Redigerer Joseph Rotblat

{{Infoboks forsker|bilde=Joseph Rotblat Los Alamos identity badge photo.jpg
|bildetekst=Identitetskort fra Los Alamos {{byline|[[Los Alamos National Laboratory]]}}}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels fredspris|år=[[1995]]}}
'''Joseph Rotblat'''{{efn|også skrevet '''Józef Rotblat'''}} (1908–2005)<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Joseph Rotblat 1908–2005|publikasjon=Nature|doi=10.1038/437634a|url=https://www.nature.com/articles/437634a|dato=2005|fornavn=Sally|etternavn=Milne|etternavn2=Hinde|fornavn2=Robert|serie=|språk=en|bind=437|hefte=7059|sider=634–634|issn=1476-4687|besøksdato=2023-12-29}}</ref> var en [[Polen|polskfødt]] [[Storbritannia|britisk]] [[fysiker]] og fredsaktivist som særlig arbeidet for atomvåpennedrustning.<ref name=":24">{{Kilde artikkel|tittel=IN MEMORIAM: Joseph Rotblat (1908-2005)|publikasjon=Arms Control Today|url=https://www.jstor.org/stable/23627790|dato=2005|fornavn=Miles A.|etternavn=Pomper|serie=8|bind=35|sider=48–48|issn=0196-125X|besøksdato=2024-01-06}}</ref>

Rotblat ble tildelt [[Nobels fredspris]] i 1995 sammen med [[Pugwash-bevegelsen]], som han var leder for.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/peace/1995/press-release/|tittel=The Nobel Peace Prize 1995|besøksdato=2018-12-24|dato=|utgiver=''NobelPrize.org''}}</ref> 

Rotblat ga viktige bidrag til [[kjernefysikk]] blant annet ved utførte eksperimenter. Han medvirket i 1944 på [[Manhattanprosjektet]] og sluttet fordi Tyskland ikke lenger var en trussel, før [[Kjernefysiske våpen|atombomben]] var ferdig.<ref name=":3">Goldman, L. (red.). (2013). ''Oxford Dictionary of National Biography 2005-2008.'' Oxford University Press.</ref> Rotblat gikk over til medisinsk fysikk og ga viktige bidrag til kunnskap om faren ved stråling og kunnskap om medisinsk bruk av radioaktivitet blant annet til behandling av kreft. Rotblat advarte i 1950-årene om faren ved [[radioaktivt nedfall]]. Fra etterkrigstiden og resten av livet arbeidet han særlig for [[nedrustning]] og kontroll med atomvåpen, for fredelig sameksistens og for alternativer til krig som konfliktløsning mellom stater.<ref name=":10">{{Kilde artikkel|tittel=Joseph Rotblat (1908-2005)|publikasjon=Science|doi=10.1126/science.1121081|url=https://www.science.org/doi/10.1126/science.1121081|dato=2005-10-28|fornavn=John P.|etternavn=Holdren|serie=5748|språk=en|bind=310|sider=633–633|issn=0036-8075|besøksdato=2023-12-31}}</ref><ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/obituaries/sir-joseph-rotblat-309606.html|tittel=Sir Joseph Rotblat|besøksdato=2023-12-31|dato=2005-09-01|språk=en|verk=The Independent|sitat=Looking at the evidence, Rotblat deduced that the bomb had been a three-stage weapon in which the essential fusion reaction was not only initiated by a fission explosion, but was followed by one as well. This meant that it was vastly more "dirty" than the public had been told, and when Rotblat after some delay published this fact there was uproar.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=There's no flashy Oppenheimer cameo, but this scientist helped start the disarmament movement in Canada|avis=CBC|url=https://www.cbc.ca/news/canada/oppenheimer-rotblat-pugwash-conferences-1.6927180|dato=5. august 2023}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Joseph Rotblat|url=https://snl.no/Joseph_Rotblat|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-01-01|språk=no}}</ref> Rotblats kone og svigermor ble drept i [[holocaust]].

