Redigerer Juletre

[[Fil:Juletræet.jpg|thumb|Juletre i et dansk hjem, der tradisjonen med levende lys på treet julaften har holdt seg lenger enn i Norge. Det er også vanlig å pynte med flagg og en [[stjerne (symbol)|stjerne]] i toppen.]]
'''Juletre''' er et bartre som dekoreres med lys og annen juletrepynt. Det settes opp i og utenfor private hjem, i offentlige bygninger, kirker, barnehager, skoler og i offentlige parker og plasser i forbindelse med feiring av [[jul]]. [[Gran]] er den vanligste tresorten, men [[furu]] brukes også. Juletreet er et av julens viktigste [[symbol]]er i nyere tid i store deler av verden.

== Historikk ==
[[Fil:Christmarkt.jpg|thumb|Tegning av et [[julemarked]] på [[kontinentet]] på 1800-tallet. Kvinnen på bildet har kjøpt inn et lite juletre og [[leketøy]].]]
I år 647 f.Kr. skrev [[profeten Jeremia]] i Det gamle testamentet om trær som ble hogget ned og pyntet med sølv og gull. I [[Jeremias bok]] kapittel 10, vers 3-4 blir slike skikker betegnet som avgudsdyrkelse.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCrsYgVFdzU2qbbg5IHtNYrOVyuzQJcqtM1MWQhOArwXt&type=and&book2=-1&parse=Jer+10%2C+3-5&submit=Vis Jeremia 10, 3-5 om pyntet tre som en tom folkeskikk]</ref>

Å ta inn grønne vekster som [[kristtorn]] og gran- eller furukvister i julehøytiden, er gammel tradisjon i Norge. Opprinnelsen er uklar, det finnes teorier både om at det har vært et dekorativt element, eller hatt en funksjon, som å undertrykke vinterens makt eller beskytte seg mot overnaturlige krefter. Juletreet er ingen direkte videreføring av disse pynteskikkene.<ref>Bø:58</ref>

Skikken med å pynte juletrær utendørs eller i offentlige lokaler, er kjent fra Sør-Tyskland, Sveits og [[Riga]] (som var en tysk [[hansaby]]) fra 1500-tallet. I begynnelsen var det håndverker- og kjøpmannslaug som pyntet trær med epler og søtsaker. Medlemmenes barn fikk høste treet [[trettende dag jul]].<ref>Weiser-Aall: 4</ref>
Skikken spredte seg til private hjem, dette ser ut til å ha oppstått i det sørlige Vest-Tyskland, og er nært knyttet til [[protestantismen]]s framvekst. Fra [[Strasbourg]] finnes en skriftlig kilde om juletrær i hjemmene datert [[1605]].<ref name="Strasbourg">Heland: 2</ref>

I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tysk [[adel]] og [[borgerskap]]. [[Johann Wolfgang von Goethe]]s roman ''[[Den unge Werthers lidelser]]'' fra [[1774]] fikk stor betydning for kjennskapen og utbredelsen av juletreet både i bredere lag av befolkningen i Tyskland og i andre land i Europa. Goethe skildrer juletreet slik det stort sett kjennes idag. ''«Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse»'' (dansk oversettelse). I [[katolsk]]e deler av Europa ble juletreet lenge betraktet som en protestantisk skikk, men også protestantiske prester var lenge motstandere av juletreet.<ref>Weiser-Aall: 5</ref>

<gallery>
File:1836-print-of-american-christmas-tree.jpg|Det første publiserte bildet av et juletre i USA var illustrsjon i Hermann Bokum ''The Stranger's Gift'' fra 1836
File:Jahn Ekenæs - Juletrehøsting (1876).jpg|«Juletrehøsting», maleri av [[Jahn Ekenæs]] malt i München 1876{{byline|Grev Wedels Plass Auksjoner}}
File:Julekort, 1880.jpg|Julekort ca. 1880 trykt av Prang & Co. (Boston). Motivet viser barn som danser eller går rundt et lavt juletre pyntet med røde stearinlys.{{Byline|Nasjonalbiblioteket}}
<!--File:Glædelig Jul, ca 1910.jpg|Julekort trykt i Tyskland ca. [[1910]] med tegning av høytidskledte barn og juletre.{{Byline|Nasjonalbiblioteket}}-->
File:Julekort, ca 1917 2.jpg|[[Julekort]] fra ca. 1917 der juletreet er plassert på et bord slik skikken lenge var flere steder i Europa.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s billedsamling}}
<!--Fil:Newburgh, ME Piper Mountain Christmas tree farm1.jpg|Amerikansk juletreplantasje.-->
</gallery>

