Redigerer Just Qvigstad

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Just qvigstad grav.jpg|thumb|Just Qvigstads grav på Tromsø gravlund]]
'''Just Knud Qvigstad''' (1853–1957) var rektor ved lærerhøyskolen i Tromsø, filolog, folklorist og forsker på [[samisk språk]]. Han var dessuten politiker og statsråd for Kirkedepartementet.

Ikke bare oppnådde Qvigstad en meget høy alder – han døde knapt tre uker før sin 104-årsdag – han forble også vitenskapelig aktiv oppsiktsvekkende lenge. Hans siste vitenskapelige publikasjon, om samiske kjærlighetsfortellinger, utkom i 1953, det året han fylte 100. (72 år etter hans første, som utkom i 1881.)

== Liv og virke ==
Qvigstad tok [[examen artium]] som 16-åring ved [[Tromsø Latinskole]], og ble immatrikulert til filologiske studier ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania i 1869. Han tok to embedseksamener. Først ble han cand.philol. i språk og historie i 1874, så cand. teol. i 1881. Samtidig som han studerte teologi var han lærer ved real- og latinskoler i Kristiania og Tromsø 1874–78, og fra 1878 lærer i samisk ved [[Tromsø Seminarium]]. 

Hans forsking begynte med studietur til [[Kautokeino]] i 1878, men det vitenskapelige engasjementet lå en tid nede grunnet skolearbeid og politikk. I 1883 ble han lærerseminarets bestyrer. Tittelen ble endret til overlærer da seminaret i 1902 ble omdøpt til Tromsø Lærerskole. Qvigstad hadde flere kommunale verv og skjøttet flere offentlige oppgaver. Han virket bl.a. som bystyremedlem for [[Høyre]] i 1899-1907 og var ordfører i [[Tromsø]] 1899, 1903 og 1907. I perioden 1910–12 fungerte han også som landets kirke- og undervisningsminister.

I 1920 ble Qvigstad statsstipendiat, med full lønn som fristilt rektor fra lærerskolen for å vie seg til studier av samisk kultur og historie, og for å fortsette sin lingvistiske forskning innen [[finsk]], [[kvensk]] og [[Samisk språk|samisk]]. Arbeidet med ord og uttrykk resulterte også i større tekstsamlinger. Mye av dette stoffet fikk han tilsendt fra et nettverk av lærerkontakter i de nordligste fylkene. Disse sendte inn sagn og svarte på spørrelister om [[etnomedisin]] og folketro. Blant Qvigstads sentrale informanter lærer [[Ole Andreas Thomassen]] i [[Porsanger]] og sjøsamen [[Efraim Pedersen]] i Storfjord.

Som bestyrer for Den samiske avdeling ved [[Tromsø Museum]] (frem til 1931), lyktes det Qvigstad å få samlet inn over 2300 fortellinger, mens boksamlingen ble bygget opp til et verdifullt bibliotek på rundt 2000 bind.

Ved opprettelsen av [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]] var Qvigstad den som ivaretok det samiske fagfeltet. Han var dessuten styremedlem i Det norske samemisjonsselskapet. Ved [[Tromsø Museum]] satt han i styret 1884–1934. I 1943 ble Qvigstads gullmedalje innstiftet. Den blir delt ut hvert femte år for fortjenestefulle bidrag til lappeforskingen.  Ellers ble han innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskapsakademiet]] i [[Kristiania]] i 1888, samt [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i [[Trondheim]] i 1894.

''Qvigstad-auditoriet'' ved [[Høgskolen i Tromsø]] ble i anledning 150-årsjubileet for Qvigstads fødsel oppkalt etter ham i 2003.

== Utvalgte verker ==  
* ''Beiträge zur Vergleichung des verwandten Wortvorrathes der lappischen und der finnischen Sprache. Druckerei der Finnischen Litteratur-Gesellschaft''. Acta Societatis Scientiarum Fennicae 12, 1881.
* (Sm.m. G. Sandberg): ''Lappiske Eventyr og Folkesagn''. Med Indledning af [[Moltke Moe]]. Kristiania 1887.
* ''Lappische Sprachproben / aufgezeichnet von J. Qvigstad und G. Sandberg. Helsingissä : Suomalaisen Kirjallisuuden Seuran kirjapainossa'', Suomalais-ugrilaisen Seuran Aikakauskirja 3.  1888
* ''Nordische Lehnwörter im Lappischen. Christiania Videnskabs-Selskabs forhandlinger, 1893.
* ''Lappischer Aberglaube''. Etnografisk Museum. Kristiania 1920. 
* ''Norske Gaardsnavne, Finnmark''. Bind 24. Kristiania 1924.
* ''Lappische Märchen- und Sagenvarianten''. [[Folklore Fellows' Communications|FF Communication]]s N:o 60. Helsinki 1925.
* ''Lappiske eventyr og sagn I-IV''. [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]]. Oslo 1927-29.
* ''Lappische Heilkunde''. Oslo 1932.
* ''De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker'', Instituttet for sammenlignende kulturforskning. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1938.
* ''De lappiske appellative stedsnavn''. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1944.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Festskrift til Rektor J. Qvigstad''. Oslo 1928.
* Kristian Nissen: ''Studia Septentrionalia V''. Oslo 1953.
* [[Asbjørn Nesheim]]: J.K. Qvigstad (1853–1957) (s. 323-338). [[Dag Strömbäck]] (red): ''Leading Folklorists of the North''. Universitetsforlaget. Oslo 1971.

== Eksterne lenker ==
{{Startboks}}
{{Verv
| Forgjenger = [[Daniel Mack]]
| Hva = [[Liste over ordførere i Tromsø|Tromsøs ordfører]]
| Startår = [[1899]]
| Sluttår = [[1899]]
| Etterfølger = [[Thomas Eidem]]
}}
{{Verv
| Forgjenger = [[Oscar Schønberg]]
| Hva = [[Liste over ordførere i Tromsø|Tromsøs ordfører]]
| Startår = [[1905]]
| Sluttår = [[1905]]
| Etterfølger = [[Thomas Eidem]]
}}
{{Verv
| Forgjenger = [[Thomas Eidem]]
| Hva = [[Liste over ordførere i Tromsø|Tromsøs ordfører]]
| Startår = [[1907]]
| Sluttår = [[1907]]
| Etterfølger = [[Arnold Holmboe]]
}}
{{Sluttboks}}

{{Norges kirke- og undervisningsministre 1905–1940}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Qvigstad, Just}}
[[Kategori:Norske utdanningsministre]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Ordførere i Tromsø]]
[[Kategori:Høyre-ordførere i Troms]]
[[Kategori:Norske folklorister]]
[[Kategori:Norske skoleledere]]
[[Kategori:Norske pedagoger]]
[[Kategori:Norske lingvister]]
[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
[[Kategori:Samiske språk]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Personer fra Lyngen kommune]]
[[Kategori:Norske hundreåringer]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]