Han skrev 20 bøker og over 200 artikler om kjernefysikk, medisinsk fysikk, effekten av stråling, våpenkontroll og konsekvensen av atomkrig samt om forskernes moralske ansvar. Han skrev og foreleste til han var over 90 år gammel.<ref name=":7" />

== Bakgrunn ==
===Liv og familie===
Józef (Joseph) Rotblat ble født inn i en [[Jøder|jødisk]] middelklassefamilie [[4. november]] [[1908]] i [[Warszawa]] da en del av [[Kongress-Polen]] underlagt [[Det russiske keiserriket]]. Faren drev med hestebasert transport og avlet hester. Farens forretningsvirksomhet kollapset da hestene ble beslaglagt av hæren under [[første verdenskrig]] og familien opplevde en vanskelig økonomisk situasjon under den tyske okkupasjonen. Familiens økonomi forble vanskelig etter krigen. Faren hadde ikke råd til å sende Joseph på gymnas og han ble i stedet utdannet som elektriker ved den lokale yrkesskolen (fra han var 13 år gammel). Opprinnelig ønsket foreldrene at han skulle bli [[rabbiner]].<ref name=":0" /><ref name=":7">{{Kilde artikkel|tittel=Joseph (Józef) Rotblat. 4 November 1908 — 31 August 2005: Elected FRS 1995|publikasjon=Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society|doi=10.1098/rsbm.2007.0023|url=https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rsbm.2007.0023|dato=2007|fornavn=R. A.|etternavn=Hinde|etternavn2=Finney|fornavn2=J. L.|språk=en|bind=53|sider=309–326|issn=0080-4606|besøksdato=2023-12-29}}</ref><ref name=":9" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of Keeper of the nuclear conscience: the life and work of Joseph Roblat|publikasjon=Medicine, Conflict and Survival|url=https://www.jstor.org/stable/27018284|dato=2012|fornavn=Frank|etternavn=Barnaby|serie=3|bind=28|sider=265–266|issn=1362-3699|besøksdato=2024-01-05}}</ref> Han arbeidet som elektriker i fem år før han begynte universitetsstudier.<ref name=":13">{{Kilde artikkel|tittel=Joseph Rotblat and the Pugwash conferences for science and world affairs|publikasjon=Metascience|doi=10.1007/s11016-013-9811-5|url=https://doi.org/10.1007/s11016-013-9811-5|dato=2014-03-01|fornavn=Melinda|etternavn=Gormley|serie=1|språk=en|bind=23|sider=199–201|issn=1467-9981|besøksdato=2024-01-01}}</ref> 

Rotblat giftet seg med litteraturstudenten Tola Gryn i 1937. Han reiste til [[Liverpool]] i mars 1939 for å arbeide for [[James Chadwick]] og hadde opprinnelig så stram økonomi at han ikke hadde råd til å ta med seg Tola Gryn.<ref name=":7" /> Oppholdet i Liverpool skulle i utgangspunktet være midlertidig (han hadde fått finansiering for 1 år). Laboratoriet han arbeidet ved ble ødelagt under [[andre verdenskrig]] som begynte noen måneder senere og mange av kollegaene omkom.<ref name=":12">{{Kilde artikkel|tittel=Nuclear physics: Arms and the man|publikasjon=Nature|doi=10.1038/481438a|url=https://www.nature.com/articles/481438a|dato=2012|fornavn=Martin|etternavn=Rees|serie=7382|språk=en|bind=481|sider=438–439|issn=1476-4687|besøksdato=2024-01-01}}</ref>

Han var i Polen sommeren 1939 og kom tilbake til Liverpool 1. september samme dag som [[Invasjonen av Polen|tyske styrker invaderte Polen]]. Rotblat fikk i august 1939 betydelig høyere lønn og med det økonomi til ta med seg Tola. Hun skulle etter planen bli med til Liverpool, men ble på grunn av sykdom værende i Polen og skulle komme etter senere. Han så henne aldri igjen. Rotblat gjorde de følgende månedene flere forsøk på å få henne ut av Polen. Med Niels Bohrs hjelp forsøkte han via Danmark og deretter via Belgia, begge land ble invadert før planen kunne iverksettes. Hun var på vei til grensen for å reise ut via Italia, men ble avvist da Italia gikk inn i krigen på tysk side. Tola Gryn ble boende hos moren i [[Lublin]].<ref name=":0" /><ref name=":7" />  

