Redigerer Julius Dorpmüller

{{infoboks biografi}}
'''Julius Heinrich Dorpmüller''' (født [[24. juli]] [[1869]] i [[Elberfeld]] i [[Preussen]], død [[5. juli]] [[1945]] i [[Malente|Malente-Gremsmühlen]]) var en tysk jernbaneingeniør som virket i Tyskland, [[Kina]] og [[Transkaukasus]]. Han ble generaldirektør for [[Deutsche Reichsbahn]], og satt som transportminister i [[Adolf Hitlers regjering|Hitlers regjering]]. Han ble etter andre verdenskrig engasjert av de vestallierte med gjenoppbyggingen av de tyske kommunikasjoner, men døde etter kort tid.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn, tidlig karriere===
Dorpmüller var sønn av en jernbaneingeniør Heinrich Dorpmüller (1841–1918) og hans hustru Maria Anna, f. Raulff (1839–1890). Faren stammet fra en [[Westfalen|westfalsk]] familie og var oppvokst i [[Unna]].<ref>Gottwaldt: ''Dorpmüllers Reichsbahn''; s. 25.</ref> Faren flyttet rundt i embeds medfør, og Julius vokste derfor opp også i [[Mönchengladbach]] og i [[Aachen]]. 

Selv studerte Julius Dorpmüller jernbane- og veianlegg fra 1889 til 1893. Etter sin eksamen i 1898 ble han ansatt ved [[Preußische Staatseisenbahnen|de prøyssiske statsjernbaner]]. 

[[Fil:天津西站老站房.JPG|thumb|Den opprinnelige jernbanestasjonen i [[Tianjin]] for Tientsin–Pukow-jernbanen.]]

===Virke i Kina===
I årene før [[første verdenskrig]] samlet han internasjonal erfaring i [[Kina]]. Det begynte i 1907 med hans arbeide ved ''[[Schantung-Bahn]]'', som gikk gjennom deler av [[Shandong]].  Han hadde ansvaret for byggingen den tyske delen av [[jinpubanen|den kinesiske statsjernbane Tientsin–Pukow]] (fra [[Tianjin]] til [[Pukou]]), en meget lang jernbanestrekning påbegynt i 1908 og finansiert dels av engelske og dels tyske interesser. Den stod ferdig i november 1912 med [[Luokou jernbanebro]], den første jernbanebroen over [[Gulelven]], og bygd av [[MAN-Werk Gustavsburg]]<ref>[https://books.google.de/books?id=e5BrBQAAQBAJ&pg=PT14&lpg=PT14&dq=gustavsburg+hoangho&source=bl&ots=_A7UcB7Guy&sig=07HHUNvWNPuV3UEo0zPBsqCCdls&hl=de&sa=X&ei=hlfLVJzzE4KwPZCJgLAP&ved=0CCsQ6AEwAjgK#v=onepage&q=gustavsburg%20hoangho&f=false Max Geitel: ''Schöpfungen der Ingenieurtechnik der Neuzeit'', Die Hoanghobrücke in China. s. 16.]</ref>. Dorpmüller ledet deretter driften av denne jernbanen.<ref>Gottwaldt: Dorpmüllers Reichsbahn; s. </ref> Den prøyssiske kongen gav ham tittelen ''Baurat'' i 1910 forbindelse med sitt opphold i Tianjin.<ref>Zentralblatt der Bauverwaltung, 30.&nbsp;Jahrgang 1910, Nr.&nbsp;33 (Av 23.&nbsp;april 1910), a.&nbsp;221.</ref>. Han var da allerede en internasjonalt anerkjent jernbanefagmann. 

Grunnet Kinas [[krigserklæring]] mot [[keiserriket Tyskland]] kom han tilbake til hjemlandet som flyktning først i 1918, etter å ha passert med falsk identitet som nederlandsk misjonær gjennom [[Mandsjuria]], [[Sibir]] og [[Russland]] til Tyskland. Han virket så i ledelsen av [[transkaukasiske SFSR|det transkaukasiske SFSR]]s jernbaner.

===Deutsche Reichsbahn===
I 1919 ble han overført han [[Deutsche Reichsbahn|Deutsche Reichseisenbahnen]] som avdelingsleder i Stettin-distriktet. Han steg meget raskt i gradene i jernbaneselskapet, og var med på forarbeidene og rådslagingene rundt [[Dawes-planen]]. I 1925 ble Dorpmüller stedfortreder for generaldirektør [[Rudolf Oeser]], som han etterfulgte ved dennes død i 1926. Han bekledde oppgaven som generaldirektør frem til sin død i 1945.

===Under nasjonalsosialismen===
Etter [[machtergreifung|den nazistiske maktovertakelse]] i 1933 fikk han fortsette i sin stilling, trass i at dette til å begynne med ble sterkt kritisert av  [[Sturmabteilung|SA]]- og [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]]-medlemmer. Dorpmüller kunne slik bevare Reichsbahns autonomi og skjerme det fra inngripen fra partiinstanser, men omsatte dermed selv den nasjonalsosialistiske opprustnings- og rasepolitikk i Reichsbahn. Slik erstattet Dorpmüller for eksempel nesten alle «ikke-ariske» arbeidskrefter med nasjonalsosialister. Han innførte [[Hitlerhilsen|«Den tyske hilsen»]] i juni 1933, men måtte etter få uker avskaffe den, ettersom det viste seg til forveksling likt et håndsignal togpersonalet gav i forbindelse av bremseprøver.<ref name="gottwaldt-81">Gottwaldt: ''Dorpmüllers Reichsbahn''; s. 81.</ref>

Han forserte også Reichsbahns overtagelse og deretter forsering av byggingen av motorveier.

