Redigerer Jungelkatt

{{Taksoboks
| bilde = Jungle Cat Felis chaus by Dr. Raju Kasambe DSCN7957 (3).jpg
| bildetekst = {{byline|Dr. Raju Kasambe, 2018}}
| norsknavn = jungelkatt, <br />sivkatt, <br />sumpkatt
| vitenskapsnavn = ''Felis chaus''
| autor = [[Johann Christian Daniel von Schreber|Schreber]]
| autorår = [[1777]]
| rødlistestatus = {{Rødliste|LC|3.1}}<ref name="Gray et al. (2016)"/>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Kattefamilien]]
| genus = ''[[Felis]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[terrestrisk]], tett vegetert [[gressland]], [[våtmark]], [[sump]] og [[elv]]esoner med mer<ref name="Gray et al. (2016)"/>
| kart = Distribution of Jungle Cat.jpg
}}
'''Jungelkatt''' (''Felis chaus'') er et lite til mellomstort [[rovpattedyr]] i [[kattefamilien]] og inngår i [[tamkattlinjen]] (''Felis''). Den er utbredt i det sydvestlige og sydøstlige [[Asia]], samt i det nordøstlige [[Afrika]]. Arten har 19 [[kromosom]]par.<ref name="O'Brien, Menninger & Nash (2006-04-14)"/> Jungelkatten består som tre underarter.

== Biologi ==
[[Fil:Jungle Cat Felis chaus by Dr. Raju Kasambe DSCN7957 (8).jpg|mini|venstre|{{byline|Dr. Raju Kasambe, 2018}}]]
[[Fil:Melanistic Jungle Cat Asani Bhaduri.jpg|mini|venstre|[[Melanisme]] forekommer hos jungelkatt{{byline|Asani Bhaduri, 2014}}]]
[[Fil:Israel. Jungle Cat (15626498450).jpg|mini|Jungelkatter er komfortable med vann og ypperlige svømmere{{byline|Greg Schechter, 2014}}]]

Jungelkatten blir en del større enn de andre artene i denne gruppen, men størrelsen er også mer variabel. Den blir gravis mindre fra vest til øst og fra nord til sør.<ref name="Mukherjee & Groves (2007)"/> Arten kan bli cirka 35–45 cm høy og kroppen måler cirka {{nowrap|55–76 cm}}, og avhengig av kjønn og underart veier den omkring {{nowrap|2,5–13 kg}}.<ref name="Castelló (2020)"/> Halen utgjør i tillegg cirka {{nowrap|23–31 cm}}.<ref name="Kingdon et al. (2013)"/> Størrelsen varier mellom underartene og hunnene blir en god del mindre enn hannene.<ref name="Castelló (2020)"/>

Voksne jungelkatter er som regel brunlig grå eller rødlig grå (sandfarget, med pelshår som blir mørkere ytterst), men det forekommer også sorte ([[melanisme]]) og hvite ([[albinisme]]) individer. I det sørlige [[Vest-Ghat]] har det blitt observert hvite individer uten røde øyne,<ref name="Sanil & Easa (2014)"/> noe som i så fall ikke er ekte [[albino]]er. Det er antydet at det kan skyldes [[innavl]].<ref name="Sanil & Easa (2014)"/> De spisse [[Ytre øre|ørene]] og de lange beina får jungelkatten til å ligne på en liten [[Ekte gauper|gaupe]] (og på engelsk kalles den da også «swamp lynx», «sumpgaupe»). Voksne individer mangler gjerne flekkene som er typiske for noen ekte gauper. Potene er dessuten forholdsvis små i forhold til størrelsen.

Jungelkatten er utbredt fra [[Nildalen]], [[Tyrkia]] og [[Volga]]deltaet i vest til [[Vietnam]] og kanskje det sørligste [[Sør-Kina]] i øst. Den finnes på [[Sri Lanka]], men er ikke utbredt på de [[Indonesia|indonesiske]] øyene. Den er såpass vidt utbredt i India at [[IUCN]] regner bestanden som [[livskraftig]],<ref name="Gray et al. (2016)"/> men bestandene i ytterkantene av utbredelsesområdet er fragmentert og regnes som sårbare eller direkte truet.

