Redigerer
Jupiter
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Andrebetydninger}} {{Planetinfo}} '''Jupiter''' ({{Astrosymb|Jupiter|15px|lenke}}) er den femte [[planet]]en fra [[solen]] og den største planeten i [[solsystemet]].<ref name="Størrelse" group="lower-alpha" /> Planetens [[masse]] er én promille av solens, men to og en halv gang massen til alle andre planeter i solsystemet til sammen. Jupiter, [[Saturn]], [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]] er [[gasskjempe]]r, og omtales også som de ytre planetene i solsystemet. Planeten var i oldtiden forbundet med [[mytologi]] og religiøse oppfatninger i en rekke kulturer. [[Romerriket|Romerne]] oppkalte planeten etter den [[Romersk mytologi|romerske guden]] [[Jupiter (gud)|Jupiter]].<ref name="Taylor2001" group="L" /> Med en [[tilsynelatende størrelsesklasse]] på –2,94, er planeten i gjennomsnitt det tredje mest lyssterke objektet på nattehimmelen etter [[månen]] og [[Venus]]. [[Mars (planet)|Mars]] utligner såvidt Jupiters lysstyrke ved [[opposisjon (astronomi)|enkelte punkt]] i [[bane]]n. Jupiter består hovedsakelig av [[hydrogen]]. [[Helium]] utgjør en fjerdedel av massen – den har også en diffus kjerne av tyngre grunnstoffer. Den raske rotasjonen gir Jupiter form som en [[Flattrykthet|flattrykt sfæroide]], med en liten bul rundt ekvator. Den ytre atmosfæren er segregert i flere striper på forskjellige høyder, som fører til turbulens og stormer langs de vekselvirkende grensene. Et fremtredende resultat er [[den store røde flekken]], en gigantstorm som i alle fall har eksistert siden juli 1665, da den ble sett gjennom et [[teleskop]]. Rundt planeten ligger et svakt [[planetarisk ring]]system og en kraftig [[magnetosfære]]. {{Antall kometer|antall_jupiterkometer}} [[Liste over periodiske kometer|kortperiodiske kometer]] tilhører Jupiterfamilien; gjennom nærkontakt med Jupiters bane blir deres baner [[Perturbasjon|perturbert]] til mindre perioder. 13 143 [[asteroide]]r ([[Jupitertrojanere]]) har plassert seg i Jupiters bane; de blir delt inn i [[Liste over greske jupitertrojanere|greske]] og [[Liste over trojanske jupitertrojanere|trojanske]] «leirer» til minne om ''[[Iliaden]]''. Av minst 95 [[Jupiters måner|måner]], ble de fire store [[galileiske måner]] oppdaget av [[Galileo Galilei]] i 1610. Den største månen [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] er større enn planeten [[Merkur]]. Den nest største månen [[Callisto (måne)|Callisto]] er bare litt mindre enn Merkur. Den svovelfargede månen [[Io (måne)|Io]] er kjent for sine [[Liste over vulkanske formasjoner på Io|vulkanske formasjoner]]. Den isdekkede månen [[Europa (måne)|Europa]] har en tynn [[atmosfære]] som hovedsakelig er sammensatt av [[oksygen]]. Det jovianske<ref name="joviansk" group="lower-alpha" /> systemet har blitt utforsket av [[romsonde]]ne [[Pioneer 10]] og [[Pioneer 11]], [[Voyager 1]] og [[Voyager 2]], [[Ulysses (romsonde)|Ulysses]], [[Cassini-Huygens|Cassini]], [[New Horizons]] og [[Galileo (romsonde)|Galileos banesonde]]. Sonden ''[[Juno (romsonde)|Juno]]'' ankom Jupiter den 5. juli 2016, og vil være aktiv frem til september 2025. Sonden går i [[polarbane]] for å studere [[magnetfelt]]et. Den har påvist en diffus kjerne og utforsker hvor mye vann det er i [[atmosfære]]n. Sonden [[Jupiter Icy Moon Explorer]] ble skutt opp 14. april 2023 og vil være fremme i juli 2031. Den skal primært utforske månene Ganymedes og Callisto. Sonden [[Europa Clipper]] er planlagt skutt opp 10. oktober 2024, og vil være fremme 11. april 2030. Sonden skal studere Europa gjennom en serie forbiflyvninger i bane rundt Jupiter. På Europa skal den utforske mulige islagte flytende hav.<ref>{{Cite web |title=Europa Multiple Flyby Mission |url=http://solarsystem.nasa.gov/missions/profile.cfm?Sort=Target&Target=Jupiter&MCode=EuropaFlyby |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20150710110302/http://solarsystem.nasa.gov/missions/profile.cfm?Sort=Target&Target=Jupiter&MCode=EuropaFlyby |archive-date=10. juli 2015 |website=Solar System Exploration |publisher=NASA}}</ref> == Struktur == Jupiter består hovedsakelig av [[gass]] og [[væske|flytende]] [[materie]]. Den er den største av fire [[gasskjempe]]r så vel som den største [[planet]]en i [[solsystemet]] med en diameter på {{formatnum:142984}} km ved [[ekvator]]. Den gjennomsnittlige tettheten på 1,326 g/cm³ (tilsvarende [[invertsukker]]) er den nest høyeste blant gasskjempene, men lavere enn noen av de fire [[terrestrisk planet|terrestriske planetene]].<ref name="Bagenal" group="L"/><ref name="Beebe" group="L"/> === Øvre atmosfære === Jupiters øvre atmosfære er sammensatt av ca. 88–92 % hydrogen og 8–12 % helium med prosentvolum eller fraksjoner av gass[[molekyl]]er. Siden et helium[[atom]] har ca. fire ganger så høy masse som et [[hydrogen]]atom, endres sammensetningen når den beskrives som en andel av masse bestående av ulike atomer. Således er [[Jupiters atmosfære|atmosfæren]] ca. 75 % hydrogen og 24 % helium, og den gjenværende prosenten av massen består av andre grunnstoffer. Det indre inneholder mer kompakte materialer slik at fordelingen etter masse er omtrent 71 % hydrogen, 24 % helium og 5 % andre grunnstoffer. Atmosfæren inneholder spormengder av [[metan]], [[vann]]damp, [[ammoniakk]] og [[Silikoner|silikonbaserte]] forbindelser. Der er også spor av [[karbon]], [[etan]], [[hydrogensulfid]], [[neon]], [[oksygen]], [[fosfin]] og [[svovel]]. Det ytterste laget inneholder [[krystall]]er av frossen ammoniakk,<ref name="Gautier1981" group="L"/><ref name="Kunde2004" group="L"/> og gjennom [[infrarød stråling|infrarød]] og [[ultrafiolett stråling|ultrafiolette]] målinger har spormengder av [[benzen]] og andre [[hydrokarbon]]er også blitt oppdaget.<ref name="Kim1985" group="L"/> Proporsjonene av hydrogen og helium ligger svært nær den teoretiske sammensetningen av den opprinnelige [[Solsystemets opprinnelse og utvikling#Dannelsen av planeter|soltåken]]. Andelen neon i den øvre atmosfæren er bare 20 ppm, eller ca. én tiendedel av mengden i solen.<ref name="Nieman1996" group="L"/> Heliumet er utarmet til ca. 80 % av solens heliumsammensetning. Utarmingen kan skyldes [[nedbør]] av disse grunnstoffene inn i planetens indre.<ref name="galileo_ms" /> Mengden av tyngre, inerte gasser i atmosfæren er to til tre ganger forekomsten på solen. [[Spektroskopi]] antyder at [[Saturn]] har tilsvarende sammensetning som Jupiter, mens gasskjempene [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]] har mye mindre hydrogen og helium. Uranus og Neptun har også mer [[oksygen]], [[karbon]], [[nitrogen]] og [[svovel]].<ref name="Ingersoll2005" group="L"/> To sonder har gått ned i Jupiters atmosfære; noe tilsvarende har ikke skjedd for planetene utenfor Jupiter. Derfor mangler vi en mengde tall for de tyngre grunnstoffene i disse planetene. Disse planetene er kjent som [[iskjempe]]r, fordi majoriteten av volatile komponenter er i fast form. === Masse === {{utdypende|Jupitermasse}} [[Fil:Jupiter-Earth-Spot comparison.jpg|thumb|Tilnærmet størrelsesammenligning mellom jorden og Jupiter, inkludert den store røde flekken.]] Jupiters [[masse]] er to og en halv ganger massen til alle de andre planetene i solsystemet til sammen. Dens barysenter på [[Solen]] ligger over [[Fotosfære|Solens overflate]] 1 068 [[Solradius|solradier]] fra solens sentrum. Diameteren er elleve ganger større enn jordens. Volumet tilsvarer om lag {{formatnum:1321}} jordkloder, men massen er bare 318 ganger større.<ref name="fact" /><ref name="Burgess1982" group="L" /> Radiusen er ca. én tiendedel av solens radius<ref name="Shu1982" group="L" /> og massen er 0,001 ganger massen til solen. Tettheten til disse to legemene er tilsvarende.<ref name="Davis2005" group="L" /> En «[[jupitermasse]]» (M<sub>J</sub> eller M<sub>Jup</sub>) brukes som enhet til å beskrive massen til andre legemer, spesielt [[eksoplanet]]er og [[brun dverg|brune dverger]]. Eksempelvis har eksoplaneten [[HD 209458 b]] en masse på 0,69 M<sub>J</sub>, [[COROT-7b]] har en masse på 0,015 M<sub>J</sub>, mens Kappa Andromedae b har en masse på 12.8 M<sub>J</sub>.<ref name="TEPE" /> Modeller indikerer at dersom Jupiter hadde 40% mer masse, ville det indre i planeten bli komprimert så mye at planeten ville krympe.<ref name="Seager2007" group="L"/> For mindre endringer i massen vil ikke endringene i [[radius]]en være merkbar. For endringer over 500 [[Jordmasse|M<sub>⊕</sub>]] (1,6 M<sub>J</sub>)<ref name="Seager2007" group="L"/> vil det indre komprimeres såpass mye av den økende gravitasjonskraften at planetens volum vil ''synke'' til tross for økt materie. Det antas at Jupiter har en så stor diameter som en planet av denne sammensetningen og med samme utviklingshistorie kan oppnå. Prosessen med ytterligere krymping med økende masse ville fortsette inntil betydelig [[stjernedannelse|stjernetenning]] var nådd i [[brun dverg|brune dverger]] med høye masser på rundt 50 M<sub>J</sub>.<ref name="Guillot1999" group="L"/> Selv om Jupiter ville trenge om lag 75 ganger mer masse for å fusjonere hydrogen og bli en [[stjerne]], har de minste [[rød dverg|røde dvergene]] bare ca. 30 % større radius enn Jupiter.<ref name="Burrows1993" group="L"/><ref name="Didier2002" /> Jupiter utstråler mer varme enn den mottar fra solen; mengden av varme som produseres inne i planeten, tilsvarer den totale [[solstråling]]en den mottar.<ref name="elkins-tanton" group="L" /> Varmeutstrålingen genereres av [[Kelvin-Helmholtz-mekanismen]] gjennom [[Adiabatisk prosess|adiabatisk]] konsentrasjon, slik at planeten krymper med om lag 1 mm hvert år.<ref name="Guillot2004" group="L" /> Da Jupiter ble dannet, var den mye varmere og hadde omtrent det dobbelte av sin nåværende diameter.B<ref name="Bodenheimer1974" group="L"/> === Indre struktur === [[Fil:Jupiter interior.png|right|thumb|Jupiters indre, med en steinete [[planetkjerne]] og et dypt lag med metallisk hydrogen ([[mantel]]en) over. Det grønne området ytterst er atmosfæren.{{byline|Tegning: NASA/R.J. Hall|4. mars 2007}}]] Forut for 2017, foreslo astrofysikere to scenarioer for dannelsen av Jupiter. I det første scenarioet ble planeten dannet gjennom akkresjon som et fast legeme. I dette scenarioet beskrives en kompakt [[planetkjerne|kjerne]] med en blanding av grunnstoffer, og en omliggende [[mantel]] bestående av flytende [[metallisk hydrogen]] og noe helium. Mantelen strekker seg til 78 % av planetens radius.<ref name="Smoluchowski1971" group="L"/> Deretter følger et ytre lag overveiende av [[hydrogen|molekylært hydrogen]].<ref name="Guillot2004" group="L" /> Kjernen ble omtalt som [[bergart|steinete]], men detaljene var ukjente. Ukjente var også egenskapene til materialene ved disse temperaturene og trykket i disse dybdene. Romsonden [[Galileo (romsonde)|Galileo]] utførte i 1997 gravitasjonelle målinger<ref name="Guillot2004" group="L" /> som antydet en kjerne med en masse fra 12 til 45 ganger jordens masse, eller grovt 3–15 % av Jupiters totale masse.<ref name="elkins-tanton" group="L" /><ref name="Guillot1997" group="L"/> Målingene var ikke et bevis, grunnet feilmarginer i rotasjonskoeffisienten J<sub>6</sub>, radius til ekvator og temperaturen ved 1 bars trykk.<ref name="Guillot2004" group="L" /><ref name="McFadden2006" group="L" /> Det var forventet at romsonden [[Juno (romsonde)|Juno]], som ankom 5. juli 2016, ville redusere usikkerheten rundt disse parametrene.<ref name="Horia2007" group="L"/> Bildet ble komplisert av et annet scenario, hvor planeten ble dannet direkte fra en gassaktig [[Nebularhypotesen|protosolar tåke]]. I denne modellen mangler planeten fullstendig kjerne. Den består i stedet av en tykkere og tykkere veske (hovedsakelig molekylært og metallisk hydrogen) hele veien til sentrum.<ref name="NYT-20160705">{{cite news |last=Chang |first=Kenneth |date=5. juli 2016 |title=NASA's Juno Spacecraft Enters Jupiter's Orbit |work=[[The New York Times]] |url=https://www.nytimes.com/2016/07/05/science/juno-enters-jupiters-orbit-capping-5-year-voyage.html}}</ref> Data fra romsonden ''Juno'' tydet på at Jupiter har en ''diffus'' kjerne (en blanding av stein og flytende metallisk hydrogen). Denne diffuse kjernen blander seg med mantelen.<ref name=space_dot_com_2017>{{cite web | url=https://www.space.com/37005-jupiter-fuzzy-core-nasa-juno.html | title=More Jupiter Weirdness: Giant Planet May Have Huge, 'Fuzzy' Core | date=26. mai 2017 | last=Wall | first=Mike | website=space.com}}</ref><ref name=Wrong-Juno>{{Cite web | url=https://www.space.com/39348-juno-jupiter-mission-planet-revelations.html | title='Totally Wrong' on Jupiter: What Scientists Gleaned from NASA's Juno Mission | date=10. januar 2018 | first=Hanneke | last=Weitering | website=space.com}}</ref> Blandingsprosessen kan ha oppstått under planetens dannelse, gjennom akkresjon av faste stoffer og gasser fra den omgivende stjernetåke.<ref name="Stevenson2022" group="L"/> Alternativt ble den forårsaket av en kollisjon med en planet på omkring 10 jordmasser. Dette kan ha funnet sted noen få millioner år etter Jupiters dannelse, og forstyrret en opprinnelig solid Jupiterkjerne.<ref name="Liu2019" group="L"/><ref name="Guillot2019" group="L"/> Kjernen opptar mellom 30 og 50% av planetens radius, og inneholder tunge elementer som har en kombinert masse på 7–25 ganger jordens.<ref name="Wahl2017" group="L"/> Dagens modeller antyder en diffus kjerne som var tilstrekkelig massiv til å samle hoveddelen av hydrogen og helium fra en protosolar tåke. Kjernen kan ha krympet, etter hvert som den ble smeltet av konveksjonsstrømmer av varmt, flytende [[metallisk hydrogen]], som fraktet dens innhold til høyere nivåer i planetens indre. Tett metallisk hydrogen omgir kjernen, og strekker seg utover til om lag 78 % av planetens radius.<ref name="elkins-tanton" group="L" /> Regndråper av helium og neon faller nedover gjennom dette laget og utarmer forekomsten av disse grunnstoffene i den øvre atmosfæren.<ref name="galileo_ms" /><ref name="Lodders2004" group="L"/> Over laget med metallisk hydrogen ligger en transparent innvendig atmosfære av hydrogen. Trykket er over det [[kritisk punkt|kritiske punkt]] for hydrogen på 1.3 [[Pascal (enhet)|Pascal]], og temperaturen ligger alltid over 33 [[kelvin]], som er den [[Kritisk temperatur|kritiske temperaturen]] for [[hydrogen]].<ref name="Züttel2003" group="L"/> I denne tilstanden er det ingen distinkte væske- og gassfaser – hydrogen sies å være i en [[superkritisk væske|superkritisk flytende tilstand]]. Av praktiske grunner omtales likevel hydrogen som «gass» fra den øverste delen av skydekket og nedover til en dybde på om lag {{formatnum:1000}} km,<ref name="elkins-tanton" group="L" /> og som «væske» i de dypere lagene. Det er ingen klar fysisk grense – gass blir smidig varmere og tettere når den synker nedover. Muligens ligner dette på hav av flytende hydrogen og andre superkritiske vesker.<ref name="Guillot2003" group="L"/><ref name="lang03" /> Temperaturen og trykket øker jevnt innover, ettersom varmen bare kan unnslippe ved konveksjon. Ved en overflatedybde hvor det atmosfæriske trykket er 1 bar, er temperaturen omkring 165 K. Ved [[faseovergang]]sregionen hvor hydrogen – oppvarmet utover det kritiske punktet – blir metallisk, antas det at temperaturen er mellom 5,000 og 8,400 K og trykket mellom 50 og 400 GPa. Temperaturen i kjernen er anslått til {{formatnum:20000}} K, og det indre trykket anslås til omtrent {{formatnum:4000}} GPa.<ref name="elkins-tanton" group="L" /> === Atmosfære === {{Utdypende artikkel|Jupiters atmosfære}} [[Fil:790106-0203 Voyager 58M to 31M reduced.gif|thumb|Animasjon av bevegelsene i den øvre atmosfæren på Jupiter. Bildene ble tatt hver 10. time av [[Voyager 1]] fra 6. januar til 3. februar 1979 i avstander fra 58 millioner til 31 millioner km.]] [[Fil:PIA02863 - Jupiter surface motion animation thumbnail 300px 10fps.ogv|thumb|Animasjon av bevegelsene til Jupiters motroterende skystriper. I dette bildet er planetens ytre kartlagt i en sylindrisk projeksjon. Animasjoner med større bredde: [[:Fil:PIA02863 - Jupiter surface motion animation thumbnail 720px 10fps.ogv|720 piksler]], [[:Fil:PIA02863 - Jupiter surface motion animation 1fps.ogv|1799 piksler]].]] Jupiter har den største planetære atmosfæren i solsystemet, men planeten har ingen kjent «overflate». Atmosfæren mangler en klar nedre grense og der er gradvise overganger mot det flytende indre av planeten.<ref name="Guillot2003" group="L"/> Utgangspunktet for atmosfæren er vanligvis satt til punktet hvor det atmosfæriske trykket er 10 [[Bar (enhet)|bar]], eller ti ganger overflatetrykket på jorden.<ref name="Seiff1998" group="L"/> Dette er ca. 90 km under nivået for 1 bar trykk (atmosfæresonden til [[Galileo (romsonde)|Galileo]] sluttet overføringen på en dybde av 22 bar, 132 km under «overflaten» med 1 bar trykk.<ref name="Seiff1998" group="L"/> Derifra beveger den seg oppover gjennom en [[Troposfæren|troposfære]], [[Stratosfæren|stratosfære]], [[Termosfæren|termosfære]] og [[eksosfæren|eksosfære]]. Hvert lag har karakteristiske [[temperaturgradient]]er<ref name="Seiff1998" group="L"/> og ulike grader av [[atmosfærisk trykk]]. Eksosfæren har ingen godt definert øvre grense.<ref name="Yelle1" group="L" /> Tettheten avtar gradvis før den smidig går over til [[interplanetarisk materie]] omtrent {{formatnum:5000}} km over «overflaten» på 1 bar.<ref name="Seiff1998" group="L"/><ref name="Miller2005" group="L"/> ==== Skylag ==== Jupiter er dekket av skyer av ammoniumkrystaller og muligens [[ammoniumhydrosulfid]]. De ligger i [[tropopause]]n og er ordnet i striper i ulike [[breddegrad]]er, kjent som tropiske regioner. Disse er delt videre inn i lyse ''soner'' og mørkere ''belter''. Vekselvirkningene mellom disse motstridende [[Atmosfærisk sirkulasjon|sirkulasjonsmønstrene]] forårsaker stormer og [[turbulens]]. Vindhastigheter på 100 m/s (360 km/t) er vanlig i sonale strømmer.