Tola Gryn og hennes mor ble drept under [[holocaust]], trolig i 1942 i utryddelsesleiren [[Bełżec (utryddelsesleir)|Belzec]] eller i [[Majdanek]]. Rotblat fikk vite om deres skjebne etter krigen. Han giftet seg ikke igjen og har ingen direkte etterkommere. Rotblats bror hadde kommet seg ut av [[Warszawagettoen|Warszawa-gettoen]] og overlevde som partisan. Rotblats mor, søster og flere familiemedlemmer ble skjult av en ikke-jødisk familie i Otwock nær Warszawa. Med hjelp av britiske myndigheter ble Rotblats familie funnet og hentet til Storbritannia.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Sir Joseph Rotblat|url=https://www.theguardian.com/science/2005/sep/02/obituaries.obituaries|avis=The Guardian|dato=2005-09-02|besøksdato=2023-12-29|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=G. O.|etternavn=Jones}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://rpl.hds.harvard.edu/religion-context/violence-and-peace/jews-and-nuclear-weapons|tittel=Jews and Nuclear Weapons|besøksdato=2023-12-29|språk=en|verk=rpl.hds.harvard.edu}}</ref><ref name=":3" /><ref name=":7" /> 

Etter krigen ble Rotblat britiske statsborger og ønsket ikke å returnere til Polen.<ref name=":4" /> Han flyttet til London i 1950 etter gått over til en stilling i London. Han gikk av med pensjon i 1976.<ref name=":3" /> Rotblat døde 31. august 2005 i Storbritannia.<ref name=":2" /> 

===Studier===
[[Fil:Gmach Wolnej Wszechnicy Polskiej przy ulicy Opaczewskiej 2a w Warszawie 1939.jpg|miniatyr|Bygget Wolna Wszechnica på Banacha-gaten ble brukt av de frie universitetet (nedlagt 1952). {{byline|Henryk Poddębski, 1939}}]]
Han studerte ved [[Polens frie universitet]] i Warszawa fra 1929. Det frie universitetet krevde ikke at studentene hadde gymnaseksamen (''matura'', tilsvarende [[Examen artium|artium]]) og ulikt andre universiteter diskriminerte heller ikke jøder. Rotblat arbeidet som elektriker på dagtid og leste fysikk på kveldstid.<ref name=":0" /><ref name=":4" /><ref name=":6" /><ref name=":7" /> 

Rotblat fullførte studiene i 1932 og arbeidet for Wertenstein ved det radiologiske laboratoriet i Warszawa. Dekan og professor Ludwick Wertenstein ble en viktig person i Rotblats liv. Av Wertenstein lærte Rotblat en humanistisk tilnærming til vitenskap og bevissthet om ansvaret for konsekvensene av vitenskapelig arbeid. Wertenstein hadde blant annet arbeidet som assistent for [[Marie Curie]] og [[Ernest Rutherford]] ved Cambridge. Wertenstein omkom i Budapest i januar 1945 under kampene der.  Han skrev 15 vitenskapelig artikler i løpet av 5 år i Warszawa og han fikk anerkjennelse som dyktig eksperimentell fysiker.<ref name=":0" /><ref name=":4" /><ref name=":6" /><ref name=":7" />

Rotblat arbeidet på et nytt felt og forskningsmetodene ble tildels utviklet fra bunnen av. [[James Chadwick]] oppdaget [[nøytron]]et i 1932<ref name=":14">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Joseph Rotblat: The Nuclear Physicist|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/9783527611263.ch2|utgiver=Wiley|oppslagsverk=Joseph Rotblat: Visionary for Peace|dato=2007-05-18|besøksdato=2024-01-01|isbn=978-3-527-40690-6|side=15–29|doi=10.1002/9783527611263.ch2|språk=en|fornavn=John|etternavn=Finney|redaktørfornavn=Reiner|redaktøretternavn=Braun}}</ref> og i 1934 skapte [[Irène Joliot-Curie|Irène Curie]] og [[Frédéric Joliot-Curie|Frédéric Joliot]] kunstig radioaktivitet. Ved laboratoriet i Warszawa ble det gjort mye ut av den sparsommelige utrustningen som var tilgjengelig. I Warszawa begynte arbeid med kunstig radioaktivitet fremkalt ved alfa-partikler. Rotblat drev eksperimenter med å fremkalle kunstig radioaktivitet ved bombardering med nøytroner. Rotblat dokumenterte uelastisk spredning av nøytroner, noe som tidligere bare var en hypotese formulert av [[Niels Bohr]]. Til dette eksperimentet brukte Rotblat 1 kg gull som han fikk låne av Polens nasjonalbank og leverte tilbake hver kveld. Rotblat påviste indusert radioaktivitet i [[nikkel]] og [[kobolt]], noe [[Enrico Fermi]] ikke hadde lykkes å påvise. Rotblats forskning ga et viktig bidrag til kjernefysikk.<ref name=":7" /><ref name=":14" /> 

