Redigerer Julebukk

[[Fil:Julbocken 1912.jpg|thumb|''Julbocken'', [[Sverige|svensk]] julebukk med [[dombjeller]], [[nisse]] og [[julegave]]r, tegnet av eventyrillustratøren [[John Bauer]] i [[1911]]. Julebukken har hatt forskjellig betydning og rolle i [[jul]]etradisjonene i [[Skandinavia]] og [[Nord-Europa]], blant annet ved å komme med gaver.<ref name="Beskow" />]]
'''Julebukk''' eller '''julegeit'''<ref name="Lily Weiser Aall">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050604079 Lily Weiser Aall: ''Julenissen og julegeita i Norge'' (1954)]</ref> (på [[svensk]] ''julbock''<ref name="saob">{{Kilde www |url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/111/113.html#JUL-BOCK |tittel=Oppslagsordet ''julbock'' i ''Svenska Akademiens ordbok'' (svensk bruk og etymologi) |besøksdato=2012-12-21 |arkiv-dato=2011-07-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110716095559/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/111/113.html#JUL-BOCK |url-status=yes }}</ref> og ''julgumse'' ([[dalmål]]),<ref>[https://runeberg.org/svetym/0371.html Oppslagsordet «julbock» i ''Svensk etymologisk ordbok'' (1922)]</ref> [[dansk]] ''julebuk'',<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=julebuk&search=Søg Oppslagsordet ''julebuk'' i ''Ordbog over det danske Sprog'' (dansk bruk 1700-1950 og etymologi)]</ref> ''juleged''<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=juleged Oppslagsordet ''juleged'' i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref> og ''nytårsbuk'', [[estisk]] ''joulosak'' og [[latvisk]] ''joulopuk'') omfatter flere gamle, folkelige skikker i [[Norge]], [[Skandinavia]] og Nord-Europa knyttet til [[jul]]. Nøyaktig opphav er usikkert, men de varierende tradisjonene rundt [[geitebukk]]en som [[symbol]] på [[jul]]efeiring, som julevette,<ref name="Populär" /> anfører i [[karneval]]sopptog, gaveutdeler<ref name="Beskow" /> og annet, stammer fra både førkristne og [[kristne]] skikker, det vil si [[germanere|germansk]]e og [[norrøn]]e forestillinger, [[kirkelig]]e markeringer og seinere bondetradisjoner. 

«Å gå julebukk» innebar fram til 1900-tallet at ungdommer, særlig menn, kledte seg ut og gikk fra hus til hus i grupper, anført av en leder med skinn og bukkemaske på en stang, for å tigge penger, mat og alkohol og lage leven. Uvesenet med julebukk skal ha blitt straffet med døden i København der skikken dermed visnet bort.{{tr}} Julebukkgang utviklet seg seinere til en lek for barn og unge som kler seg ut i [[romjula]], på [[nyttårsaften]] eller [[Helligtrekongersdag|13. dag jul]] (helligtrekongersdag), går fra dør til dør, kanskje synger [[julesang]]er og får [[godteri]], [[julekake]]r, saft og brus som belønning.<ref name="Knut Anders Berg">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201023#79 Om julebukk i Knut Anders Berg: ''Julen i norsk og utenlandsk tradisjon'' (1993, side 79)]</ref> Skikken var tidligere utbredt i hele [[Norden]] og [[Baltikum]], men er i hovedsak bare levende i Norge, selv om har vært på retrett siden 1980-årene. I nyere versjoner kan barna være utkledt som smånisser, men uten masker som skjuler identiteten. 

Eldste belegg for julebukken som gaveutdeler er fra 1807.{{tr}} Denne rollen ble siden overtatt av den tyske julemannen og deretter den amerikaniserte [[julenissen]], med opphav i blant annet den nederlandske [[Sinterklaas]], som ble utbredt i magasiner og populærkultur fra 1920- og 30-årene.{{Trenger referanse}}

I [[Alpene]] er årlige opptog med [[Krampus]], en bukkelignende djevelskikkelse, en levende tradisjon som ligner på den skandinaviske julebukken.