=== Juletreet i Norge og Skandinavia ===
[[File:Christmas tree from Norwegian spruce - juletre.jpg|thumb|Tradisjonelt juletre i et norsk hjem 2015{{byline|Øyvind Holmstad}}]]
[[Fil:Glædelig Jul, ca 1917.jpg|thumb|Norsk julekort med [[nisse]]r, [[julegris]] og juletre tegnet av [[Christian Magnus]] ca.1917. {{Byline|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[File:Christmas trees near Grindsted.jpg|thumb|Moderne juletreplantasje ved Grinsted i Danmark{{byline|2019}}]]
Det ser ut til at juletreskikken i Skandinavia kom først til Sverige. På Stora Sundby gård i [[Södermanland]] ble det pyntet juletre så tidlig som i [[1741]]. I et bevart brev fra grevinne Christina Wrede-Sparre står det at man la julegaver rundt en gran pyntet med epler, [[safran]]skringler og lys.<ref>Heland:17</ref>

I Danmark er den eldste kjente opplysningen om juletre at Wilhelmine Holstein på godset Holsteinborg utenfor [[Skælskør]] julen [[1808]] pyntet et juletre med lys for å glede sin lille datter.<ref>Blæsild:45</ref>

Det tidligste vitnesbyrdet om juletrær i Osloområdet stammer trolig fra fengselsdirektør Richard Petersens beretning om sin barndom i 1820-årene. Petersen fortalte at juletreet var en tysk skikk som en frøken Weinschenck hadde innført i 1822, og at
{{sitat|Træet var stort, ved Foden af samme stod to [[Kjelke]]r og paa hver Kjelke en liden ladt Metalkanon, som blev afskudt, idet vi Børn kom ind. Den Idee fandt vi ikke saa morsom, da det skvat i os, hver Gang [[Kanon]]erne ble afskudte, og det blev de i Løbet af hele Aftenen. I Toppen stod en Linedanser. […] Blandt Juletræets Gaver var ogsaa en bevægelig Træslange.|Weiser-All<ref>Weiser-Aall:9</ref>}}

[[Benjamin Wegner|Benjamin]] og [[Henriette Wegner]], de tyskfødte eierne av [[Frogner Hovedgård]] fra 1836 og som flyttet til Norge i 1822/1824, hadde også juletre. Om dette skriver etterkommeren [[Rolf B. Wegner]]:
{{sitat|Det var en kjær juletradisjon som [Henriette] var vant med fra sin barndom og oppvekst i [[Hamburg]]. Treet ble pyntet med lys, små kaker, epler og papirblomster. Blant innfødte Christiania-borgere var dette på den tid en nokså ukjent tradisjon. Selskapsgjestene samlet seg gjerne rundt juletreet, kommenterte det, og undret seg over denne utenlandske tradisjonen.|Rolf B. Wegner<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wegner, Rolf B. | utgivelsesår = 2010 | tittel = Oldefar Heinrich Wegner forteller | utgivelsessted = | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608013 | side = }}</ref>}}

[[Johan Sebastian Welhaven]] nevnte juletreet i et dikt fra [[1836]], [[Henrik Wergeland]] i «Vintersang» i [[1840]]. To andre kjente juletrebeskrivelser fra juletreets barndom i Norge finnes i et brev fra [[Jørgen Moe]], som feiret jul med juletre på [[Nes jernverk]] i [[1842]], og i prestefruen [[Gustava Kielland]]s erindringer fra [[Lyngdal]] fra årene 1837–1854.<ref>Weiser-Aall:9f</ref>
 
[[Lorentz Dietrichson]] og [[Edvard Hans Hoff]] som begge vokste opp i [[Bergen]] på 1840-tallet, fortalte at juletre var en innarbeidet tradisjon i deres barndom.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/VqxvrW/og-hoeyt-i-toppen-den-blanke-engel Bjørn Arvid Bagge: «Og høyt i toppen den blanke... engel», ''Bergens Tidende'' 20. desember 2020]</ref> I 1850- og 60-årene var juletreet kjent i byene og hos enkelte familier på landet. Skikken spredte seg gjerne fra [[embetsmann]]sfamilier, i særlig grad prester, så videre til lærere, handelsmenn – og til slutt hos det brede lag av folket. Juletreet ble avbildet i blader og bøker fra 1850 og framover. [[Juletrefest]]er i skolen fikk stor betydning for spredningen av juletreet fra 1880-årene og i tiårene framover i enkelte deler av landet, andre steder var det juletrær i private hjem før skolen på stedet begynte å arrangere juletrefester. Det var først godt utpå 1900-tallet at juletreet var i allmenn bruk over hele landet; til noen isolerte steder kom det ikke før i [[1930]].<ref>Weiser-Aall:13f</ref>

Enkelte steder møtte skikken kraftig motstand av religiøse grunner. I [[Nord-Norge]] så for eksempel [[læstadianerne]] på juletreet som stor [[synd]]. Også på Sørvestlandet ble det av enkelte sett på som [[Blasfemi|gudsbespottelse]] å synge [[salme]]r rundt et pyntet tre. Andre steder var man i begynnelsen skeptisk til å ta i bruk «byskikker».<ref>Weiser-Aall:14</ref>

Det første offentlige utendørsjuletreet i Norge ble reist på [[Universitetsplassen]] i Oslo i [[1919]] av [[Frelsesarmeen]].<ref>Tessem og Wiedswang:115</ref> Fra rundt [[1960]] ble utendørs juletrær vanlige også i [[boligstrøk]]. «Å reise juletrær utenfor [[boligblokk]]ene later til å skulle bli en juleskikk», meldte ''[[Bergens Tidende]]'' på forsideplass [[18. desember]] [[1959]], «og nydelig tar de seg ut med tente lys i den mørke kvelden.»

<gallery >
Fil:Juletreet pyntes OB.Y1115.jpg|Tre kvinner pynter juletre i Oslo ca. 1902 {{Byline|[[Anders Beer Wilse]] / [[Oslo Museum]]}}
Fil:Juleforberedelser OB.Y1516.jpg|Søskenpar med [[julenek]] og juletre ved Kirkeristen i Oslo 1905. {{Byline|Wilse / Oslo Museum}}
Fil:Bybud med juletre OB.Y1777.jpg|[[Bybud]] med juletre utenfor [[Balders gate (Oslo)|Baldersgate]] 15 i Oslo i 1909. {{Byline|Wilse / Oslo Museum}}
Fil:Juleaften (5884298520).jpg|Dansk [[julaften]] tidlig på 1950-tallet med gang rundt juletreet.{{Byline| Sven Türck (1897-1954) / [[Det kongelige bibliotek]]}}
</gallery>

=== Juletreet som kristent symbol ===
[[File:Saarburb-evKirche-weihnachtsschmuck3.jpg|thumb|Den [[evangelisk]]e kirken i [[Saarburg]] i Tyskland pyntet med juletrær.{{byline|Helge Rieder, 2015}}]]
Da juletreet ble introdusert i kongeriket [[Danmark-Norge]] på 1800-tallet, var det som et bibelsk [[symbol]] for [[livets tre]] i [[paradisets hage]]. I [[Første Mosebok|1. Mos]] 3 ble adgangen til livets tre stengt pga. [[Syndefallet|Adams fall]], og mennesket ble vist ut av [[paradisets hage]]. Men gjennom frelserens fødsel, som den kristne jul feires som, er adgangen på nytt åpnet til livets tre. Derfor er dette et meningsfylt symbol i den kristne julefeiringen. 

Dette symbolet kommer fram i flere julesalmer. [[Bernhard Severin Ingemann]] lar det komme fram i sin [[oversettelse]] «[[Glade jul]]» fra 1850, der det synges om [[Engel|englene]]: «Hit de flyver med paradisgrønt». Og enda tydeligere i en dansk julesalme av den samme Ingemann fra 1840: 

{{Sitat|Julen har bragt velsignet bud.<br />Nu glædes gamle og unge:<br />Hvad englene sang i verden ud,<br />nu alle små børn skal sjunge.<br />

Grenen fra livets træ står skønt<br />med lys som fugle på kviste.<br />Det barn, som sig glæder fromt og kønt,<br />skal aldrig den glæde miste.|Den danske salmebog, København 1985, nr 109}}
==== Livets tre ====
Hvorfor juletreet har blitt symbol på livets tre, er noe uklart. Men man antar at dette har skjedd gjennom framføring av de middelalderske julespillene. De kunne variere noe i sitt innhold, men inneholdt som oftest scenene om Adams fall, [[profeti]]er om Frelserens fødsel, beretningen om fødselen, scene med hyrdene på markene og de vise menns tilbedelse.<ref name="Miles"> [http://www.sacred-texts.com/time/crt/crt08.htm], Miles: kap. 5.</ref> Vi kjenner til flere slike julespill eller [[mysteriespill]], som de også blir kalt. Således regnes den første offentlige teaterforestilling i Norge i [[1562]] som framføringen av ''Adams fall'' av elevene til [[Absalon Pedersson Beyer]] ved [[Bergen katedralskole|katedralskolen i Bergen]]. Disse spillene har naturlig nok blitt framført før jul. Siden livets tre forekommer i scenen om Adams fall, har noen sett symbolikken mellom Adams fall som stenger adgangen til livets tre og Kristi fødsel som åpner den. Derfor er juletreet symbol på livets tre.<ref> [http://www.sacred-texts.com/time/crt/crt15.htm], Miles: kap. 11. </ref>

Vi vet at disse julespillene levde videre i blant annet Frankrike til midten av 1600-tallet<ref name="Miles" /> og derfor er det interessant å konstatere at den første referansen til juletreet møter vi i 1605 fra Strasbourg.<ref name="Strasbourg" />

Julespillene uttrykte en nær forbindelse mellom Adam og Kristus. Det uttrykkes også ved at minnedagen til [[Adam og Eva]] ble lagt til 24.12., dagen før Kristi fødselsfest. Det skjedde fordi Kristus kalles «den annen Adam» i [[Bibelen]] (1. Kor 15,45), og da ble det meningsfylt å legge den første Adams dag til dagen forut.

Fordi juletreet er et [[eviggrønt]] tre, symboliserer det [[evig liv]].
|}
[[Fil:Nordenfjeldske Dampskibsselskabs juletre til Grimsby i England (1965).jpg|thumb|Juletreet som [[Trondheim]] sendte til [[Grimsby]] i [[1965]]. I [[2004]] overtok [[Sortland]] tradisjonen med å sende juletre dit.<br />Foto: Ukjent / Trondheim byarkiv]]

=== Juletrær som blir gitt i gave fra norske byer ===
{{Utdypende|Norsk juletre som gave til byer i andre land}}
Det er ikke uvanlig at byer som fast [[tradisjon]] sender hverandre store juletrær, som settes opp på sentrale steder. For eksempel har [[Oslo kommune]] gitt et juletre til [[London]] som settes opp på [[Trafalgar Square]] hvert år fra [[1947]], [[Trondheim kommune]] sender hvert år et juletre til [[Hamburg]] som settes opp på rådhusplassen, og [[Bergen kommune]] sender et juletre til [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] som felles av ordføreren i [[Bergen kommune]]. Tradisjonen med å sende tre til Newcastle kom istand i [[1949]] – som takkegave til England etter [[andre verdenskrig]]. I [[2010]] var det 62. gang bergenserne sendte et tre sjøveien til [[De britiske øyer]].

== Juletreet i dag ==
[[File:Artificial Christmas tree.jpg|thumb|Juletre i plast i et hjem i [[Tsjekkia]] 2008]]
<!--[[Fil:Weihnachtsbaum06.jpg|thumb|upright|Juletre i et tysk hjem med julegaver pakket i gavepapir under.{{byline|2006}}]]
[[Fil:Julehjerter.jpg|thumb|Hjemmelagede [[juletrekurv|kurver]] og lenker av farget papir er tradisjonelt vært vanlig [[juletrepynt]] i Skandinavia.]]-->
I dag står juletreet tilbake som en festlig del av julen, og er en utbredt forbruksvare. Paradoksalt nok får det granskogrike Norge de fleste av sine juletrær fra trefarmer i [[Danmark]]. Danmark har svært få skogarealer, men der dyrkes grantrær som juletrær, og blir pleiet og solgt i seks sorteringer etter høyde. 

I 1999 ble det solgt mellom 1,5 og 1,6 millioner levende juletrær i Norge ifølge [[Norsk Gallup]]. I tillegg kommer rundt 400&nbsp;000 juletrær som folk hugger i egen skog, eller som blir skaffet utenfor det vanlige salgsapparatet. Rundt 10% av juletrærne i norske hjem er av [[plast]]. 
Seks av ti norske husstander velger gran til jul. Med økt kjøpekraft velger mange dyrere, men tettere og kraftigere [[edelgran]] fra Danmark.

=== Juletreskikker i private hjem ===
I private hjem i Norge er det vanlig å plassere juletreet i [[stue|stuen]]. Det tas inn, settes i en juletrefot og pyntes ofte om kvelden før [[julaften]]. Juletrepynt kan være hvite, elektriske lys, glitrende girlandre, snorer med små flagg, lenker laget av fargerikt papir, julekurver av papir, blanke kuler, små figurer og annet som henges på treet. [[Julegave]]ne, små og store presanger pakket i fargerikt julegavepapir, legges ofte under treet, både i Skandinavia, der gaveutdelingen skjer [[julaften]], og i angloamerikanske hjem, der gavene åpnes om morgenen [[juledag]]en. 

Det har lenge også vært vanlig «å gå rundt juletreet» på julaften eller under andre sammenkomster i [[romjulen]]. Slik juletregang vil si at familiemedlemmer og gjester tar hverandre i hendene og danner en ring rundt treet, går rolig rundt det mens de synger [[julesang]]er, enten det er julesalmer eller [[sanglek]]er. På juletrefester med mange deltakere er det ikke uvanlig å danne flere ringer av mennesker.

Det er vanlig å beholde juletreet til like over nyttår, men sjelden lenger enn til [[trettende dag jul]] da julepynten tas ned og treet kastes. Siste frist for å rydde julen bort er [[13. januar]], da «tjuende dag Knut jager julen ut».

===Juletrær i offentligheten===
Mange [[torg]] og offentlige plasser pyntes med juletre for å markere advent og jul. 

<gallery>
File:Det første juletreet på Torvet (1921).jpg|Det første treet på [[Torvet i Trondheim]] 1921{{byline|[[Frederik Hilfling-Rasmussen]] / [[trondheim byarkiv]]}}
File:Røros barn rundt juletreet.jpg|Barn går rundt juletreet under julemarkedet på [[Røros]]{{byline|Henrik Dvergsdal, 2013}}
Fil:X-Mas RC-NYC.jpg|Juletreet ved skøytebanen ved [[Rockefeller Center]] i New York har vært årlig tradisjon siden 1933{{byline|1981}}
File:Ayuntamiento, Poznan, Polonia, 2019-12-18, DD 07-09 HDR.jpg|Juletre og lysdekorasjoner utenfor rådhuset i [[Poznan]] i Polen {{byline|Diego Delso, 2019}}
Fil:New Year Stamp of Ukraine 2001.jpg|I Øst-Europa og det tidligere [[Sovjetunionen]] har [[nyttårstre]] og [[Fader Frost]] omtrent samme funksjon som juletre og [[julenisse]] i det kristne [[Vesten]]. Frimerket fra [[Ukraina]] fra 2001 viser utkledte barn rundt nyttårstreet.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Blæsild, Benno (2007): ''Julens traditioner : fra hedensskab og sulebord til juletræ og gaveras'', Hovedland 
* Bø, Olav (1993): ''Vår norske jul'', Samlaget
* Djupedal, Reidar (1988): ''Juletreet på vandring og soga om då juletreet kom til Selje'', Selje
* Heland, Birgitta von (1995): ''Julgranen, faktahäfte från Helsingborgs museum 17''
* Miles, Clement A. (1912): ''Christmas in Ritual and Tradition, Christian and Pagan''
* Myrenget, Einar (23. desember 2016): «Juletreet - overtro og tradisjon». I: ''Universitetsavisa.no''. [http://www.universitetsavisa.no/arkiv/1991/2016/12/23/Juletreet-overtro-og-tradisjon-62313.ece Les i fulltekst] {{Wayback|url=http://www.universitetsavisa.no/arkiv/1991/2016/12/23/Juletreet-overtro-og-tradisjon-62313.ece |date=20170103165446 }} (Intervju med kunsthistoriker Håkon Andersen. Artikkelen ble først publisert i ''Universitetsavisa''s julenummer 1991)
* Tessem, Liv Berit og Wiedswang, Kjetil (2010): ''Jul'', Cappelen Damm
* Weiser-Aall, Lily (1953): ''Juletreet i Norge, småskrift nr. 2 fra Norsk Etnologisk gransking'', Oslo

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?query=juletre Se juletrær i DigitaltMuseum]
* [http://www.gutenberg.org/ebooks/19098 Digitalkopi av Clement A. Miles: ''Christmas in Ritual and Tradition, Christian and Pagan'' (1912)]
* [https://web.archive.org/web/20110724011040/http://www.juletre.org/ Nettsted om juletre]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201023 Digitalkopi av Knut Anders Berg, Liv Berit Tessem, Kjetil Wiedswang: ''Julen i norsk og utenlandsk tradisjon'' (utgitt av Gyldendal, 1993)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090500002 Om juletreet i ''Julegleder : jul for hele familien'' (1998)]
* [http://www.nb.no/utlevering/nb/3d7545277013bd6e1c3629f36329790b#&struct=DIV190 Om juletrær i ''Trær i kulturlandskapet'' (1994)]


{{Juleboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Juletrær| ]]
[[Kategori:Juleskikker]]
[[Kategori:Juledekorasjoner]]
[[Kategori:Jul i Tyskland]]