Redigerer Juramentados

[[Fil:Barong_BMVB_1433.jpg|thumb|En [[barong (sverd)|barong]] benyttet av en av de tre  ''juramentados'' som 16. august 1888 trengte seg inn i huset til [[sultan Harun Ar-Rashid]] av [[Sulu|sultanatet Sulu]], drepte en [[moroer|moro]] og tre kinesere, og såret ytterligere syv.]]
'''Juramentados''' ([[tausug (språk)|tausug]] og [[malay (språk)|malay]]: ''sabil'' som er et begrep for en som følger Allahs vei til paradiset) var [[muslim]]ske selvmordsangripere tilhørende de filippinske [[moroer|moro]]folkene som fikk til angrep på kristne soldater og politi og andre. Angrepet kunne til tider også rettes med religionsfeller som man mente hadde sveket. 

Ordet ''juramentado'' betyr «edsvoren», og er en arkaisk form avledet fra det spanske ord ''juramentar'', og sikter til «en som har svoret en ed».<ref name=Tarling231>{{cite book |last1=Tarling |first1=Nicholas |title=The Cambridge History of Southeast Asia: The Nineteenth and Twentieth centuries |url=https://books.google.com/books?id=pBfsaw64rjMC&pg=PA231 |format= |accessdate=25. mai 2009 |year=1992 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-35506-3 |page=231 }}</ref> 

De forventet at de ville selv bli drept, og søkte martyrdøden som en uortodoks form for personlig [[jihad]].<ref>{{cite thesis |last=Luga |first=Alan R. |date=2002 |title=MUSLIM INSURGENCY IN MINDANAO, PHILIPPINES |type=MASTER OF MILITARY ART AND SCIENCE |chapter= |publisher=Fort Leavenworth, Kansas |docket= |oclc= |url=http://www.dtic.mil/cgi-bin/GetTRDoc?AD=ADA406868 |page=10 |access-date= |accessdate=2019-11-09 |archivedate=2013-04-13 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130413144653/http://www.dtic.mil/cgi-bin/GetTRDoc?AD=ADA406868 }}</ref><ref>{{cite web |url=http://fmso.leavenworth.army.mil/documents/sword.htm |title=Archived copy |accessdate=21. juni 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120621224454/http://fmso.leavenworth.army.mil/documents/sword.htm |archivedate=21. juni 2012 }} {{Kilde www |url=http://fmso.leavenworth.army.mil/documents/sword.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-11-09 |arkiv-dato=2012-06-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120621224454/http://fmso.leavenworth.army.mil/documents/sword.htm |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite journal|jstor=23171780|title=THE DEFIANT PERIPHERY: Routes of Iranun Resistance in the Philippines|first=Thomas M.|last=McKenna|date=15. juni 1994|journal=Social Analysis: The International Journal of Social and Cultural Practice|issue=35|pages=11–27}}</ref><ref>{{cite web|url=http://dogbrothers.com/phpBB2/index.php?action=printpage;topic=10.0|title=Print Page - Philippines|website=dogbrothers.com}}</ref><ref>https://103.55.108.22:8080/get/pdf/1220 {{Wayback|url=https://103.55.108.22:8080/get/pdf/1220 |date=20160413094754 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160413094754/http://103.55.108.22:8080/get/pdf/1220 |date=2016-04-13 }} A WOMAN'S JOURNEY THROUGH THE PHILIPPINES</ref>  I motsetning til en som [[amok|går amok]], som begikk tilfeldige voldshandlinger mot muslimer og ikke-muslimer om hverandre, var en ''juramentado'' en dedikert, overlagt og til tider høyspesialisert morder som forberedte seg gjennom et ritual om forening, barbering og bønn før han slo til for å drepe; religiøst forankrede, offentlige og væpnet angrep med blanke våpen.

I generasjoner hadde muslimske krigerfolk forhindret [[Spania]] fra å kontrollere områdene rundt [[Mindanao]] og [[Sulu-øyene]]. De gikk for å være serveles dyktige sjøfolk, flåtestrateger og voldsomme krigere. Mens moroene aldri kunne håpe å vinne over vestlige motstandere ved hjelp av ildkraft, der de alltid lå etter på det våpentekniske område, kom deres krigere langt med kløkt, dristighet og mobilitet. De edsvorne ''juramentados'' var ikke bare krigere som på egen hånd ble selvmordsangripere av egen drift; de ble også satt inn av ledere som del av en asymmetrisk krigstaktikk. 

Ikke bare spanierne ble utsatt for ''juramentados''angrep; det ble også amerikanerne under [[Moro-opprøret|Morokrigene]].  Også [[japan|japanerne]] ble slik angrepet på [[Borneo]] og Filippinene under [[andre verdenskrig]]. 

