Redigerer Judy Collins

{{infoboks musiker}}
'''Judith Marjorie «Judy» Collins''' (født 1939) er en [[USA|amerikansk]] sanger og låtskriver. Hun er kjent for å fremføre og spille inn et bredt utvalg av sanger, sin rene, [[Vibrato|vibratofrie]] [[sopran]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Review: Judy Collins’s Clear, Pure Brook of Song|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2016/11/12/arts/music/judy-collins-leonard-cohen-review.html|besøksdato=2017-02-28|etternavn=Holden|fornavn=Stephen|dato=2016-11-11|issn=0362-4331}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Review: Judy Collins Performs at Cafe Carlyle|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2015/05/07/arts/music/review-judy-collins-performs-at-cafe-carlyle.html|besøksdato=2017-02-28|etternavn=Holden|fornavn=Stephen|dato=2015-05-06|issn=0362-4331}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Judy-Collins|tittel=Judy Collins {{!}} American singer|besøksdato=2021-10-24|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> og for sitt sosiale engasjement med kritikk av sider ved det amerikanske samfunnet og livsstilen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Klakegg, Rune  | utgivelsesår = 1976 | tittel = Popmusikk: en historisk oversikt | isbn = 8203081592 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070205054 | side = }}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=CHRONICLE|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/1996/07/09/style/chronicle-073890.html|besøksdato=2017-02-28|etternavn=Brozan|fornavn=Nadine|dato=1996-07-09|issn=0362-4331}}</ref> 

Hun var en frontfigurene i ''folk''-musikken i USA på 1960-tallet sammen med [[Joan Baez]] og [[Bob Dylan]]. Deres stil skilte seg tydelig fra [[Peter, Paul and Mary]]s mer kommersielle stil. Collins arbeidet innenfor forskjellige stiler og har spilt en viktig rolle i rocken utenfor ''folk''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.co.uk/music/reviews/9jcz/|tittel=BBC - Music - Review of Various Artists - Born To The Breed: A Tribute To Judy Collins|besøksdato=2021-10-24|fornavn=Jon|etternavn=Lusk|språk=en-GB|verk=www.bbc.co.uk}}</ref><ref name="historie12">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Historien om rock (bind 12): Jordnært og svevende | isbn = 8252518125 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020348001 | side = }}</ref> [[Tom Paxton]], [[Carolyn Hester]], Richard Fariña og [[Phil Ochs]] var andre sanger/låtskrivere i denne generasjonen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rander, Tommy  | utgivelsesår = 1977 | tittel = Rockens rolle | isbn = 8203088414 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104085 | side = }}</ref>

==Bakgrunn==
Judith Marjorie Collins ble født 1. mai 1939 i [[Seattle]] som den første av fem barn. Faren Charles «Chuck» Collins var en blind selvlært musiker og kjent radiopersonlighet. Judy flyttet med familien til [[Los Angeles]] da hun var 4 år gammel, senere flyttet familien til [[Denver]]. Hun medvirket av og til i farens radioprogrammer med blant annet sanger av [[Irving Berlin]]. Ti år gammel begynte hun å spille sammen med den kjente pianist/dirigent [[Antonia Brica]], og hun spilte [[Mozart]] med Denver Businessmen's Symphony Orchestra. Istedet for å satse på en karriere i klassisk musikk fattet hun interesse for ''folk'' som blomstret på 1950-tallet og 16 år gammel gikk hun over fra piano til gitar. Hun lærte gitarspill i ved å lytte til plater. Hun begynte å studere på MacMurray College i Illinois, men reiste hjem til Denver etter kort tid og giftet seg.<ref name="historie12" />

Collins begynte den profesjonelle karrieren i [[Boulder]] i 1959. Sommeren 1960 tilbragte hun på Gate of Horn i Chicago. I 1961 hørte Jac Holzman henne synge på Gerde's Folk City i New York. Holzman sørget straks for å skrive kontrakt med Collins og debutplaten ''Maid of Constant Sorrow'' kom i oktober 1961. I 1962 fikk hun [[tuberkulose]] og var innlagt i 6 måneder.<ref name="historie12" />

