Redigerer Jozef Tiso

{{Infoboks biografi}}
'''Jozef Tiso''' (født [[13. oktober]] [[1887]] i [[Bytča]] i [[Østerrike-Ungarn]], henrettet [[18. april]] [[1947]] i [[Bratislava]] i [[Tsjekkoslovakia]]) var en [[Tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakisk]] [[prest]] og politiker. Han var leder for den tyskkontrollerte [[Republikken Slovakia|slovakiske]] marionettstaten under [[andre verdenskrig]]. Etter krigen ble Tiso dømt for [[krigsforbrytelser]] og [[henging|hengt]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Tiso ble født av slovakiske foreldre i daværende Trencsén i kongeriket Ungarn, en del av keiserdømmet [[Østerrike-Ungarn]]. Biskopen i Nitra, [[Imre Bende]], tilbød Tiso en mulighet til å studere til prest, og i 1911 tok han eksamen fra [[Pázmáneum]] i [[Wien]].<ref name="Ward" />

=== Prest ===
[[Fil:Jozef Tiso on Nový svet (1941) full cover.png|thumb|left|upright=0.7|Tiso på omslaget av tidsskriftet ''Nový svet'' 16. mars 1941]]
Hans første prestelige virke var som kapellan i tre menigheter i [[Slovakia]]. Etter en kort tid som feltprest ved fronten i [[første verdenskrig]] fikk han en stilling ved presteseminaret i Nitra. Tiso var på denne tid også aktiv som lærer og journalist. Hans artikler for lokalavisen skulle senere bli kontroversielle på grunn av sin sterke støtte for den ungarske krigsårsaken. Året 1918–1819 var Tiso redaktør for avisen ''Nitra'' (''Nyitra'' i sin ungarske versjon), der han fremførte sine svært antijødiske synspunkter.{{Tr}} Etter krigen og dobbeltmonarkiets kollaps engasjerte Tiso seg i politikk.<ref name="Ward" />

I 1921 ble han [[monsignor]], men dette opphørte å gjelde senere, etter pave [[Benedikt XV]]s død.{{klargjør}} Fra 1921 til 1923 var han sekretær for den nye slovakiske biskopen i Nitra, Karol Kmeťko. I samme periode pådro Tiso seg to fellende dommer for hets, som resulterte i et kort fengselsstraff for nasjonalistisk politisk agitasjon.{{Tr}} Kmeťko avskjediget ham som sekretær i 1923, men beholdt ham som [[professor]] i [[teologi]]. I 1924 forlot han Nitra for å bli sogneprest og deretter [[dekan]] av [[Bánovce nad Bebravou]].

=== Politikk ===
Mot slutten av 1920-tallet syntes Tiso å være forutbestemt til å bli fader [[Andrej Hlinka]]s etterfølger som leder av [[Det slovakiske folkeparti]].{{Tr}} Dette partiet, også kalt ''lúdak''ene, ble grunnlagt av Hlinka i 1913 og krevde [[Slovakia]]s [[Autonomi (politikk)|autonomi]] innenfor [[Tsjekkoslovakia]]. I 1930-årene var det i stedet strid om Hlinkas arvefølge mellom Tiso og partiets radikalere, i sær med den høyreorienterte [[Karol Sidor]].{{tr}} [[Vojtech Tuka]], en annen rival, sonet på den tiden lang fengselsstraff for landsforræderi.<ref name="Gyldendals">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1948 | tittel = Gyldendals nye konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090538002 | side =4353 }} </ref> I denne kontekst representerte Tiso - som hadde lagt til side meget av sin anti-jødiske retorikk fra sine tidligere journalistår - partiets moderate fløy.{{Tr}} Men han holdt fortsatt fast ved partiets slovakiske separatistiske orientering, med sterk katolisisme og stor mistro til tsjekkisk dominans og sosialisme. Da Hlinka døde i 1938 konsoliderte Tiso kontrollen over ''ludák''partiet.<ref>Ward (2013) s. 150-5.Se også Felak (1995)</ref> I møte med Hitler i Berlin fikk Tiso klar beskjed om at Slovakia hadde valget mellom å bli innlemmet i Ungarn eller bli en uavhengig stat.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Aschehougs verdenshistorie: fra antikken til våre dager | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100023 | side = }} </ref>