Julebukk i form av en halmbukk med røde bånd er et julesymbol som særlig er utbredt i Sverige.<ref>[https://nordjyskemuseer.dk/julebukken/ Nordjyske Museer om julebukken]</ref>

== Bakgrunn, historikk og europeiske paralleller ==

Ordet ''julebukk'' har blitt brukt om en geitebukk som ble [[slakt]]et til jul, kanskje for å få et godt år og feire [[fruktbarhet]]en eller for å markere slutten på arbeidsåret.<ref name="snl jul">[http://snl.no/jul Om julebukk i artikkelen «jul» i ''Store norske leksikon'']</ref> Seinere ble ''julebukk'' også betegnelse på en person som «går julebukk», det vil si en som går fra hus til hus i [[juletida]] sammen med en lite følge der alle er utkledt. Opprinnelig var en i flokken eller [[opptog]]et utstyrt med en bukke- eller hornmaske og en raggete skinnfell,<ref name="snl jul" /><ref name="julbockhufvud" /><ref name="runeberg 0145" /> siden var det vanligvis utkledt ungdom som var innom gårdene, sang, danset og tøyset, ble skjenket og fikk [[julemat]].<ref name="Ann Helene Bolstad Skjelbred">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200027#37 Om julebukk i Ann Helene Bolstad Skjelbred: ''År og dag - tradisjoner i årets løp -bibliotekarens lille oppslagsbok'' (1995, side 37)]</ref> Tradisjonene med å gå julebukk kan være en rest etter [[maske]]skikker fra sør i Europa, katolske [[opptog]] med [[djevel]]figurer og julespill i [[middelalderen]]<ref name="snl jul" /> eller en dramatisering av [[Oskoreia]] (''julereia'').<ref name="Knut Anders Berg" /> Inn på 1800-tallet kunne julebukken også komme med [[julegave]]r som en forløper og siden hjelper til [[julenissen]]<ref name="Beskow">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080104008 Svensk julebukk med gaver i Elsa Beskow: ''Petter og Lottes jul'' (opprinnelig utgitt 1947, side 8 og 28)]</ref><ref name="Populär">[http://popularhistoria.se/artiklar/manadens-foremal-julbocken-i-maskopi-med-morka-makter Populär historia: ''Julbocken – i maskopi med mörka makter''] {{Wayback|url=http://www.popularhistoria.se/artiklar/julbocken-i-maskopi-med-morka-makter/|date=20121231164340}}</ref> 

I eldre tradisjon har ''julebukk'' dessuten blitt brukt om en farlig [[vette]] (på dansk ''julevætte'')<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/13/0243.html Oppslagsordet ''Julebuk'' i ''Salmonsesns konversationsleksikon'' (1922)]</ref> som overvåket juleforberedelsene og kunne [[straff]]e folk og skremme barn,<ref name="Populär" /> på samme måte som til dels [[julesvein]]ene<ref name="snl jul" /> og [[Lussi]].<ref name="Knut Anders Berg" /> 

''Julebukk'' kan også betegne en halmfigur som forestiller en [[bukk]] med krumme [[Horn (anatomi)|horn]] og røde bånd, og som brukes som pynt til jul. ''Julebukk'' har i tillegg vært navn på visse typer kaker, brød og selskapsleker.<ref name="saob" />

=== Geitebukk i antikken og middelalderen ===
[[File:Tanngrisnir and Tanngnjóstr by Frølich.jpg|thumb|Forestillinger om den norrøne torden-guden [[Tor]]s to geitebukker [[Tanngrisner og Tanngnjost]] kan ha påvirket den rollen julebukken fikk seinere. Illustrasjon av bukkene, Tor og [[Tyr]] tegnet av [[Lorenz Frølich]] til ''Den ældre Eddas Gudesange'', utgitt 1895.]]
Tradisjonen med julebukk har av noen blitt tolket som en feiring eller markering av guden [[Tor]] i [[norrøn mytologi]]. Han hadde en vogn som ble dratt av de to bukkene [[Tanngnjost]] («den tanngnissende») og [[Tanngrisner]] («åpne mellomrom mellom tennene»). Bukkene kunne han spise, men de var like levende neste dag, så lenge han samlet alle beina i hudene etterpå. Når han kjørte over himmelen med vogna si, bråkte det forferdelig, dette kaltes Tor-drønn («[[torden]]»). [[Jotne]]ne var redde for Tor, så de gjemte seg når de hørte ham. Forestillingene om disse to bukkene kan ha overlevd innføringen av kristendommen i form av [[julebukk]]er, både som pynt og den bukken som delte ut [[julegaver]] før julenissen ble vanlig.