<ref name="Ingersoll2004" group="L"/> Sonene varierer i bredde, farge og intensitet fra år til år, men er stabile til å få identifiserende betegnelser.<ref name="Burgess1982" group="L" /> Skylaget er ca. 50 km dypt og består av minst to skydekker: et tykt, nedre dekke og et tynt, klarere område. Det kan også være et tynt lag av [[vann]]holdige skyer under ammoniakklaget, noe som gjenspeiles av [[lyn]] oppdaget i atmosfæren. Vannets [[polaritet]] skaper ladningsseparasjon som trengs for å produsere lyn.<ref name="elkins-tanton" group="L" /> Disse elektriske utladningene kan være opptil tusen ganger så kraftige som lynene på jorden.<ref name="Watanabe2006" /> De vannholdige skyene kan danne [[tordenvær]] drevet av varmen som stiger opp fra det indre.<ref name="Kerr2000" group="L"/> Romsonden ''Juno'' avdekket «grunne lyn» som oppstår fra skyer av ammoniakk-vann relativt høyt i atmosfæren.<ref name="Becker2020" group="L"/> Disse utladningene bærer «soppballer» av flytende ammoniakk-slaps som er dekket av is, og som faller dypt ned i atmosfæren.<ref name="Guillot2020" group="L"/> [[Lyn i den øvre atmosfæren]] har blitt observert i form av lyse flash som varer omkring 1.4 millisekunder. Disse er kjent som «alver» eller «lysånder» og er blå eller rosa på grunn av hydrogenet.<ref name="Giles=2020" group="L"/><ref>{{cite web | title=Juno Data Indicates 'Sprites' or 'Elves' Frolic in Jupiter's Atmosphere | date=27. oktober 2020 | editor-first=Tony | editor-last=Greicius | website=NASA | url=https://www.nasa.gov/feature/jpl/juno-data-indicates-sprites-or-elves-frolic-in-jupiters-atmosphere}}</ref> Den oransje og brune fargen i skydekket forårsakes av oppstrømmende stoffer som skifter farge når de møter [[ultrafiolett stråling|ultrafiolett lys]] fra solen. Stoffene antas å være [[fosfor]], [[svovel]] eller muligens [[hydrokarbon]]er.<ref name="elkins-tanton" group="L" /><ref name="Strycker2006" group="L"/> Disse fargerike [[kromofor]]ene blander seg med det varmere nedre skydekket. Sonene dannes når stigende [[konveksjonscelle]]r danner krystalliserende ammoniakk som skjuler de lavere skydekkene.<ref name="worldbook" /> Jupiters lave [[aksehelning]] betyr at polene konstant får mindre [[solstråling]] enn ved ekvatorregionen. [[Konveksjon]] i planetens indre transporterer mer energi til polene og balanserer ut temperaturene i skylagene.<ref name="Burgess1982" group="L" /> ==== Den store røde flekken og andre virvler ==== {{Utdypende|Den store røde flekken|Oval BA}} {{Utdypende|Jupiters nordpol|Jupiters sørpol}} [[Fil:Great Red Spot From Voyager 1.jpg|thumb|Jupiter og den store røde flekk sett fra [[Voyager 1]] i 1979.{{byline|Foto: Voyager 1/[[NASA]]|25. februar 1979}}]] Den store røde flekken er en vedvarende [[antisyklon]]sk [[storm]] som ligger 22° sør for ekvator. Den har i alle fall eksistert siden 1665.<ref name="Denning1899" group="L"/><ref name="Kyrala1982" group="L"/><ref name="Gutenberg" /> Bilder fra ''[[Hubble Space Telescope]]'' har vist to mindre «røde flekker» som er naboer til den store røde flekken.<ref>{{cite web |title=New Red Spot Appears on Jupiter |url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2008/23/image/a/ |last1=Wong|first1=M.|last2=de Pater|first2=I.|website=HubbleSite |publisher=[[NASA]] |date=22. mai 2008}}</ref><ref>{{cite web |title=Three Red Spots Mix It Up on Jupiter |url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2008/27/image/a/ |last1=Simon-Miller|first1=A.|last2=Chanover|first2=N.|last3=Orton|first3=G.|website=HubbleSite |publisher=[[NASA]] |date=17. juli 2008}}</ref> [[Matematisk modell|Matematiske modeller]] antyder at stormen er stabil og permanent.<ref name="Sommeria1988" group="L"/> Den er synlig gjennom jordbaserte [[teleskop]]er med en [[irisblender]] på 12 cm eller større.<ref name="Covington2002" group="L" /> Flekkens sammensetning og kilden til dens rødfarge er ukjent, men fotodissosiert ammoniakk som reagerer med [[acetylen]] er en sannsynlig forklaring.<ref name="Sromovsky2017" group="L"/> Det [[oval]]e objektet [[rotasjon|roterer]] mot klokken, med en [[frekvens|periode]] på rundt seks dager.<ref name="Cardall" /> [[Dimensjon]]ene ble i 2006 angitt som {{formatnum:24–40000}} km × {{formatnum:12–14000}} km; tilstrekkelig stor til å inneholde to eller tre planeter med jordens diameter.<ref name="JDS" /> Den maksimale høyden til stormen er ca. 8 km over de omkringliggende skytoppene.<ref name="Phillips2006" /> Slike stormer er vanlige innenfor de [[turbulens|turbulente]] [[atmosfære]]ne til [[gasskjempe]]r. Jupiters hvite og brune ovaler er mindre ubenevnte stormer. Hvite ovaler synes å bestå av relativt kjølige skyer innenfor den øvre atmosfæren mens brune ovaler er varmere og ligger innenfor de «normale skylagene». Slike stormer kan vare fra et par timer til flere århundrer. Før Voyager viste at formasjonen var en storm, fantes det beviser på at flekken ikke var en dyp formasjon: Den roterte annerledes enn resten av atmosfæren, noen ganger raskere og andre ganger saktere. I løpet av den tiden flekken har blitt registrert, har den beveget seg flere ganger rundt planeten relativt til noen faste roterende markører nedenfor. [[Fil:Oval BA (Hubble).jpg|thumb|upright=1|Dannelsen av Oval BA fra tre hvite ovaler fra 1997 til 2000.]] Flekken har minsket betydelig i størrelse siden dens oppdagelse. På slutten av 1800-tallet var den omkring 25 500 km bred. Under forbiflyvningen til romsondene ''Voyager'' i 1979, hadde stormen en lengde på 14500 km og en bredde på omkring 8 000 km.<ref name="Simon2015" group="L"/> Observasjoner i 1995 av teleskopet ''Hubble'' viste at den hadde minket i bredde til 13020 km, og observasjoner i 2009 viste at bredden var 11130 km. I 2015 hadde stormen en bredde på 16 500 km og en lengde på 10 940 km,<ref name="Simon2015" group="L"/> og minsket i lengde på omkring 930 km hvert år.<ref name="sp.news20151125">{{cite news |url=http://space.news/2015-11-25-is-jupiters-great-red-spot-nearing-its-twilight.html |title=Is Jupiter's Great Red Spot nearing its twilight? |work=Space.news |first=Greg |last=White |date=25. november 2015}}</ref><ref name="techtimes20151021">{{cite news |url=http://www.techtimes.com/articles/97643/20151021/jupiters-superstorm-is-shrinking-is-changing-red-spot-evidence-of-climate-change.htm |title=Jupiter's Superstorm Is Shrinking: Is Changing Red Spot Evidence Of Climate Change? |work=Tech Times |first=Rina Marie |last=Doctor |date=21. oktober 2015}}</ref> Fra 1930-tallet frem til 2015 hadde den røde flekk minket til en tredel av størrelsen.<ref>Science News: [http://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2014/15may_grs/ Jupiter's Great Red Spot is Shrinking], NASA Science, 15. mai 2004</ref> I oktober 2021 målte sonden ''Juno'' dybdene på den store røde flekken til å være omkring 300-500 km.<ref>{{Cite web|last=Grush|first=Loren|date=2021-10-28|title=NASA's ''Juno'' spacecraft finds just how deep Jupiter's Great Red Spot goes|url=https://www.theverge.com/2021/10/28/22749095/nasa-juno-jupiter-great-red-spot-depth|website=The Verge|language=en}}</ref> ''Juno'' har påvist flere polare sykliske stormer ved Jupiters poler. Den nordlige gruppen består av 9 sykloner: En større i midten og åtte andre omkring. Den sørlige gruppen består av 7 stormer: En større virvel i midten, omgitt av 5 større stormer og en mindre storm.<ref name="Adriani2018" group="L"/><ref>{{cite web| title=NASA Just Watched a Mass of Cyclones on Jupiter Evolve Into a Mesmerising Hexagon| url=https://www.sciencealert.com/june-watched-a-pentagon-of-storms-on-jupiter-evolve-into-a-hexagon|last=Starr |first=Michelle | date=13. desember 2017 |website=Science Alert}}</ref> Disse polare strukturene forårsakes av turbulens i Jupiters atmosfære og kan sammenlignes med [[Saturns heksagon]] ved Saturn's nordpol. I 2000 dannet det seg en atmosfærisk formasjon på den [[Polene til astronomiske legemer|sørlige halvkulen]] som ligner på den store røde flekken i utseende, men som er mindre. Den ble dannet da tre mindre, hvite ovalformede stormer slo seg sammen til én formasjon – disse hvite ovalene ble først observert i 1938. Den sammenslåtte formasjonen har fått navnet ''[[Jupiters atmosfære#Oval BA|Oval BA]]'' og kalles også ''den lille røde flekken''. Siden 2000 har den økt i intensitet og skiftet farge fra hvit til rød.<ref name="JNRS2006" /><ref name="Steigerwald2006" /><ref name="Goudarzi2006" /> === Magnetosfære === {{Utdypende artikkel|Jupiters magnetosfære}} [[Fil:Jupiter.Aurora.HST.UV.jpg|thumb|[[Aurora polaris]] på Jupiter. Tre lyspunkter oppstår på grunn av magnetiske flukssylindre som kobles til den jovianske månen Io (til venstre), Ganymedes (nederst) og Europa (også nederst). I tillegg kan man se den svært lyse og nærmest sirkulære regionen kalt hoved-ovalen og de svakere nordlysene.]] [[Magnetfelt]]et er fjorten ganger sterkere enn jordens og går fra 4,170 [[gauss (enhet)|gauss]] (0,42 [[Tesla|mT]]) ved ekvator til 20 gauss (2.0 mT) ved polene. På det svakeste er magnetfeltet 2.0 gauss. Dette gjør det til det sterkeste magnetfeltet i solsystemet med unntak av [[solflekk]]er.<ref name="worldbook" /><ref name="Connerney2017" group="L"/> Feltet genereres av [[virvelstrøm]]bevegelser av metallisk hydrogen innenfor den diffuse kjernen. [[Vulkan]]er på månen [[Io (måne)|Io]] avgir store mengder [[svoveldioksid]] som danner et strålingsbelte av gass langs månens bane. Gassen blir ionisert i magnetosfæren og danner [[svovel]] og [[oksygen]]ioner. Sammen med hydrogenioner fra Jupiters atmosfære danner de et [[Strømningssjikt|plasmasjikt]] i Jupiters ekvatorplan. Plasmaet i sjiktet roterer med planeten og fører til deformasjon av det dipole magnetfeltet til en magnetskive. Elektroner i plasmasjiktet genererer en sterk [[radio]]signatur som produserer strøm i området 0,6–30 [[Hertz|MHz]].<ref name="Brainerd" /> Ved ca. 75 jupiterradier fra planeten genererer vekselvirkningen mellom magnetosfæren og [[solvind]]en et [[Baugsjokket|buesjokk]]. Rundt magnetosfæren er det en [[magnetopause]] som ligger ved den indre kanten av en [[magnetosheath]] – en region mellom den og buesjokket. Solvinden vekselvirker med disse regionene, forlenger magnetosfæren på Jupiters [[Lovart og le|leside]] og utvider den utover til den nesten når Saturns bane. De fire største månene til Jupiter går alle i bane innenfor magnetosfæren, som beskytter dem mot solvinden.<ref name="elkins-tanton" group="L" /> Magnetosfæren forårsaker intense [[Radiobølger|radioutslipp]] fra polomådene. Vulkansk aktivitet på månen Io injiserer gass av svoveldioksid inn i magnetosfæren og produserer en torus av partikler rundt planeten. Gassen blir ionisert og produserer oksygenioner. Sammen med hydrogenioner fra atmosfæren, danner de et [[plasma]]felt ved Jupiters ekvator. Plasmaen roterer med planeten og deformerer det dipolare magnetfelt slik at det blir en magnetodisk. Elektroner innenfor plasmafeltet genererer utbrudd av radiosignaler med en styrke på 0.6–30 MHz; de er merkbare fra Jorden gjennom kortbølge radiomottagere.<ref>{{cite news | last=Brainerd | first=Jim | date=22. november 2004 |title=Jupiter's Magnetosphere | work=The Astrophysics Spectator | url=http://www.astrophysicsspectator.com/topics/planets/JupiterMagnetosphere.html | archive-url=https://web.archive.org/web/20210125004606/https://www.astrophysicsspectator.com/topics/planets/JupiterMagnetosphere.html }}</ref><ref>{{cite web | url=https://radiojove.gsfc.nasa.gov/telescope/rj_receivers.htm | website=NASA | title=Receivers for Radio JOVE | date=1. mars 2017 | archive-url=https://web.archive.org/web/20210126034939/https://radiojove.gsfc.nasa.gov/telescope/rj_receivers.htm|url-status=dead }}</ref> Ettersom Io beveger seg gjennom denne torusen, genererer vekselvirkningen [[Alfvénbølger]] som frakter ionisert materie inn i polområdene på Jupiter. Som et resultat genereres radiobølger gjennom en [[syklotron]] [[Astrofysisk maser|maser-mekanisme]], og energien føres ut langs en kjegleformet flate. Når jorden krysser denne flaten, kan radioutslippene fra Jupiter overstige de fra solen.<ref name="RSoJ" /> === Planetariske ringer === [[Fil:PIA01627 Ringe.jpg|thumb|right|Jupiters ringer]] {{Utdypende artikkel|Jupiters ringer|planetarisk ring}} Jupiter har et svakt [[planetarisk ring]]system sammensatt av fire hovedsegmenter: en indre [[torus]] av partikler kjent som haloen, en relativt lys hovedring og to ytre slørete ringer.<ref name="Showalter1987" group="L"/> Ringene består tilsynelatende av støv, mens [[Saturns ringer]] består hovedsakelig av is.<ref name="elkins-tanton" group="L" /> Hovedringen er sannsynligvis dannet av materialer fra månene [[Adrastea (måne)|Adraste]] og [[Metis (måne)|Metis]]. Materialer som ellers ville falt tilbake til månene, dras inn mot Jupiter av dens sterke gravitasjon. Materialets bane svinger inn mot Jupiter, og nytt materiale tilføres ved nye nedslag.<ref name="Burns1999" group="L"/> På tilsvarende vis produserer sannsynligvis de to månene [[Thebe (måne)|Thebe]] og [[Amalthea (måne)|Amalthea]] de to hovedkomponentene i den slørete ringen.<ref name="Burns1999" group="L"/> Det finnes også en steinete ringstreng langs Amaltheas bane som kan bestå av kollisjonsrester fra månen.<ref name="Fieseler2004" group="L"/> == Omløp og rotasjon == [[Fil:Solarsystem3DJupiter.gif|thumb|Jupiter går i bane rundt solen i en gjennomsnittsavstand på 778 millioner kilometer (ca. 5,2 AE) og fullfører ett omløp for hvert 11,86 år.]] Jupiter er den eneste planeten som har et [[massesentrum|massefellespunkt]] med solen som ligger på utsiden av solens volum, dog bare 7 % av solens radius.<ref name="Herbst1999" group="L" /><ref name="MacDougal2012" group="L"/> Gjennomsnittsavstanden mellom Jupiter og solen er 778 millioner km (ca. 5,2 ganger gjennomsnittsavstanden mellom jorden og solen, eller 5,2 [[Astronomisk enhet|AE]]), og den fullfører en runde for hvert 11,86 år.<ref name="Michtchenko2001" group="L"/> Planeten mottar i snitt ca. 4%{{Tr}} av den mengden sollys jorden mottar. Omløpstiden er to femtedeler av omløpsperioden til [[Saturn]]. Dette gir ingen ekte 5:2-[[baneresonans]] mellom de to største planetene i solsystemet, men kan indikere at resonans eksisterte i fortiden, eller at systemet beveger seg mot en resonans i fremtiden.<ref name="Michtchenko2001" group="L"/> I sitt verk ''Théorie du movement et de la figure elliptique des planètes'' fra 1784 betegnet [[Pierre-Simon Laplace]] dette forholdet som ''den store ulikhet''. Den elliptiske banen er inklinert 1,31° sammenlignet med jorden. På grunn av en [[Baneeksentrisitet|eksentrisitet]] på 0,048 varierer avstanden til solen med 75 millioner km mellom [[perihelium]] og [[aphelium]], eller henholdsvis det nærmeste og fjerneste punktet til planeten langs sin bane rundt solen.<ref>{{cite web |url=https://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/jupiterfact.html |title=Jupiter Fact Sheet |publisher=NASA |last=Williams |first=David R.|date=13. oktober 2017}}</ref><ref name="Souami2012" group="L"/> [[Aksehelning]]en er kun 3,13°. Planeten har derfor ikke så store [[årstid]]sforandringer som jorden og Mars.<ref name="årstider" /> Jupiter har den raskeste [[rotasjon]]en av alle planetene i solsystemet og roterer rundt sin egen [[Koordinatsystem|akse]] på noe mindre enn ti timer. Dette fører til en bul rundt ekvator som lett kan ses gjennom et jordbasert [[Amatørastronomi|amatørteleskop]]. Akselerasjonen krever en [[sentripetalakselerasjon]] ved ekvator på ca. 1,67 m/s², sammenlignet med overflategravitasjonen ved ekvator på 24,79 m/s²; dermed er nettoakselerasjonen på overflaten ved ekvator ca. 23,12 m/s². Planeten er formet som en [[flattrykthet|flattrykt sfæroide]], og ekvators [[diameter]] er {{formatnum:9276}} km større enn diameteren mellom polene.<ref name="lang03" /> Den øvre atmosfæren gjennomgår en [[differensiell rotasjon]]. Rotasjonen ved polene er om lag fem minutter lengre enn ved ekvator; tre systemer brukes som referanserammer:<ref name="Ridpath1998" group="L" /> * System I gjelder fra breddegradene 10° N til 10° S, og perioden er planetens korteste med 9 t, 50 min og 30,0 s.<ref name="Ridpath1998" group="L" /> * System II gjelder alle breddegrader nord og sør for disse og har en periode på 9 t, 55 min og 40,6 s.<ref name="Ridpath1998" group="L" /> * System III ble først definert av [[radioastronomi|radioastronomer]] og tilsvarer rotasjonen til planetens [[magnetosfære]]. Dens periode er Jupiters offisielle rotasjon.<ref name="Ridpath1998" group="L" /> == Observasjon == [[Fil:Retrogradation1.svg|thumb|Den retrograde bevegelsen til en ytre planet er forårsaket av den relative beliggenheten i forhold til jorden.]] Jupiter er vanligvis det fjerde lyssterkeste objektet på himmelen (etter solen, [[månen]] og [[Venus]]),<ref name="worldbook" /> men til tider er [[Mars (planet)|Mars]] mer lyssterk. Avhengig av Jupiters posisjon i forhold til [[jorden]] kan planeten variere i synlig størrelsesklasse fra –2,9 i [[opposisjon (astronomi)|opposisjon]] og ned til –1,6 under [[konjunksjon (astronomi)|konjunksjon]] med solen. Gjennomsnittlig størrelsesklasse er −2.20 med et standard avvik på 0.33.<ref name="Mallama2018" group="L"/> [[Vinkeldiameter]]en til Jupiter varierer fra 50,1 til 30,5 [[buesekund]]er.<ref name="fact" /> Gunstige opposisjoner oppstår når Jupiter passerer gjennom [[Apsis (astronomi)|perihel]] én gang per omløp. Da Jupiter nærmet seg perihel i mars 2011 var det en gunstig opposisjon i september 2010.