Redigerer Josephine Tey

{{Infoboks forfatter}}
'''Elizabeth MacKintosh''' (1896–1952) var en skotsk forfatter som brukte [[pseudonym]]et '''Josephine Tey''' som krimforfatter og '''Gordon Daviot''' som dramatiker.

Romanen hennes ''The Daughter of Time'' (''Tidens datter'') er en [[detektivfortelling]] som tok for seg rollen til [[Rikard III av England]] i døden til [[prinsene i tårnet]], og er blitt utropt til den største krimromanen noen sinne av [[Crime Writers' Association]]. Det første skuespillet hennes, ''Richard of Bordeaux'', hadde [[John Gielgud]] i hovedrollen i ei suksessrik oppsetning i [[West End (London)|West End]] i London.

== Liv og virke ==
===Bakgrunn===
MacKintosh ble født den 25. juli 1896 i [[Inverness]] som den eldste av de tre døtrene til frukthandleren Colin MacKintosh og Josephine, født Horne. Hun var elev ved Inverness Royal Academy og så, i 1914, Anstey Physical Training College i [[Erdington]] utenfor [[Birmingham]].<ref name="Times">{{Cite news|last=<!--Staff writer(s)/no by-line.-->|date=15. februar 1952|title=Miss E. Mackintosh Author of "Richard of Bordeaux"|page=8|work=[[The Times]]|issue=52236}}</ref> Hun underviste i kroppsøving ved ulike skuler i England og Skottland, og arbeidet i feriene ved en pleieheim i Inverness som frivillig sykepleier (Voluntary Aid Detachment). Hun hadde et ungdommelig forhold til en ung mann som døde som soldat under [[slaget ved Somme]] i første verdenskrigen.<ref>Fraser, Antonia Introduction s. vii, 2001 Folio Society edition ''The Franchise Affair''</ref> I 1923 vendte hun hjem til Inverness permanent for å stella for den invalide moren sis, og fortsatte med å bo der etter at moren døde for å opprettholde husholdet for faren.<ref>{{cite book|last1=Henderson|first1=Jennifer Morag|title=A Life: Josephine Tey|date=2015|publisher=Sandstone|location=Dingwall|isbn=978-1-910985-37-3|pages=91–93}}</ref>

Det var mens hun stelte for faren at Tey begynte karrieren som forfatter.<ref name="Butler">Butler, Pamela J. [http://www.r3.org/fiction/mysteries/tey_butler.html "The Mystery of Josephine Tey"] {{Wayback|url=http://www.r3.org/fiction/mysteries/tey_butler.html |date=20110415014029 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110415014029/http://www.r3.org/fiction/mysteries/tey_butler.html|date=15. april 2011}}, Richard III Society, American Branch</ref> Hun fikk gitt ut sitt første verk i ''The Westminster Gazette'' i 1925, under pseudonymet Gordon Daviot. Tey fortsatte å gi ut dikt og fortellinger ''The Westminster Review'', ''The Glasgow Herald'' og ''Literary Review''.

===Forfatterskap===
Den første romanen hennes, ''Kif: An Unvarnished History'', bleigodt mottatt med gode kritikker, salg i USA og ble nevnt på ''[[The Observer]]'' sin liste ''Books of the Week''. Verket var inspirert av en gruppe fra 4th Cameron Highlanders, en skotsk [[Militærreserve|reservebataljon]] stasjonert ved Inverness før [[første verdenskrig]] som hadde en viktig rolle i bylivet, og var et tidlig tegn på Tey sin interesse for militære emner.<ref>{{cite book|last1=Henderson|first1=Jennifer Morag|title=Josephine Tey : a Life.|url=https://archive.org/details/josephineteylife0000hend|date=2016|publisher=Sandstone Press Ltd|location=Dingwall, Scotland|isbn=9781910124710|chapter=War, and First Year at Anstey}}</ref> Tre måneder seinere ble den første krimromanen hennes, ''The Man in the Queue'', gitt ut av Benn, Methuen. Denne vant Dutton Mystery Prize da den kom ut i USA. I romanen opptrer detektiven Inspector Alan Grant for første gang. Det gikk noen år før ho skreiv en ny krimroman.