=== President ===
[[Fil:Jozef Tiso decorates German soldiers.jpg|thumb|Tiso deler ut utmerkelser til tyske soldater, 1. desember 1944.]]
Med støtte fra [[Nazityskland]] var Tiso den «frie» slovakiske republikks  president mellom 1939 og 1945. Under et møte i Salzburg i juli 1940 strammet Hitler det slovakiske regimet opp fordi Hitler mente det opptrådte for selvstendig. Etter Salzburg-møtet forsøkte Tuka og Mach en radikal nazifisering av Slovakia. I september 1941 innførte de bestemmelser etter mønster av [[Nürnberglovene]] og innen mars 1942 hadde de sikret seg den jødiske befolkningens eiendeler.<ref name="Ward" /> Tiso motsatte seg ytterligere nazifisering landet slik Tuka og Alexander Mach ønsket. Av landets jødiske befolkning på {{formatnum:89000}} ble {{formatnum:58000}} deportert til dødsleirene i [[Generalguvernementet]] i samarbeid mellom Tisos regime og Tyskland. Tiso var en kjent [[antisemitt]]. Han reddet trolig en del jøder ved å gripe inn og frita enkeltpersoner og deres familie fra deportasjon.<ref name="Ward">Ward, J. M. (2002). “People Who Deserve It”: Jozef Tiso and the Presidential Exemption. ''Nationalities Papers'', 30(4), 571-601. «As president, Tiso had the power to directly exempt individuals from deportation, thereby indirectly protecting their immediate family members as well. His apologists have argued that Tiso saved in this manner as many as 40,000 Jews. In contrast, his critics-for the most part correctly-have maintained that the number of Jews Tiso "saved" from his own anti-Semitic state was in reality around 1,000.1»</ref>

=== Rettsoppgjør ===
Etter [[andre verdenskrig]]s slutt ble han dømt til døden for [[Krigsforbrytelse|krigsforbrytelser]] og [[landsforræderi]] og henrettet ved [[hengning]]. Etter at sovjetiske styrker hadde tatt kontroll over Slovakia rømte han til Østerrike og deretter til klosteret i [[Altötting]], Bayern. Amerikanske okkupasjonsmyndigheter arresterte ham 8. juni 1945 og utleverte ham til de restaurerte Tsjekkoslovakia. Rettssaken varte i fire måneder og han ble dømt 15. april 1947 og hengt 18. april.<ref name="Shirer">{{Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1961 | tittel = Det tredje rikes vekst og fall | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904035 | side =  }}</ref>

== Litteratur ==
[[Fil:Jozef Tiso 15.03.2017.jpg|thumb|Tisos grav, 15. mars 2017]]
'''Biografier'''
* Konštantín Čulen: ''Po Svätoplukovi druhá naša hlava. Život Dr. Jozefa Tisu'' [Nach Svätopluk unser zweites Haupt. Das Leben von Dr. Jozef Tiso]. Garmond, Partizánske 1992, ISBN 80-8358-701-X.
* Milan Stanislav Ďurica: ''Jozef Tiso (1887–1947). Životopisný profil'' [Jozef Tiso (1887–1947). Ein Lebensprofil]. Lúč, Bratislava 2006, ISBN 80-7114-386-3.
* Ivan Kamenec: ''Tragédia politika, kňaza a človeka. Dr. Jozef Tiso, 1887–1947'' [Die Tragödie eines Politikers, Priesters und Menschen. Dr. Jozef Tiso, 1887–1947]. Archa Verlag, Bratislava, 1998, ISBN 80-7115-147-5.
* James Mace Ward: ''Priest, Politician, Collaborator: Jozef Tiso and the Making of Fascist Slovakia.'' Cornell University Press, Ithaca 2013, ISBN 978-0-8014-4988-8.

