Redigerer Juletrefest

[[Fil:Juletrefest1969.jpg|thumb|Gange rundt juletreet i [[Folkets Hus (Oslo)|Folkets Hus]] i Oslo i 1969. Juletrefest for barn i regi av [[Norsk Arbeidsmandsforbund|Oslo stein-, jord- og sementarbeideres forening]].<br /><small>Foto: Leif Ørnelund, Byhistorisk samling, Oslo Museum.</small>]]
'''Juletrefest''' er en norsk [[fest]]tradisjon for barn og småbarnsfamilier knyttet til feiring av [[jul]].

I dag arrangeres juletrefester oftest av foreldrene ved [[skole]]r og [[barnehage]]r, men også av enkelte større foreninger og bedrifter. Slike juletrefester holdes gjerne i [[desember]], ofte i [[romjula]], eller tidlig i [[januar]]. Programmet består vanligvis av kakespising og sosialt samvær, enkel underholdning eller [[selskapslek]]er for barna, gang rundt juletreet, da en sammen synger [[julesang]]er, og besøk av julenissen med gavesekk aller sist.

==Historikk==
Juletrefestene viderefører en veletablert festtradisjon som ble innført i Norge midt på 1800-tallet. Skikken ble utviklet i kjølvannet av at juletreet ble en del av den norske juletradisjonen. Det første juletreet man vet om i Norge ble pyntet i [[Kristiania]] i 1820-årene, men juletrær ble vanlig hos borgerskapet først på midten av 1800-tallet,<ref>{{Kilde www|url=https://norskfolkemuseum.no/juletreet|tittel=Juletreet - Norsk Folkemuseum|besøksdato=2024-12-08|språk=no|verk=norskfolkemuseum.no}}</ref> og allmenn skikk fra 1870-1880-årene.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=juletre|url=https://snl.no/juletre|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2024-12-08|språk=no|fornavn=Ina Louise|etternavn=Stovner}}</ref>  

Det var først og fremst lærere, men også en del prester som etablerte juletrefester i landet. [[Det Norske Studentersamfund]] arrangerte hovedstadens første juletrefest med juletre i 1840-årene, da med studentene som målgruppe.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021189248776/juletrefest|tittel=Juletrefest|besøksdato=2024-12-08|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref> Den første juletrefesten for barn ble arrangert av [[Peter Christen Asbjørnsen]] i 1868. Festen ble arrangert i en låve på [[Hegdehaugen]], maleren [[Adolph Tidemand]]s atelier, med underholdning av skuespillere ved [[Christiania Theater]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2020/12/30/et-av-vinterens-hoydepunkter/|tittel=Juletrefestene kom på moten fra 1890-tallet – Et av vinterens høydepunkter|besøksdato=2024-12-08|dato=2020-12-30|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

På Asbjørnsens juletrefest i 1868 var omtrent halvparten av deltakerne barn fra fattige familier i strøkene Hegdehaugen, [[Bolteløkka|Bolteløkka]] og [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]]. Denne festen startet en tradisjon med juletrefester som [[veldedighet]], med mat og gaver til trengende barn. [[Oslo Indremisjon]], [[Frelsesarmeen]], Foreningen til fattige børns beklædning, og en rekke humanitære og religiøse organisasjoner holdt gratis juletrefester, finansiert av glade givere, for å gi fattige barn gaver og sosialt fellesskap.<ref name=":0" /> <ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2015/12/28/til-fattige-borns-beklaedning/|tittel=Inviterte Kristianias fattige barn på juletrefest|besøksdato=2024-12-08|dato=2015-12-28|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

Det ble også vanlig at arbeidsgivere og fagforeninger holdt juletrefester for sine ansatte og medlemmers barn, en av de første var Malersvennenes forening i 1897.<ref name=":0" /> Mange bygder i Norge fikk forsamlingshus, ungdomshus og bedehus på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, dette bidro til at tradisjonen også spredte seg ut til bygdene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/xl/_vi-klapper-i-hendene_-1.13267088|tittel=«Vi klapper i hendene»|besøksdato=2024-12-08|dato=2016-12-27|fornavn=Kjell Arvid|etternavn=Stølen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

== Juletrefestens innhold ==
På mange av juletrefestene holdes en del av de gamle julelekene i hevd. Det dreier seg blant annet om leker som var en selvsagt del av julefeiringa før juletre og juletregang ble allment, for eksempel ''[[Reven rasker over isen]]'', ''[[Bro, bro brille]]'', ''[[Kjerringa med staven]]'' og flere. 

Ved gang rundt juletreet blir det sunget kjente julesanger, som for eksempel [[Jeg er så glad hver julekveld]], [[Musevisa]], [[På låven sitter nissen]], [[Jeg gikk meg over sjø og land]], [[O jul med din glede|O jul, med din glede]], [[Så går vi rundt om en enebærbusk]], [[Glade jul]] og [[Du grønne, glitrende tre]]. Flere av disse sangene har sangleker der deltakerne gjør bevegelser til sangen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=julesanger|url=https://snl.no/julesanger|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-12-06|besøksdato=2024-12-08|språk=no|fornavn=Even|etternavn=Ruud}}</ref> 

På 1900-tallet har julenissen som kommer med små gaver eller [[godteri]]er til barna, blitt et sentralt dramaturgisk grep og et høydepunkt under juletrefestene. 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* Heide, Beate (2014): ''[https://digitaltmuseum.no/011085439827/god-gammeldags-juletrefest God gammeldags juletrefest]'' på [[digitaltmuseum.no]]
* Stølen, Kjell Arvid (2016): ''[https://www.nrk.no/vestland/xl/_vi-klapper-i-hendene_-1.13267088 «Vi klapper i hendene»]'' på [[NRK.no|nrk.no]]
* Vattekar, Mona Beate (2020): ''[https://digitaltmuseum.no/021189248776/juletrefest Juletrefest]'' på digitaltmuseum.no
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tradisjoner]]
[[Kategori:Juleskikker]]
[[Kategori:Ritualer]]
[[Kategori:Jul i Norge]]
{{juleboks}}