulle [[bannlysing|bannlyse]] Jutta offentlig på alle søn- og [[helligdag]]er. Dessuten skulle man unngå henne.<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/steder/klostre/dominikanere/Skt_Agnete/klostergivelse.htm «St. Agnete Kloster», roskildehistorie.dk. Besøkt 21. oktober 2022]</ref> 

Jutta vendte hjem til Danmark og ble innblandet i tvister med kong [[Erik Klipping]] om jordegodset som var hennes farsarv. St. Agnete kloster nektet også å gi henne tilbake det hun hadde skjenket dem.  I 1284 fikk de fire søstrene [[danehoffet]]s dom for at godset som var deres farsarv, men overført [[dominikaner]]klosteret, skulle gis tilbake til dem.<ref>Albrectsen, Esben: «Jutta» i ''Dansk Kvindebiografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 21. oktober 2022 fra [http://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Jutta]</ref> Dermed mottok Jutta en hel del gods, men døde samme år. 

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Abbedisser]]
[[Kategori:danske katolske ordenssøstre og nonner]]
[[Kategori:Dominikanerinne]]
[[Kategori:Danske prinsesser]]