Han var dessuten fra 2. februar 1937 også rikstrafikkminister i [[Nazi-Tyskland]], etter [[Paul Freiherr von Eltz-Rübenach]] som trakk seg fra vervet. Den 11. juli  1939 ble en ny lov vedrørende [[Deutsche Reichsbahn]] innført, og Dorpmüller ble bekreftet både som transportminister og som generaldirektør for Deutsche Reichsbahn.

Ifølge [[Albert Speer]] meldte Dorpmüller at «Reichsbahn hadde så få vogner og lokomotiver tilgjengelige for det tyske område at det ikke lenger kanunne oppfylle noe ansvar for å mestre de mest påtrengende transportbehov». Speer overbeviste så Hitler til å utnevne [[Albert Ganzenmüller]] til statssekretær under Dorpmüller.<ref name="Speer">{{cite book|last1=Speer|first1=Albert|title=Inside the Third Reich|date=1995|publisher=Weidenfeld & Nicolson|location=London|isbn=9781842127353|pages=311-312}}</ref> 

Dorpmüller ble på post til Hitlers selvmord i 1945 og var også i den påfølgende kortlivede [[Flensburgregjeringen]].

===Etter krigsslutt===
Britene bad så Dorpüeller om å lede arbeidet med rekonstruksjonen av de tyske jernbaner: Dorpmüller og Ganzenmüller ble fløyet av amerikanerne til [[Le Chesnay|Chesnay]] nær [[Paris]] for et forhandlingsmøte om gjenoppbyggingen av transportsystemet. Den amerikanske generalen [[Carl R. Gray jr.]] hadde anbefalt Dorpmüller til general [[Dwight D. Eisenhower]] for gjeninnsettelse i tidligere stilling, fordi han ikke hadde sympatisert med eller vært aktivist for nazismen. Dorpmüller var da kreftsyk, og dro med stort besvær til [[Malente]] sør for Flensburg den 13. juni 1945, og derfra gav han sine råd om rekonstruksjonsarbeidet. Den 23. juni 1945 ble han operert igjen - fordøyelsessystemet virket ikke lenger og hans helsetilstand forverret seg. Trass i dette ledet han de faglige drøftelser, helt klar og koherent, inntil to dager før sin død.

Dorpmüller døde den 5. juli 1945 og ble begravet i [[Malente]].

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Dirk Böndel, Alfred Gottwaldt o.&nbsp;a.: ''Ich diente nur der Technik. Sieben Karrieren zwischen 1940 und 1950'', Band 13 der Schriftenreihe des Museums für Verkehr und Technik ([[Deutsches Technikmuseum Berlin]]), Nicolai Verlag, Berlin 1995, ISBN 3-87584-549-8.
* Alfred Gottwaldt: ''Julius Dorpmüller, die Reichsbahn und die Autobahn.'' Argon Verlag, Berlin 1995, ISBN 3-87024-330-9.
* Alfred Gottwaldt, Diana Schulle: ''„Juden ist die Benutzung von Speisewagen untersagt“. Die antijüdische Politik des Reichsverkehrsministeriums zwischen 1933 und 1945.'' Forschungsgutachten, erarbeitet im Auftrag des Bundesministeriums für Verkehr, Bau und Stadtentwicklung. Hentrich & Hentrich, Teetz 2007, ISBN 978-3-938485-64-4, (Schriftenreihe des Centrum Judaicum 6).
* Alfred Gottwaldt: ''Dorpmüllers Reichsbahn – Die Ära des Reichsverkehrsministers Julius Dorpmüller 1920–1945.'' EK-Verlag, Freiburg 2009, ISBN 978-3-88255-726-8.
* Alfred Gottwaldt: ''Die Reichsbahn und die Juden 1933–1939. Antisemitismus bei der Eisenbahn in der Vorkriegszeit.'' Marix Verlag, Wiesbaden 2011, ISBN 978-3-86539-254-1.
* [[Raul Hilberg]]: ''Sonderzüge nach Auschwitz.'' Dumjahn, Mainz 1981, ISBN 3-921426-18-9 (Dokumente zur Eisenbahngeschichte 18).
* Klaus Hildebrand: ''Die Reichsbahn in der nationalsozialistischen Diktatur 1933–1945''. I: Lothar Gall, Manfred Pohl (utg.): ''Die Eisenbahn in Deutschland. Von den Anfängen bis zur Gegenwart''. C.H.Beck, München 1999, ISBN 3-406-45817-3.
* Eberhard Kolb: ''Die Reichsbahn vom Dawes-Plan bis zum Ende der Weimarer Republik.'' I: Lothar Gall, Manfred Pohl (utg.): ''Die Eisenbahn in Deutschland. Von den Anfängen bis zur Gegenwart.'' C.H.Beck, München 1999, ISBN 3-406-45817-3.
* {{NDB|4|84|85|Dorpmüller, Julius|Erwin Massute|119297159}}
* Alfred C. Mierzejewski: ''The Most Valuable Asset of the Reich. A History of the German National Railway, Volume 1, 1920–1932'', The University of North Carolina Press, Chapel Hill and London, 1999, ISBN 0-8078-2496-8.
* Alfred C. Mierzejewski: ''The Most Valuable Asset of the Reich. A History of the German National Railway, Volume 2, 1933–1945'', The University of North Carolina Press, Chapel Hill and London, 2000, ISBN 0-8078-2574-3.

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dorpmyller, Julius}}
[[Kategori:Personer fra Wuppertal]]
[[Kategori:Personer fra Aachen]]
[[Kategori:Personer fra Mönchengladbach]]
[[Kategori:Jernbaneingeniører]]
[[Kategori:Tyske ingeniører]]
[[Kategori:Tyske forretningsfolk]]
[[Kategori:Tyske politikere]]
[[Kategori:Ministre i Adolf Hitlers regjering]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]