<ref name="jup2010" /> Jorden passerer Jupiter hver 398,8 dag i sin bane rundt solen. Dette kalles den [[Omløpstid|synodiske periode]]. Når dette skjer, gjennomgår Jupiter en [[retrograd bevegelse]] med hensyn til [[stjerne]]ne i bakgrunnen. I en periode på omkring 121 dager beveger planeten seg baklengs gjennom en vinkel på 9,9°, før den fortsetter i en prograd bevegelse. For en periode ser det ut som at Jupiter beveger seg bakover på nattehimmelen i en loop.<ref name="Price2000" group="L"/> Omløpstiden på tolv år tilsvarer de tolv astrologiske tegnene i [[Dyrekretsen]], og kan være den historiske opprinnelsen til tegnene.<ref name="Burgess1982" group="L" /> Hver gang Jupiter når opposisjon, har den avansert østover med ca. 30°, tilsvarende bredden av Dyrekretsen. Fordi banen er utenfor jordens, overstiger fasevinkelen til Jupiter sett fra jorden aldri 11,5°. Derfor fremstår planeten alltid nesten fullt opplyst sett gjennom jordbaserte teleskoper. Først under romfartsoppdrag ble Jupiter sett som en halvmåne.<ref name="halvmåne" /> Et mindre teleskop vil vanligvis vise Jupiters fire Galileiske måner og de fremtredende skybeltene i Jupiters atmosfære. Større teleskoper med en åpning på {{convert|4|-|6|in|cm|2|abbr=on}} viser den store røde flekken når Jupiter er vendt mot jorden.<ref name="Chaple2009" group="L"/><ref name="North2013" group="L"/> == Utforskning == === Før-teleskopisk utforskning === [[Fil:Almagest-planets.svg|thumb|Modell i ''Almagest'' av de langsgående bevegelsen til Jupiter (☉) relativ til jorden (⊕).]] Jupiter ble observert av [[babylon]]ske [[astronom]]er i det 7. eller 8. århundre f.Kr.<ref name="Sachs1974" group="L"/> I den babylonske teksten [[Enuma anu enlil]], er Jupiter omtalt i tekst 3 på tavlene 50-51.<ref name="Tuman1992" group="L"/> De gamle kinesere omtalte Jupiter som «''Suì''-stjernen» ([[pinyin]]: ''Suìxīng,'' [[tradisjonell kinesisk]]: 歲星) og skapte deres syklus på 12 stjernetegn basert på Jupiters omløpshastighet på rundt 12 år; på kinesisk brukes fortsatt navnet 歲 om år. I det 4. århundre f.Kr. omtales den kinesiske [[dyrekretsen]],<ref name="Dubs1958" group="L"/> og hvert år ble knyttet til en [[Tai Sui]]-stjerne og kinesiske guder som kontrollerte himmelregionen på motsatt side av Jupiters posisjon på nattehimmelen. Disse trossystemene finnes fortsatt i [[kinesisk folkereligion]], i [[taoisme]]n, i [[Feng shui]] og i [[øst-Asia]]s dyrekrets med 12 ulike dyr. Den kinesiske astronomihistorikeren [[Xi Zezong|Xí Zézōng]] (1927–2008) hevdet at den [[Kinesisk astronomi|kinesiske astronomen]] [[Gan De|Gān Dé]] (甘德, 400–340 f.Kr.) oppdaget en av [[Jupiters måner]] sommeren 365 f.Kr. med det blotte øye. Dette er 1 969 år forut for Galileos oppdagelse.<ref name="Xi1981" group="L"/><ref name="Dong2002" group="L" /> Observasjonen til Gān Dé er omtalt i hans ''Avhandling om Jupiter'' (歲星經, ''suìxïng jīng''), som er gjengitt i ''[[Avhandling om astrologi fra Kaiyuanperioden]]'' (開元占經, ''kāiyuán zhānjīng''). Gān Dé skrev i dette verket:<ref name="MacTutor"/> {{Sitat|Jupiter var svært stor og lys. Det var helt tydelig en liten rødaktig stjerne som ledsaget planeten ved dens side. Dette blir kalt ‘en allianse’.<ref name="MacTutor">J J O'Connor og E F Robertson: [http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/Biographies/Gan_De.html Gan De], The MacTutor History of Mathematics archive</ref>|}} Dette er blitt tolket som en observasjon av månen [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]].<ref name="MacTutor"/> [[Trapesintegrasjon]] ble brukt av babylonerne før 50 f.Kr. for å integrere omløpstiden til Jupiter med [[ekliptikken]].<ref name="Ossendrijver2016" group="L"/> I verket ''[[Almagest]]'' fra det 2. århundre e.Kr. konstruerte den [[hellenisme|hellenistiske]] astronomen [[Klaudios Ptolemaios]] (100–168) en [[geosentrisme|geosentrisk]] planetmodell basert på [[Episyklus|deferenter]] og [[episyklus]]er for å forklare Jupiters bevegelse relativt til jorden. Han anga omløpstiden rundt jorden til {{formatnum:4332.39}} dager, eller 11,86 år.<ref name="Pedersen1974" group="L" /> I verket ''[[Āryabhaṭīya]]'' fra 499 e.Kr. brukte [[Aryabhata]] (476–550), en [[matematikk|matematiker]] og [[astronom]] fra den klassiske tiden for indisk matematikk og [[indisk astronomi|astronomi]], en modell som beregnet Jupiters periode som {{formatnum:4332.2722}} dager, eller 11,86 år.<ref name="Aryabhata" group="L" /> Tabellen nedenfor viser hvordan Jupiters omløpstid er oppgitt i ''[[Surya Siddhanta|Sūrya Siddhānta]]'' fra det 4. eller 5. århundre og i verket ''[[Siddhānta Shiromani]]'' som ble skrevet av matematikeren [[Bhaskara|Bhāskara]] i 1150.<ref name="Burgess1989" group="L"/> {| class="wikitable" !Kilde !Estimert omløpstid<ref name="Burgess1989" group="L"/> |- | ''Surya Siddhanta'' | 4,332 dager, 7 timer, 41 minutter, 44.4 sekunder |- | ''Siddhanta Shiromani'' | 4,332 dager, 5 timer, 45 minutter, 43.7 sekunder |- | Det 20. århundres kalkulasjoner | 4,332 dager, 14 timer, 2 minutter, 8.6 sekunder |} === Bakkebaserte teleskopundersøkelser === Den 7. januar 1610 oppdaget [[Galileo Galilei]] (1564–1642) de fire største [[Naturlig satellitt|månene]] til Jupiter – [[Io (måne)|Io]], [[Europa (måne)|Europa]], [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] og [[Callisto (måne)|Callisto]] (nå kjent som de [[galileiske måner|galileiske månene]]) – ved bruk av et teleskop, antagelig den første teleskop-observasjonen av andre måner enn jordens. Dette var også den første oppdagelsen av [[himmelmekanikk|himmelbevegelse]] som ikke var sentrert rundt jorden. Det var et viktig punkt i favør av [[Nikolaus Kopernikus|Kopernikus']] [[heliosentrisme|heliosentriske]] teori om planetenes bevegelse; Galileos uttalte støtte av Kopernikus' modell plasserte ham som en trussel for [[inkvisisjonen]].<ref name="TGP" /> Den 8. januar 1610, dagen etterpå, oppdaget [[Simon Marius]] (1573–1625) de samme fire månene uavhengig av Galilei.<ref name="Pasachoff2015" group="L"/> På 1660-tallet brukte Cassini et nytt teleskop for å oppdage flekker og fargefulle striper på Jupiter og observerte da at planeten er utflatet ved polene. Han anslo også rotasjonsperioden for planeten.<ref name="cassini2" /> I 1690 oppdaget han at atmosfæren gjennomgår en [[differensiell rotasjon]].<ref name="elkins-tanton" group="L" /> {{Flere bilder |retning=horisontal |justering=høyre |bilde1=Jupiter MAD.jpg |bilde2=Jupiter from Voyager 1.jpg |bredde=200 |bildetekst1=<div style="text-align:center">Infrarødt bilde av Jupiter tatt av [[Det europeiske sørobservatorium|ESOs]] [[Very Large Telescope]].</div> |bildetekst2=<div style="text-align:center">Detaljbilde i falske farger av den store røde flekken og en passerende hvit oval.{{Byline|''[[Voyager 1]]''}}</div> }} Den store røde flekken, en ovalformet storm på Jupiters sørlige halvkule, kan ha blitt observert i 1664 av [[Robert Hooke]] (1635–1702), men dette er omstridt. Sikrere er observasjonen av [[Giovanni Cassini]] (1625–1712) i juli 1665. Farmasøyten [[Heinrich Schwabe]] (1789–1875) produserte tegninger som viste detaljer av den store røde flekken i 1831.<ref name="Murdin2000" group="L" /> Den store røde flekken ble angivelig ute av syne ved flere anledninger mellom 1665 og 1708 før den ble ganske lett synlig igjen i 1878. Den ble registrert som svinnende igjen i 1883 og i begynnelsen av det 20. århundre.<ref name="den store røde flekken" /> Både [[Giovanni Alfonso Borelli|Giovanni Borelli]] (1608–1679) og Cassini lagde møysommelige tabeller over de jovianske månenes bevegelser. Dette gjorde det mulig å forutsi når månene ville passere foran eller bak planeten. I 1670-årene ble det observert at når Jupiter var på motsatt side av solen sett fra jorden, forekom disse hendelsene ca. 17 minutter senere enn forventet. [[Ole Christensen Rømer|Ole Rømer]] (1644–1710) utledet at sikten var unøyaktig, en konklusjon Cassini hadde avvist.<ref name="cassini2" /> Tidsavviket gjaldt bare observasjoner fra andre objekter (som jorden), og skyldtes tiden lyset bruker på å nå oss. Forskjellen ble dermed brukt til å beregne [[Lysets hastighet|lyshastigheten]].<ref name="lyshastigheten" /> Den 9. september 1892 observerte [[Edward Emerson Barnard|Edward Barnard]] (1857–1923) en femte satellitt rundt Jupiter med 910-millimeters refraktor ved [[Lick Observatory]] i [[California]]. Oppdagelsen av dette relativt lille objektet gjorde ham raskt berømt, og var en anerkjennelse av hans ivrige synssans. Månen ble senere kalt [[Amalthea (måne)|Amalthea]],<ref name="Tenn2006" /> og var den siste månen som ble oppdaget direkte ved visuelle observasjoner.<ref name="AFS" /> Ytterligere åtte satellitter ble så oppdaget før ''[[Voyager 1]]''-sonden passerte planeten i 1979. I 1932 identifiserte [[Rupert Wildt]] (1905–1876) absorpsjonsstriper av ammoniakk og metan i Jupiters spektrum.<ref name="Dunham1933" group="L"/> I 1938 ble tre langtlevde antisyklonske formasjoner observert, kalt hvite ovaler. I 60 år var disse adskilte formasjonene i atmosfæren. Noen ganger var de svært nær hverandre, men aldri sammenslått. I 1998 kom to av ovalene inn i hverandre, mens den tredje ble observert i år 2000. Disse tre utgjør nå ''[[Jupiters atmosfære#Oval BA|Oval BA]]''.<ref name="Youssef2003" group="L"/> === Undersøkelser med radioteleskop === I 1955 oppdaget Bernard Burke og [[Kenneth Franklin]] (1923–2007) utbrudd av radiosignaler fra Jupiter på 22,2 MHz.<ref name="elkins-tanton" group="L" /> Perioden til utbruddene stemte med rotasjonen til planeten og de brukte denne informasjonen til å finjustere rotasjonshastigheten. Lange utbrudd (L-utbrudd) varer opp til flere sekunder, mens korte utbrudd (S-utbrudd) varer under én hundredel av et sekund.<ref name="Weintraub" /> Tre typer av radiosignaler kom fra Jupiter: * Dekametrisk radioutbrudd (med en bølgelengde på titalls meter) varierer med rotasjonen til Jupiter og påvirkes av vekselvirkningen mellom Io og Jupiters magnetfelt.<ref name="Garcia" /> * Dekimetrisk radioutslipp (med bølgelengder målt i centimeter) ble først observert av [[Frank Drake]] (1930–2022) og Hein Hvatum i 1959.<ref name="elkins-tanton" group="L" /> Signalet kom fra et torus-formet belte rundt ekvator, og er forårsaket av syklotron stråling som blir akselerert i Jupiters magnetfelt.<ref name="Klein1996" /> * Termisk stråling produseres av varme i atmosfæren.<ref name="elkins-tanton" group="L" /> === Utforskning med rombaserte teleskoper === [[Fil:Portrait of Jupiter from Cassini.jpg|thumb|upright|Jupiter sett av romsonden [[Cassini-Huygens|Cassini]].]] Den 24. april 1990 ble [[Hubble-teleskopet]] sendt opp av [[NASA]] og [[romferge]]n ''[[Discovery (romferge)|Discovery]]''.<ref>{{cite web |url=http://science.ksc.nasa.gov/shuttle/missions/sts-31/mission-sts-31.html |title=STS-31 |publisher=NASA |access-date=26. april 2008 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110815191242/http://science.ksc.nasa.gov/shuttle/missions/sts-31/mission-sts-31.html |url-status=live }}</ref> Dette var det første teleskopet som utforsket Jupiter fra verdensrommet. Den 14. juli 2022 presenterte NASA bilder av Jupiter og dens nærområder. Bildene ble tatt av [[James Webb Space Telescope]] (JWST), og noen av bildene ble tatt med infrarøde kameraer.<ref name="NYT-20220715">{{cite news |last=Chang |first=Kenneth |title=NASA Shows Webb's View of Something Closer to Home: Jupiter – The powerful telescope will help scientists make discoveries both within our solar system and well beyond it. |url=https://www.nytimes.com/2022/07/15/science/webb-telescope-jupiter-images.html |date=15. juli 2022 |work=[[The New York Times]]}}</ref> === Romsonder === {{Utdypende artikkel|Utforskningen av Jupiter}} Siden 1973 har en rekke automatiserte romsonder besøkt Jupiter. ''[[Pioneer 10]]'' var den første som gikk tilstrekkelig nær Jupiter til å avsløre egenskaper og fenomener ved solsystemets største planet.<ref name="Pioneer 10" /><ref name="GRC" /> Flyvninger til andre planeter innenfor solsystemet krever [[energi]] som er beskrevet som netto endring i hastigheten til en romsonde, eller ''delta v'' (Δv).<ref name="delta v" group="lower-alpha" /> Å komme inn i en [[Hohmann-bane]] fra jorden til Jupiter krever en Δv på 6,3 km/s,<ref name="Fortescue2003" group="L" /> noe som er sammenlignbart med den Δv på 9,7 km/s som kreves for å nå en lav jordbane.<ref name="Hirata2006" group="L"/> [[Gravitasjonsslynge|Gravitasjonshjelp]] gjennom en planetarisk forbiflyvning kan reduserer energibehovet, men fører samtidig til en lengre varighet på flyvningen.<ref name="delta-v" /> ==== Forbiflyvninger ==== {| class="wikitable" style="float:right; margin-right:0; margin-left:1em;" |+ Forbiflyvninger |- !Romsonde !Nærmeste<br />avstand !Avstand<br />(km) |- |''[[Pioneer 10]]'' |3. desember 1973 |style="text-align: right;"|{{formatnum:130000}} |- |''[[Pioneer 11]]'' |4. desember 1974 |style="text-align: right;"|{{formatnum:34000}} |- |''[[Voyager 1]]'' |5. mars 1979 |style="text-align: right;"|{{formatnum:349000}} |- |''[[Voyager 2]]'' |9. juli 1979 |style="text-align: right;"|{{formatnum:570000}} |- |rowspan="2"|''[[Ulysses (romsonde)|Ulysses]]'' |8. februar 1992<ref name="Chan2004" group="L"/> |style="text-align: right;"|{{formatnum:408894}} |- |4. februar 2004<ref name="Chan2004" group="L"/> |style="text-align: right;"|{{formatnum:120000000}} |- |''[[Cassini-Huygens|Cassini]]'' |30. desember 2000 |style="text-align: right;"|{{formatnum:10000000}} |- |''[[New Horizons]]'' |28. februar 2007 |style="text-align: right;"|{{formatnum:2304535}} |} [[Fil:Jupiter gany.jpg|thumb|''Voyager 1'' tok dette bildet av planeten Jupiter 24. januar 1979, mens den fremdeles var mer enn 40 millioner km unna.]] Siden 1973 har flere romsonder utført forbiflyvningsmanøvre innenfor observasjonsvidde for Jupiter. ''[[Pioneer-programmet|Pioneer]]''-sondene tok de første nærbildene av atmosfæren og flere av månene. De oppdaget at strålingsfeltene nær planeten var mye sterkere enn antatt, men begge romsondene overlevde oppholdet i dette miljøet. Banene til disse romsondene ble brukt til å finjustere anslagene for massen til det jovianske systemet. Okkultasjoner av radiosignalene fra planeten resulterte i bedre målinger av Jupiters diameter og graden av utflating ved polene.<ref name="Burgess1982" group="L" /><ref name="cosmology 101" /> Seks år senere forbedret ''[[Voyager-programmet|Voyager]]''-programmet vår forståelse av de galileiske månene. De oppdaget [[Jupiters ringer]] og bekreftet at den store røde flekken var antisyklonsk. Bildene viste at den røde flekken hadde endret nyanser fra oransje til mørk brun siden ''Pioneer''-oppdraget. Det ble oppdaget en torus av ioniserte atomer langs Ios bane, og man fant vulkaner på månens overflate, noen av de i ferd med å få utbrudd. Bak planeten observerte sonden lyn i nattsidens atmosfære.<ref name="voyager" /><ref name="Burgess1982" group="L" /> Solsonden ''[[Ulysses (romsonde)|Ulysses]]'' foretok i februar 1992 en forbiflyvningsmanøver for å oppnå en polar bane rundt solen. Under passeringen studerte sonden [[Jupiters magnetosfære]]. ''Ulysses'' manglet kameraer, og det ble ikke tatt bilder. Neste forbiflyvning fant sted 4. februar 2004, men på mye større avstand.<ref name="Chan2004" group="L"/> I år 2000 fløy ''Cassini''-sonden forbi Jupiter på vei mot [[Saturn]] og ga noen av de bildene med høyest oppløsning som noen gang er tatt av planeten. 19. desember 2000 tok sonden et bilde av månen [[Himalia (måne)|Himalia]], men oppløsningen var for lav til at overflateformasjonene kom frem.<ref name="Hansen2004" group="L"/> ''[[New Horizons]]''-sonden fløy forbi Jupiter på vei mot [[Pluto]] for å benytte seg av Jupiters gravitasjon. Den nærmeste passeringen fant sted 28. februar 2007.<ref name="New Horizons" /> Sondens kameraer målte plasma fra vulkanene på Io og studerte alle de fire galileiske månene i detalj i tillegg til langdistanseobservasjoner av de ytre månene Himalia og [[Elara (måne)|Elara]].<ref name="nasa.gov" /> Fotograferingen av det jovianske systemet begynte 4. september 2006.<ref name="fotografering" /><ref name="Alexander" /> ==== Banesonden Galileo ==== [[Banesonde]]n ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]'' var den første av to sonder som har gått i [[bane]] rundt Jupiter. Den gikk inn i bane rundt planeten 7. desember 1995, roterte rundt planeten i over syv år og gjennomførte flere forbiflyvninger av alle de galileiske månene og [[Amalthea (måne)|Amalthea]]. Sonden fanget også opp nedslaget til [[komet]]en [[Shoemaker-Levy 9]] da den nærmet seg Jupiter i 1994. Den informasjonen man fikk om det jovianske systemet fra ''Galileo'' var omfattende. Likevel var dens kapasitet begrenset etter en mislykket utrulling av en høyt-oppnåelig radiosenderantenne.<ref name="galileo" /> Det ble sluppet en atmosfærisk sonde fra romsonden i juli 1995, som gikk inn i planetens atmosfære 7. desember. Den steg nedover i fallskjerm gjennom 150 km av atmosfæren og samlet inn data i 57,6 minutter før den ble knust av trykket (ved rundt 22 ganger det normale trykket på jorden og 153 °C).<ref name="Magalhães" /> Sannsynligvis smeltet og fordampet den. Banesonden ''Galileo'' opplevde en raskere versjon av samme skjebne da den ble styrtet inn i planeten 21. september 2003 med en hastighet på 50 km/s. Dette ble gjort for å unngå at den skulle krasje med og forurense Europa – en måne som muligens [[Europa (måne)#Liv|huser liv]].<ref name="galileo" /> Data from ''Galileo'' avslørte at hydrogen utgjør opp til 90% av Jupiters atmosfære.<ref name="HTUW" /> Sonden målte temperaturen til mer enn 300 °C og vindhastighetene til mer enn 644 km/t før sonden forsvant.<ref name="HTUW">{{cite AV media | title=How the Universe Works 3 | volume=Jupiter: Destroyer or Savior? |year=2014 | publisher=Discovery Channel}}</ref> ==== Juno ==== Romsonden ''[[Juno (romsonde)|Juno]]'' ble skutt opp av [[NASA]] fra [[Cape Canaveral Air Force Station]] i [[Florida]] den 5. august 2011 og ankom Jupiter 5. juli 2016.