Han ble doktor i fysikk ved [[Universitetet i Warszawa]] i 1938 med temaet uelastisk spredning av nøytroner. I 1939 flyttet han til [[Storbritannia]], der han arbeidet sammen med [[James Chadwick]] ved Universitetet i Liverpool. Chadwick hadde nylig blitt tildelt nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av nøytronet. Wertenstein omkom i Budapest i januar 1945 under kampene der.<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Prof. Ludwik Wertenstein|publikasjon=Nature|doi=10.1038/156384a0|url=https://www.nature.com/articles/156384a0|dato=september 1945|fornavn=J.|etternavn=Rotblat|serie=3961|språk=en|bind=156|sider=384–385|issn=1476-4687|besøksdato=2023-12-29}}</ref><ref name=":4" />

== Tidlig virke som fysiker ==
I 1938 oppdaget [[Otto Hahn]] og [[Fritz Strassmann]] at [[uran]] bombardert med [[Nøytron|nøytroner]] ga det lettere grunnstoffet [[barium]] som resultat. [[Lise Meitner]] og [[Otto Robert Frisch|Otto Frisch]] skrev i februar 1939 i ''[[Nature]]'' at Hahn og Strassmann hadde påvist fisjon. Rotblat funderte over dette og kom til at fisjonsprosessen ville frigjøre nye nøytroner (noe han demonstrerte i laboratoriet) som kunne utløse en kjedereaksjon og en stor energimengde ville bli frigjort i en kraftig eksplosjon. Denne konklusjonen var så skremmende for Rotblat at han første bare ville glemme det hele. I august 1939 skrev den tyske fysikeren Siegfried Flügge om mulig militær bruk av fisjon noe som gjorde Rotblat enda mer urolig ved innledningen til krigen. I april 1939 hadde Chadwick uttalt seg skeptisk men ikke avvisende til den britiske regjeringen om muligheten for atomvåpen basert på fisjon; Chadwick fremholdt at det krevde en stor mengde uran.<ref name=":0" /><ref name=":7" />

I 1939 fikk han midler til utenlandsopphold og valgte da [[Liverpool]] og [[James Chadwick]] fremfor alternativet Paris med [[Irène Joliot-Curie|Irène Curie]] og [[Frédéric Joliot-Curie|Frédéric Joliot]]. Rotblat kom til Liverpool i februar-mars 1939. Han kunne ikke så mye engelsk og slet med å tilpasse seg. Chadwick ble imponert av den nyskapende forskningen som Rotblat gjorde i Liverpool. Rotblat utviklet blant annet ved hjelp av elektronikk en ny metode for å identifisere og måle partikler med kort levetid for eksempel isotoper av polonium med halveringstid på 0,001 sekunder og mindre. Den tidligere metoden brukte en Geiger-teller som bare var praktisk for levetider på godt over 1 sekund. Rotblat brukte sine ferdigheter som elektriker til å oppgradere ledningsnett og strømforsyning i laboratoriet. Rotblat diskuterte muligheten for atomvåpen med Wertenstein under besøk i Warszawa sommeren 1939.<ref name=":0" /><ref name=":7" /><ref name=":14" />