'''Videreførende litteratur'''
* Walter Brandmüller: ''Holocaust in der Slowakei und katholische Kirche.'' Schmidt, Neustadt an der Aisch 2003, ISBN 3-87707-608-4.
* James Ramon Felak: ''«At the Price of the Republic»: Hlinka's Slovak People's Party, 1929–1938''. Pittsburgh: University of Pittsburgh Press 1995. ISBN 9780822937791.
* Jörg Konrad Hoensch: ''Die Slowakei und Hitlers Ostpolitik. Hlinkas Slowakische Volkspartei zwischen Autonomie und Separation 1938/1939.'' Böhlau, Köln / Graz 1965 (= ''Beiträge zur Geschichte Osteuropas'', Band 4).
* Hans Lemberg (Hrsg.): ''Studia Slovaca: Studien zur Geschichte der Slowaken und der Slowakei, Festgabe zum 65. Geburtstag von [[Jörg K. Hoensch]]''. Oldenbourg, München 2000, ISBN 3-486-56521-4 (= ''Veröffentlichungen des Collegium Carolinum'', Band 93).
* Viera Kováčová: ''Jozef Tiso a Povstanie.'' [Jozef Tiso und der Aufstand.] In: Miroslav Pekník (Hrsg.): ''Slovenské národné povstanie 1944.'' [Der Slowakische Nationalaufstand 1944.] Ústav politických vied SAV / Múzeum SNP, Bratislava 2009, ISBN 978-80-224-1090-8.
* Christoph Dieckmann: ''Kooperation und Verbrechen: Formen der "Kollaboration" im östlichen Europa 1939–1945''. Wallstein, Göttingen 2003, ISBN 3-89244-690-3 (= ''Beiträge zur Geschichte des Nationalsozialismus. ''Band 19).
* Igor-Philip Matic: ''Edmund Veesenmayer. Agent und Diplomat der nationalsozialistischen Expansionspolitik.'' Oldenbourg, München 2002, ISBN 3-486-56677-6.
* Jan Rychlík: ''Ideové základy a myšlení Jozefa Tisa a jejich politický dopad.'' In: ''Pokus o politický a osobný profil Jozefa Tisu'', Bratislava 1992.
* Tatjana Tönsmeyer: ''Das Dritte Reich und die Slowakei 1939–1945. Politischer Alltag zwischen Kooperation und Eigensinn.'' Schöningh, Paderborn 2003, ISBN 3-506-77532-4.

'''Memoarer'''
* Alexander Mach: ''Z ďalekých ciest'' [Aus weiten Wegen]. Matica slovenská, Martin 2009, ISBN 978-80-7090-915-7.
* Anton Rašla, Ernest Žabkay: ''Proces s dr. J. Tisom. Spomienky …'' [Der Prozess mit Dr. J. Tiso. Erinnerungen …] Tatrapress, Bratislava 1990, ISBN 80-85260-03-4.
* Lotte Weiss: ''Meine zwei Leben: Erinnerungen einer Holocaust-Überlebenden.'' LIT Verlag, Münster 2010, ISBN 978-3-643-50225-4.

'''Lekikonartikkel'''
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070613174120/http://www.bautz.de/bbkl/t/tiso_j.shtml |band=12|spalten=183-188|autor=Lothar Bily|artikel=Tiso, Jozef}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tiso, Jozef}}
[[Kategori:Personer fra Okres Bytča]]
[[Kategori:Slovakiske katolske prester]]
[[Kategori:Personer fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kollaboratører med Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Personer dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Henrettede tsjekkoslovaker]]
[[Kategori:Personer henrettet ved hengning]]