Redigerer Julehefte

[[Fil:Hefte.jpg|thumb|Et utvalg norske julehefter utgitt fra 1920- til 1970-tallet. Forsideillustrasjonene viser blant annet idyllisk [[kanefart]] til [[kirke]]r i norsk vinterlandskap og [[De tre vise menn]] på vei til [[Jesu]] fødsel i stallen i Betlehem.]]

Et '''julehefte''' er en [[publikasjon]] som utgis i forkant av [[jul]]. Siden julehefter ble vanlig på slutten av 1800-tallet, har det utkommet [[hefte]]r med om lag 800 ulike titler og 20-30 000 ulike hefter. Mange har vært svært ulike i form, innhold og kvalitet. De fleste juleheftene som utkommer i dag, er [[tegneserie]]r.

''Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere'' som utkom i [[Drammen]] i [[1817]] regnes for å være det første juleheftet som utkom i Norge. ''Julegaven for barnlige sind'' ble utgitt i [[1845]] var det første juleheftet for barn.<ref>{{kilde www |url=http://www.tegneserieguiden.net/artikler/julehefter.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091031052542/http://www.tegneserieguiden.net/artikler/julehefter.html |arkivdato=2009-10-31 }} Torbjørns tegneserieguide, 3. desember 2002, besøkt 21. desember 2009</ref>

==Hefter med religiøst, kulturelt og sosialt innhold==
Fra omkring 1800 ble det utgitt norske litterære julehefter. Disse var forsseggjorte og hadde gjerne forsider trykket i fire farger. Fortellingene som ble trykket i disse bladene ble ofte godt betalt. Utover 1900-tallet skrev mange norske forfattere tekster for juleheftene. Blant disse finner vi [[Jonas Lie]], [[Alexander Kielland]], [[Knut Hamsun]], [[Sigrid Undset]], [[Gabriel Scott]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Henrik Ibsen]].<ref>http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3396464.ece Aftenposten.no 28. desember 2009, besøkt 21. desember 2009</ref> [[Mikkjel Fønhus]] var forfatter i over 200 julehefter.<ref>{{kilde www |url=http://www.messelforlag.no/detalj.asp?ID=77 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160307101708/http://www.messelforlag.no/detalj.asp?ID=77 |arkivdato=2016-03-07 }} Messel forlag, besøkt 21. desember 2009</ref>

Juleheftene hadde ofte kunstbilag hvor det ble trykket verk av kjente kunstnere. Man finner julehefter med kunst av blant annet [[Erik Werenskiold]], [[Hans Gude]], [[Gerhard Munthe]], [[Nikolai Astrup]] og [[Eilif Pettersen]] i.

<gallery widths=120 heights=160>
Fil:Jule-roser.JPG|Innholdsfortegnelsen i det første nummeret av ''[[Juleroser]]'' [[1881]], det første juleheftet som kom ut regelmessig til jul i [[Norden]].
Fil:Julehilsen1925.jpg|Forsida på ''Julehilsen'', et julehefte utgitt av [[Norsk bibliotekforening]] og [[Stenersens forlag]] [[1925]]
Fil:Juleanonse.jpg|[[Annonse]]r, blant annet for [[vørterøl]] til barn, hentet fra det norske ''Julehilsen'' [[1925]]
Fil:Samenes venn 1929, Skanna frå heftet.jpg|Forsida på ''[[Samene]]s Venn. Juleboken [[1929]].'' Forsideillustrasjonen viser [[Jesus]] med samebarn på fanget og [[De tre vise menn]], [[jomfru Maria]] og Jesusbarnet i stallen bak.
</gallery>

==Tegneserier==
:''Se også liste over [[tegneserier utgitt som julehefte i Norge]]''

I andre tiår av 1900-tallet dukket de første tegneseriene opp i julehefter. ''[[Knoll og Tott|Knold og Tots]] overmand Mester Graa'' fra [[1914]] regnes som det første regulære tegneseriejuleheftet. Heftet ''Knold og Tot i Skolen'' fra [[1911]] ble ikke trykket som et julehefte, men regnes ofte for å være det første.

På 1920- og 1930-tallet økte tallet på tegneseriejulehefter, og de aller fleste var av norsk opphav. Under [[andre verdenskrig]] økte etterspørselen etter juleheftene; mante tegnere ble arbeidsledige og så på juleheftene som en måte å skaffe seg inntekt på. Det var i disse årene mange av de senere klassiske tegneseriene dukket opp, slike som ''[[Vangsgutane (tegneserie)|Vangsgutane]]'', ''[[Smørbukk]]'', ''[[Ingeniør Knut Berg på eventyr]]'' og ''[[Tuss og Troll]]''. I de siste krigsårene fikk man problemer med å gi ut så mange hefter på grunn av papirmangelen.

Årene etter [[andre verdenskrig i Norge|krigen]] var gode år for juleheftene. [[Øyvind Dybvad]] sto bak mange populære figurer, for eksempel ''[[Soldat 47]]'', ''[[Peik]]'' og ''[[Bamsemann]]''.

Etter fjernsynets inntog i Norge, endret utvalget av julehefter seg. Nå kom det mange julehefter basert på populære tv-serier, og det ble flere utenlandske og færre norske hefter. Kun de mest innarbeidede heftene klarte seg i konkurransen. I senere tid har interessen for norske julehefter blitt større igjen, på grunn av serier som for eksempel ''[[Pondus]]'' og ''[[Nemi]]''.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Haakon W. Isachen: ''Ingen jul uten Juleheftene'', Egmont serieforlag 2004

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske periodika]]
[[Kategori:Juleprodukter]]