Jungelkatten er ikke typisk for [[jungel]], slik navnet tilsier. Men den forekommer derimot i både fuktige og forholdsvis nedbørfattige områder, spesielt [[våtmarksområde]]r og i randsonene til [[vassdrag]], der [[grasfamilien|gress]] og [[sivfamilien|siv]] vokser tett og høyt.

Jungelkatten er mer døgnaktiv enn nattaktiv. Den hviler gjerne i ei [[hule]]. Arten jakter mindre dyr, både på land og til vanns – og den kan også så spenstig at den kan fange flyvende fugler. Blant byttedyrene er [[smågnagere]], [[fasaner]], [[påfugler]], [[harer]] og [[hulepinnsvin]]. Den kan også fange og ete [[frosker]], [[insekter]], [[krypdyr]] og [[fisk]], og arten er en ypperlig svømmer som gjerne tar seg en tur til vanns.<ref name="Nowell & Jackson (1996)"/>

Lengst nord i utbredelsesområdet parer jungelkattene seg sent på vinteren; lenger sør foregår paring når som helst på året. I paringstiden kan hannene bjeffe, nærmest som en stor hund. Hunnen går drektig i {{nowrap|63–68 dager}} og føder {{nowrap|1–6 unger}} (som oftest tre). De dier i cirka åtte uker og følger moren i {{nowrap|5–6 måneder}}. I fangenskap har en observert at også hannene – mer enn hos andre kattedyr – passer ungene. Disse blir kjønnsmodne etter {{nowrap|11–18 måneder}}. Jungelkatten skal kunne bli opptil 14 år.<ref name="Nowell & Jackson (1996)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger «Felids and Hyenas of the World».<ref name="Castelló (2020)"/> [[IUCN/SSC Cat Specialist Group]] støtter ny inndeling av kattefamilien (Felidae), og herunder også en ny inndeling i gruppen av småkatter (''Felis'').<ref name="Kitchener et al. (2017)"/> Den nye inndelingen anerkjenner også inndelingen av kattefamilien i åtte distinkte [[klade]]r, i henhold til Johnson ''et al.'' (2006).<ref name="Johnson ''et al.'' (2006)"/>

{{Tre}}
* [[kattefamilien|Felidae]], kattefamilien
** [[mindre kattedyr|Felinae]], mindre kattedyr
*** ''[[småkatter|Felis]]'', småkatter (tamkattlinjen)
**** ''[[svartfotkatt|F. nigripes]]'', svartfotkatt
**** ''[[jungelkatt|F. chaus]]'', jungelkatt
***** ''F. c. chaus'' ([[nominatform]]en), utbredt i [[Egypt]] og fra [[Midtøsten]] til [[Turkestan]], [[Usbekistan]], [[Kasakhstan]] og [[Afghanistan]]
***** ''F. c. affinis'', utbredt i [[Afghanistan|Øst-Afghanistan]], [[Det indiske subkontinent]] og [[Sri Lanka]]
***** ''F. c. fulvidina'', utbredt i [[Sørøst-Asia]] og muligvis i [[Folkerepublikken Kina|Kina]]
**** ''[[sandkatt|F. margarita]]'', sandkatt
**** ''[[kinesisk fjellkatt|F. bieti]]'', kinesisk fjellkatt
**** ''[[europeisk villkatt|F. silvestris]]'', [[europeisk villkatt]]
**** ''[[afrikansk villkatt|F. lybica]]'', afrikansk villkatt
**** ''[[tamkatt|F. catus]]'', tamkatt har [[kosmopolitisk utbredelse]] og deles videre inn som [[katteraser]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Castelló (2020)">{{Kilde bok|forfatter=Castelló, José | tittel=Felids and Hyenas of the World|utgivelsesår=2020 | forlag=Princeton University Press | utgivelsessted=USA|isbn=978-0-691-20597-7 | kapittel=Felinae: Tamkattlinjen | side=190–195 }} doi: https://doi.org/10.1515/9780691211862-009</ref>