Den virkelige ambisjonen til MacKintosh hadde vært å skrive et skuespill som skulle settes opp ved West End i London. Stykket hennas ''Richard of Bordeaux'' ble satt opp i 1932 ved Arts Theatre, under Daviot-pseudonymet. Det hadde så stor suksess at det ble overført til New Theatre (nå [[Albery Theatre|Noël Coward Theatre]]) i 1933, der det ble spilt i ett år.<ref name="Times" /> Oppsettingen skapte et navn for den unge hovedrolleinnehaveren og regissøren, [[John Gielgud]], som ble en livslang venn av MacKintosh.<ref name="odnb2">{{Cite ODNB|id=37714|title=MacKintosh, Elizabeth [pseuds. Josephine Tey, Gordon Daviot]}}</ref> Hun nevnte stykket i en bok om Inspector Alan Grant: «he had in his youth seen ''Richard of Bordeaux''; feour times he had seen it.»<ref>Tey, Josephine. [[The Daughter of Time]]. Simon & Schuster, 1995, s. 47.</ref> MacKintosh sa hun var blitt inspirert av Gielgud sin tolking av ''[[Hamlet]]'' og av [[Tappenstrek|Military tattoo]]en [[Royal Tournament]].<ref>{{cite book|last1=Mann|first1=Jessica|author1-link=Jessica Mann|title=Deadlier than the male : why are respectable English women so good at murder?|url=https://archive.org/details/deadlierthanmale00mann|date=1981|publisher=Macmillan|location=New York|isbn=9780025794603|chapter=Josephine Tey}}</ref> Hun fikk satt opp to skuepspill til ved New Theatre, ''The Laughing Woman'' (1934) og ''Queen of Scots'' (1934, skrvet i samarbeid med Gielgud).<ref name="odnb">{{Cite ODNB}}</ref>

Hun skrev omkring et dusin enaktrstykker og et dusin til flerakterstykker, mange med bibelske eller historiske emner, under navet Gordon Daviot. Ingen av disse hadde samme suksess som det første.<ref name="Times" /> Bare fire av stykkene ble satt opp i levetiden hennes. Det er ikke kjent hvorfor hun valgte navnet [[Gordon]], men [[Daviot]] var navnet på en scenisk stad nær Inverness der hun hadde hatt flere fine ferieopphold med familien.<ref name="Butler" />

Hennes eneste sakprosabok, ''Claverhouse'', ble skrevet som et forsvar for [[John Graham, 1. vicomte av Dundee]], som hun mente hadde fått et urettferdig ettermæle: «It is strange that a man whose life was so simple in pattern and so forthright in spirit should have become a peg for every legend, bloody or brave, that belonged to his time.»

De mest kjente bøkene til MacKintosh ble skrevet under navnet Josephine Tey, som var navnet til tippoldemora hennes fra Suffolk. Hun skrev alle krimbøkene sine, bortsett fra den første, under dette navnet.<ref>{{Citation|title=Josephine Tey|url=https://josephinetey.net/|website=josephinetey.net|accessdate=2023-04-04|archivedate=2019-11-02|archiveurl=https://web.archive.org/web/20191102122314/http://www.josephinetey.net/}}</ref>

I fem av krimbøkene hennes er helten Inspector Alan Grant fra [[Scotland Yard]]. Han har også en birolle i en sjette bok, ''The Franchise Affair''. Den mest kjente av disse bøkene er ''The Daughter of Time'', der Grant, som er lagt inn på sjukehuset, får hjelp av venner til å finne bøker og dokument slik at han kan løse spørsmålet om [[Rikard III av England|kong Rikard III av England]] drap nevøene sine, kjent som [[Prinsene i Tower]]. Grant konkluderer med at kong Rikard var helt uskyldig i dødsfallene.

''The Franchise Affair'' har også en historisk kontekst: selv om handlingen foregår på 1940-årene, bygger hun på saken om [[Elizabeth Canning]] fra 1700-talket. ''The Daughter of Time'' var den siste boken av Tey som ble gitt ut i hennes levetid. Det siste verket hennes, kriminalromanen ''The Singing Sands'', ble funnet blant papirene hennes og gitt ut posthumt.