<ref name="Godeill" /> Romsonden går i bane rundt polene ([[polarbane]]) for å studere planetens [[magnetfelt]]. Den 27. august 2016 fullførte sonden sitt første omløp og returnerte de første bildene av Jupiters nordpol.<ref>{{cite web |first=Niall |last=Firth |date=5. september 2016 |url=https://www.newscientist.com/article/2104558-nasas-juno-probe-snaps-first-images-of-jupiters-north-pole/ |title=NASA's Juno probe snaps first images of Jupiter's north pole |work=New Scientist}}</ref> Juno har påvist en diffus kjerne og utforsker vanninnholdet i [[atmosfære]]n. Den studerer også Jupiters vinder, som kan nå hastigheter opp mot 618 km/t. Den 7. september 2023 hadde sonden foretatt 54 omløp rundt planeten. Sonden vil være aktiv frem til september 2025. ====Jupiter Icy Moon Explorer==== Sonden ''[[Jupiter Icy Moon Explorer]]'' ble skutt opp 14. april 2023 og vil være fremme i juli 2031. Den skal i hovedsak utforske månene Ganymedes og Callisto ====Europa Clipper==== Sonden [[Europa Clipper]] er planlagt skutt opp 10. oktober 2024, og vil være fremme 11. april 2030. Sonden skal studere Europa gjennom en serie forbiflyvninger i bane rundt Jupiter. På Europa skal den utforske mulige islagte flytende hav.<ref>{{Cite web |title=Europa Multiple Flyby Mission |url=http://solarsystem.nasa.gov/missions/profile.cfm?Sort=Target&Target=Jupiter&MCode=EuropaFlyby |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20150710110302/http://solarsystem.nasa.gov/missions/profile.cfm?Sort=Target&Target=Jupiter&MCode=EuropaFlyby |archive-date=10. juli 2015 |website=Solar System Exploration |publisher=NASA}}</ref> ====Avbrutte oppdrag==== [[EJSM/Laplace|''Europa Jupiter System Mission'']] (EJSM) var et foreslått fellesprosjekt mellom NASA og [[Den europeiske romfartsorganisasjon|ESA]] for utforskning av Jupiter og månene. I februar 2009 ga ESA og NASA dette oppdraget prioritet foran ''[[Titan Saturn System Mission]]''.<ref name="Talevi2009" /><ref name="Rincon2009" /> EJSM var ment å bestå av den NASA-ledede banesonden ''Jupiter Europa Orbiter'' og den ESA-ledede banesonden ''Jupiter Ganymedes Orbiter''.<ref name="banesonder" /> Oppskytningen var ment å finne sted i 2020. ESAs bidrag konkurrerte økonomisk med andre ESA-prosjekter. Problemer med finansieringen forsinket fremdriften inntil prosjektet ble kansellert.<ref name="Volonte2007" /> NASAs ''JIMO'' (''Jupiter Icy Moons Orbiter'') ble kansellert i 2005.<ref name="Berger2005" /> En europeisk ''Jovian Europa Orbiter'' ble også studert.<ref name="Atzei" /> == Måner == [[Fil:Jupiter and Galilean moons.jpg|right|thumb|Jupiter med de galileiske månene]] {{Utdypende artikkel|Jupiters måner|seogså=Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet}} Jupiter har 95 kjente [[naturlig satellitt|naturlige satellitter]].<ref>{{Kilde avis|utgiver=ABC Nyheter| tittel=Forskere har oppdaget flere måner rundt gassplaneten Jupiter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2018/07/17/195416402/forskere-har-oppdaget-flere-maner-rundt-gassplaneten-jupiter|besøksdato=2018-07-17|dato=2018-07-17|språk=no}}</ref><ref>{{kilde www | tittel=A DOZEN NEW MOONS OF JUPITER DISCOVERED, INCLUDING ONE “ODDBALL” | url=https://carnegiescience.edu/node/2367 | dato=16. juli 2018 | besøksdato=17. juli 2018 | utgiver=Carnegie Science | språk=en-US }}</ref> Av disse er 79 mindre enn 10 km i diameter og er blitt oppdaget siden 1975. De fire største er [[de galileiske månene]] [[Io (måne)|Io]], [[Europa (måne)|Europa]], [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] og [[Callisto (måne)|Callisto]].<ref name="Carter2015" group="L"/> === Galileiske måner === {{Utdypende artikkel|Galileiske måner}} [[Fil:The_Galilean_satellites_(the_four_largest_moons_of_Jupiter).tif|thumb|De galileiske månene. Fra venstre til høyre, i rekkefølge etter avstand fra Jupiter: Io, Europa, Ganymedes og Callisto.]] Banene til Io, Europa, og Ganymedes danner en [[Baneresonans#Laplace-resonans|Laplace-resonans]]; for hvert fjerde omløp Io fullfører rundt Jupiter, fullfører Europa nøyaktig to omløp og Ganymedes nøyaktig ett omløp. Resonansens [[Tyngdekraft|gravitasjonseffekter]] forvrenger deres baner til en elliptisk form siden hver måne mottar et ekstra rykk fra sine naboer på det samme punktet i hvert omløp. [[Tidevannskraft]]en fra Jupiter gjør derimot banene mer sirkulære.<ref name="Musotto2002" group="L"/> [[Baneeksentrisitet|Eksentrisiteten]] til banene forårsaker variasjon i de tre månenes former. Jupiters gravitasjon strekker dem ut når de nærmer seg og tillater dem å gå tilbake til en mer sfærisk form når de svinger bort. Denne tidevannsforandringen [[Tidevannsakselerasjon#Tidevannsoppvarming|varmer opp]] månenes indre ved [[friksjon]]. Dette ses mest dramatisk ved den ekstraordinære [[Vulkanisme på Io|vulkanske aktiviteten]] på den innerste månen Io (som utsettes for de sterkeste tidevannskreftene), og i mindre grad på den unge geologien på [[Europa (måne)#Overflateformasjoner|Europas overflate]] (som indikerer nylig gjenoppbygging av månens overflate). {| class="wikitable" style="float:center; text-align:center" |- ! colspan=10|De galileiske månene, sammenlignet med [[månen|jordens måne]] |- ! rowspan=2|Navn ! rowspan=2|[[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] ! colspan=2|Diameter ! colspan=2|Masse ! colspan=2|Baneradius ! colspan=2|Omløpstid |- ! km ! % ! kg ! % ! km ! % ! dager ! % |- ![[Io (måne)|Io]] |{{IPA|ˈaɪ.oʊ}} |{{formatnum: 3643 }} |105 |8,9{{E|22}} |120 |{{formatnum: 421700 }} |110 |1,77 |7 |- ![[Europa (måne)|Europa]] |{{IPA|jʊˈroʊpə}} |{{formatnum: 3122 }} |90 |4,8{{E|22}} |65 |{{formatnum: 671034 }} |175 |3,55 |13 |- ![[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] |{{IPA|ˈɡænimiːd}} |{{formatnum: 5262 }} |150 |14,8{{E|22}} |200 |{{formatnum: 1070412 }} |280 |7,15 |26 |- ![[Callisto (måne)|Callisto]] |{{IPA|kəˈlɪstoʊ}} |{{formatnum: 4821 }} |140 |10.8{{E|22}} |150 |{{formatnum: 1882709 }} |490 |16,69 |61 |} === Klassifisering av måner === [[Fil:Europa-moon.jpg|thumb|right|Foto av Europa, tatt av [[Galileo (romsonde)|''Galileo'']] 7. september 1996 i en avstand av 677 000 km.]] Før Voyager-programmet ble Jupiters måner fordelt på fire grupper, basert på likhet i deres [[baneelement]]er. Oppdagelsen av flere små ytre måner kompliserte bildet, og det opereres nå med åtte hovedgrupper. Åtte indre regulære måner har nesten sirkulære baner nær planet til Jupiters ekvator og antas å ha blitt dannet sammen med Jupiter. Resten er små [[irregulær måne|irregulære måner]] med elliptiske og inklinerte baner som antas å være innfangede [[asteroide]]r eller fragmenter av slike. Irregulære måner som tilhører en gruppe, har like baneelementer og kan ha et felles opphav, kanskje som en større måne eller et innfanget legeme som brøt opp.<ref name="Jewitt2004" group="L" /><ref name="Nesvorný" group="L"/> {| class="wikitable" |- !colspan="2"|Regulære måner |- |[[Jupiters måner#Regulære måner|Indre gruppe]] |Fire små måner som alle har en diameter på mindre enn 200 km. De går i bane i en radius på mindre enn {{formatnum:200000}} km. Baneinklinasjonen er mindre enn en halv grad. |- |[[Galileiske måner|Galileiske måner]]<ref name="Showman1999" group="L"/> |Disse fire månene, oppdaget av Galileo Galilei og av Simon Marius i parallell, går i bane mellom {{formatnum:400000}} og {{formatnum:2000000}} km og inneholder noen av de største månene i solsystemet. |- !colspan="2"|Irregulære måner |- |[[Themisto (måne)|Themisto]] |En enkelt måne som går i bane halvveis mellom de galileiske månene og Himaliagruppen. |- |[[Himaliagruppen]] |En tett klynget gruppe måner med baner rundt {{formatnum:11000000–12000000}} km fra Jupiter. |- |[[Carpo (måne)|Carpo]] |En måne som går i bane rundt Jupiter i en prograd retning ved den indre kanten av Anankegruppen . |- |[[Anankegruppen]] |Gruppe med [[retrograd bevegelse]] og uklare grenser. Den går i snitt {{formatnum:21276000}} km fra Jupiter med en gjennomsnittlig inklinasjon på 149 grader. |- |[[Carmegruppen]] |En distinkt retrograd gruppe som i snitt går {{formatnum:23404000}} km fra Jupiter med en gjennomsnittlig inklinasjon på 165 grader. |- |[[Pasiphaëgruppen]] |En spredt retrograd gruppe som omfatter alle de ytterste månene. |} == Vekselvirkning med solsystemet == {{Utdypende|Asteroidebeltet|Jupitertrojanere|Liste over periodiske kometer{{!}}kortperiodiske kometer}} [[Fil:InnerSolarSystem-en.png|thumb|De [[Jupitertrojanere|trojanske asteroidene]] i Jupiters bane (grønt) så vel som [[asteroidebeltet|hovedbeltet]] (hvitt).]] Sammen med solen har den [[tyngdekraft|gravitasjonelle]] påvirkningen fra Jupiter bidratt med å forme solsystemet. Banene til de fleste av solsystemets planeter ligger nærmere Jupiters [[baneplan]] enn solens [[himmelekvator|ekvatorplan]], [[Merkur]] er den eneste planeten som ligger nærmere solens ekvator i banehelling. [[Kirkwoodgap]]et i [[asteroidebeltet]] er hovedsakelig forårsaket av Jupiter og planeten kan ha vært ansvarlig for [[det sene tunge bombardementet]] av det indre solsystemet.<ref name="Kerr2004" group="L"/> Jupiters gravitasjonsfelt kontrollerer en rekke [[asteroide]]r som har plassert seg i regionene ved [[Lagrange-punkt]]ene før og etter Jupiter i dens bane rundt solen. De kalles [[Jupitertrojanere]] og blir delt inn i [[Liste over greske jupitertrojanere|greske]] og [[Liste over trojanske jupitertrojanere|trojanske]] «leirer» til minne om ''[[Iliaden]]''. Den første av disse, [[588 Achilles]], ble oppdaget av [[Max Wolf (astronom)|Max Wolf]] den 22. februar 1906; totalt er 13 143 oppdaget per 14. februar 2024.<ref name="LoJT" /><ref name="count">{{Cite web|title=Trojan Minor Planets |url=http://www.minorplanetcenter.org/iau/lists/Trojans.html |utgiver=Minor Planet Center|accessdate=31. august 2016}}</ref> Den største er [[624 Hektor]]. De fleste [[Liste over periodiske kometer|kortperiodiske kometer]] tilhører Jupiter-familien. Deres [[store halvakse]] er mindre enn Jupiters, og de antas å dannes i [[Kuiperbeltet]] utenfor [[Neptun (planet)|Neptuns]] bane. Under nærkontakt med Jupiters bane blir banene [[Perturbasjon|perturbert]] til mindre perioder, før den gravitasjonelle vekselvirkningen med solen og Jupiter gjør dem mer sirkulære.<ref name="Quinn1990" group="L"/> Per {{Antall kometer|dato}} er det kjent {{Antall kometer|antall_jupiterkometer}} kometer i Jupiter-familien og {{Antall kometer|antall_halleykometer}} i Halley-familien. Det er også kjent {{Antall kometer|antall_asteroidekometer}} asteroidekometer og {{Antall kometer|antall_kentaurer}} [[kentaurer]].<ref name="yfernandez">{{Kilde www|tittel=List of Jupiter-Family and Halley-Family Comets |url=http://www.physics.ucf.edu/~yfernandez/cometlist.html |dato=|utgiver=University of Central Florida: Physics|besøksdato=}}</ref> === Nedslag === {{Utdypende|Nedslag på Jupiter|Shoemaker-Levy 9}} {{Utdypende|Nedslaget på Jupiter i 2009|Nedslaget på Jupiter i 2010}} [[Fil:Hubble Space Telescope Image of Fragment BDGLNQ12R Impacts.jpg|thumb|Jupiter i ultrafiolett, ca 2.5 time etter nedslaget til fragmentet Robyn av [[Shoemaker-Levy 9]], den 21. juli 1994. Den svarte prikken nær toppen er en Gallileisk måne.]] Jupiter har blitt kalt solsystemets støvsuger<ref name="Lovett2006" /> på grunn av den enorme gravitasjonsbrønnen og beliggenheten nær det indre solsystemet. Planeten har de hyppigste forekomstene av kometnedslag av planetene i solsystemet.<ref name="Nakamura1998" group="L"/> Det var antatt at planeten delvis skjermet det indre solsystemet mot kometer. Datasimuleringer tyder på at Jupiter ikke fører til noen netto nedgang i antall kometer, siden dens gravitasjon perturberer banene innover i omtrent samme antall som den samler eller støter bort.<ref name="Horner2008" group="L"/> Temaet er kontroversielt. Noen tror planeten trekker kometer fra [[Kuiperbeltet]] mot jorden. Andre hevder den beskytter jorden mot kometer fra den angivelige [[Oorts sky]].<ref name="Overbyte2009_2" /> En gjennomgang i 1997 av historiske astronomiske tegninger, antyder at astronomen [[Giovanni Cassini|Cassini]] registrerte et nedslagskrater i 1690. Åtte andre kandidater til observasjoner av nedslag ble avvist.<ref name="Tabe1997" group="L"/> Under sitt møte med Jupiter i mars 1979, fotograferte ''Voyager 1'' et [[meteor]]nedslag.<ref name="impact2012" /> Fra 16. til 22. juli 1994 kolliderte over 20 fragmenter fra [[komet]]en [[Shoemaker-Levy 9|Shoemaker-Levy 9]] (SL9, formelt betegnet D1993 F2) med Jupiters [[sydlige halvkule|sørlige halvkule]], og ga de første direkte observasjonene av en kollisjon i solsystemet. Nedslaget ga ny informasjon om Jupiters atmosfære.<ref name="Baalke" /><ref name="Britt2004" /> [[Astronomisk spektroskopi|Spektroskopiske]] studier avslørte [[Spektrallinje|absorpsjonsliner]] fra diatomisk [[svovel]] ({{Kjemi|S|2}}) og [[karbondisulfid]] ({{Kjemi|CS|2}}). Dette var første gang begge disse stoffene ble oppdaget på Jupiter. Det var også andre gang {{Kjemi|S|2}} var blitt oppdaget på et [[himmellegeme]]. Det var tidligere bare kjent fra Jupitermånen [[Io (måne)|Io]]. I tillegg ble det funnet spor etter [[ammoniakk]] ({{Kjemi|NH|3}}) og [[hydrogensulfid]] ({{Kjemi|H|2}}). 19. juli 2009 ble det oppdaget et [[Nedslaget på Jupiter i 2009|nedslagsted]] ved omtrent 216. breddegrad i System II.<ref name="Staff2009" /><ref name="Salway2009" /> Nedslaget etterlot en sort flekk i atmosfæren, tilsvarende størrelsen til ''[[Jupiters atmosfære#Oval BA|Oval BA]]''. Infrarøde observasjoner viste en lys flekk på nedslagstedet, som betyr at det varmet opp den nedre atmosfæren i området nær Jupiters sørpol.<ref name="Grossman2009" /> [[Fil:Hs-2009-23-crop.jpg|thumb|[[Hubble-teleskopet|Hubble]]-bilde tatt 23. juli 2009 viser en ca. {{formatnum:8000}} km lang flenge etter nedslaget i 2009.<ref name="Overbye2009" />]] Et [[Nedslaget på Jupiter i 2010|mindre nedslag]] ble oppdaget 3. juni 2010 av [[Amatørastronomi|amatørastronom]]en Anthony Wesley fra [[Murrumbateman]] i [[New South Wales]] i [[Australia]], og ble filmet av amatørastronomen Christopher Go fra [[Cebu]] på [[Filippinene]].<ref name="Bakich2010" /> Den 20. august 2010 ble enda et nedslag observert av den japanske amatørastronomen Masayuki Tachikawa i [[Kumamoto (Kumamoto)|Kumamoto]],<ref name="Aug2010">{{Cite web|title=Optical flash on Jupiter |url=http://chiron.mtk.nao.ac.jp/watanabe/optical-flash-on-jupiter |accessdate=2010-08-23 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100825010137/http://chiron.mtk.nao.ac.jp/watanabe/optical-flash-on-jupiter |archivedate=2010-08-25 |url-status=live }}</ref> og den 23. august var hendelsen blitt rapportert av amatørastronomen Kazuo Aoki og amatørastronomen Ishimaru fra [[Japans prefekturer|prefekturet]] [[Toyama (prefektur)|Toyama]].<ref>{{Cite web |url=http://www.skyandtelescope.com/community/skyblog/observingblog/101264994.html |title=Another Flash on Jupiter! |last=Beatty |first=Kelly |date=22. august 2010 |work=Sky & Telescope |publisher=Sky Publishing |quote=Masayuki Tachikawa was observing ... 18:22 Universal Time on the 20th ... Kazuo Aoki posted an image ... Ishimaru of Toyama prefecture observed the event |accessdate=23. august 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100827180208/http://www.skyandtelescope.com/community/skyblog/observingblog/101264994.html |archivedate=2010-08-27 |url-status=live }} {{Kilde www |url=http://www.skyandtelescope.com/community/skyblog/observingblog/101264994.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-02-24 |arkiv-dato=2010-08-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100827180208/http://www.skyandtelescope.com/community/skyblog/observingblog/101264994.html |url-status=unfit }}</ref> Den 10. september 2012 oppdaget amatørastronomen Dan Petersen et nedslag av en ildkule på Jupiter, som varte 1 eller 2 sekunder.<ref name="impact2012" /> Samtidig ble nedslaget filmet av astronomen George Hall. Nedslaget fant sted på den 345. lengdegrad og breddegraden +2.<ref name="impact2012b" /> Objektet ble antatt å være under 10 meter i diameter.<ref name="impact2012" /> Den 17. mars 2016 ble et nedslag observert av Gerrit Kernbauer i [[Mödling]], [[Østerrike]], med Skywatcher Newton 200/1000 – et 8" teleskop som opererte ved f/15. Dette ble senere bekreftet av en video av amatørastronomen John McKeon fra [[Swords]] i [[Dublin]], [[Irland]], kl 02:18. Jupiter ble truffet av en asteroide eller komet.<ref>{{Cite web|url=http://www.scientificamerican.com/article/jupiter-struck-by-an-asteroid-or-a-comet-video/|title=Jupiter Struck by an Asteroid or a Comet [Video]|last=Malik,SPACE.com|first=Tariq|website=Scientific American|access-date=2016-03-30}}</ref> == Tidligere hypoteser om liv == [[Miller-Urey-eksperimentet]], utført av kjemikerne [[Stanley Miller]] (1930–2007) og [[Harold Urey]] (1893–1981) i 1953, viste at en kombinasjon av lyn og de kjemiske sammensetningene som eksisterte i atmosfæren i jordens urtid, kunne danne organiske forbindelser (inkludert [[aminosyre]]r) som kunne være byggeblokker for liv. Eksperimentet førte til dannelsen av 22 aminosyrer.<ref name="NewScientist">{{Kilde www |url = http://environment.newscientist.com/channel/earth/dn14966-volcanic-lightning-may-have-sparked-life-on-earth.html?feedId=online-news_rss20 |tittel = Volcanic lightning may have sparked life on Earth |besøksdato = 2008-12-10 |forfatter = Catherine Brahic |verk = NewScientist |arkivdato = 2008-10-20 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20081020001844/http://environment.newscientist.com/channel/earth/dn14966-volcanic-lightning-may-have-sparked-life-on-earth.html?feedId=online-news_rss20 |url-status = yes }}</ref><ref name="Miller1953" group="L"/> Den simulerte atmosfæren inneholdt vann, metan, ammoniakk og molekylært hydrogen, som finnes også i Jupiters atmosfære i dag. Det ble antatt at atmosfærens sterke vertikale luftsirkulasjon vil bringe disse forbindelsene ned til de lavere regionene. Dette var før romsonder avdekket det høye trykket og de høye temperaturene i Jupiters atmosfære. Den høyere temperaturen ville bryte ned slike kjemikalier og forhindre dannelsen av jordlignende liv.