Redigerer Jura (geologi)

{{Fanerozoikum|}}
[[Fil:Phanerozoic Sea Level.png|thumb|250px|Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Jura (J) til venstre for midten, nåtiden helt til venstre.]]
[[Fil:Phanerozoic Climate Change.png|thumb|250px|Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre.]]
[[Fil:MakhteshGadolCenter02.jpg|thumb|250px|Kalksteinsformer fra jura i det sørlige Israel.]]
[[Fil:Europasaurus holgeri Scene 2.jpg|thumb|250px|Dinosaurene dominerte landjorda i jura - her en [[Europasaurus]].]]
[[Fil:Fischsaurier fg01.jpg|thumb|250px|[[Fiskeøgle]] fra [[Holzmaden]] i [[Tyskland]].]]
'''Jura''' er den midterste [[periode (geologi)|periode]]n i [[mesozoikum|jordens mellomalder]], og kalles tidvis for «reptilenes tidsalder». Den begynte med en trias–jura [[masseutryddelse]] for 199,6± 0,6 millioner år siden og sluttet for 145,5± 4 millioner år siden.<ref>Gradstein, F.M.; Ogg, J.G.; Smith, A.G.  et al. (2004): [http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf ''A Geologic Time Scale'']  {{Wayback|url=http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf |date=20131101163005 }} (PDF). Cambridge University Press.</ref>
Jura ble definert av [[Alexander von Humboldt]] i [[1799]] og oppkalt etter [[Jurafjellene]]. Perioden er velkjent fordi [[dinosaur]]ene var den dominerende dyregruppen på landjorden i denne perioden, og fordi urfuglen ''[[Archaeopteryx]]'' oppsto i jura. [[Pattedyr]]ene fortsatte å utvikle seg, men var lite framtredende. 

Ellers sprakk [[Pangaea]] helt opp i perioden og havspredningen satte inn. Afrika, Australia, Antarktis, India og Sør-Amerika skilte lag da også det sørlige [[Gondwanaland]] sprakk opp, og bevegelsene bidro til å oversvømme Europa. Mye sedimentære bergarter ble dannet der nye hav dekket over land, og det er mye [[fossil]]er av overlevende [[ammonitter]]. Mot enden av perioden trakk havene seg litt mer tilbake, og det fortsatte inn i [[kritt (geologi)|kritt]]. Juras avslutning karakteriseres ikke av noen masseutdøing av arter, slik tilfellet var med avslutningen av begge de to foregående periodene.

== Epoker ==
[[Epoke (geologi)|Epoke]]ne som jura deles i, er ''tidligjura'' ([[tysk]] ''Lias'' eller «svart jura»), ''mellomjura'' (tysk ''Dogger'' eller «brun jura») og ''senjura'' (tysk ''Malm'' eller «hvit jura»). De respektive skillene går ved hhv. 176 og 161 millioner år før nåtiden. Hver av epokene kan deles inn i hhv 4, 4 og 3 stadier. Det var [[Leopold von Buch]] som introduserte inndelingen av jura i tre epoker.

== Tektonikk ==
Oppdelingen av [[Pangaea]] i mindre kontinenter fortsatte, etter at superkontinentet hadde begynt å sprekke opp på østsiden i [[trias (geologi)|trias]]. Ganske tidlig i jura skilte [[Laurasia]] og [[Gondwanaland]] lag. Fremdeles fantes det imidlertid landbroer mellom mange av områdene, blant annet [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]]. Landplatene [[India]], [[Madagaskar]], [[Australia]], [[Antarktis]] og Afrika/Sør-Amerika sprakk opp helt mot slutten av perioden og dannet [[Sør-Atlanteren]].

Gjennom delingen av landmassene begynte dannelsen av [[Nord-Atlanteren]], [[Mexicogulfen]] og andre hav. Ved innledningen til jura falt riktignok havnivået først, men ettersom landmassene sprakk opp steg havnivået utover perioden og ble høyere enn dagens nivå. Spredningen av kontinentene skapte nye rygger og utskyvninger av landmassene og fortrengte hav slik at havnivået steg og gradvis oversvømmet blant annet [[Europa]]. I jura lukket riktignok [[Tethys-havet]] seg, men [[Middelhavet|Neotethys]] åpnet seg for første gang og flommet nordover inn over Europa. Mot slutten av jura og i neste periode – [[kritt (geologi)|kritt]] – steg havnivået til sitt høyeste nivå noensinne og det ble avsatt enorme mengder kalkstein ved sedimentasjon.

== Bergarter ==
Vanlige bergarter fra jura er [[kalkstein]], [[slamstein]], [[skifer]] og andre [[sedimentær bergart|sedimenter]]. Oversvømmingen av mange landmasser med ulike nye havdyp skapte sedimentære avsetninger fra avrenning via elver. De dypeste nærhavene ga avsetning av [[leirstein]], mens de grunnere ga avsetning av [[skifer]] og kalkstein. Det ble også dannet mye [[kalsitt]]. Mot slutten av jura og inn i kritt trakk havene seg tilbake igjen og en del sedimentære områder ble eksponert.