Mens geitebukken kunne representere virilitet i den norrøne kulturen, ble den ofte forbundet med direkte kåtskap i blant annet [[gresk antikk]], gjerne i form av bukkeliknende [[satyr]]er.<ref name="symbolleksikon" /> Disse egenskapene ga imidlertid bukken også en negativ, dyrisk rolle, særlig i kristen middelalder da seksualiteten skulle tøyles. Da kunne bukken blant annet framstilles som symbol på de som ble dømt til evig [[helvete]]sestraff, som ridedyr for [[heks]]er og som [[djevelen]] selv.<ref name="symbolleksikon">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110800013 Oppslagsordet «bukk» i Hans Biedermann: ''Symbolleksikon'' (1992, side 60)]</ref>

=== Juleslakt ===
[[File:Old Christmas riding a goat, by Robert Seymour, 1836.jpg|thumb|Engelsk tegning fra 1836 av ''Old Christmas'' som kommer ridende på en geitebukk. Denne «[[julenisse]]n» er framstilt med [[misteltein]] i håret, [[julemat]] i en kurv og et barn i armene. Bollen er merket med «[[wassail]]», navnet på en britisk juletidsfest med røtter tilbake til middelalderen og på en krydret drikk til denne feiringen.{{byline|type=tegning|Robert Seymour, fra ''The Book of Christmas'' (utgitt 1888)}}]]
Én teori er at julebukk er navnet på en geitebukk som i førkristen tid ble slaktet til [[jól]], antakelig for å få et godt år.<ref name="Knut Anders Berg" />

=== Halmfigur ===
Geita hadde en viktig plass i førkristen kultur, og at dens betydning har overlevd i [[Norden]] dels i navnet på en halmfigur som i dag brukes som julepynt. Overleveringer som en skikk med å bringe en halmbukk usett inn i huset til naboer, og så naboen forsøke å bringe den usett tilbake, forteller at bukken har hatt en betydning. {{Referanse}}

<gallery style="font-size:90%">
Fil:Julbock gransmycke.jpg|To små julebukkfigurer laget av [[halm]] og røde bånd som juletrepynt på et [[juletre]] utendørs i Sverige. Halmbukkene er et julesymbol med særlig sterk tradisjon i Sverige.
Fil:Yule goat Gefle Sweden 2009.jpg|''[[Gävlebocken]]'' er en kjempestor julebukk av [[halm]] som hver [[advent]] siden 1966 har blitt plassert på Slottstorget i [[Gävle]] i Sverige. Bukken har flere år blitt utsatt for hærverk og brent ned. {{Byline|2009}}

</gallery>

=== Å gå julebukk ===
[[File:Julereia - bergslien 1922.jpg|thumb|Det humoristiske maleriet «Julereia» (1922) av [[Nils Bergslien]] viser et kaotisk, feststemt følge av [[underjordiske]], [[vetter]], [[nisse]]r, [[heks|trollkjerring]]er, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun [[julenatta]]. Opptoget er en variant av [[oskoreia]], et nattlig følger av [[gjenganger]]e, og henspiller på tradisjonen med å gå julebukk som en lystig feiring fra gård til gård. På bildet sees også en nisse som rir på en geitebukk, [[fanden]] med fele på ryggen av et [[rein]], en [[snømann]] og et [[julenek]].]]
[[Fil:Christmas Stamp of Ukraine 2001.jpg|thumb|Utkledte barn på et julefrimerke fra [[Ukraina]] 2001. Å kle seg ut og synge [[julesanger]] for å bli belønnet med godteri og julekaker er den vanligste betydningen av «(å gå) julebukk» i dag.]]
Julebukk betegner også i folketradisjonen en person som kler seg ut, gjerne i en lodden fell og med bukkemaske, og tigger mat og drikke i [[romjul]]a, det vil si en person som følger tradisjonen med «å gå julebukk». Her er det bånd tilbake til gamle skikker kjent fra [[middelalderen]], hvor oppfatningen om [[oskoreia]] (på 1800-tallet romantisert til «Åsgårdsreien») fortalte om allslags [[skrømt]] ute nattestid, gjerne ledet av en skikkelse med horn.{{Referanse}} I senere århundre kledde folk seg ut i gamle klær, symboliserende de døde, ledet av en skikkelse ikledd bukkemaske og dyreskinn, og danset og bråkte gårdimellom i romjulen. Julebukken var blitt en skremmende, nærgående skikkelse, som ofte krevde mer enn litt godteri. Han dukket opp plutselig i selskapet, og selv om alle visste at det bare var en kjenning som hadde kledd seg ut med hode og horn, var det en truende skapning som skremte barna, og til og med «kunne gjøre fruentimmere med barn, uten at de visste det».{{Referanse}}