== Død ==
Tey var en svært privat person, og unngikk publisitet hele livet.<ref name=":0">{{Cite news|last=McCrum|first=Robert|author-link=Robert McCrum|date=2011-07-30|title=Elizabeth Mackintosh: woman of mystery who deserves to be rediscovered|language=en-GB|work=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/books/2011/jul/31/robert-mccrum-elizabeth-mackintosh-mystery|access-date=2017-10-17}}</ref> Det siste året sitt, da hun visste at hun var dødssyk, unngikk hun også alle vennene sine. De fleste av vennene henner, blant annet Gielgud, visste ikke en gang om at hun var syk.<ref>{{cite book|editor1-last=Ewan|editor1-first=Elizabeth|title=The biographical dictionary of Scottish women : from the earliest times to 2004|date=2006|publisher=Edinburgh University Press|location=Edinburgh|isbn=9780748626601|page=233|display-editors=etal}}</ref> Det nest siste verket hennes, ''The Privateer'' (1952), var en romantisk roman som bygde på livet til kaperen [[Henry Morgan]]. Ho døde av leverkreft i hjemmet til søsteren sin Mary i London den 13. februar 1952.<ref name=":0" /> Nekrologen hennes i ''The Times'' var oppført under det virkelige navnet hennes: «Miss E. Mackintosh Author of 'Richard of Bordeaux'».<ref name="Times" />

Inntektene fra eiendommen til Tey ble gitt til [[National Trust]].<ref name=":0"/>

== Verk ==

=== Romaner ===

==== Inspector Alan Grant ====
Alle som Gordon Daviot om ikke annet er nevnt.

# ''The Man in the Queue'' (også gitt ut som ''Killer in the Crowd'') (1929) [som Gordon Daviot]. Serialisert i ''Dundee Evening Telegraph'', 12. august til 24. september 1930.<ref>«About the Author» i Tey, Josephine, ''The Man in the Queue''. [[Simon & Schuster#Imprints|Scribner Paperback Fiction]], 1995, s. 255.</ref>
# ''A Shilling for Candles'' (1936)<ref name="dot">«About the Author» i Tey, Josephine, ''The Daughter of Time''. [[Simon & Schuster#Imprints|Touchstone]], 1995, s. 207.</ref> (grunnlaget for [[Alfred Hitchcock|Hitchcock]] sin film ''Young and Innocent'' fra 1937)
# ''The Franchise Affair'' (1948) (filmatisert i 1950 med [[Michael Denison]] og [[Dulcie Gray]] i hovedrollene)
# ''To Love and Be Wise'' (1950)
# ''The Daughter of Time'' (1951) (1997, norsk: ''Tidens datter'')
# ''The Singing Sands'' (1952)

==== Frittstående krimromaner ====

* ''Miss Pym Disposes'' (1946)<ref name="dot"/>
* ''Brat Farrar'' (eller ''Come and Kill Me'') (1949)

==== Andre romaner ====
Alle som Gordon Daviot

* ''Kif: An Unvarnished History'' (1929)
* ''The Expensive Halo: A Fable without Moral'' (1931)
* ''The Privateer'' (1952)

=== Biografier ===

* ''Claverhouse'' (1937) [som Gordon Daviot]

=== Skuespill ===
Alle som Gordon Daviot

* ''Richard of Bordeaux'' (Uroppføring ved Arts Theatre Club, London, 1932)<ref name="dot"/>
* ''The Laughing Woman '' (New Theatre, London, 1934)
* ''Queen of Scots'' (New Theatre, Aberdeen, 1934)
* ''The Stars Bow Down'' (Gitt ut 1939. Uroppføring ved Chatham House School, 1949)
* ''Kirk o'Field'' (Uroppføring ved Theatre Royal, Glasgow, 1940)
* ''Cornelia'' (Uroppføring ved Glasgow Citizens' Theatre, 1946) [som F. Craigie Howe].<ref>Henderson, s. 240-46.</ref> Oppført att i 1963 med Gordon Daviot som forfatter<ref>The Stage, 25. april 1963, s. 14</ref>
* ''The Little Dry Thorn'' (Uroppføring ved Glasgow Citizens' Theatre, 1946)
* ''Leith Sands'' (Gitt ut 1946)
* ''Rahab'' (Gitt ut 1946. Uroppføring ved Scottish Community Drama Association, 1947)
* ''The Mother of Masé'' (Gitt ut 1946)
* ''Sara'' (Published, 1946)
* ''Mrs Fry has a Visitor'' (Gitt ut 1946)
* ''Three Mrs Madderleys'' (Gitt ut 1946)
* ''Clarion Call'' (Utgitt, 1946. Uroppføring ved Rugeley Town Hall, 31. juli 1947)
* ''Remember Cæsar'' (Gitt ut 1946)
* ''Valerius'' (Uroppføring ved Saville Theatre, London, 1948)
* ''Barnharrow'' (Uroppføring ved Stirling Dramatic Club, 1949,<ref>The Scotsman, 8. februar 1949</ref> einaktar)<ref>{{Cite web|last=Daviot|first=Gordon|title=Barnharrow|url=https://www.fadedpage.com/showbook.php?pid=20150569|access-date=17. mars 2020|website=The Faded Page|publisher=Peter Davies}}</ref>
* ''The Balwhinnie Bomb'' (1949)
* ''Dickon'' (Uroppføring ved Salisbury Playhouse, 1955) – eit sympatisk portrett av Rikard III