<ref name="Heppenheimer2007" /> I desember 1976 lanserte de amerikanske astronomene [[Carl Sagan]] (1934–1996) og [[Edwin Ernest Salpeter]] (1924–2008) en hypotese om ammoniakk- eller [[vann]]basert liv i Jupiters øvre atmosfære. Hypotesen var basert på økologien til terrestriske hav som har enkle [[fotosyntese|fotosyntetiske]] [[plankton]] i de øvre nivåene, [[fisk]]er i de lavere nivåene som lever av disse skapningene, og marine [[Predasjon|predatorer]] som jakter på fiskene.<ref name="daviddarling" /><ref name="Sagan1976" group="L"/> Dette var før Voyager-programmet utvidet innsikten om det jovianske systemet. Det finnes lite vann i atmosfæren, ingen fast overflate og ekstreme trykk. I ''[[science fiction]]'' novellen ''[[A Meeting with Medusa]]'' fra 1971 beskrev [[Arthur C. Clarke]] (1917–2008) jovianske skapninger som lignet Sagans og Salpeters hypotetiske livsformer. Mulige underjordiske hav på månene Ganymedes, Callisto og Europa har ført til spekulasjoner om det finnes liv der. == Mytologi == [[Fil:Jupiter-bonatti.png|thumb|Jupiter, skisse fra en 1550-utgave av Guido Bonattis ''Liber Astronomiae''.]] Planeten Jupiter var kjent både i [[arkaisk tidsperiode|den arkaiske periode]] og i [[antikken]]. Den er synlig for det blotte øye på nattehimmelen og kan i blant ses på dagtid når solen står lavt.<ref name="Staff2005" /> For [[babylon]]erne representerte den guden [[Marduk]]. De brukte en grov 12-års bane for planeten langs [[ekliptikken]] for å definere [[stjernebilde]]ne i [[Dyrekretsen]].<ref name="Burgess1982" group="L" /><ref name="Rogers1998" group="L"/> Romerne oppkalte planeten etter ''[[Jupiter (gud)|Jupiter]]'' ([[latin]]: ''Iuppiter'', ''Iūpiter'' og ''Jove''), den høyeste guddommen i [[romersk mytologi]]. Navnet kommer fra den [[urindoeuropeisk]]e [[vokativ]]e sammensetningen *''Dyēu-pəter'' som betyr «O Fader Himmel-Gud» eller «O Fader Dag-Gud».<ref name="etymologyonline" /> Det [[astronomiske symboler|astronomiske symbolet]] for planeten, ♃, er en stilisert fremstilling av gudens lyn. Den opprinnelige greske guddommen ''[[Zevs]]'', som ble adoptert av romerne, står for roten ''zeno-'' som blir brukt til å danne noen Jupiter-relaterte ord på engelsk, som «zenographic».<ref name="zenographic" /> ''Joviansk'' er [[adjektiv]]formen for Jupiter. Den eldre adjektivformen ''jovial'', satt ut av astrologer i [[middelalderen]], har fått betydningen «glad» eller «lystig», som er stemninger som tilskrives Jupiters [[astrologi]]ske påvirkning.<ref name="Jovial" /> I Kina kalles planeten for ''trestjernen'' ({{Zh|c=木星|p=mùxīng}}, [[kantonesisk]]: ''moqsing''), basert på den kinesiske læren om de [[De fem elementene|fem elementene]].<ref name="De Groot1912" group="L" /><ref name="Crump1992" group="L" /><ref name="Hulbert1909" group="L" /> Denne navneformen brukes også i [[Korea]] ([[hangul]]: 목성, [[Revidert romanisering av koreansk|revidert romanisering]]: ''moksseong'') og på [[japansk]] (もくせい, ''mokusei''). Grekerne kalte den {{Språk|el|Φαέθων}}, ''Phaethon'', «flammende». I [[Jyotisha|vedisk astrologi]] oppkalte hinduistiske astrologer planeten etter ''[[Bṛhaspati]]'', den religiøse læreren for gudene. De kalte ofte planeten for «[[guru]]», som bokstavelig betyr «den tunge» eller «den verdige».<ref name="Guru" /> I det [[norsk|norske språket]], såvel som på [[svensk]] og [[dansk]], er ''[[torsdag]]'' ([[engelsk]]: ''thursday'') avledet fra «Tors dag». [[Tysk]] ''Dienstag'' ([[middelnedertysk]]: ''dingesdach'') er avledet av «Tyrs dag». I [[norrøn]] og [[germansk mytologi]] var guden [[Ty]]r tvillingen til guden [[Tor]]. Guden Tor er i [[germansk religion]] assosiert med planeten Jupiter.<ref name="Falk1999" group="L"/> == Se også == * [[Super-Jupiter]] * [[Eksentrisk Jupiter]] * [[Hot Jupiter]] == Noter== {{Løpenummer|lower-alpha}} <references group="lower-alpha"> <!-- Alfabetisk etter argumentet «name» --> <ref name="joviansk" group="lower-alpha">''Joviansk'' er [[adjektiv]]formen for Jupiter.</ref> <ref name="delta v" group="lower-alpha">''v'' i delta v (Δv) kommer fra [[engelsk]] «velocity», hastighet på [[norsk]].</ref> <ref name="Størrelse" group="lower-alpha">Den største kjente planeten utenfor solsystemet per 2009 er [[TrES-4b|TrES-4]]</ref> </references> == Referanser == <references group="L"> <ref name="Adriani2018" group="L">[[#Adriani2018|Adriani]] (2018)</ref> <ref name="Aryabhata" group="L">[[#Aryabhata|Aryabhata]] s. 9</ref> <ref name="Becker2020" group="L">[[#Becker2020|Becker]] (2020)</ref> <ref name="Beebe" group="L">[[#Beebe|Beebe]] (1997)</ref> <ref name="Bodenheimer1974" group="L">[[#Bodenheimer1974|Bodenheimer]] (1974)</ref> <ref name="Burgess1982" group="L">[[#Burgess1982|Burgess]] (1982)</ref> <ref name="Burgess1989" group="L">[[#Burgess1989|Burgess]] (1989)</ref> <ref name="Burns1999" group="L">[[#Burns1999|Burns]] (1999)</ref> <ref name="Burrows1993" group="L">[[#Burrows1993|Burrows]] (1993)</ref> <ref name="Bagenal" group="L">[[#Bagenal|Bagenal]] (2004)</ref> <ref name="Carter2015" group="L">[[#Carter2015|Carter]] (2015)</ref> <ref name="Gautier1981" group="L">[[#Gautier1981|Gautier]] (1981)</ref> <ref name="Chan2004" group="L">[[#Chan2004|Chan]] (2004)</ref> <ref name="Chaple2009" group="L">[[#Chaple2009|Chaple]] (2009)</ref> <ref name="Connerney2017" group="L">[[#Connerney2017|Connerney]] (2017)</ref> <ref name="Covington2002" group="L">[[#Covington2002|Covington]] (2002) s. 53</ref> <ref name="Crump1992" group="L">[[#Crump1992|Crump]] (1992) s. 39–40</ref> <ref name="Davis2005" group="L">[[#Davis2005|Davis og Turekian]] (2005) s. 624|</ref> <ref name="De Groot1912" group="L">[[#De Groot1912|De Groot]] (1912) s. 300</ref> <ref name="Denning1899" group="L">[[#Denning1899|Denning]] (1899)</ref> <ref name="Dong2002" group="L">[[#Dong2002|Dong]] (2002)</ref> <ref name="Dubs1958" group="L">[[#Dubs1958|Dubs]] (1958)</ref> <ref name="Dunham1933" group="L">[[#Dunham1933|Dunham]] (1933)</ref> <ref name="elkins-tanton" group="L">[[#Elkins-Tanton2006|Elkins-Tanton]] (2006)</ref> <ref name="Falk1999" group="L">[[#Falk1999|Falk]] (1999)</ref> <ref name="Fieseler2004" group="L">[[#Fieseler2004|Fieseler]] (2004)</ref> <ref name="Fortescue2003" group="L">[[#Fortescue2003|Fortescue, Stark og Swinerd]] (2003) s. 150</ref> <ref name="Hansen2004" group="L">[[#Hansen2004|Hansen]] (2004)</ref> <ref name="Giles=2020" group="L">[[#Giles=2020|Giles]] (2020)</ref> <ref name="Guillot1997" group="L">[[#Guillot1997|Guillot]] (1997)</ref> <ref name="Guillot1999" group="L">[[#Guillot1999|Guillot]] (1999)</ref> <ref name="Guillot2003" group="L">[[#Guillot2003|Guillot]] (2003)</ref> <ref name="Guillot2004" group="L">[[#Guillot2004|Guillot, Stevenson, Hubbard og Saumon]] (2004)</ref> <ref name="Guillot2019" group="L">[[#Guillot2019|Guillot]] (2019)</ref> <ref name="Guillot2020" group="L">[[#Guillot2020|Guillot]] (2020)</ref> <ref name="Herbst1999" group="L">[[#Herbst1999|Herbst og Rix]] (1999) side 341–350, se seksjon 3.4</ref> <ref name="Hirata2006" group="L">[[#Hirata2006|Hirata]] (2006)</ref> <ref name="Horia2007" group="L">[[#Horia2007|Horia2007]] (2007)</ref> <ref name="Horner2008" group="L">[[#Horner2008|Horner]] (2008)</ref> <ref name="Hulbert1909" group="L">[[#Hulbert1909|Hulbert]] (1909) s. 426</ref> <ref name="Ingersoll2004" group="L">[[#Ingersoll2004|Ingersoll]] (2004)</ref> <ref name="Ingersoll2005" group="L">[[#Ingersoll2005|Ingersoll]] (2005)</ref> <ref name="Jewitt2004" group="L">[[#Jewitt2004|Jewitt og Sheppard]] (2004)</ref> <ref name="Kerr2000" group="L">[[#Kerr2000|Kerr]] (2000)</ref> <ref name="Kerr2004" group="L">[[#Kerr2004|Kerr]] (2004)</ref> <ref name="Kim1985" group="L">[[#Kim1985|Kim]] (1985)</ref> <ref name="Kunde2004" group="L">[[#Kunde2004|Kunde]] (2004)</ref> <ref name="Kyrala1982" group="L">[[#Kyrala1982|Kyrala]] (1982)</ref> <ref name="Liu2019" group="L">[[#Liu2019|Liu]] (2019)</ref> <ref name="Lodders2004" group="L">[[#Lodders2004|Lodders]] (2004)</ref> <ref name="Mallama2018" group="L">[[#Mallama2018|Mallama]] (2018)</ref> <ref name="MacDougal2012" group="L">[[#MacDougal2012|MacDougal]] (2012)</ref> <ref name="McFadden2006" group="L">[[#McFadden2006|McFadden, Weissman og Johnson]] (2006) s. 412</ref> <ref name="Michtchenko2001" group="L">[[#Michtchenko2001|Michtchenko]] (2001)</ref> <ref name="Miller1953" group="L">[[#Miller1953|Miller]] (1953)</ref> <ref name="Miller2005" group="L">[[#Miller2005|Miller]] (2005)</ref> <ref name="Murdin2000" group="L">[[#Murdin2000|Murdin]] (2000)</ref> <ref name="Musotto2002" group="L">[[#Musotto2002|Musotto]] (2002)</ref> <ref name="Nakamura1998" group="L">[[#Nakamura1998|Nakamura]] (1998)</ref> <ref name="Nesvorný" group="L">[[#Nesvorný|Nesvorný]] (2003)</ref> <ref name="Nieman1996" group="L">[[#Nieman1996|Nieman]] (1996)</ref> <ref name="North2013" group="L">[[#North2013|North]] (2013)</ref> <ref name="Ossendrijver2016" group="L">[[#Ossendrijver2016|Ossendrijver]] (2016)</ref> <ref name="Pasachoff2015" group="L">[[#Pasachoff2015|Pasachoff]] (2015)</ref> <ref name="Pedersen1974" group="L">[[#Pedersen1974|Pedersen]] (1974) s. 423 og 428</ref> <ref name="Price2000" group="L">[[#Price2000|Price]] (2000)</ref> <ref name="Ridpath1998" group="L">[[#Ridpath1998|Ridpath]] (1998)</ref> <ref name="Quinn1990" group="L">[[#Quinn1990|Quinn]] (1990)</ref> <ref name="Rogers1998" group="L">[[#Rogers1998|Rogers]] (1998)</ref> <ref name="Sachs1974" group="L">[[#Sachs1974|Sachs]] (1974)</ref> <ref name="Sagan1976" group="L">[[#Sagan1976|Sagan]] (1976)</ref> <ref name="Seager2007" group="L">[[#Seager2007|Seager]] (2007)</ref> <ref name="Seiff1998" group="L">[[#Seiff1998|Seiff]] (1998)</ref> <ref name="Showalter1987" group="L">[[#Showalter1987|Showalter]] (1987)</ref> <ref name="Showman1999" group="L">[[#Showman1999|Showman]] (1999)</ref> <ref name="Shu1982" group="L">[[#Shu1982|Shu]] (1982) s. 426</ref> <ref name="Simon2015" group="L">[[#Simon2015|Simon]] (2015)</ref> <ref name="Smoluchowski1971" group="L">[[#Smoluchowski1971|Smoluchowski]] (1971)</ref> <ref name="Sommeria1988" group="L">[[#Sommeria1988|Sommeria]] (1988)</ref> <ref name="Souami2012" group="L">[[#Souami2012|Souami]] (2012)</ref> <ref name="Sromovsky2017" group="L">[[#Sromovsky2017|Sromovsky]] (2017)</ref> <ref name="Stevenson2022" group="L">[[#Stevenson2022|Stevenson]] (2022)</ref> <ref name="Strycker2006" group="L">[[#Strycker2006|Strycker]] (2006)</ref> <ref name="Tabe1997" group="L">[[#Tabe1997|Tabe]] (1997)</ref> <ref name="Taylor2001" group="L">[[#Taylor2001|Taylor]] (2001) s. 208</ref> <ref name="Tuman1992" group="L">[[#Tuman1992|Tuman]] (1992)</ref> <ref name="Wahl2017" group="L">[[#Wahl2017|Wahl]] (2017)</ref> <ref name="Xi1981" group="L">[[#Xi1981|Xi (1981)]]</ref> <ref name="Yelle1" group="L">[[#Yelle|Yelle (2004)]], s. 1</ref> <ref name="Youssef2003" group="L">[[#Youssef2003|Youssef (2003)]]</ref> <ref name="Züttel2003" group="L">[[#Züttel2003|Züttel (2003)]]</ref> </references> ;Nettsteder <references> <ref name="AFS">{{Kilde www |utgivelsesdato = 2001-10-01 |url = http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/education/teacherres-amalthea.html |tittel = Amalthea Fact Sheet |utgiver = NASA JPL |besøksdato = 2012-01-08 |språk = en |arkiv-dato = 2008-12-08 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20081208090536/http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/education/teacherres-amalthea.html |url-status=død }}</ref> <ref name="Alexander">{{Kilde www |utgivelsesdato=2006-09-27 |url=http://www.planetary.org/news/2006/0927_New_Horizons_Snaps_First_Picture_of.html |tittel=New Horizons Snaps First Picture of Jupiter |utgiver=The Planetary Society |besøksdato=2012-01-09 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070221220556/http://www.planetary.org/news/2006/0927_New_Horizons_Snaps_First_Picture_of.html |arkivdato=2007-02-21 |forfatter=Alexander, Amir |url-status=død }}</ref> <ref name="Atzei">{{Kilde www |utgivelsesdato=2007-04-27 |url=http://sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=35982 |tittel=Jovian Minisat Explorer|utgiver=ESA |besøksdato=2012-01-09|språk=en |forfatter=Atzei, Alessandro }}</ref> <ref name="Bakich2010">{{Kilde www |url=http://www.astronomy.com/asy/default.aspx?c=a&id=9918 |tittel=Another impact on Jupiter |utgivelsesdato=2010-06-04 |verk=Astronomy Magazine online |besøksdato=2012-01-09|språk=en |forfatter=Bakich, Michael }}</ref> <ref name="banesonder">{{Kilde www |url=http://sci.esa.int/science-e/www/area/index.cfm?fareaid=107 |tittel=Laplace: A mission to Europa & Jupiter system |utgiver=ESA|besøksdato=2012-01-09 |språk=en }}</ref> <ref name="Berger2005">{{Kilde www |tittel=White House scales back space plans |utgiver=MSNBC|utgivelsesdato=2005-02-07 |url=http://www.msnbc.msn.com/id/6928404/ |besøksdato=2012-01-09|språk=en |forfatter=Berger, Brian }}</ref> <ref name="Brainerd">{{Kilde www |utgivelsesdato=2004-11-22 |tittel=Jupiter's Magnetosphere |utgiver=The Astrophysics Spectator |url=http://www.astrophysicsspectator.com/topics/planets/JupiterMagnetosphere.html |besøksdato=2012-01-07|språk=en |forfatter=Brainerd, Jim }}</ref> <ref name="Britt2004">{{Kilde www |tittel=Remnants of 1994 Comet Impact Leave Puzzle at Jupiter |utgiver=space.com|utgivelsesdato=2004-08-23 |url=http://www.space.com/scienceastronomy/mystery_monday_040823.html |besøksdato = 2012-01-08|språk=en |forfatter=Britt, Robert R. }}</ref> <ref name="Baalke">{{Kilde www |url = http://www2.jpl.nasa.gov/sl9/ |tittel = Comet Shoemaker-Levy Collision with Jupiter |utgiver = NASA|besøksdato= 2012-01-08 |språk=en |forfatter = Baalke, Ron }}</ref> <ref name="Cardall">{{Kilde www |forfatter=Cardall, C. Y.; Daunt, S. J |url = http://csep10.phys.utk.edu/astr161/lect/jupiter/redspot.html |tittel = The Great Red Spot |utgiver = University of Tennessee |besøksdato = 2012-01-06 |språk=en }}</ref> <ref name="cassini2">{{Kilde www |forfatter=O'Connor, J. J.; Robertson, E. F. |utgivelsesdato = april 2003 |url = http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/Biographies/Cassini.html |tittel = Giovanni Domenico Cassini |forlag = University of St. Andrews |besøksdato = 2012-01-07|språk=en }}</ref> <ref name="cosmology 101">{{Kilde www |utgivelsesdato=2006-08-01 |url=http://spaceprojects.arc.nasa.gov/Space_Projects/pioneer/PNhome.html |tittel=Pioneer Project Home Page |utgiver=NASA Space Projects Division |besøksdato=2012-01-09 |språk=en |forfatter=Lasher, Lawrence |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060101001205/http://spaceprojects.arc.nasa.gov/Space_Projects/pioneer/PNhome.html |arkivdato=2006-01-01 }}</ref> <ref name="daviddarling">{{Kilde www |url=http://www.daviddarling.info/encyclopedia/J/Jupiterlife.html |besøksdato=2012-07-20 |språk=en |tittel=Life on Jupiter |utgiver=Encyclopedia of Astrobiology, Astronomy & Spaceflight |arkiv-dato=2012-03-11 |arkiv-url=https://www.webcitation.org/664sBBzPY?url=http://www.daviddarling.info/encyclopedia/J/Jupiterlife.html |url-status=død }}</ref> <ref name="delta-v">{{Kilde www |utgivelsesdato = 1998-05-28 |url = http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/faqnav.html |tittel = Galileo FAQ: Navigation |utgiver = NASA |besøksdato = 2012-01-09 |språk = en |forfatter = Wong, Al |arkiv-dato = 2000-10-17 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20001017191131/http://www.jpl.nasa.gov/galileo/faqnav.html |url-status = død }}</ref> <ref name="den store røde flekken">{{Kilde www |utgivelsesdato=august 1974|språk=en |url = http://history.nasa.gov/SP-349/ch1.htm |tittel = SP-349/396 Pioneer Odyssey—Jupiter, Giant of the Solar System |utgiver = NASA|besøksdato = 2012-01-07 }}</ref> <ref name="Didier2002">{{Kilde www |tittel=VLT Interferometer Measures the Size of Proxima Centauri and Other Nearby Stars |utgiver=[[Det europeiske sørobservatorium]] |utgivelsesdato=2002-11-19 |url=http://www.eso.org/outreach/press-rel/pr-2002/pr-22-02.html |besøksdato=2012-01-05 |språk=en |forfatter=Queloz, Didier |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070103234953/http://www.eso.org/outreach/press-rel/pr-2002/pr-22-02.html |arkivdato=2007-01-03 }}</ref> <ref name="etymologyonline">{{Kilde www |utgivelsesdato=november 2001 |url=http://www.etymonline.com/index.php?term=Jupiter |tittel=Jupiter|utgiver=Online Etymology Dictionary |besøksdato=2012-01-09|språk=en |forfatter=Harper, Douglas }}</ref> <ref name="fact">{{Kilde www|url = http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/jupiterfact.html|tittel = Jupiter Fact Sheet|utgiver = NASA|besøksdato = 2012-01-04|utgivelsesdato = 2004-11-16|språk = en|forfatter = Williams, Dr. David R.