I Norge har julebukktradisjonene vært mange og sprikende, og forskjellige fra bygd til bygd, fra by til by og fra generasjon til generasjon. Mens skikken i dag mest gjelder barn som går ut i romjula for å få godteri i belønning, var den tidligere også vanlig blant ungdommer og voksne. De skulle være ukledt til det ugjenkjennelige, og noe av poenget var å gjette hvem julebukkene egentlig var. De store fikk tradisjonelt en [[dram]] dit de kom på besøk. 

Et trekk som skriver seg fra gammel og alminnelig maskeskikk, er at julebukken, som julenissen, snakker «nissemål», «julebukkmål» eller «trollmål», det vil si med forvrengt stemme i [[fistel]].<ref name="Lily Weiser Aall"/> I [[Alf Prøysen]]s kjente julevise «Romjulsdrøm» fra 1968, som handler om å være «fire år i romjul'n» og komme «julbokk tel et bæssmorhem» heter det for eksempel at julbukken «(...) kvinke julbokkmål «Godkvell, godkvell».»<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112604042 Teksten til Alf Prøysens «Romjulsdrøm» i ''Julens sanger og leker'' (1992) side 35]</ref>

Personer som gikk julebukk i eller etter nyårsrshelga, har flere steder i Norge blitt kalt «nyårsgeit» eller «nyttårsgeit».<ref>[https://ordoguttrykk.wordpress.com/dagens-ordog-trufast-arbeids/ Bloggen ordoguttrykk.wordpress.com om «nyårsgeit» eller «nyttårsgeit»]</ref>

<gallery style="font-size:90%">
Fil:Gotland-Bunge Museum Hof 18.Jhdt. 16.jpg|[[Gotland]]sk julebukk fra 1700-tallet. Den som agerte julebukk i juleopptoget, bar stangen med hodet og var selv skjult under en lodden fell.<ref name="julbockhufvud">[https://runeberg.org/fataburen/1915r/0011.html Nordiska museet om ''julbockhufvud'' 1915]</ref><ref name="runeberg 0145">[https://runeberg.org/nfbm/0145.html Illustrasjon til artikkelen «jul» i ''Nordisk familjebok'' (1910)]</ref>
File:Julbock (Uppland).png|Tegning av tradisjonell julebukk (''julbock'') fra [[Uppland]] i Sverige.<ref name="runeberg 0145" /> Den som ledet an i juleopptoget og feiringa, bar et julebukkhode på en stang og kledte seg i et skinn.<ref name="julbockhufvud" /> Julebukkhodet på tegningen er laget av [[halm]].<ref name="Beskow" />
File:Godt Nytaar! blds 05648.jpg|«Godt Nytaar!», norsk [[nyttårskort]] med tegning av [[Andreas Bloch]] (1860-1917) som viser utkledte barn som går julebukk.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}

<!--File:Nystrom God-Jul 10.jpg|[[Julekort]] av den svenske nissetegneren [[Jenny Nystrøm]] (1854-1946) der [[tomte]]r kommer med julegaver i en vogn trukket av en geitebukk.-->
</gallery>

=== Liknende opptog og juleskikkelser ===
[[File:Stjärngossar.jpg|thumb|Figurer og skikkelser som er knyttet til tradisjonell julefeiring i Sverige, blant annet ''[[Sankta Lucia|stjärngossar]]'' og ''julbock''.{{Foto|ca. 1917}}]]
[[File:Kekripukki.jpg|thumb|''Lammaspukk'' eller ''lammbocken'' er en slektning av julebukken som forekom i forbindelse med [[kekri]], en tradisjonell finsk fest som markerer slutten på bondes arbeidsår. Bilde trolig fra tidlig på 1900-tallet.]]