==Karriere==
[[File:Judy Collins Hootenanny 1963.jpg|thumb|left|upright=0.7|Collins på [[ABC]]-TV i 1963.]]
Hun debuterte med platen ''A Maid of Constant Sorrow'' (1961) med tradisjonelt materiale og ble fulgt av ''Golden Apples of the Sun'' (1962). Da hun i 1963 kom tilbake til Greenwich Village etter alvorlig sykdom hadde ''folk'' blitt populært utenfor universitetsmiljøene blant annet med visesanger-poeter som Bob Dylan.<ref name="historie12" /> Gjennombruddet kom med ''Wildflowers'' (1967) og singelen «[[Both Sides Now (sang)|Both Sides, Now]]»<ref>{{Kilde www|url=https://variety.com/2017/music/features/singer-judy-collins-grammy-nomination-1201979543/|tittel=Judy Collins Talks Her First Grammy Nomination in 40 Years: ‘I’ve Been Working All This Time’|besøksdato=2019-06-10|forfattere=|dato=2017-02-08|fornavn=Andrew|etternavn=Barker|fornavn2=Andrew|etternavn2=Barker|språk=en|verk=Variety|forlag=|sitat=It wasn’t until 1967, though, that she came to commercial prominence with the album “Wildflowers.” Eight years after that, she enjoyed renewed popularity with her 1975 version of “Send in the Clowns,” a pop hit that won writer Stephen Sondheim a 1976 Grammy for song of the year.}}</ref> skrevet av [[Joni Mitchell]], albumet inneholdt også tre sanger skrevet av [[Leonard Cohen]]. Tidsskriftet ''[[Rolling Stone]]'' regner ''Wildflowers'' som en av de beste albumene fra 1960-årene. Hun bidro til å gjøre Mitchell, Cohen og [[Randy Newman]] kjent. Hun brukte også materiale av [[Jacques Brel]], [[John Lennon]] og [[Paul McCartney]].<ref name="historie12" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-lists/20-albums-rolling-stone-loved-in-the-sixties-that-youve-never-heard-27652/|tittel=20 Sixties Albums You've Never Heard|besøksdato=2019-06-10|forfattere=|dato=2014-05-22|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=en-US|verk=Rolling Stone|forlag=|sitat=But we'd argue Wildflowers is among her best. After spending the early portion of her career covering the Beatles and Bob Dylan, Wildflowers finds Collins tackling the songs of Leonard Cohen, and the words and mood suit her well. It's a cover of Joni Mitchell's "Both Sides Now," however, that's the highlight, as the track went on to win a 1968 Grammy Award for Best Folk Performance. What We Said Then: Judy Collins has to have one of the most beautiful and moving voices of any female singer. She has also been smart enough to make magnificent orchestration an integral part of her albums. The arrangements on this album especially complement her voice. The songs she has chosen are also quite representative of the beauty of music of today… Altogether, it is a very beautiful album."}}</ref> Mithcells «Both Sides Now» ble spillt inn av Collins før Mitchell selv spilte den.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blokhus, Yngve  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Wow!: populærmusikkens historie | isbn = 8200227472 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072900117 | side = }}</ref> Hun ble i 1969 tildelt Grammy for innspillingen av «Both Sides Now».<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/entertainment/music/la-ca-sunday-conversation-judy-collins-12022017-story.html|tittel=The Sunday Conversation: Judy Collins dishes on her Grammy nomination|besøksdato=2019-06-09|forfattere=|dato=10. februar 2017|fornavn=James|etternavn=Reed|verk=latimes.com|forlag=|sitat=In 1969, when she peered from her album covers with those piercing blue eyes and resembled the fair maidens she saluted in song, Judy Collins took home her first Grammy for her recording of Joni Mitchell's "Both Sides Now."}}</ref>
[[File:Zangeres Judy Collins in Hiltonhotel Amsterdam, Judy Collins, Bestanddeelnr 925-1517.jpg|thumb|Collins i [[Amsterdam]] i 1971.]]
Da Leonard Cohen kom til New York ble han inspirert av folksangerne Collins, [[Joan Baez]] og [[Bob Dylan]]. <ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2009/jul/10/ghomeshi-interviews-leonard-cohen|tittel=Jian Ghomeshi interviews Leonard Cohen|besøksdato=2021-08-06|dato=2009-07-09|fornavn=Jian|etternavn=Ghomeshi|språk=en|verk=the Guardian|sitat=When I hit New York, I bumped into what later was called the folk-song renaissance. There were people like Dylan and Judy Collins and Joan Baez. And I hadn't heard their work. So that touched me very much. I'd always been writing little songs myself, too, but I never thought there was any marketplace for them.}}</ref><ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 159</ref> Collins medvirket til at Cohen gikk fra poet til å gjøre karriere som plateartist og til å opptre med egne sanger. Collins og Cohen møttes første gang sommeren 1966.<ref>{{Kilde bok|tittel=Whispering Pines: The Northern Roots of American Music.|etternavn=Schneider|fornavn=Jason|utgiver=ECW Press|år=2009|isbn=|utgivelsessted=Toronto|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Rett etter at Collins hadde hørt sangene fremført av Cohen spilte hun dem inn selv et år før Cohen ga ut sin debutplate ''[[Songs of Leonard Cohen]]'' (inntil da hadde Cohen bare arbeidet som forfatter og lyriker). Et par av sangene hans, blant annet «Suzanne», kom med på platen ''In My Life'' som var nesten ferdig. Den ble sluppet i november 1966 med sanger av blant andre Cohen, [[Bob Dylan]], [[Jacques Brel]] og [[Lennon/McCartney|Lennon]]/[[Paul McCartney|McCartney]].<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 179.</ref> Collins inkluderte sine versjoner av Cohens sanger på senere utgivelser, blant annet «Sisters of Mercy» (1967).<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 164</ref> Collins presenterte Cohen for den legendariske talentspeideren [[John H. Hammond]] på bakgrunn av sangen «Suzanne». Hammond hadde tidligere oppdaget Dylan og senere [[Bruce Springsteen]].<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 177</ref><ref>https://montrealgazette.com/entertainment/leonard-cohen-dead-at-82</ref> I 2004 ga hun ut ''Democracy: Judy Collins sings Leonard Cohen'' et album med samtlige av hennes innspillinger av hans sanger.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 498</ref>