=== Utvikling av atombombe ===
[[File:Atomic cloud over Hiroshima (from Matsuyama).jpg|thumb|Detonasjonen av atombomben over [[Hiroshima]], 6. august 1945. Rotblat forlot atombombeprosjektet i 1944 før en fungerende bombe var utviklet.]]
Rotblat, Enrico Fermi, Frédéric Joliot-Curie og [[Leó Szilárd|Leo Szilard]] gjennomførte i 1939 hver for seg eksperimenter som viste at fisjon av uran frigjorde mer nøytroner enn som det utløste fisjonsprosessen. Dette innebar at det kunne oppsto en kjedereaksjon og en kjernefysisk eksplosjon. Det var uklart om og hvordan prosessen kunne kontrolleres.<ref name=":14" />

Høsten 1939 eksperimenterte Rotblat, på oppdrag av Chadwick, med noen av problemene knyttet til utviklingen av en atombombe. Chadwick sørget for unge assistenter til Rotblat; en av assistentene var [[Vennenes samfunn|kveker]] og Rotblats samvittighet ble plaget av at den unge pasifisten ikke fikk vite det egentlige formålet med forskningen. Rotblat konkluderte med kjedereaksjonen måtte drives av raske nøytroner ellers ville ikke atombomben være særlig ulik en kjemisk eksplosjon. Et vesentlig problem var å unngå en spontan eksplosjon. [[Cecil Powell]] kom til Liverpool i 1940 for å arbeide sammen med Rotblat.<ref name=":0" /><ref name=":7" />

Sommeren 1940 publiserte [[Edwin McMillan|Edwin M. McMillan]] og [[Philip Abelson]] at de hadde oppdaget et radioaktivt grunnstoff (tyngre enn uran) som ble brutt ned til et annet grunnstoff med [[halveringstid]] på flere millioner år. Rotblat kom til at dette var [[grunnstoff]] nummer 94, som senere fikk navnet [[plutonium]] og som kunne brukes som radioaktvit brensel i stedet for uran.<ref name=":0" /> Rotblat ønsket å undersøke det nye stoffet i laboratoriet, men dette ble lagt til side fordi forskning på uran ble prioritert.<ref name=":14" />

[[Otto Robert Frisch|Otto Frisch]] og [[Rudolf E. Peierls]] ved [[University of Birmingham]] utarbeidet i 1940 et notat som beskrev fremstilling av en atombombe. Frisch og Peierls drøftet saken med Chadwick og Rotblat, og Frisch kom til Liverpool for å undersøke raske nøytroner fra uran 235. Frisch-Peierls-notatet inneholdt tallverdier som bare anslått og ikke skikkelig målt i laboratoriet. [[Syklotron|Syklotronen]] i Liverpool ble brukt til dette og Rotblat utførte dette arbeidet. Rotblat anså selv målingen av energien i nøytroner avgitt ved fisjon som et av sine betydeligste vitenskapelige arbeider. Disse undersøkelsene konstaterte at det var mulig å lage en atombombe. På bakgrunn av dette etablerte britiske myndigheter en komite for å følge opp saken, kjent som [[MAUD Committee]]. Blant annet på bakgrunn av arbeid utført i Liverpool (James Chadwick, Rotblat med flere) konkluderte MAUD i juli 1941 med at 25 [[Pund (masseenhet)|pund]] uran ville ha gi en eksplosjon tilsvarende 1800 tonn [[TNT-ekvivalent|TNT]]. Statsminister [[Winston Churchill]] ga klarsignal til videre arbeid som fikk kodenavn [[Tube Alloys]]. I 1942 var det klart for Chadwick at det amerikanske programmet, Manhattanprosjektet, lå langt foran det britiske og at Storbritannia ikke hadde ressurser til å bygge en atombombe. I august 1943 inngikk Churchill og Roosevelt [[Québec-avtalen|Quebec-avtalen]] om at Storbritannia skulle medvirke på Manhattanprosjektet.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Joseph Rotblat: Moral Dilemmas and the Manhattan Project|publikasjon=Physics in Perspective|doi=10.1007/s00016-013-0125-1|url=https://doi.org/10.1007/s00016-013-0125-1|dato=2013-12-01|fornavn=Lucy|etternavn=Veys|serie=|språk=en|bind=15|hefte=4|sider=451–469|issn=1422-6960|besøksdato=2023-12-29}}</ref><ref name=":7" />