I början var inte tidpunkten bestämd, utan varje by firade när arbetet med skörd och tröskning var klart och boskapen tagits in från betet. Det var först under 1800-talets första hälft som man började fira festen den 1 november. Eftersom den sammanföll med Allhelgonadagen fick den delvis karaktären av en fest för de avlidna.


Her er parallellen til de mange tradisjonene i [[Alpene|alperegionene]], hvor samme førkristne skikkelse har overlevd i en utkledd manns- eller kvinneskikkelse med geitehorn og dyreskinn: ''[[Krampus]]'' (''Grampus''), ''Klaubauf'', ''Bartl''/''Bartel'', ''Niglobartl'', ''Wubartl'', ''Pelzebock''/''Pelznickel'', ''Gumphinckel'', ''Parkelj'', ''Čert'', ''Badalisc'' og så videre. {{Referanse}}

På [[Island]], [[Færøyene]] og [[Shetland]] er julebukktradisjonen knyttet til [[Grýla]], en trollkjerring i folketroen. Man går julebukk utkledt som vetter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Gunnell, Terry|år=1995|tittel=The Origins of Drama in Scandinavia|forlag=D.S. Brewer|utgivelsessted=Cambridge|side=162–167|språk=engelsk|isbn=978-0-85991-458-1}}</ref>

<!--Dette avsnittet handler ikke om Julebukk-tradisjonen, men om andre juletradisjoner-->
Gjentagende er skikkelsens utseende med horn og dyreskinn. Interessant er også de forskjellige skikkelsene som følger «bukken»: I store områder er det selveste [[Nikolas av Myra|Sankt Nikolas]] som har ''Krampus'' med seg for å ta for seg de «slemme» barna.{{Referanse}} I det [[Protestantisme|protestantiske]] nord fikk den hornkledde følge av Kristusbarnet (''[[Christkindl]]''), et lite barn i hvite klær og tente lys. Da denne skikkelsen ofte ble utført av en ung kvinne, ble barnet tradert til lyspiken [[Santa Lucia]] i Norden.{{Referanse}} Mens det i Nord-Tyskland er bukken som er i fokus, og ''Christkindl'' som følger, er det «lysbarnet» eller [[helgen]]en som opptrer alene i [[Skandinavia]]. I [[Nederland]] er det ''[[Sinterklaas]]'' (St. Nicolaus/Santa Claus) som er hovedfiguren, men alltid fulgt av [[Zwarte Piet]] («Svarteper»), i begynnelsen med horn og med oppgave å skremme slemme barn og ta dem med seg, i de siste 150 årene har han tatt form som en afrikaner - gjerne som barn - i eksotiske tjenerklær, og mindre truende.{{Referanse}}

== Se også ==
* [[Halloween]], natta før allehelgensdag 1. november som blant annet også feires med utkledte barn som ber om godteri i nabolaget<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/jP4bz/Halloween-tar-knekken-pa-julebukkene aftenposten.no (NTB) 31.12.2012: ''Halloween tar knekken på julebukkene'']</ref>
* [[Lussinatt]]
* [[Lossi]]
* [[Påskkärring]]
* [[Fastelavn er mit navn]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Ekko Ulrikk: Julebokken - et bergensk juledrama fra den hedenske oldtid, Bergen Arbeiderblad, 29. desember 1934
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Juleskikker]]
[[Kategori:Jul i Norge]]
[[Kategori:Jul i Danmark]]
[[Kategori:Jul i Estland]]
[[Kategori:Fiktive julefigurer]]
{{Juleboks}}