=== Hørespill ===
Alle som Gordon Daviot

* ''The Laughing Woman'' (kortversjon). BBC Home Service, 1. desember 1940
* ''Leith Sands''. BBC Home Service, 13. desember 1941
* ''Queen of Scots'' (Adapted by the author). BBC Home Service, 6. desember 1942
* ''The Three Mrs Madderleys''. BBC Home Service, 14. juni 1944
* ''Mrs Fry Has a Visitor''. BBC Home Service, 6. desember 1944
* ''Three Women''. (Three playlets). BBC Home Service, 10. juni 1945
* ''Remember Caesar''. BBC Home Service, 4. januar 1946
* ''The Stars Bow Down''. BBC Home Service, 13. november 1948
* ''The Pen of My Aunt''. BBC Home Service, 15. februar 1950
* ''The Pomp of Mrs Pomfret''. BBC Home Service, 23. oktober 1954

=== Fjernsynskuespill ===
Alle som Gordon Daviot

* ''Sweet Coz.''. BBC Television, 4. januar 1955
* ''Lady Charing Is Cross''. BBC Television, 8. januar 1955
* ''The Staff Room''. BBC Television, 1. mai 1956
* ''Barnharrow''. BBC Television, 1. mai 1956

=== Noveller ===
Alle som Gordon Daviot

* ''Pat at Seven''. Westminster Gazette, 24. juli 1926
* ''Janet''. Westminster Gazette, 2. oktober 1926
* ''Atalanta''. Westminster Gazette, 9. mars 1927
* ''Pat Wears His Second Best Kilt''. Westminster Gazette, 17. desember 1927

=== Dikt ===
Alle som Gordon Daviot

* ''A Song of Racing''. Westminster Gazette, 16. april 1927
* ''Exile''. Westminster Gazette, 7. mai 1927
* ''Deadlock''. Westminster Gazette, 21. mai 1927
* ''A Song of Stations''. Westminster Gazette, 4. juni 1927
* ''Roads''. Westminster Gazette, 20. august 1927
* ''In Memoriam HPFM''. Westminster Gazette, 10. september 1927
* ''Dyspepsia''. Westminster Gazette, 15. oktober 1927
* ''Reasons''. Westminster Gazette, 24. desember 1927
* ''When I Am Old''. Westminster Gazette, 7. januar 1928

=== Kort sakprosa ===

* ''Tossing the Caber''. Westminster Gazette, 10. september 1927

== Dramatiseringer for radio og fjernsyn ==

* ''The Man in the Queue'': sendt i 1955, tilverka av H.B. Fortuin
* ''A Shilling For Candles'': sendt i 1954, 1963 og 1969, tilverka av Rex Rienits; in 1998, adapted by John Fletcher
* ''Miss Pym Disposes'': sendt i 1952, tilverka av Jonquil Antony; og 1987, tilverka av Elizabeth Proud
* ''The Franchise Affair'': sendt i 1952, 1970 og 2005
* ''The Franchise Affair'': sendt på fjernsyn i 1958 (Robert Hall), som serier i 1962 (Constance Cox) og 1988 (James Andrew Hall)
* ''Brat Farrar'': sendt i 1954, 1959 og 1980, tilverka av Cyril Wentzel
* ''Brat Farrar'': sendt på fjernsyn 1986, tilverka av James Andrew Hall
* ''The Daughter of Time'': sendt i 1952 (ingen skriptforfatter oppgitt) og 1982 (Neville Teller)
* ''The Singing Sands'': sendt i 1956 (Bertram Parnaby); sendt på fjernsyn i 1969 (James MacTaggart)

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Personer fra Inverness]]
[[Kategori:Skotske forfattere]]
[[Kategori:Britiske krimforfattere]]
[[Kategori:Britiske dramatikere]]
[[Kategori:Britiske lyrikere]]
[[Kategori:Hørespillforfattere]]
{{Gode nye}}