Fenomenet var også kjent blant muslimer av malayisk kulturbakgrunn i [[Nederlandsk India]] og [[Malayarkipelet]] generelt.<ref>M. Nijhoff (1973): ''Bijdragen tot de taal-, land- en volkenkunde van Nederlandsch-Indië''.</ref> 

En ''juramentado'' gjennomførte et omfattende rituale som forberedelse til sitt drapstokt. Thomas Kiefer beskriver en slik forberedelse i artikkelen «Parrang Sabbil: Ritual Suicide Among the Tausug of Jolo». Seremonien forberedte den enkeltes «vei til paradiset» på en måte som lignet på vaske- renselsesritualer utført på et lik. Det gjennomføres et bad i elven med ansiktet vendt i tur og orden de fire kardinalretninger, barbering av alt hår, og klipping av neglene. Seksuell aktivitet var forbust under renselsestiden.  Etter renselsen ville ''juramentado''en strant ombinde visse deler av kroppen. Dette var for å unngå et større blodtap som ville svekke dem i deres kamp etter at de uvegerlig var blitt såret. De ville også binde opp penis slik at den ble erekt. Ifølge Kiefer var dette for å sikre angrepets suksess; det kan kanskje betraktes som noe homeopatisk eller som imitativ magi (likesom den erekte penis skulle den kjempende mann klare å holde seg oppreist så han ikke skulle feile). Etter det lange og komplekse ritualet ville ''juramentado''en normalt ikle seg en ren og hvit drakt, og turban, og så bevæpne seg.<ref>The Aswang Project: [https://www.aswangproject.com/juramentados/ The Way of the Juramentado: To Kill and To Die - Assassins and Holy Avengers], 14. august 2016, lest 11. november 2019</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*{{cite book|title=Midnight on Mindanao: Wartime Remembances 1945–1946 |first=Dds Mel|last=Amler|volume=|edition=|year=2008|publisher=iUniverse|url=https://books.google.com/?id=6T39iCmUzMkC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|isbn=978-0-595-63260-2|accessdate=10. mars 2014| ref=harv }}
*{{cite book|title=Sultans, Shamans, and Saints: Islam and Muslims in Southeast Asia |first=Howard M.|last=Federspiel|volume=|edition=illustrated|year=2007|publisher=University of Hawaii Press|url=https://books.google.com/?id=5Qf39DpguysC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|isbn=978-0-8248-3052-6|accessdate=10. mars 2014| ref=harv }}
*{{cite book|title=Understanding Islam and Muslims in the Philippines |editor-first=Peter G.|editor-last=Gowing|volume=|edition=illustrated|year=1988|publisher=New Day Publishers|url=https://books.google.com/books?id=-H25AAAAIAAJ|isbn=978-9711003869|accessdate=10. mars 2014| ref = harv }}
*{{cite book|title=Filipino Heritage: The Spanish colonial period (late 19th century) |first=Alfredo R.|last=Roces|volume=Volume 7 of Filipino Heritage: The Making of a Nation|edition=|year=1978|publisher=Lahing Pilipino Pub.; [Manila]|url=https://books.google.com/books?id=akNvAAAAMAAJ|isbn=|accessdate=10. mars 2014| ref = harv }}
*{{cite book|title=Filipinas, Volume 11, Issues 117-128 |first=|last=|volume=|edition=|year=2002|publisher=Filipinas Pub.|url=https://books.google.com/books?id=wvkMAQAAMAAJ|isbn=|accessdate=10. mars 2014| ref = harv }}
* {{cite book
|url=http://www.bakbakan.com/swishkb.html
|title=Swish of the Kris
|last=Hurley
|first=Vic
|year=1936
|publisher=E.P. Dutton & Co
|location=New York
|accessdate=2007-12-02
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080712175811/http://www.bakbakan.com/swishkb.html
|archivedate=2008-07-12
}} {{Wayback|url=http://www.bakbakan.com/swishkb.html |date=20080712175811 }}
*{{cite book|title= Bijdragen tot de taal-, land- en volkenkunde van Nederlandsch-Indië, Volume 129 |first=|last=|others=Contributor Koninklijk Instituut voor Taal, Land en Volkenkunde (Netherlands)|volume=|edition=|year=1973|publisher=M. Nijhoff|url=https://books.google.com/books?id=LpJuAAAAMAAJ|isbn=|accessdate=10. mars 2014| ref = harv }}
* Thomas M. Kiefer: «»Parrang Sabbil: Ritual Suicide among the Tausug of Jolo», i ''Bijdragen tot de Taal-, Land- en Volkenkunde'', Deel 129, 1ste Afl., ANTHROPOLOGICA XV (1973), pp. 108-123
 
[[Kategori:Moroopprøret]]
[[Kategori:Filippinenes historie]]
[[Kategori:Filippinske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Islamistisk terrorisme]]
[[Kategori:Selvmord]]
[[Kategori:Kulturbundne syndromer]]
[[Kategori:Sulu]]
[[Kategori:Mindanao]]