== Manhattanprosjektet ==
[[File:James Chadwick, Leslie Groves, Richard Tolman, & Henry deWolf Smyth.jpg|thumb|Fra venstre [[James Chadwick]] (leder for den britiske kontingenten på Los Alamso), [[Leslie R. Groves]]  (leder for Manhattanprosjektet), [[Richard C. Tolman]] og Henry DeWolf Smyth, 1945.]]
I begynnelsen av 1944 begynte han å arbeide med atombombeutvikling i [[Manhattanprosjektet]]. Rotblat var polsk statsborger og i utgangspunktet kunne bare britiske og amerikanske borgere medvirke i Manahattanprosjektet. Rotblat ville ikke gi avkall på sitt polske statsborgerskap fordi han håpet å returnere til Polen for å gjenreise fysikkfaget der. Resten av den britiske gruppen reiste til USA i desember 1943. Chadwick overbeviste general [[Leslie Groves|Leslie R. Groves]] om at Rotblat var verdifull for prosjektet og Groves gjorde et unntak. Rotblat reiste til [[Los Alamos]] der det fra før var 18 britiske fysikere.<ref name=":0" /><ref name=":4" /><ref name=":7" /><ref name=":13" /> 

I Los Alamos ble han kjent med den polskfødte fysikeren [[Stanisław Marcin Ulam]] som arbeidet i [[Edward Teller]]s gruppe. Ulam hadde i likhet med Rotblat forlatt Polen rett før invasjonen i 1939 og hadde familien der. Rotblat og Ulam kunne sladre på sitt morsmål. I Los Alamos hadde han også vennskapelig kontakt med blant andre Enrico Fermi, Niels Bohr, sveitsiskfødte Egon Bretscher, Otto Frisch og [[John von Neumann]]. Brev til Storbritannia ble sensurert i Washington før de ble sendt videre.<ref name="Brown2012">Brown, Andrew (2012). ''Keeper of the Nuclear Conscience: The Life and Works of Joseph Rotblat.'' Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-958658-5</ref><ref name=":3" />

Da Rotblat kom til Los Alamos var prinsippene for en uranbombe veletablert og produksjon av bomben var avhengig av anriking av tilstrekkelig mengde [[uran-235]]. Samtidig pågikk det utvikling av en plutoniumbombe. Los Alamos var paradis for fysikere noterte Rotblat, på grunn av de ubegrensede ressursene som ble stilt til rådighet og samarbeid med verdens fremste fysikere. Han var konstant i tvil om prosjektet og sin egen medvirkning.<ref name=":0" /><ref name=":4" /><ref name=":7" /> Han fortalte senere at han bidro lite til prosjektet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Joseph Rotblat, the Bomb and Anomalies from His Archive|publikasjon=Science and Engineering Ethics|doi=10.1007/s11948-011-9345-4|url=https://doi.org/10.1007/s11948-011-9345-4|dato=2013-06-01|fornavn=Martin C.|etternavn=Underwood|serie=2|språk=en|bind=19|sider=487–490|issn=1471-5546|besøksdato=2024-01-02}}</ref> 

Rotblat fryktet at [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] skulle utvikle atombombe og mente at de allierte burde være i stand til å svare; Rotblat mente at trussel om umiddelbar gjengjeldelse ville skremme tyskerne fra å bruke atomvåpen. Fra Rotblats perspektiv var en tysk atombombe den eneste moralsk forsvarlige grunnen for den amerikansk-britiske atombomben. Rotblat skal i 1944 ha fryktet konsekvensene av kjernefysisk [[våpenkappløp]] med [[Sovjetunionen]] og en mulig [[atomkrig]] mot Sovjetunionen.<ref name=":0" /><ref name=":4" /><ref name=":7" /><ref name=":12" />  