|arkiv-url = https://www.webcitation.org/62D9vKbZz?url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/jupiterfact.html|arkivdato = 2011-10-05|url-status=død}}</ref> <ref name="fotografering">{{Kilde www |utgivelsesdato=2007-01-19 |url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/6279423.stm |tittel=New Horizons targets Jupiter kick |utgiver=BBC News Online |besøksdato=2012-01-09|språk=en }}</ref> <ref name="galileo">{{Kilde www |utgivelsesdato=2003-04-14 |url=http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/ |tittel=Galileo: Journey to Jupiter |utgiver=NASA Jet Propulsion Laboratory |besøksdato=2012-01-09 |språk=en |forfatter=McConnell, Shannon |arkiv-dato=2012-07-02 |arkiv-url=https://www.webcitation.org/68rIYpsgf?url=http://solarsystem.nasa.gov/galileo/ |url-status=død }}</ref> <ref name="galileo_ms">{{Kilde www |url = http://ael.gsfc.nasa.gov/jupiterHighlights.shtml |tittel = Highlights of the Galileo Probe Mass Spectrometer Investigation |utgiver = NASA Goddard Space Flight Center, Atmospheric Experiments Laboratory |besøksdato = 2012-01-05 |språk = en |forfatter = Mahaffy, Paul |arkiv-dato = 2009-04-10 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20090410221648/http://ael.gsfc.nasa.gov/jupiterHighlights.shtml |url-status = yes }}</ref> <ref name="Garcia">{{Kilde www |url = http://radiojove.gsfc.nasa.gov/library/sci_briefs/decametric.htm |tittel = The Jovian Decametric Radio Emission|utgiver = NASA |besøksdato=2012-01-08|språk=en |forfatter = Garcia, Leonard N }}</ref> <ref name="Godeill">{{Kilde www |utgivelsesdato=2008-03-31 |url=http://newfrontiers.nasa.gov/missions_juno.html |tittel=New Frontiers – Missions – Juno |utgiver=NASA |besøksdato=2012-01-09 |språk=en |forfatter=Goodeill, Anthony |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070203235637/http://newfrontiers.nasa.gov/missions_juno.html |arkivdato=2007-02-03 }}</ref> <ref name="Goudarzi2006">{{Kilde www |utgivelsesdato = 2006-05-04 |url = http://www.usatoday.com/tech/science/space/2006-05-04-jupiter-jr-spot_x.htm |tittel = New storm on Jupiter hints at climate changes |utgiver = USA Today|besøksdato = 2012-01-06|språk=en |forfatter = Goudarzi, Sara}}</ref> <ref name="GRC">{{Kilde www |url=http://www.nasa.gov/centers/glenn/about/history/pioneer.html |tittel=Glenn Research Center |utgiver=NASA |besøksdato=2012-01-08 |språk=en |arkiv-dato=2017-07-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170713041117/https://www.nasa.gov/centers/glenn/about/history/pioneer.html |url-status=yes }}</ref> <ref name="Grossman2009">{{Kilde www |utgivelsesdato=2009-07-20|språk=en |tittel=Jupiter sports new 'bruise' from impact |verk=New Scientist |url=http://www.newscientist.com/article/dn17491-jupiter-sports-new-bruise-from-impact.html |besøksdato=2012-01-09 |forfatter=Grossman, Lisa }}</ref> <ref name="Guru">{{Kilde www |url=http://www.webonautics.com/mythology/guru_jupiter.html |tittel=Guru|utgiver=Indian Divinity.com |besøksdato=2012-01-09|språk=en }}</ref> <ref name="Gutenberg">{{Kilde www |url=http://www.gutenberg.org/files/28758/28758-h/28758-h.htm |tittel=Philosophical Transactions Vol. I |utgiver=Project Gutenberg |besøksdato=2012-01-05|språk=en |dato=1665–1666}}</ref> <ref name="halvmåne">{{Kilde www |utgivelsesår=1974|url = http://history.nasa.gov/SP-349/ch8.htm |tittel = Encounter with the Giant|utgiver= NASA |besøksdato = 2012-01-07|språk=en }}</ref> <ref name="Heppenheimer2007">{{Kilde www |utgivelsesår=2007 |språk=en |url=http://www.nss.org/settlement/ColoniesInSpace/colonies_chap01.html |tittel=Colonies in Space, Chapter 1: Other Life in Space |utgiver=National Space Society |besøksdato=2012-01-09 |forfatter=Heppenheimer, T. A. |arkiv-dato=2012-01-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120118211527/http://www.nss.org/settlement/ColoniesInSpace/colonies_chap01.html |url-status=død }}</ref> <ref name="impact2012">{{Cite web |date=2012-09-10 |title=Another fireball on Jupiter? |publisher=Cosmic Diary blog |author=Franck Marchis |url=http://cosmicdiary.org/fmarchis/2012/09/10/another-fireball-on-jupiter/ |accessdate=2012-09-11}}</ref> <ref name="impact2012b">{{Cite web |date=2012-09-11 |title=Flash on Jupiter – most likely a meteor |publisher=Cosmic Diary blog |author=Franck Marchis |url=http://cosmicdiary.org/fmarchis/2012/09/11/some-news-from-the-september-2012-jupiter-flash/ |accessdate=2012-11-29}}</ref> <ref name="JDS">{{Kilde www |url = http://www.space.com/scienceastronomy/solarsystem/jupiter-ez.html |tittel = Jupiter Data Sheet|utgiver= Space.com |besøksdato= 2012-01-06|språk=en }}</ref> <ref name="JNRS2006">{{Kilde www |url=http://science.nasa.gov/headlines/y2006/02mar_redjr.htm |tittel=Jupiter's New Red Spot |utgivelsesår=2006 |besøksdato=2012-01-06 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081019024917/http://science.nasa.gov/headlines/y2006/02mar_redjr.htm |arkivdato=2008-10-19 }}</ref> <ref name="Jovial">{{Kilde www |url=http://dictionary.reference.com/browse/jovial |tittel=Jovial|utgiver=Dictionary.com |besøksdato=2012-01-09|språk=en }}</ref> <ref name="jup2010">{{Kilde www |forfatter=Horizons output |url=http://home.comcast.net/~kpheider/jup2010.txt |tittel=Favorable Appearances by Jupiter |besøksdato=2012-01-07|språk=en |kommentar=[http://ssd.jpl.nasa.gov/horizons.cgi?find_body=1&body_group=mb&sstr=599 Horizons] }}</ref> <ref name="Klein1996">{{Kilde www |forfatter=Klein, M. J.; Gulkis, S.; Bolton, S. J. |url=http://deepspace.jpl.nasa.gov/technology/TMOT_News/AUG97/jupsrado.html |tittel=Jupiter's Synchrotron Radiation: Observed Variations Before, During and After the Impacts of Comet SL9 |utgiver=NASA |besøksdato=2012-01-08 |språk=en |dato=1996 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120113135802/http://deepspace.jpl.nasa.gov/technology/TMOT_News/AUG97/jupsrado.html |arkivdato=2012-01-13 }}</ref> <ref name="lang03">{{Kilde www |utgivelsesår = 2003 |url = http://ase.tufts.edu/cosmos/view_chapter.asp?id=9&side=3 |tittel = Jupiter: a giant primitive planet|utgiver = NASA |besøksdato = 2012-01-05 | språk = en |forfatter = Lang, Kenneth R. }}</ref> <ref name="LoJT">{{Kilde www |url=http://www.minorplanetcenter.org/iau/lists/JupiterTrojans.html |tittel=List Of Jupiter Trojans|besøksdato=2013-02-15 |utgiver=IAU Minor Planet Center|språk=en }}</ref> <ref name="Lovett2006">{{Kilde www |tittel=Stardust's Comet Clues Reveal Early Solar System |utgiver=National Geographic News|utgivelsesdato=2006-12-15 |url=http://news.nationalgeographic.com/news/2006/12/061215-comet-stardust.html |besøksdato = 2014-03-23|språk=en |forfatter=Lovett, Richard A. }}</ref> <ref name="lyshastigheten">{{Kilde www |url = http://www.mathpages.com/home/kmath203/kmath203.htm |tittel = Roemer's Hypothesis|utgiver = MathPages |besøksdato = 2012-01-08|språk=en }}</ref> <ref name="Magalhães">{{Kilde www |utgivelsesdato=1996-12-10 |url=http://spaceprojects.arc.nasa.gov/Space_Projects/galileo_probe/htmls/probe_events.html |tittel=Galileo Probe Mission Events |utgiver=NASA Space Projects Division |besøksdato=2012-01-09 |språk=en |forfatter=Magalhães, Julio |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070102143553/http://spaceprojects.arc.nasa.gov/Space_Projects/galileo_probe/htmls/probe_events.html |arkivdato=2007-01-02 }}</ref> <ref name="nasa.gov">{{Kilde www |url=http://www.nasa.gov/mission_pages/newhorizons/news/jupiter_system.html |tittel=Pluto-Bound New Horizons Provides New Look at Jupiter System |utgiver=NASA |besøksdato=2012-01-09 |språk=en |arkiv-dato=2010-12-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101212052748/http://www.nasa.gov/mission_pages/newhorizons/news/jupiter_system.html |url-status=yes }}</ref> <ref name="New Horizons">{{Kilde www |url=http://www.planetary.org/explore/topics/space_missions/new_horizons/022807.html |tittel=Mission Update: At Closest Approach, a Fresh View of Jupiter |besøksdato=2012-01-09 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070429113112/http://www.planetary.org/explore/topics/space_missions/new_horizons/022807.html |arkivdato=2007-04-29 |url-status=død }}</ref> <ref name="Overbye2009">{{Kilde www |forfatter=Overbye, Dennis Overbye |tittel=Hubble Takes Snapshot of Jupiter’s ‘Black Eye’ |url=http://www.nytimes.com/2009/07/25/science/space/25hubble.html?ref=science |utgivelsesdato=2009-07-24|utgiver=New York Times |besøksdato=2012-01-08|språk=en }}</ref> <ref name="Overbyte2009_2">{{Kilde www |utgivelsesdato=2009-07-25|språk=en |tittel=Jupiter: Our Comic Protector? |verk=Thew New York Times|besøksdato=2012-01-09 |url=http://www.nytimes.com/2009/07/26/weekinreview/26overbye.html?hpw |forfatter=Overbyte, Dennis }}</ref> <ref name="Phillips2006">{{Kilde www |utgivelsesdato=2006-03-03 |url=http://science.nasa.gov/headlines/y2006/02mar_redjr.htm |tittel=Jupiter's New Red Spot |utgiver=NASA |besøksdato=2012-01-06 |språk=en |forfatter=Phillips, Tony |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081019024917/http://science.nasa.gov/headlines/y2006/02mar_redjr.htm |arkivdato=2008-10-19 }}</ref> <ref name="Pioneer 10">{{Kilde www |url=http://quest.nasa.gov/sso/cool/pioneer10/mission/ |utgiver=NASA |tittel=Pioneer 10 Mission Profile |besøksdato=2012-01-08 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151106205010/http://quest.nasa.gov/sso/cool/pioneer10/mission/ |arkivdato=2015-11-06 }}</ref> <ref name="Rincon2009">{{Kilde www |utgivelsesdato=2009-02-18|språk=en |tittel= Jupiter in space agencies' sights |url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/7897585.stm |utgiver=BBC News|besøksdato=2012-01-09 |forfatter=Rincon, Paul}}</ref> <ref name="RSoJ">{{Kilde www |utgivelsesdato=2004-02-20 |språk=en |url=http://science.nasa.gov/headlines/y2004/20feb_radiostorms.htm |tittel=Radio Storms on Jupiter |utgiver=NASA |besøksdato=2012-01-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070213220639/http://science.nasa.gov/headlines/y2004/20feb_radiostorms.htm |arkivdato=2007-02-13 }}</ref> <ref name="Salway2009">{{Kilde www |url=http://www.iceinspace.com.au/index.php?id=70,550,0,0,1,0 |utgivelsesdato=2009-07-19 |id=IceInSpace News|språk=en |tittel=Breaking News: Possible Impact on Jupiter, Captured by Anthony Wesley |utgiver=IceInSpace|besøksdato=2012-01-09 |forfatter=Salway, Mike}}</ref> <ref name="Staff2005">{{Kilde www |forfatter = Staff |utgivelsesdato = 2005-06-16 |tittel = Stargazers prepare for daylight view of Jupiter |utgiver = ABC News Online |url = http://www.abc.net.au/news/newsitems/200506/s1393223.htm |besøksdato = 2012-01-09 |språk = en |url-status = død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20110512163240/http://www.abc.net.au/news/newsitems/200506/s1393223.htm |arkivdato = 2011-05-12 }}</ref> <ref name="Staff2009">{{Kilde www |forfatter=Staff|språk=en |url=http://www.abc.net.au/news/stories/2009/07/21/2632368.htm |tittel=Amateur astronomer discovers Jupiter collision |utgivelsesdato=2009-07-21|verk=ABC News online |besøksdato=2012-01-08 }}</ref> <ref name="Steigerwald2006">{{Kilde www |utgivelsesdato = 2006-10-14 |url = http://www.nasa.gov/centers/goddard/news/topstory/2006/little_red_spot.html |tittel = Jupiter's Little Red Spot Growing Stronger |utgiver = NASA|besøksdato = 2012-01-06|språk=en |forfatter = Steigerwald, Bill }}</ref> <ref name="Talevi2009">{{Kilde www |forfatter=Talevi, Monica; Brown, Dwayne |utgivelsesdato=2009-02-18 |tittel=NASA and ESA Prioritize Outer Planet Missions |url=http://www.nasa.gov/topics/solarsystem/features/20090218.html |besøksdato=2012-01-09 |språk=en |arkiv-dato=2011-08-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110825211633/http://www.nasa.gov/topics/solarsystem/features/20090218.html |url-status=yes }}</ref> <ref name="Tenn2006">{{Kilde www |utgivelsesdato = 2006-03-10 |url = http://www.phys-astro.sonoma.edu/BruceMedalists/Barnard/ |tittel = Edward Emerson Barnard |språk = en |utgiver = Sonoma State University |besøksdato = 2012-01-08 |forfatter = Tenn, Joe |arkiv-dato = 2011-09-17 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20110917023559/http://www.phys-astro.sonoma.edu/BruceMedalists/Barnard/ |url-status = død }}</ref> <ref name="TEPE">{{Kilde www |tittel=The Extrasolar Planets Encyclopedia: Interactive Catalogue |url=http://exoplanet.eu/catalog.php|utgiver=Paris Observatory |forfatter=Schneider, Jean | utgivelsesår=2009 |besøksdato=2012-01-04 | språk=en }}</ref> <ref name="TGP">{{Kilde www |url = http://galileo.rice.edu/Catalog/NewFiles/galilei_gal.html |tittel = Galilei, Galileo |utgiver = The Galileo Project |besøksdato = 2012-01-07|språk=en |forfatter = Westfall, Richard S }}</ref> <ref name="Volonte2007">{{Kilde www |utgivelsesdato=2007-07-10|språk=en |tittel=Cosmic Vision 2015-2025 Proposals |url=http://sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=41177 |utgiver=ESA|besøksdato=2012-01-09 |forfatter=Volonte, Sergio }}</ref> <ref name="voyager">{{Kilde www |utgivelsesdato=2003-01-14 |url=http://voyager.jpl.nasa.gov/science/jupiter.html |tittel=Jupiter|utgiver=NASA Jet Propulsion Laboratory |besøksdato=2012-01-09|språk=en }}</ref> <ref name="Watanabe2006">{{Kilde www |forfatter = Watanabe, Susan |utgivelsesdato = 2006-02-25 |url = http://www.nasa.gov/vision/universe/solarsystem/galileo_end.html |tittel = Surprising Jupiter: Busy Galileo spacecraft showed jovian system is full of surprises |utgiver = NASA |besøksdato = 2012-01-05 |språk = en |arkiv-dato = 2011-10-08 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20111008010724/http://www.nasa.gov/vision/universe/solarsystem/galileo_end.html |url-status = yes }}</ref> <ref name="Weintraub">{{Kilde www |utgivelsesdato = 2005-09-26 |url = http://www.nasa.gov/vision/universe/solarsystem/radio_jupiter.html |tittel = How One Night in a Field Changed Astronomy |utgiver = NASA |besøksdato = 2012-01-08 |språk = en |forfatter = Weintraub, Rachel A. |arkiv-dato = 2011-07-03 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20110703080812/http://www.nasa.gov/vision/universe/solarsystem/radio_jupiter.html |url-status = yes }}</ref> <ref name="worldbook">{{Kilde www |forfatter=Gierasch, Peter J.; Nicholson, Philip D. |utgivelsesår=2004 |språk=en |url=http://www.nasa.gov/worldbook/jupiter_worldbook.html |tittel=Jupiter |utgiver=World Book @ NASA |besøksdato=2012-01-05 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050105155019/http://www.nasa.gov/worldbook/jupiter_worldbook.html |arkivdato=2005-01-05 }}</ref> <ref name="zenographic">{{Kilde www |tittel=IAUC 2844: Jupiter; 1975h |utgiver= International Astronomical Union |utgivelsesdato=1975-10-01 |url=http://cbat.eps.harvard.edu/iauc/02800/02844.html |besøksdato=2010-10-24|språk=en|kommentar=Dette ordet har vært i bruk siden minst 1966. Se: {{Kilde www |url=http://adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-abs_connect?db_key=AST&text=zenographic%20since%20at%20least%201966 |tittel=Query Results from the Astronomy Database |utgiver=Smithsonian/NASA |besøksdato=2012-01-09|språk=en }} }}</ref> <ref name="årstider">{{Kilde www |url=http://science.nasa.gov/headlines/y2000/interplanetaryseasons.html |tittel=Interplanetary Seasons |utgiver=Science@NASA |besøksdato=2012-01-07 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071016161443/http://science.nasa.gov/headlines/y2000/interplanetaryseasons.html |arkivdato=2007-10-16 }}</ref> </references> == Kilder == * {{cite journal| title=Clusters of cyclones encircling Jupiter's poles| last1=Adriani | first1=Alberto | last2=Mura | first2=A. | last3=Orton | first3=G. | last4=Hansen | first4=C. | last5=Altieri | first5=F. | last6=Moriconi | first6=M. L. | last7=Rogers | first7=J. | last8=Eichstädt | first8=G. | last9=Momary | first9=T. | last10=Ingersoll | first10=A. P. | last11=Filacchione | first11=G. | last12=Sindoni | first12=G. | last13=Tabataba-Vakili | first13=F. | last14=Dinelli | first14=B. M. | last15=Fabiano | first15=F. | last16=Bolton | first16=S. J. | last17=Connerney | first17=J. E. P. | last18=Atreya | first18=S. K. | last19=Lunine | first19=J. I. | last20=Tosi | first20=F. | last21=Migliorini | first21=A. | last22=Grassi | first22=D. | last23=Piccioni | first23=G. | last24=Noschese | first24=R. | last25=Cicchetti | first25=A. | last26=Plainaki | first26=C. | last27=Olivieri | first27=A. | last28=O'Neill | first28=M. E. | last29=Turrini | first29=D. | last30=Stefani | first30=S. | last31=Sordini | first31=R. | last32=Amoroso | first32=M. | display-authors=5 | journal=Nature |volume=555 |issue=7695 |pages=216–219|date=mars 2018 |doi=10.1038/nature25491 |pmid=29516997 | bibcode=2018Natur.555..216A| s2cid=4438233|ref= Adriani2018}} * {{Kilde bok|forfatter=[[Aryabhata|Āryabhaṭa]], oversatt av Walter Eugene Clark|url=http://www.archive.org/download/The_Aryabhatiya_of_Aryabhata_Clark_1930/The_Aryabhatiya_of_Aryabhata_Clark_1930.pdf|tittel=The Aryabhatiya of Aryabhata|utgivelsesår=1930|forlag=University of Chicago Press|språk=engelsk|ref=Aryabhata}} * {{Kilde bok|redaktør=[[Fran Bagenal|Bagenal, Fran]]; Dowling, T.E.; McKinnon, W.B. |utgivelsesår=2004|tittel=Jupiter: The planet, satellites, and magnetosphere |utgivelsessted=Cambridge |forlag=Cambridge University Press |isbn=0-521-81808-7|språk=engelsk|ref=Bagenal}} * {{cite journal | title=Small lightning flashes from shallow electrical storms on Jupiter | last1=Becker | first1=Heidi N.