Redigerer Jus primae noctis

[[Fil:Le droit du Seigneur-Wassilij Polenow.jpg|thumb|[[Vasilij Polenov]]: ''Le droit du Seigneur'' (1874).<br />En gammel mann bringer sine unge døtre til godseieren.]]
'''Jus primae noctis''', [[latin]] for «retten til den første natt» ([[fransk]]: ''droit de seigneur''), var inntil 1700-tallet angivelig en godseiers eller adelsherres rett til å ha den første natt med bruden når en av hans leilendinger giftet seg. 

Det er uklart i hvilken utstrekning, om i det hele tatt, denne retten ble praktisert. På 1700- og 1800-tallet ble den av mange sett på som et historisk faktum, mens den i nyere tid blir nesten helt avvist av historikere. Det er dog vanskelig å avgjøre hvilke regler som kan ha eksistert sosialt og i spesifikke regioner, men som en generell og vedtatt legal statutt i europeiske land kan den dog helt avvises.

Den spiller imidlertid ofte en rolle i litteraturen, eksempelvis i [[Mozart]]s opera ''[[Figaros Bryllup]],'' hvor handlingen dreier seg om kammertjeneren Figaros snedige avverging av at hans herre, grev Almaviva, skal håndheve denne retten overfor den skjønne Susanna.

==Brudenugg==
Brudenuggen er det folkelige navn på den som får ligge først med brura. [[Peter Christen Asbjørnsen]] har et erotisk eventyr med samme tittel. Jenta skal giftes bort, men lover sin kjæreste, skredderen, at han uansett skal få henne på bryllupsnatta. Brudgommen overrasker dem i mørket, men brura klarte i tide å hoppe ut av senga og gjemme seg bak hodegjerdet, slik at ektemannen kun fikk hånda full i skredderens greier da han grep etter hennes kjønnsdeler. Han tror kona er likeens utstyrt som ham selv. For mange alen rødt klede og flere tønner salt påtar skredderen å sy om kona for ham, slik at de i tillegg får tilbringe hele honningmåneden sammen.

==Litteratur==
* [[Erik Henning Edvardsen]]: ''Asbjørnsens kvinnehistorier''. [[Norsk Folkeminnelags skrifter]] nr. 150. Oslo 2001. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). ISBN 82-03-18562-2

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]