Hun var noen år 1960-tallet sammen med [[Stephen Stills]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.latimes.com/entertainment/music/la-ca-sunday-conversation-judy-collins-12022017-story.html|tittel=The Sunday Conversation: Judy Collins dishes on her Grammy nomination|besøksdato=2017-02-28|forfattere=|dato=10. februar 2017|fornavn=James|etternavn=Reed|verk=LA Times|forlag=|sitat=}}</ref> som skrev «[[Suite: Judy Blue Eyes]]» om henne.<ref>{{Kilde avis|tittel=Judy Collins’s Memoir ‘Sweet Judy Blue Eyes’ - Review|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2011/11/14/books/judy-collinss-memoir-sweet-judy-blue-eyes-review.html|besøksdato=2017-02-28|etternavn=Maslin|fornavn=Janet|dato=2011-11-13|issn=0362-4331}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Historien om rock | isbn = 8252518168 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020348008 | side = }}</ref>

I 1969 spilte hun en sesong i ''[[Peer Gynt]]'' mot [[Stacy Keach]]. I 1973 laget hun dokumentarfilmen ''Antonia: A Portrait of the Woman'' om sin tidligere pianolærer. På 1970-tallet brukte hun opptak av hvalers lyder på sitt albumb ''Whales and Nightingales'' og hun fikk en hit med sin versjon av «[[Amazing Grace]]».<ref name="historie12" /> 

Sammen med [[Jonas Fjeld]] ga hun i 2019 ut albumet ''[[Winter Stories]]'', hvor også [[Chatham County Line]] medvirket. Albumet nådde førsteplassen på [[Billboard]] Top Bluegrass Albums listen, og ble det første amerikanske album noensinne som ga Collins en førsteplass på en hvilken som helst liste, til tross for alle årene hun har vært i bransjen. For albumet ble hun og Fjeld nominert til [[Spellemannprisen 2019]] i klassen country.<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/sigrid-om-flest-spellemann-nominasjoner_-_-veldig-kjekt-1.14893422|tittel=Spellemannominasjoner 2019|besøksdato=2020-02-07|dato=2020-02-07|verk=nrk.no}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.billboard.com/articles/business/chart-beat/8546731/judy-collins-first-career-billboard-number-one-winter-stories|tittel=Judy Collins Scores First Career No. 1 on a Billboard Chart With New Album 'Winter Stories'|besøksdato=2021-01-10|språk=en|verk=Billboard}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://stageway.no/artister/jonas-fjeld/|tittel=Stageway {{!}} Jonas Fjeld|besøksdato=2021-01-11|fornavn=Defy|etternavn=Studio|verk=Stageway {{!}} Jonas Fjeld}}</ref>