|author1-link=Heidi N. Becker | last2=Alexander | first2=James W. | last3=Atreya | first3=Sushil K. | last4=Bolton | first4=Scott J. | last5=Brennan | first5=Martin J. | last6=Brown | first6=Shannon T. | last7=Guillaume | first7=Alexandre | last8=Guillot | first8=Tristan | last9=Ingersoll | first9=Andrew P. | last10=Levin | first10=Steven M. | last11=Lunine | first11=Jonathan I. | last12=Aglyamov | first12=Yury S. | last13=Steffes | first13=Paul G. | journal=Nature | volume=584 | issue=7819 | pages=55–58 | year=2020 | doi=10.1038/s41586-020-2532-1 | pmid=32760043 | bibcode=2020Natur.584...55B | s2cid=220980694 | issn=0028-0836 | url=https://hal.archives-ouvertes.fr/hal-03058480|ref=Becker2020 }} * {{Kilde bok|forfatter=Beebe, Reta|tittel=Jupiter: The Giant Planet |utgave=2 |utgivelsesår=1997 |forlag=Smithsonian Institution Press |utgivelsessted=Washington, D.C. |isbn=1-56098-731-6|språk=engelsk|ref=Beebe}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Bodenheimer, P. |tittel=Calculations of the early evolution of Jupiter |språk= engelsk |publikasjon=Icarus|utgivelsesår=1974 |utgave=3|bind=23|side=319–25 |bibcode=1974Icar...23..319B |doi=10.1016/0019-1035(74)90050-5 |ref=Bodenheimer1974 }} * {{Kilde bok|forfatter=Burgess, Eric|utgivelsesår=1982|tittel=By Jupiter: Odysseys to a Giant|utgiver=Columbia University Press|utgivelsessted=New York|isbn=0-231-05176-X|språk=engelsk|ref=Burgess1982}} * {{cite book|author=Burgess, Ebenezer|editor=P Ganguly, P Sengupta|title=Sûrya-Siddhânta: A Text-book of Hindu Astronomy|url=https://books.google.com/books?id=W0Uo_-_iizwC|year=1989|publisher=Motilal Banarsidass (Reprint), Original: Yale University Press, American Oriental Society|isbn=978-81-208-0612-2|pages=vii–xi|ref=Burgess1989}} * {{Kilde artikkel |forfatter= Burrows, A.; Hubbard, W. B.; Saumon, D.; Lunine, J. I. |tittel=An expanded set of brown dwarf and very low mass star models |publikasjon=Astrophysical Journal|utgivelsesår=1993|bind=406 |utgave=1|side=158–71|språk=engelsk |bibcode=1993ApJ...406..158B |doi = 10.1086/172427 |ref=Burrows1993 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Burns, J. A. |medforfattere=Showalter, M.R.; Hamilton, D.P.; et al. |tittel=The Formation of Jupiter's Faint Rings |publikasjon=Science|utgivelsesår=1999|bind=284 |side=1146–50|doi=10.1126/science.284.5417.1146 |bibcode=1999Sci...284.1146B |pmid=10325220 |utgave=5417|språk=engelsk|ref=Burns1999 }} * {{cite book|title=A Stargazing Program for Beginners|page=104|year=2015|last1=Carter|first1=Jamie|publisher=Springer International Publishing|isbn=978-3-319-22072-7|ref=Carter2015}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Chan, K.; Paredes, E. S.; Ryne, M. S. |format=PDF |utgivelsesår=2004 |url=http://www.aiaa.org/Spaceops2004Archive/downloads/papers/SPACE2004sp-template00447F.pdf |tittel=Ulysses Attitude and Orbit Operations: 13+ Years of International Cooperation |utgiver=American Institute of Aeronautics and Astronautics |besøksdato=2012-01-09 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20051214075825/http://www.aiaa.org/Spaceops2004Archive/downloads/papers/SPACE2004sp-template00447F.pdf |arkivdato=2005-12-14 |ref=Chan2004 }} * {{cite book | title=Outer Planets | page=47 | first=Glenn F. | last=Chaple | date=2009 | isbn=978-0-313-36571-3 | publisher=ABC-CLIO | series=Greenwood Guides to the Universe | editor1-first=Lauren V. | editor1-last=Jones | editor2-first=Timothy F. | editor2-last=Slater | url=https://books.google.com/books?id=6KXACQAAQBAJ&pg=PA47|ref=Chaple2009 }} * {{Kilde artikkel | forfatter=Connerney, J. E. P.; Kotsiaros, S.; Oliversen, R. J.; Espley, J. R.; Joergensen, J. L.; Joergensen, P. S.; Merayo, J. M. G.; Herceg, M.; Bloxham, J.; Moore, K. M.; Bolton, S. J.; Levin, S. M. | utgivelsesår=26. mai 2017 | tittel=A New Model of Jupiter's Magnetic Field From Juno's First Nine Orbits | publikasjon=Geophysical Research Letters | volum=45 | issue=6 | pages=2590–2596 | doi=10.1002/2018GL077312 | bibcode=2018GeoRL..45.2590C | url=http://orbit.dtu.dk/ws/files/147221632/Connerney_et_al_2018_Geophysical_Research_Letters.pdf | url-status=unfit | ref=Connerney2017 | besøksdato=2023-04-21 | arkiv-dato=2022-10-09 | arkiv-url=https://ghostarchive.org/archive/20221009/http://orbit.dtu.dk/ws/files/147221632/Connerney_et_al_2018_Geophysical_Research_Letters.pdf }} * {{Kilde bok|forfatter=Covington, Michael A.|utgivelsesår=2002|tittel=Celestial Objects for Modern Telescopes|forlag=Cambridge University Press|isbn=0-521-52419-9|språk=engelsk|ref=Covington2002}} * {{Kilde bok|forfatter=Crump, Thomas|utgivelsesår=1992|tittel=The Japanese numbers game: the use and understanding of numbers in modern Japan|verk=Nissan Institute/Routledge Japanese studies series|forlag=Routledge|isbn=0415056098|språk=engelsk|ref=Crump1992}} * {{Kilde bok|forfatter=Davis, Andrew M.; Turekian, Karl K.|tittel=Meteorites, comets, and planets|bind=1|serie=Treatise on geochemistry,|forlag=Elsevier|utgivelsesår=2005|isbn=0-08-044720-1|språk=engelsk|ref=Davis2005}} * {{Kilde bok|forfatter=De Groot, Jan Jakob Maria|utgivelsesår=1912|tittel=Religion in China: universism. a key to the study of Taoism and Confucianism|verk=American lectures on the history of religions|bind=10|forlag=G. P. Putnam's Sons|url=http://books.google.com/books?id=ZAaP7dyjCrAC&pg=PA300|språk=engelsk|ref=De Groot1912}} * {{Kilde artikkel |forfatter= Fieseler, P.D.; Adams, Olen W; Vandermey, Nancy; Theilig, E.E; Schimmels, Kathryn A; Lewis, George D; Ardalan, Shadan M; Alexander, Claudia J |tittel=The Galileo Star Scanner Observations at Amalthea |bibcode=2004Icar..169..390F|språk=engelsk |publikasjon=Icarus|utgivelsesår=2004|bind=169|utgave=2 |side=390–401|doi = 10.1016/j.icarus.2004.01.012|ref=Fieseler2004 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Denning, W.F.|språk=engelsk |tittel=Jupiter, early history of the great red spot on |publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society |utgivelsesår=1899|bind=59|side=574–584 |bibcode=1899MNRAS..59..574D|ref=Denning1899 }} * {{cite journal |first=Homer H. |last=Dubs |author-link=Homer H. Dubs |title=The Beginnings of Chinese Astronomy |journal=Journal of the American Oriental Society |volume=78 |number=4 |year=1958 |pages=295–300 |doi=10.2307/595793|jstor=595793|ref=Dubs1958 }} * {{Kilde artikkel |forfatter= Dunham Jr., Theodore |tittel=Note on the Spectra of Jupiter and Saturn |publikasjon=Publications of the Astronomical Society of the Pacific |utgivelsesår=1933|bind=45|side=42–44 |bibcode=1933PASP...45...42D |doi=10.1086/124297|språk=engelsk|ref=Dunham1933 }} * {{Kilde bok|forfatter=Dong, Paul|utgivelsesår=2002|tittel=China's Major Mysteries: Paranormal Phenomena and the Unexplained in the People's Republic |forlag=China Books|isbn=0-8351-2676-5|språk=engelsk|ref=Dong2002}} * {{Kilde bok|forfatter=Elkins-Tanton, Linda T.|utgivelsesår=2006|tittel=Jupiter and Saturn|forlag=Chelsea House|utgivelsessted=New York|isbn=0-8160-5196-8|språk=engelsk|ref=Elkins-Tanton2006}} * {{Kilde artikkel |forfatter= Falk, Michael |tittel=Astronomical Names for the Days of the Week |publikasjon=Journal of the Royal Astronomical Society of Canada |utgivelsesår=1999|bind=93|side=122–33 |bibcode=1999JRASC..93..122F|doi=10.1016/j.newast.2003.07.002|ref=Falk1999 }} * {{Kilde bok|forfatter=Fortescue, Peter W.; Stark, John; Swinerd, Graham|tittel=Spacecraft systems engineering|utgave=3|forlag=John Wiley and Sons|utgivelsesår=2003|isbn=0-470-85102-3|språk=engelsk|ref=Fortescue2003}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Gautier, D.; Conrath, B.; Flasar, M.; Hanel, R.; Kunde, V.; Chedin, A.; Scott N. |tittel= The helium abundance of Jupiter from Voyager |publikasjon= Journal of Geophysical Research | språk= engelsk |bind= 86 |utgave=A10|side= 8713–8720|utgivelsesår= 1981 |bibcode = 1981JGR....86.8713G |doi = 10.1029/JA086iA10p08713 |ref=Gautier1981 }} * {{cite journal | title=Possible Transient Luminous Events Observed in Jupiter's Upper Atmosphere | last1=Giles | first1=Rohini S. | last2=Greathouse | first2=Thomas K. | last3=Bonfond | first3=Bertrand | last4=Gladstone | first4=G. Randall | last5=Kammer | first5=Joshua A. | last6=Hue | first6=Vincent | last7=Grodent | first7=Denis C. | last8=Gérard | first8=Jean-Claude | last9=Versteeg | first9=Maarten H. | last10=Wong | first10=Michael H. | last11=Bolton | first11=Scott J. | last12=Connerney | first12=John E. P. | last13=Levin | first13=Steven M. | journal=Journal of Geophysical Research: Planets | year=2020 | volume=125 | issue=11 | pages=e06659 | id=e06659 | doi=10.1029/2020JE006659 | arxiv=2010.13740 | bibcode=2020JGRE..12506659G | s2cid=225075904|Giles=2020 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Guillot, T.; Gautier, D.; Hubbard, W. B. |tittel=New Constraints on the Composition of Jupiter from Galileo Measurements and Interior Models |publikasjon=Icarus|utgivelsesår=1997|bind=130 |utgave=2|side=534–539 |bibcode=1997astro.ph..7210G |doi = 10.1006/icar.1997.5812 |arxiv = astro-ph/9707210 | språk= engelsk |ref=Guillot1997 }} * {{Kilde artikkel |forfatter= Guillot, Tristan |tittel=Interiors of Giant Planets Inside and Outside the Solar System |publikasjon=Science|utgivelsesår=1999|bind=286|utgave=5437 |side=72–77|besøksdato=2007-08-28 |url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/286/5437/72 |doi=10.1126/science.286.5437.72 |språk=engelsk |pmid=10506563|bibcode = 1999Sci...286...72G |ref=Guillot1999 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Guillot, T. |tittel=A comparison of the interiors of Jupiter and Saturn |publikasjon=Planetary and Space Science|utgivelsesår=1999|bind=47 |utgave=10–11|side=1183–200|språk=engelsk |bibcode=1999P&SS...47.1183G | arxiv=astro-ph/9907402 |doi=10.1016/S0032-0633(99)00043-4 |ref=Guillot2003 }} * {{cite journal| last=Guillot| first=T.|year=2019| journal=Nature| pages=315–317| issue=7769| title=Signs that Jupiter was mixed by a giant impact| volume=572| doi=10.1038/d41586-019-02401-1| pmid=31413374| bibcode=2019Natur.572..315G| ref=Guillot2019}} * {{Kilde bok|redaktør=Bagenal, F.; Dowling, T. E.; McKinnon, W. B|forfatter=Guillot, T.; Stevenson, D. J.; Hubbard, W. B.; Saumon, D.|utgivelsesår=2004|tittel=Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere, kapittel 3: «The interior of Jupiter»|forlag=[[Cambridge University Press]]|isbn=0-521-81808-7|språk=engelsk|ref=Guillot2004}} * {{cite journal | title=Storms and the Depletion of Ammonia in Jupiter: I. Microphysics of "Mushballs" | last1=Guillot | first1=Tristan | last2=Stevenson | first2=David J. | last3=Atreya | first3=Sushil K. | last4=Bolton | first4=Scott J. | last5=Becker | first5=Heidi N.|author5-link=Heidi N. Becker | journal=Journal of Geophysical Research: Planets | year=2020 | volume=125 | issue=8 | page=e2020JE006403 | doi=10.1029/2020JE006404 | arxiv=2012.14316 | bibcode=2020JGRE..12506403G | s2cid=226194362 |Guillot2020}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Hansen, C. J.; Bolton, S. J.; Matson, D. L.; Spilker, L. J.; Lebreton, J.-P. |tittel=The Cassini–Huygens flyby of Jupiter |bibcode=2004Icar..172....1H|publikasjon=Icarus |utgivelsesår=2004|bind=172|utgave=1|side=1–8 |doi = 10.1016/j.icarus.2004.06.018|språk=engelsk|ref=Hansen2004 }} * {{Kilde bok|forfatter=Herbst, T. M.; Rix, H.-W.|utgivelsesår=1999|redaktør=Guenther, Eike; Stecklum, Bringfried; Klose, Sylvio|tittel=Star Formation and Extrasolar Planet Studies with Near-Infrared Interferometry on the LBT|boktittel=Optical and Infrared Spectroscopy of Circumstellar Matter, ASP Conference Series, Vol. 188.|isbn=1-58381-014-5|bibcode=1999ASPC..188..341H|forlag=Astronomical Society of the Pacific|utgivelsessted=San Francisco, California|språk=engelsk|ref=Herbst1999}} * {{Kilde www |url=http://www.pma.caltech.edu/~chirata/deltav.html |tittel=Delta-V in the Solar System |utgiver=California Institute of Technology |besøksdato=2012-01-09 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060715015836/http://www.pma.caltech.edu/~chirata/deltav.html |arkivdato=2006-07-15 |forfatter=Hirata, Chris |ref=Hirata2006 }} * {{Cite journal |author=Horia, Yasunori; Sanoa, Takayoshi; Ikomaa, Masahiro; Idaa, Shigeru |title=On uncertainty of Jupiter's core mass due to observational errors |journal=Proceedings of the International Astronomical Union |year=2007|volume=3 |publisher=[[Cambridge University Press]] |issue=S249 |doi=10.1017/S1743921308016554|pages=163–166|ref=Horia2007}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Horner, J.; Jones, B. W. |utgivelsesår=2008 |tittel=Jupiter – friend or foe? I: the asteroids |publikasjon=International Journal of Astrobiology |bind=7|utgave=3–4|side=251–261 |doi=10.1017/S1473550408004187|språk=engelsk |arxiv=0806.2795|bibcode = 2008IJAsB...7..251H|ref=Horner2008 }} * {{Kilde bok|forfatter=Hulbert, Homer Bezaleel|utgivelsesår=1909|tittel=The passing of Korea|forlag=Doubleday, Page & company|url=http://books.google.com/books?id=fxwpAAAAYAAJ&pg=PA426|språk=engelsk|ref=Hulbert1909}} * {{Kilde www |forfatter=Ingersoll, A. P.; Dowling, T. E.; Gierasch, P. J.; Orton, G. S.; Read, P. L.; Sanchez-Lavega, A.; Showman, A. P.; Simon-Miller, A. A.; Vasavada, A. R |url = http://www.lpl.arizona.edu/~showman/publications/ingersolletal-2004.pdf |format=PDF|tittel = Dynamics of Jupiter’s Atmosphere |utgiver = Lunar & Planetary Institute |besøksdato = 2012-01-05 | språk = en |ref=Ingersoll2004 }} * {{Kilde www |forfatter=Ingersoll, A. P.; Hammel, H. B.; Spilker, T. R.; Young, R. E. |utgivelsesdato=2005-07-01 |url = http://www.lpi.usra.edu/opag/outer_planets.pdf |format=PDF|tittel = Outer Planets: The Ice Giants |utgiver = Lunar & Planetary Institute |besøksdato = 2012-01-05 | språk = en |ref=Ingersoll2005 }} * {{Kilde bok|forfatter=Jewitt, D. C.; Sheppard, S.; Porco, C. |redaktør=Bagenal, F.; Dowling, T.; McKinnon, W |utgivelsesår=2004 |tittel=Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere |forlag=Cambridge University Press |isbn=0-521-81808-7 |url=http://www.ifa.hawaii.edu/~jewitt/papers/JUPITER/JSP.2003.pdf |format=PDF |ref=Jewitt2004 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110714003048/http://www.ifa.hawaii.edu/~jewitt/papers/JUPITER/JSP.2003.pdf |arkivdato=2011-07-14 }} * {{Kilde artikkel |forfatter= Kerr, Richard A. |tittel=Deep, Moist Heat Drives Jovian Weather |publikasjon=Science|utgivelsesår=2000|bind=287|utgave=5455 |side=946–947 |url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/287/5455/946b |doi=10.1126/science.287.5455.946b |besøksdato= 2007-02-24 | språk= engelsk |ref=Kerr2000 }} * {{Kilde artikkel |forfatter= Kerr, Richard A. |tittel=Did Jupiter and Saturn Team Up to Pummel the Inner Solar System? |publikasjon=Science|utgivelsesår=2004|bind=306|utgave=5702 |side=1676|språk=engelsk |url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/306/5702/1676a?etoc |besøksdato=2007-08-28 |doi=10.1126/science.306.5702.1676a |pmid=15576586|ref=Kerr2004 }} * {{Kilde artikkel |publikasjon= Icarus| bind= 64 |språk=engelsk |utgave= 2| side= 233–48|utgivelsesår= 1985 |tittel= Infrared Polar Brightening on Jupiter III. Spectrometry from the Voyager 1 IRIS Experiment |bibcode=1985Icar...64..233K |forfatter= Kim, S. J.; Caldwell, J.; Rivolo, A. R.; Wagner, R. |doi = 10.1016/0019-1035(85)90201-5 |ref=Kim1985 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Kunde, V. G. et al. |tittel=Jupiter's Atmospheric Composition from the Cassini Thermal Infrared Spectroscopy Experiment |publikasjon=Science|dato=10. september 2004 |bind=305|utgave=5690|side=1582–86|språk=engelsk |url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/305/5690/1582 |besøksdato= 2007-04-04 |doi = 10.1126/science.1100240 |pmid=15319491 |bibcode=2004Sci...305.1582K | ref=Kunde2004 }} * {{Kilde artikkel |forfatter= Kyrala, A. |tittel=An explanation of the persistence of the Great Red Spot of Jupiter |publikasjon=Moon and the Planets|utgivelsesår=1982|bind=26 |utgave= 1 | språk= engelsk |side=105–7|bibcode=1982M&P....26..105K |doi=10.1007/BF00941374|ref=Kyrala1982 }} * {{cite journal| last1=Liu| first1=S. F.| last2=Hori| first2=Y.| last3=Müller| first3=S.| last4=Zheng| first4=X.| last5=Helled| first5=R.| last6=Lin| first6=D.| last7=Isella| first7=A.| title=The formation of Jupiter's diluted core by a giant impact|year=2019| journal=Nature| volume=572| pages=355–357| issue=7769| doi=10.1038/s41586-019-1470-2| pmid=31413376| arxiv=2007.08338| bibcode=2019Natur.572..355L| s2cid=199576704|ref=Liu2019}}</ref> * {{Kilde artikkel |forfatter = Lodders, Katharina |tittel = Jupiter Formed with More Tar than Ice |publikasjon = The Astrophysical Journal |utgivelsesår = 2004 |bind = 611 |utgave = 1 |side = 587–597 |url = http://www.journals.uchicago.edu/doi/full/10.1086/421970 |doi = 10.1086/421970 |språk = engelsk |besøksdato = 2007-07-03 |bibcode = 2004ApJ...611..587L |arkiv-dato = 2020-04-06 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20200406073253/https://www.journals.uchicago.edu/doi/full/10.1086/421970 |ref=Lodders2004 }} * {{cite book |page=199|title=Newton's Gravity: An Introductory Guide to the Mechanics of the Universe|last1=MacDougal|first1=Douglas W.|date=16. desember 2012|isbn=978-1-4614-5444-1|publisher=Springer New York|ref=MacDougal2012}} * {{cite journal | last1=Mallama | first1=A. | last2=Hilton | first2=J. L. |title=Computing Apparent Planetary Magnitudes for The Astronomical Almanac |journal=Astronomy and Computing |volume=25 | pages=10–24 |year=2018 |doi=10.1016/j.ascom.2018.08.002 |bibcode=2018A&C....25...10M|arxiv=1808.01973 |s2cid=69912809|Mallama2018 }} * {{Kilde bok|forfatter=McFadden, Lucy-Ann; Weissman, Paul; Johnson, Torrence|utgivelsesår=2006|tittel=Encyclopedia of the Solar System|utgave=2|utgiver=Academic Press|isbn=0-12-088589-1|språk=engelsk|ref=McFadden2006}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Michtchenko, T. A. |medforfattere=Ferraz-Mello, S. |tittel=Modeling the 5 : 2 Mean-Motion Resonance in the Jupiter–Saturn Planetary System |publikasjon=Icarus|utgivelsesår=2001|måned=februar |bind=149|utgave=2|side=77–115|språk=engelsk |doi=10.1006/icar.2000.6539|bibcode=2001Icar..149..357M|ref=Michtchenko2001 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Miller, S.; Aylword, A.; Milliword, G. |utgivelsesår=2005 | språk= engelsk |tittel=Giant Planet Ionospheres and Thermospheres: the Importance of Ion-Neutral Coupling |publikasjon=Space Science Reviews |bind=116 |utgave=1–2 |side=319–343 |doi=10.1007/s11214-005-1960-4 |bibcode=2005SSRv..116..319M |ref=Miller2005 }} * {{Kilde artikkel |forfatter = Musotto, S.; Varadi, F.; Moore, W. B.; Schubert, G. |tittel = Numerical simulations of the orbits of the Galilean satellites |url = http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=13969974 |publikasjon = Icarus |utgivelsesår = 2002 |bind = 159 |utgave = 2 |side = 500–504 |doi = 10.1006/icar.2002.6939 |bibcode = 2002Icar..159..500M |språk = engelsk |besøksdato = 2012-01-08 |arkiv-dato = 2011-08-10 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20110810071532/http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=13969974 |ref = Musotto2002 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=[[Stanley Miller|Miller, Stanley Lloyd]] |utgivelsesår=1953-05-15 |tittel=A Production of Amino Acids Under Possible Primitive Earth Conditions |url=https://www.science.org/doi/10.1126/science.117.3046.528 |publikasjon=Science |volum=117 |issue=3046 |pages=528–529 |doi=10.1126/science.117.3046.528 |pmid=13056598 |bibcode=1953Sci...117..528M |issn=0036-8075|ref=Miller1953}} * {{Kilde bok|forfatter=Murdin, Paul|utgivelsesår=2000|tittel=Encyclopedia of Astronomy and Astrophysics|forlag=Institute of Physics Publishing|utgivelsessted=Bristol|isbn=0-12-226690-0|språk=engelsk|ref=Murdin2000}} * {{Kilde artikkel|forfatter=Nakamura, T.; Kurahashi, H.