Redigerer Julianus ben Sabar

{{infoboks biografi}}
'''Julianus ben Sabar''' (også kjent som '''Julian''' eller '''Julianus ben Sahir''') var en leder for [[samaritan]]erne, ansett som en «taheb» (messias / profet) som i år [[529]] ledet det mislykkede samaritanske opprøret mot [[Østromerriket]], da ledet av [[Justinian I den store]]. Ifølge den dalevende historikeren [[Prokopios]] var bakgrunnen for opprøret lovgivning som forbød samaritansk religion, mens den dalevende kristne munken [[Cyrillus Scythopolitanus]] mente opprøret kom som følge av spenninger med datidens [[kristendom|kristne]]. Julianus erklærte seg som konge av Israel, og ledet en samaritansk hær mot [[Bet-Sjean|Skytopolis]] (nå Bet-Sjean), [[Caesarea Maritima]], Neapolis, [[Bethlehem]] og [[Emmaus]]. Innen 530 hadde han lykkes med å ta kontroll over nærmest hele [[Samaria (region)|Samaria]]. Under opprøret ble et stort antall kristne drept og kirker ødelagt.

Østromerriket fikk hjelp fra [[Ghassanidene]], og innen 531 var opprøret slått ned på. Julianus selv ble ifølge [[Theophanes bekjenneren]] halshugget. Titusenvis av samaritanere ble drept eller gjort til slaver.

Opprøret har blitt sammenlignet med [[Bar Kokhba-opprøret]] fire hundre år tidligere. Begge opprørene var mot fremmede imperialistiske okkupanter, og var ledet av selverklærte messiaser/taheber. Opprørene var først en suksess, men ble senere slått tilbake. I motsetning til jødene kom imidlertid aldri den samaritanske befolkningen seg etter den etniske utrensningen, og samaritanerne har blitt ytterligere redusert til en minoritet i Samaria etter forfølgelser i den senere middelalder av [[mamelukk]]ene.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]]
[[Kategori:Konger av det gamle Israel]]