Hun er nominert til Grammy (2023) i klassen Best Folk Album for albumet ''Spellbound.''

==Studioalbum (utvalg)==
[[File:Judy Collins with Tom and Dick Smothers 1967.JPG|thumb|Collins sammen med Tom og Dick Smothers, The Smothers Brothers Comedy Hour, [[CBS]] TV 1967.]]
*''[[A Maid of Constant Sorrow]]'' (1961) 
*''[[Golden Apples of the Sun (album)|Golden Apples of the Sun]]'' (1962) 
*''[[Judy Collins 3]]'' (1963) 
*''[[The Judy Collins Concert]]'' (1964)
*''[[Fifth Album]]'' (1965) 
*''In My Life'' (1966) 
*''Wildflowers'' (1967)
*''Who Knows Where the Time Goes'' (1968) 
*''[[Whales & Nightingales]]'' (1970)
*''[[True Stories and Other Dreams]]'' (1973)
* ''Judith'' (1975)
* ''Bread and Roses'' (1976)
*''Hard Times for Lovers'' (1979)
*''Running for My Life'' (1980) 
*''Times of Our Lives'' (1982) (U.S. Pop #190)
*''Home Again'' (1984)
*''Amazing Grace'' (1985)
*''Trust Your Heart'' (1987)
*''The Stars of Christmas (Selected Especially for Avon)'' (1988)
*''Shameless'' (1995)
*''Voices'' (1995)
*''Both Sides Now - Classic Folk'' (1998)
*''Classic Broadway'' (1999)
*''All on a Wintry Night'' (2000)
*''Judy Collins Sings Leonard Cohen: Democracy'' (2004)
*''Portrait of an American Girl'' (2005)
*''Judy Collins Sings Lennon and McCartney'' (2007)
*''Paradise'' (2010)
*''Bohemian'' (2011)
*''Christmas with Judy Collins'' (2013)
*''Strangers Again'' (2015) (U.S. #77)
*''Silver Skies Blue'' (med Ari Hest) (2016)
*''A Love Letter To Sondheim'' (2017)
*''Everybody Knows'' (med [[Stephen Stills]]) (U.S. #195) (2017)
*''Winter Stories'' (med [[Jonas Fjeld]] og [[Chatham County Line]]) (2019)
*''Spellbound'' (2022)

==Singler (utvalg)==
Med plassering på Billboard Hot 100
* «Hard Lovin' Loser» (1967) (#97)
* «[[Both Sides Now (sang)|Both Sides Now]]» (1968) (#8)
* «Someday Soon» (1969) (#55)
* «Chelsea Morning» (1969) (#78)
* «[[Amazing Grace]]» (1970) (#17)
* «Open the Door (Song for Judith)» (#90) (1971)
* «Cook with Honey» (#32) 1973)
* «[[Send in the Clowns]]» (#36) (1975)
* «Send in the Clowns» (nyutgivelse) (#19) (1977)
* «Hard Times for Lovers» (#66) (1979)
* «Turn! Turn! Turn!» (1969)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|ref=refSimmons2013|tittel=I'm your man : Leonard Cohens liv|etternavn=Simmons|fornavn=Sylvie|etternavn2=|utgiver=Cappelen Damm|andre=Oversatt av [[Håvard Rem]]|år=2013|isbn=9788202410476|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}

== Eksterne lenker ==  
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}

{{Leonard Cohen}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Collins, Judy}}
[[Kategori:Sangere fra USA]]
[[Kategori:Folkrock]]
[[Kategori:Personer fra Seattle]]
[[Kategori:Personer fra Los Angeles]]
[[Kategori:Personer fra Denver]]