Eldre havbunner enn de fra jura-tiden er forlengst oppslukt{{Utdyp}}, og havbunnssedimenter som er 144-215 millioner år gamle er de eldste vi i dag kan studere. I jura levde mange små kalkdyr – [[kokkolittoforider]] og [[foraminiferer]] – i havet og drysset ned på havbunnen når de døde. Disse ble avsatt som [[kalkslam]] og ga opphav for slamstein og etterhvert kalkstein gjennom ytterligere sammenpressing. Kalkslam har vært avsatt jevnlig helt fram til vår tid, og utgjør i dag 50% av havbunnene.

I Europa er det svært mye avsetninger og kalkfossiler, blant annet langs [[Jurassic Coast]] i Sør-[[England]], og i [[Holzmaden]] og [[Solnhofen]] i [[Tyskland]]. Det er derimot svært sparsommelige eksponerte bergarter i [[Afrika]] og [[Nord-Amerika]], med spredte unntak av avsetninger i [[Tanzania]], og i det tidligere [[Sundancehavet]] som i jura-kritt dekket Midtvesten og midtre Canada. Mest kjent er [[Morrisonformasjonen]] i [[Colorado]].

Enkelte steder på kloden ble det i jura eksponert en dypvulkansk (eruptiv), såkalt plutonsk bergart som kalles [[batholitt]]. Vi finner denne i [[Nevada]] (Half Dome), [[Sør-Amerika]], [[Russland]], [[India]], [[Japan]], [[Australia]], [[Sørøst-Asia]] og [[Storbritannia]].

== Klima ==
Det hersket [[tropisk klima|tropisk]] eller [[temperert klima]] over store deler av jorda, men alt i alt var temperaturene langt lavere enn i periodene før. Samtidig førte oppsplittingen av superkontinentet til havspredning som ga mer kystklima og dermed noe mindre sesongvariasjoner.

Jura ble innledet med en oppvarming, men denne varte ikke særlig lenge. Midt i jura satte en svak istidsperiode (kuldeperiode) inn, men det var antakelig fortatt ingen iskapper noe sted for ingen landmasser lå tilstrekkelig nær polene.

== Planteliv ==
Det meget varme og tørre ørkenklimaet fra trias ga seg utover i jura-perioden, og det temperert-tropiske klimaet ga opphav for spredt [[jungel]] og mer plantedekke også oppover i høyden. De første [[blomsterplanter]] oppstod i jura. Ellers var fortsatt [[konglepalmer]] og i nord [[tempeltre|gingko]] vanlige, samt [[Dicksonia]]-liknende trepalmer. I underskogen vokste ulike [[bregner]]. i sørlige strøk var også [[Podocarpaceae]] (gultrær) vanlige.

Samtidig spredte de boreale [[barskog]]ene seg videre i Eurasia i denne perioden, og stadig nye typer nakenfrøede planter (gymnospermer) oppstod. Utbredte familier omfattet [[Araucariaceae]], [[Cephalotaxaceae]], [[Pinaceae]], Podocarpaceae, [[Taxaceae]] og [[Taxodiaceae]]. I lavlandet dominerte den nå utdødde familien [[Cheirolepidiaceae]], og den tilsvarende nå utdødde ordenen [[Bennettitales]].

I havet oppstod for første gang [[kalkalger]].

== Dyreliv ==
Den dominerende dyregruppen på land var [[dinosaur]]ene. Blant disse var [[sauropod]]ene de ledende planteeterne, som [[Diplodocus]], [[Brachiosaurus]] og [[Apatosaurus]]. Den dominerende rovdyrklassen var [[Allosaurus|Allosaurene]]. 
[[Flygeøgle]]r behersket luftrommet &#150; selv om urfuglen ''[[Archaeopteryx]]'' og de første [[fugler|fuglene]] stammer fra denne tiden, fantes det veldig få [[art]]er av dem. I jura oppstod også de aller første [[salamandere]] og [[ormepadder]].

I havet dominerte [[ammonitter]] og [[belemnitter]], og en ny type [[muslinger]] som kalles [[rudister]], og [[belemnitter]]. Eller oppstod ganske mange av de 11 [[klade]]ne av [[plankton]] i jura. De [[egentlige beinfisker|egentlige beinfiskene]] gjennomgikk en stor [[radiasjon (biologi)|radiasjon]]. Foruten tallrik [[fisk]] var det mange akvatiske [[reptiler]] inklusive [[fiskeøgler]], [[svaneøgler]] og [[pliosaurus]] – alle enorme havdyr og overlevninger fra trias.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Smith, Peter J., red. (1985): ''Encyclopedia of the Earth'', Equinox Oxford
** Svendsby, Rolf, norsk red. (1988): ''Jordens utvikling'', Illustrert Vitenskaps Bibliotek. ISBN 82-90388-99-3. Norsk utgave av Smith (1985).
* Skjeseth, Steinar (2002): ''Norge blir til – Norges geologiske historie'', Schibsted, 2.opplag . ISBN 82-516-1584-4.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Imdb tittel|0107290|tittel=Jurassic Park}}
* [https://web.archive.org/web/20060105125654/http://www.palaeos.com/Mesozoic/Jurassic/Jurassic.htm Palaeos.com] – «The Jurassic».
* [http://www.geo-lieven.com/erdzeitalter/jura/jura.htm Eksempler på fossiler fra jura].
* [https://web.archive.org/web/20081208011604/http://harbury.villagebuzz.co.uk/viewtopic.php?f=16&t=297 Fossiler fra jura i Harbury, Warwickshire].

{{Jordas geologiske historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologiske tidsperioder]]