<ref name="Gray et al. (2016)">Gray, T.N.E., Timmins, R.J., Jathana, D., Duckworth, J.W., Baral, H. & Mukherjee, S. 2016. ''Felis chaus''. The ''IUCN Red List of Threatened Species'' 2016: e.T8540A50651463. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T8540A50651463.en. Downloaded on 15 June 2020.</ref>

<ref name="Johnson ''et al.'' (2006)">Johnson, W. E., Eizirik, E., Pecon-Slattery, J., Murphy, W. J., Antunes, A., Teeling, E., & O'Brien, S. J. (2006). The late Miocene radiation of modern Felidae: a genetic assessment. ''Science'', '''311'''(5757), 73-77. doi: https://doi.org/10.1126/science.1122277</ref>

<ref name="Kingdon et al. (2013)">Kingdon, J.; Happold, D.; Butynski, T.; Hoffmann, M.; Happold, M. & Kalina, J. (2013). Mammals of Africa. London, UK: Bloomsbury Publishing. pp. 197–199. ISBN 978-1-4081-8996-2</ref>

<ref name="Kitchener et al. (2017)">Kitchener, A.C.; Breitenmoser-Würsten, C.; Eizirik, E.; Gentry, A.; Werdelin, L.; Wilting, A.; Yamaguchi, N.; Abramov, A. V.; Christiansen, P.; Driscoll, C.; Duckworth, J. W.; Johnson, W.; Luo, S.-J.; Meijaard, E.; O’Donoghue, P.; Sanderson, J.; Seymour, K.; Bruford, M.; Groves, C.; Hoffmann, M.; Nowell, K.; Timmons, Z. & Tobe, S. (2017). [https://repository.si.edu/bitstream/handle/10088/32616/A_revised_Felidae_Taxonomy_CatNews.pdf A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group] (PDF). ''Cat News''. Special Issue '''11''': 11–13.</ref>

<ref name="Mukherjee & Groves (2007)">Mukherjee, S. & Groves, C. (2007). Geographic variation in jungle cat (''Felis chaus'' Schreber, 1777) (Mammalia, Carnivora, Felidae) body size: is competition responsible?. ''Biological Journal of the Linnean Society''. '''92''' (1): 163–172. doi:10.1111/j.1095-8312.2007.00838.x</ref>

<ref name="Nowell & Jackson (1996)">Nowell, K. and Jackson, P. (eds.) 1996. ''Wild Cats. Status Survey and Conservation Action Plan''. p. 83. IUCN/SSC Cat Specialist Group, Gland, Switzerland and Cambridge, UK. ISBN 978-28-31700-45-8</ref>

<ref name="O'Brien, Menninger & Nash (2006-04-14)">Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. [https://books.google.no/books?id=o_RNmnNgEYcC&pg=PA448&lpg=PA448&dq=cat+chromosomes&source=bl&ots=j9J61BiOwE&sig=E4a6Ck8JL6iOiAE9D_13LSmgPe0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj3zpbn6ezJAhXFWywKHTJ9Aaw4ChDoAQhcMAk#v=onepage&q=cat%20chromosomes&f=false ''Atlas of Mammalian Chromosomes'']. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21</ref>

<ref name="Sanil & Easa (2014)">Sanil, R.; Shameer, T.T.; Easa, P.S. (2014). Albinism in jungle cat and jackal along the coastline of the southern Western Ghats. ''Cat News'' ('''61'''): 23–25.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mindre kattedyr]]
[[Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Midtøstens pattedyr]]
[[Kategori:Sentral-Asias pattedyr]]
[[Kategori:Vest-Asias pattedyr]]
[[Kategori:Sørøst-Asias pattedyr]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1777]]
[[Kategori:Takson navngitt av Johann Christian Daniel von Schreber]]
[[Kategori:Pakistans pattedyr]]