|språk=engelsk|tittel=Collisional Probability of Periodic Comets with the Terrestrial Planets: An Invalid Case of Analytic Formulation|publikasjon=Astronomical Journal|utgivelsesår=1998|bind=115|utgave=2|side=848–854|url=http://www.iop.org/EJ/article/1538-3881/115/2/848/970144.html|besøksdato=2007-08-28|doi=10.1086/300206|bibcode=1998AJ....115..848N|arkiv-dato=2020-04-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200406073259/https://iopscience.iop.org/article/1538-3881/115/2/848/970144.html|url-status=død |ref=Nakamura1998}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Nesvorný, D.; Alvarellos, J. L. A.; Dones, L.; Levison, H. F. |tittel=Orbital and Collisional Evolution of the Irregular Satellites |publikasjon=The Astronomical Journal|utgivelsesår=2003 |bind=126|utgave=1|side=398–429|bibcode=2003AJ....126..398N |doi=10.1086/375461|språk=engelsk|ref=Nesvorný }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Niemann, H. B.; Atreya, S. K.; Carignan, G. R.; Donahue, T. M.; Haberman, J. A.; Harpold, D. N.; Hartle, R. E.; Hunten, D. M.; Kasprzak, W. T.; Mahaffy, P. R.; Owen, T. C.; Spencer, N. W.; Way, S. H. |tittel=The Galileo Probe Mass Spectrometer: Composition of Jupiter's Atmosphere |publikasjon=Science|utgivelsesår=1996|bind=272 |utgave=5263|side=846–849 |språk=engelsk |bibcode=1996Sci...272..846N |doi = 10.1126/science.272.5263.846 |pmid=8629016 |ref=Nieman1996 }} * {{cite book | title=The Sky at Night: How to Read the Solar System | last1=North | first1=Chris | last2=Abel | first2=Paul | date=31. oktober 2013 | page=183 | publisher=Ebury Publishing | isbn=978-1-4481-4130-2|ref=North2013 }} * {{cite journal |last=Ossendrijver |first=Mathieu |date=29. januar 2016 |title=Ancient Babylonian astronomers calculated Jupiter's position from the area under a time-velocity graph |journal=Science |doi=10.1126/science.aad8085 |pmid=26823423 |volume=351 |issue=6272 |pages=482–484 |bibcode=2016Sci...351..482O |s2cid=206644971 |url=https://www.science.org/doi/full/10.1126/science.aad8085|ref=Ossendrijver2016}} * {{cite journal | last=Pasachoff | first=Jay M. |title=Simon Marius's Mundus Iovialis: 400th Anniversary in Galileo's Shadow |journal=Journal for the History of Astronomy |year=2015 |volume=46 |issue=2 |pages=218–234 |bibcode=2015AAS...22521505P |doi=10.1177/0021828615585493|s2cid=120470649|ref=Pasachoff2015}} * {{Kilde bok|tittel=A Survey of the Almagest|forfatter=Pedersen, Olaf|utgivelsesår=1974|forlag=Odense University Press|språk=engelsk|ref=Pedersen1974}} * {{cite book | title=The Planet Observer's Handbook | first=Fred W. | last=Price | date=26. oktober 2000 | page=140 | isbn=978-0-521-78981-3 | publisher=Cambridge University Press | url=https://books.google.com/books?id=GnrAVhVZ3wMC&pg=PA140 | ref=Price2000}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Seager, S. |medforfattere=Kuchner, M.; Hier-Majumder, C. A.; Militzer, B. |tittel=Mass-Radius Relationships for Solid Exoplanets |publikasjon=The Astrophysical Journal|bind=669 |utgave=2|side=1279–1297|utgivelsesår=2007 |doi=10.1086/521346|arxiv=0707.2895 |bibcode=2007ApJ...669.1279S|språk=engelsk |ref=Seager2007 }} * {{Kilde artikkel |doi=10.1038/331689a0|språk=engelsk |tittel=Laboratory simulation of Jupiter's Great Red Spot |forfatter=Sommeria, Jöel |medforfattere=Steven D. Meyers & Harry L. Swinney |publikasjon=Nature|bind=331 |utgave=6158|side=689–693 |bibcode=1988Natur.331..689S |dato=25. februar 1988 |ref=Sommeria1988 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Quinn, T.; Tremaine, S.; Duncan, M. |tittel=Planetary perturbations and the origins of short-period comets |publikasjon=Astrophysical Journal, Part 1|utgivelsesår=1990 |bind=355|side=667–679 |bibcode=1990ApJ...355..667Q |doi=10.1086/168800|språk=engelsk|ref=Quinn1990 }} * {{Kilde bok|forfatter=Ridpath, Ian|utgivelsesår=1998|tittel=Norton's Star Atlas|utgave=19|forlag=Prentice Hall|isbn=0-582-35655-5|språk=engelsk|ref=Ridpath1998}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Rogers, J.H.|språk=engelsk |tittel=Origins of the ancient constellations: I. The Mesopotamian traditions |publikasjon=Journal of the British Astronomical Association, |utgivelsesår=1998|bind=108|side=9–28 |bibcode=1998JBAA..108....9R|ref=Rogers1998 }} * {{Kilde artikkel |tittel=Babylonian Observational Astronomy|forfatter=A. Sachs |publikasjon=Philosophical Transactions of the Royal Society of London |bind=276|utgave=1257|dato=2. mai 1974|språk=engelsk |side=43–50 (see p. 44)|utgiver=[[Royal Society of London]]|jstor=74273 |doi=10.1098/rsta.1974.0008|bibcode = 1974RSPTA.276...43S |ref=Sachs1974 }} * {{Kilde artikkel |tittel=Particles, environments, and possible ecologies in the Jovian atmosphere|forfatter=[[Carl Sagan|Sagan, Carl]]; [[Edwin Ernest Salpeter|Salpeter, Edwin Ernest]] |publikasjon=The Astrophysical Journal Supplement Series |utgivelsesår=1976|bind=32|side=633–637|språk=engelsk |doi=10.1086/190414|bibcode=1976ApJS...32..737S|ref=Sagan1976 }} * {{Kilde artikkel |forfatter= Showalter, M.A. |medforfattere =Burns, J.A.; Cuzzi, J. N.; Pollack, J. B. |tittel=Jupiter's ring system: New results on structure and particle properties |bibcode=1987Icar...69..458S|språk=engelsk |publikasjon=Icarus|utgivelsesår=1987|bind=69|utgave=3 |side=458–98|doi = 10.1016/0019-1035(87)90018-2|ref=Showalter1987 }} * {{Kilde artikkel | tittel= The Galilean Satellites|forfatter= Showman, A. P.; Malhotra, R. |publikasjon= Science|utgivelsesår= 1999 | bind= 286| utgave= 5437| side= 77–84 | doi = 10.1126/science.286.5437.77 | pmid = 10506564|språk=engelsk|ref=Showman1999 }} * {{Kilde bok|forfatter=Shu, Frank H.|utgivelsesår=1982|tittel=The physical universe: an introduction to astronomy|serie=Series of books in astronomy|utgave=12|forlag=University Science Books|isbn=0-935702-05-9|språk=engelsk|ref=Shu1982}} * {{cite journal | title=The solar system's invariable plane | last1=Souami | first1=D. | last2=Souchay | first2=J. | journal=Astronomy & Astrophysics | volume=543 | id=A133 | pages=11 | date=Juli 2012 | doi=10.1051/0004-6361/201219011 | bibcode=2012A&A...543A.133S |ref=Souami2012 }} * {{cite journal| last1=Stevenson| first1=D. J.| last2=Bodenheimer| first2=P.| last3=Lissauer| first3=J. J.| last4=D'Angelo| first4=G.| title= Mixing of Condensable Constituents with H-He during the Formation and Evolution of Jupiter|year=2022| journal=The Planetary Science Journal| volume=3| pages=id.74| issue=4| doi=10.3847/PSJ/ac5c44| arxiv=2202.09476| bibcode=2022PSJ.....3...74S| s2cid=247011195|ref=Stevenson2022}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Seiff , A. |medforfattere=Kirk, D.B.; Knight, T.C.D. et al. |utgivelsesår=1998 | språk= engelsk |tittel=Thermal structure of Jupiter's atmosphere near the edge of a 5-μm hot spot in the north equatorial belt |publikasjon=Journal of Geophysical Research |bind=103 |utgave=E10 |side=22857–22889 |doi=10.1029/98JE01766 |bibcode=1998JGR...10322857S |ref=Seiff1998 }} * {{cite conference |author=Simon, A. A. ; Wong, M. H. ; Rogers, J. H. ; Orton, G. S. ; de Pater, I. ; Asay-Davis, X. ; Carlson, R. W. ; Marcus, P. S.|title=Dramatic Change in Jupiter's Great Red Spot |conference=46th Lunar and Planetary Science Conference. March 16–20, 2015. The Woodlands, Texas. |first1=Amy A. |last1=Simon | last2=Wong | first2=M. H. | last3=Rogers | first3=J. H. | last4=Orton | first4=G. S. | last5=de Pater | first5=I. | last6=Asay-Davis | first6=X. | last7=Carlson | first7=R. W. | last8=Marcus | first8=P. S. | date=mars 2015 |bibcode=2015LPI....46.1010S|ref=Simon2015}} * {{cite journal | last=Smoluchowski | first=R. | year=1971 | title=Metallic interiors and magnetic fields of Jupiter and Saturn | journal=The Astrophysical Journal | volume=166 | page=435 | doi=10.1086/150971 | bibcode=1971ApJ...166..435S|ref=Smoluchowski1971 }} * {{cite journal | title=A possibly universal red chromophore for modeling colour variations on Jupiter | last1=Sromovsky | first1=L. A. | last2=Baines | first2=K. H. | last3=Fry | first3=P. M. | last4=Carlson | first4=R. W. | journal=Icarus | volume=291 | pages=232–244 | date=juli 2017 | doi=10.1016/j.icarus.2016.12.014 | arxiv=1706.02779 | bibcode=2017Icar..291..232S | s2cid=119036239|ref=Sromovsky2017 }} * {{Cite conference |author=Strycker, P. D.; Chanover, N.; Sussman, M.; Simon-Miller, A. |title = A Spectroscopic Search for Jupiter's Chromophores |booktitle = DPS meeting #38, #11.15 |publisher = American Astronomical Society|year = 2006 |bibcode = 2006DPS....38.1115S | language = engelsk |ref=Strycker2006 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Tabe, Isshi; Watanabe, Jun-ichi; Jimbo, Michiwo |utgivelsesår=1997|måned=februar|tittel=Discovery of a Possible Impact SPOT on Jupiter Recorded in 1690 |publikasjon=Publications of the Astronomical Society of Japan |bind=49|side=L1–L5|språk=engelsk |bibcode=1997PASJ...49L...1T|ref=Tabe1997 }} * {{Kilde bok|forfatter=Taylor, Stuart Ross|utgivelsesår=2001|tittel=Solar system evolution: a new perspective : an inquiry into the chemical composition, origin, and evolution of the solar system|utgave=2|forlag=Cambridge University Press|isbn=0-521-64130-6|språk=engelsk|ref=Taylor2001}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Tuman, V. S. |tittel=An attempt to Date Text 3 of Enuma Anu Enlil, Tablets 50-51, "Tentative date December 2, - 1878. - Info |publikasjon=Archive for Hstory of Exact Science |bind=45 |utgave=2 |side=95–103 |besøksdato=2012-07-15 |url=http://www.springerlink.com/content/n6g3j480ht1913r3/ |doi=10.1007/BF00374249 |språk=engelsk |pmid= |bibode= |dato=desember 1992 |ref=Tuman1992 |url-status=yes }} * {{cite journal |last1=Wahl |first1=S. M. |last2=Hubbard |first2=William B. |last3=Militzer |first3=B. |last4=Guillot |first4=Tristan |last5=Miguel |first5=Y. |last6=Movshovitz |first6=N. |last7=Kaspi |first7=Y. |last8=Helled |first8=R. |last9=Reese |first9=D. |last10=Galanti |first10=E. |last11=Levin |first11=S. |last12=Connerney |first12=J. E. |last13=Bolton |first13=S. J. |title=Comparing Jupiter interior structure models to Juno gravity measurements and the role of a dilute core |journal=Geophysical Research Letters |volume=44 |issue=10 |pages=4649–4659 |year=2017 |doi=10.1002/2017GL073160 |doi-access=free |arxiv=1707.01997 |bibcode=2017GeoRL..44.4649W |ref=Wahl2017}} * {{Kilde artikkel |forfatter=Xi, Z.Z.|språk=engelsk |tittel=The Discovery of Jupiter's Satellite Made by Gan-De 2000 Years Before Galileo |publikasjon=Acta Astrophysica Sinica |utgivelsesår=1981|bind=1|utgave=2|side=87 |bibcode=1981AcApS...1...87X|ref=Xi1981 }} * {{Kilde bok|forfatter=Yelle, R.V.; Miller, S.|utgivelsesår=2004|redaktør=Bagenal, F.; Dowling, T.E.; McKinnon, W.B.|tittel=Jupiter's Thermosphere and Ionosphere|verk=Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere|utgivelsessted=Cambridge|forlag=Cambridge University Press|url=http://www.lpl.arizona.edu/~yelle/eprints/Yelle04c.pdf|språk=engelsk|ref=Yelle}} * {{Kilde artikkel |forfatter= Youssef, A.; Marcus, P. S. |tittel=The dynamics of jovian white ovals from formation to merger |publikasjon=Icarus|utgivelsesår=2003|bind=162 |utgave=1|side=74–93|språk=engelsk |bibcode=2003Icar..162...74Y |doi = 10.1016/S0019-1035(02)00060-X |ref=Youssef2003 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Züttel, Andreas|måned=september|utgivelsesår=2003 |tittel=Materials for hydrogen storage|språk=engelsk |publikasjon=Materials Today|bind=6|utgave=9 |side=24–33|doi=10.1016/S1369-7021(03)00922-2 |ref=Züttel2003 }} == Eksterne lenker == {{Portal3|Astronomi}} * {{Offisielt nettsted}} * {{Astronomilenker}} * {{Kilde www|url=http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/jupiter.html |tittel=Informasjon om Jupiter fra «De ni planetene» |utgiver=astronomi.no |arkiv_url=https://web.archive.org/web/19990128081437/http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/jupiter.html |arkivdato=1999-01-28 |url-status=død }} * {{Kilde www|url=http://www.dbtv.no/?vid=1331767012001|tittel=Video fra romskipet New Horizons passering av Jupiter|utgiver=dagbladet.no}} * {{Kilde www|url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/jupiterfact.html|tittel=Jupiter Fact Sheet|språk=en|utgiver=NASA|besøksdato=2004-06-16|arkiv-url=https://www.webcitation.org/62D9vKbZz?url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/jupiterfact.html|arkivdato=2011-10-05|url-status=død}} * {{Kilde www|url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Jupiter&Display=Overview|tittel=Solar system Exploration: Jupiter|språk=en|utgiver=NASA|besøksdato=2006-11-26|arkiv-dato=2006-05-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060513083309/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Jupiter&Display=Overview|url-status=død}} * {{Kilde www|forfatter=Hans Lohninger ''et al.''|utgivelsesdato = 2005-11-02|url = http://www.vias.org/spacetrip/jupiter_1.html|tittel= Jupiter, As Seen By Voyager 1|verk = A Trip into Space|utgiver = Virtual Institute of Applied Science|språk=en}} * {{Kilde www|utgivelsesdato = 2006|url = http://orbitsimulator.com/gravity/articles/joviansystem.html|tittel= The Jovian System|verk = Gravity Simulator|språk=en|forfatter= Dunn, Tony}} — En simulering av 62 jovianske måner. * {{Kilde www|forfatter=Seronik, G.; Ashford, A. R|url=http://skytonight.com/observing/objects/planets/3307071.html?side=1&c=y|tittel=Chasing the Moons of Jupiter|utgiver=Sky & Telescope|språk=en|url-status=yes}} * {{Kilde www|forfatter=Anonymous|utgivelsesdato = 2007-05-02|url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/in_pictures/6614557.stm|tittel= In Pictures: New views of Jupiter|utgiver = BBC News|språk=en}} * {{Kilde www|url=http://www.astronomycast.com/astronomy/episode-56-jupiter/|tittel=Jupiter|utgiver = Universe Today|språk=en|forfatter=Cain, Fraser}} * {{Kilde www|url=http://science.nasa.gov/headlines/y2007/01may_fantasticflyby.htm |tittel=Fantastic Flyby of the New Horizons spacecraft (1. mai 2007.) |utgiver=NASA |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090725133611/http://science.nasa.gov/headlines/y2007/01may_fantasticflyby.htm |arkivdato=2009-07-25 }} * {{Kilde www|verk=Planetary Science Research Discoveries|utgiver=University of Hawaii, NASA|url=http://www.psrd.hawaii.edu/Archive/Archive-Jupiter.html|tittel=Moons of Jupiter articles in Planetary Science Research Discoveries}} {{Jupiter}} {{Jupiters måner}} {{Jupitersonder}} {{Solsystem}} {{Astronomi}} {{Universet}} {{Autoritetsdata}} {{Portal|Astronomi}} {{Utmerket}} [[Kategori:Jupiter| ]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]] [[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:!(
(
rediger
)
Mal:;
(
rediger
)
Mal:AE
(
rediger
)
Mal:Andre betydninger
(
rediger
)
Mal:Andrebetydninger
(
rediger
)
Mal:Antall kometer
(
rediger
)
Mal:Astronomi
(
rediger
)
Mal:Astronomilenker
(
rediger
)
Mal:Astrosymb
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Cite AV media
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite conference
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Convert
(
rediger
)
Mal:E
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flere bilder
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:IPA
(
rediger
)
Mal:IPA/stil.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks planet
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Jupiter
(
rediger
)
Mal:Jupiters måner
(
rediger
)
Mal:Jupitersonder
(
rediger
)
Mal:Kilde AV-medium
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde audiovisuelt medium
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde konferanse
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kjemi
(
rediger
)
Mal:Kjemi/1
(
rediger
)
Mal:Kjemi/2
(
rediger
)
Mal:Kjemi/20
(
rediger
)
Mal:Kjemi/disp0A0
(
rediger
)
Mal:Kjemi/disp0AA
(
rediger
)
Mal:Kjemi/dispA0A
(
rediger
)
Mal:Kjemi/initialA0
(
rediger
)
Mal:Kjemi/sign
(
rediger
)
Mal:Kjemi/su0m1
(
rediger
)
Mal:Kjemi/type
(
rediger
)
Mal:Konverter
(
rediger
)
Mal:Lang
(
rediger
)
Mal:Language with name
(
rediger
)
Mal:Løpenummer
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Per
(
rediger
)
Mal:Planetinfo
(
rediger
)
Mal:Planetinfo/Jupiter
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Portal3
(
rediger
)
Mal:RA
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Solsystem
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Universet
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Zh
(
rediger
)
Mal:Zh/format/Jupiter
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Convert
(
rediger
)
Modul:Convert/data
(
rediger
)
Modul:Convert/text
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Astronomi
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Multiple image
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Portal3
(
rediger
)
Modul:Portal3/bilder
(
rediger
)
Modul:PropertyLink
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 12 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med astronomilenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten astronomilenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon