Redigerer Julemat

{{refforbedre|dato=2019}}
[[Fil:Julaftonen av Carl Larsson 1904.jpg|thumb|«Julaftonen», akvarelltegning av den svenske kunstneren [[Carl Larsson]] viser tradisjonell svensk julaften og julemat 1904.]]
'''Julemat''' er [[mat]]retter som tradisjonelt blir spist i forbindelse med feiring av [[jul]].

Julematen omfatter både varme middagsretter, desserter, [[pålegg]], [[julebakst|julekaker]] og [[julegodteri]].

Rettene og skikkene varierer mye mellom landsdeler og land. I Norge er det vanlig å servere [[svineribbe]], [[pinnekjøtt]] eller [[torsk]] til julemiddagen, mens det i [[Danmark]] ofte blir servert [[Ender|and]], i Sverige [[Svensk julskinka|juleskinke]] og [[lutefisk]], i [[Polen]] og deler av [[Tyskland]] [[karpe]] og i [[USA]] [[kalkun]].

==Australia==
[[Australia]]s julemat er en blanding av lokale spesialiteter og tradisjoner som ble innført fra [[Storbritannia]] og andre land. [[Kalkun]] eller [[juleskinke|skinke]], ofte servert kald, og [[grilling|barbecuegrillede]] [[skalldyr]] som [[tigerreker]] og [[marronkreps]] er vanlige hovedretter på juledagen. [[Pavlovakake]] og [[pudding|julepudding]] er vanlige desserter.

==Danmark==
[[Fil:Julemiddag.jpg|thumb|150px|Dansk julemiddag {{byline|2004}}]]
{|
|[[Fil:Julemiddag (5883733151).jpg|thumb|left|Dansk julemiddag tidlig på 1950-tallet.{{byline| Sven Türck (1897-1954) / [[Det kongelige bibliotek]]}}]]
I Danmark har det tradisjonelle måltidet på julaften vært ''[[flæskesteg]]'', tillaget med svor som grilles til den er sprø ved å heve temperaturen i ovnen før steken tas ut. Man kan også spise [[Ender|and]] eller [[gås]] på julaften, hvilket i den senere tid er blitt mer populært. Tilbehør er oftest det samme uansett hvilket kjøtt man velger. De består av ''brunede kartoffler'' - små poteter som [[kandering|kanderes]] i sukker og smør, vanlige poteter, brun saus, [[rødkål]] og iblant også vinbærs[[Dessertgelé|gelé]] eller [[tyttebærsyltetøy]]. Efter hovedretten serveres gjerne [[Riskrem|risalamande]] med varm kirsebærsaus. I denne blander man hakkede mandler av ulike størrelser, samt en hel mandel, og den som finner den hele mandelen får en ''[[mandelgave]]'', oftest noe godt slik som en [[marsipan]]gris. På juledagen spiser man i Danmark ''julefrokost'', et dansk motstykke til vårt julebord der man dekker opp med det som faller en i smak. Tradisjonelle retter er stekt [[medisterpølse]], ovnsbakt, grovhakket [[leverpostei]] med [[bacon]] samt [[blodpølse]], men også saker som man finner på svenske julebord som [[sild]], [[kjøttboller]] og [[sylte (pålegg)|sylte]].

I julen drikker de voksne [[juleøl]], mens barna får ''hvidtøl'', også kalt ''nisseøl'', en søt mørk [[lettøl]] brygget på hvete, malt, sukker og lakris. Andre drikker som drikkes i julen, er [[gløgg]] og [[snaps]] – oftest en type jule[[akevitt]].

I juletiden spises også andre godsaker. Liksom i Sverige spiser man i Danmark [[pepperkaker]], men også ''pebernødder'', som kan beskrives som små pepperkaker på størrelse med nøtter, og ''honningkager'', ennu en variant av pepperkaker. Utover dette spises ''juledrømme'', ''klejner'' og ''jødekager''.
|}

== Finland ==
[[Fil:Joulutorttuja.jpg|thumb|Julekaker]]
Julen og dens forgjenger i [[Finland]], ''[[kekri]]'' (''keyri''/''köyri''), er tradisjonelt årets viktigste fest. Julematen skulle være finere enn vanlig husmannskost. I de ulike landsdelene varierte rettene. I de vestre landskapene åt man ulike typer "lådor" (pudding) mens [[pirog]]ene var julemat i øst. I våre dager har matkulturen smeltet sammen slik at spesielt puddingen hører til julemenyen overalt i landet. Fråtsing hører til julen i Finland og rettene på julemenyen er mange. På fiskemenyen finnes gravet fisk, fiskinnlegg og lutefisk. Skinke rulles med [[lever]]-, [[kålrot]]-, [[gulrot]]- og [[potet]]. Skinken spises med tilbehør så som [[brød]], hjemmeost, soppsalat eller rosoll (se [[rødbet]]- eller [[sildesalat]]). Desserten kan bestå av [[risengrynsgrøt]] (tidl. korngrynsgrøt) med [[saftsuppe]] eller av julekaffe, -te eller gløgg med dopp. Doppen består oftest av pepperkaker og [[julekake]].

I våre dager er lutefisken blitt mindre vanlig på julebordet. Lutefisk var en vanlig julerett i vestre Finland og spesielt i svenske [[Õsterbotten]]. Kalkun har blitt et vanligere alternativ til juleskinken.

==Norge==
[[Fil:Overflodsjulebord.JPG|thumb|Restaurantbord dekket med norsk julemat.{{byline|Øyvind Holmstad, 2012}}]]
[[Fil:Pinnekjøtt y NocheBuena2008.jpg|right|thumb|Norsk [[pinnekjøtt]] nytes ofte sammen med [[juleøl]].]]
Hva som spises i julen varierer [[geografi]]sk og [[slekt]]smessig etter tradisjon. I [[Trøndelag]] og på [[Østlandet]] har [[svineribbe]] sterke tradisjoner – mens det på [[Vestlandet]] er en vanlig skikk med [[pinnekjøtt]]. Populære juleretter er også [[kalkun]], [[lutefisk]] og [[torsk]]. Til kjøttrettene serveres gjerne også medisterkaker, -pølser eller [[sosisser]].

Svineribba ble innført med grisehold, det vil si der det på Østlandet var mulig å fôre grisene med korn, og hvor husholdningene hadde ovner som ble varme nok til steiking.

Ifølge en spørreundersøkelse blant 1000 nordmenn, gjort av Research International i 2003 spiste 1 % av befolkningen [[torsk]] julaften, fortrinnsvis på Sørlandet. En tilsvarende landsdekkende undersøkelse i 2005 ga nøyaktig samme resultat.<ref>{{Kilde www
 |url = http://snakk.klikk.no/Oppskrift/Juletorsk/12087989?ReturnUrl=o_Hovedrett%3fSearch%3djuletorsk
 |tittel = Oppskrift Juletorsk
 |besøksdato = 2012-01-01
 |utgiver = klikk.no
 |dato = 
 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I kystområder med fiske som hovednæring var torsk en vanligere julemat i tidligere tider.

I tillegg til [[torsk]] er [[mandelpotet]] og [[gulrot]] vanlig tilbehør. Som «saus» ble brukt smeltet [[smør]], gjerne med finhakket [[persille]] i. Eggesmør er også kjent.

I Norge inntas julemiddagen ofte fra klokka fem til seks [[julaften]]. Etterpå har det vært vanlig å gå rundt [[juletre]]et og så å åpne [[julegave]]ne. I mellom dette er det vanlig å knekke [[nøtt]]er, og ha litt "godsaker" på bordet med litt drikke til.{{tr}}

{| class="wikitable"
|+ '''Vanlige julemiddager i Norge'''
!Rett
!Hvor
!Spiser dette på julaften¹
|-
|[[Svineribbe|Ribbe]]
|<small>Tradisjonell mat på [[Østlandet]] og i [[Midt-Norge]]</small>
|44 % 
|-
|[[Pinnekjøtt]]
|<small>Tradisjonell mat på [[Vestlandet]], Nord-Norge og litt på Østlandet</small>
|35%
|-
|[[Kalkun]]
|<small>Nyere juletradisjon, helst i [[byene]]</small>
|7%
|-
|[[Torsk]]
|<small>Tradisjonell mat på [[Sørlandet]]</small>
|4 %
|-
|[[Skinkestek]]
|<small>Helst i byene</small>
|4%
|-
|Annen middag 
|
|4 %
|-
|[[Lutefisk]]
|<small>Spredd på Østlandet, i indre deler av landet og [[Nord-Norge]]</small>
|3 %
|-
|colspan=3|<small>¹ Ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av [[YouGov]] for MatPrat i [[2021]].<ref>{{Kilde www
 |url = https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17921465/dette-skal-nordmenn-spise-til-jul-i-ar?publisherId=17847931
 |tittel = Dette skal nordmenn spise til jul i år
 |besøksdato = 
 |utgiver = Kommunikasjon.ntb.no 
 |dato = 2021-12-1
 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref></small>
|}

==Storbritannia==
I [[Storbritannia]] bruker hovedretten på juledagen være ovnsbakt [[gås]] eller [[kalkun]] med potet, fulgt av ''[[Plum pudding]]''.

==Sverige==
[[Fil:Julbord.jpg|thumb|Svensk julebord med bl&nbsp;a [[innlagt sild]], [[sylte (pålegg)|sylte]], [[juleskinke]], [[grynpølse]], [[rødbetsalat]], [[brune bønner]], [[Janssons frestelse]], [[omelett]], [[prinsepølse]] og [[kjøttbolle]]r.]]
[[Fil:John Bauer Jultomten 1911.jpg|thumb|upright|Det svenske barnebladet ''Jultomten'' 1911 viser [[fjøsnisse]] med utsatt [[julegrøt]]{{byline|type=Illustrasjon|[[John Bauer]]}}]]
I [[Sverige]] står [[julebord]]et på julaften i en særstilling. Tilsvarende oppdekking tilbys dessuten i lang tid før julen på [[restaurant]]er. Julebordet består av mange ulike retter. Retter basert på [[svinekjøtt]] dominerer, såsom [[Skinke|juleskinka]], [[julepølse]] (iblant i form av [[grynpølse]]), [[sylte (pålegg)|sylte]], [[kjøttboller]], stekt [[prinsepølse]] og [[dopp i grytan]] (man dypper [[vørtebrød]]sskiver i [[sjy]], som hentes fra tilberedningen av alle de retter som inngår i julebordet).

Dertil er ulike [[fisk]]eretter vanlige, ikke minst [[innlagt sild]] men også [[strömming]], [[ål]], [[laks]] samt [[lutefisk]], til hvilken hvit saus ikke er uvanlig. Langs kysten, blant annet i [[Roslagen]] har det vært tradisjon å spise [[gjedde|''julgädda'']], en rett som imidlertid ikke har klart å hevde sin stilling i takt med en stigende velstand. Også [[risengrynsgrøt]], rundkornet ris langsomt kokt med [[helmelk]] i mange timer, spises i forbindelse med julen. Melken kan gjerne forbedres med en skvett fløte. Av det som blir til overs lages [[Riskrem|Ris à la Malta]].

En gammel, men etterhvert forlatt tradisjon, er å dekke bordet med helstekt grisehode, pyntet med et lite eple i munnen og krøllet papir rundt ørene.

Julebordet innledes gjerne med [[snaps]] og med ''[[mumma]]'' eller [[julemust]]/[[juleøl]] som måltidsdrikk.

I grøten legges ofte en skoldet [[mandel]]. Den som får mandelen spås bli gift i løpet av det kommende året. Hva som hender den som eventuelt allerede er gift, er uklart. Iblant legges også en [[bittermandel]] i, med uklar symbolverdi.

I det gamle [[Jordbrukssamfunn|bondesamfunn]]et var det viktig å stille en tallerken med julegrøt utomhus for å holde hus[[nisse]]n i godt humør. Om man glemte det, kunne nissen bli sint, og hevne seg gjennom hele det kommende året og stelle til ulykker av ulike slag.

==Tyskland==
Julematen i [[Tyskland]] varierer mellom ulike områder. Folk pleide å arbeide på julaften og da lagde man noe enkelt som for eksempel [[potetsalat]] og [[knackwurst]]. [[Gås]] og [[karpe]] er vanlige juleretter. Begge retter tillegges derfor ofte med [[prefiks]]et «jul»: julegås og julekarpe.

På juledagen eller annendag jul spiser man ofte gås-, and- eller viltkjøtt med ''[[Klöße|Kartoffelklöße]]''. Typiske grønnsaker er rødkål, [[grønnkål]] og [[rosenkål]]. Man spiser også bakverk som ''[[Lebkuchen]]'', ''[[Spekulatius]]'' og ''[[Stollen]]''.

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==

* [http://www.nrk.no/mat/julemat/ NRKs samleside om julemat]
* [http://www.matoppskrift.no/sider/Julestart.asp Nettstedet matoppskrift.no om julemat]

{{juleboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Julemat| ]]