General Groves skal i mars 1944 i en uformell samtale ha bemerket at det egentlig formålet med bomben var å kontrollere Sovjetunionen,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Nuclear Issue: Where Do We Go From Here?|publikasjon=Medicine, Conflict and Survival|url=https://www.jstor.org/stable/45352001|dato=2003|fornavn=Joseph|etternavn=Rotblat|serie=|bind=19|hefte=1|sider=4–16|issn=1362-3699|besøksdato=2024-01-02|sitat=General Leslie Groves, head of the whole Manhattan Project. In a casual conversation, at a private dinner we attended in Los Alamos, he said: 'You realize, of course, that the main purpose of the Project is to subdue the Russians.' The date of this event, March 1944, is significant.}}</ref> noe som sjokkerte Rotblat. Det har vært usikkerhet om Rotblat husket riktig. Historikeren Barton Bernstein antydet at Rotblats hukommelse kan ha vært påvirket av senere [[Revisjonisme|revisjonistiske]] tolkninger som særlig forekom på venstresiden. En alternativ hypotese er at Groves ikke mente alvor, men nevnte dette for å provosere eller teste Rotblat som Groves anså som upålitelig.  Rotblats beskrivelse av samtalen med Groves blir underbygget av en samtale mellom Groves, [[Mark Oliphant]] og [[Ernest Lawrence]] i september 1944 der Groves fremholdt at atombomben først og fremst var tenkt som trussel mot Sovjetunionen: Groves anslo at USA og Storbritannia hadde 10 års teknologisk forsprang på Sovjetunionen med tanke på en uunngåelig krig. Groves gjentok i en høring i 1953 sin påstand om at Sovjetunionen var hovedmålet for atombomben.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=General Groves’s “Inevitable War with Russia”: Joseph Rotblat’s and Mark Oliphant’s Existential Crises|publikasjon=Journal of Australian Studies|doi=10.1080/14443058.2021.1987293|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14443058.2021.1987293|dato=2022|fornavn=Kathryn|etternavn=Keeble|serie=|språk=en|bind=46|hefte=2|sider=227–240|issn=1444-3058|besøksdato=2024-01-01}}</ref><ref name="Brown2012" /> <ref>Bernstein, B. J. (2003). Reconsidering the" atomic general": Leslie R. Groves. ''The Journal of Military History'', 67(3), 883-920.</ref>

=== Forlot prosjektet ===
I november 1944 fortalte [[James Chadwick]] at alliert etterretning hadde konkludert med at Tyskland hadde gitt opp sitt atombombeprosjekt. I desember  1944 forlot han prosjektet. Det er uklart hvorfor Chadwick avslørte denne viktige etterretningsinformasjonen for Rotblat. Chadwick visste at Rotblat hadde moralske problemer med arbeidet i Manhattanprosjektet. Offisielt oppga Rotblat at han var bekymret for sin families sikkerhet i Polen; han hadde ikke hørt fra familien i Polen siden 1939. Senere i livet sa han at de moralske aspektene ved atombomben var den viktigste grunnen til at han trakk seg.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Joseph Rotblat: Moral Dilemmas and the Manhattan Project|publikasjon=Physics in Perspective|doi=10.1007/s00016-013-0125-1|url=https://doi.org/10.1007/s00016-013-0125-1|dato=2013-12-01|fornavn=Lucy|etternavn=Veys|serie=|språk=en|bind=15|hefte=4|sider=451–469|issn=1422-6960|besøksdato=2023-12-28}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Abrams, Irwin | utgivelsesår = 2000 | tittel = Reflections on the first century of the Nobel Peace Prize | utgivelsessted = Oslo| forlag = Det norske Nobelinstitutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016051108111 | side = }}</ref> De fleste vitenskapsfolkene på Manhattanprosjektet var ukjent med etterretningen som viste at Tyskland ikke var i nærheten av å utvikle et fungerende atomvåpen. General Groves ønsket ikke å informere medarbeiderne fordi det kunne undergrave arbeidsmoralen og motivasjonen til å bidra.<ref name=":82">Laucht, C. (2012). ''Elemental Germans: Klaus Fuchs, Rudolf Peierls and the Making of British Nuclear Culture 1939-59.'' Springer.</ref>

Det skal ha vært Chadwick som foreslo å oppgi familien som grunn for å forlate Los Alamos. Etter krigen unnlot han lenge å snakke om grunnen til å forlate Los Alamos inntil 1985 da han skrev at han forlot prosjektet hovedsakelig fordi Tyskland hadde oppgitt sitt atomvåpenprogram.<ref name=":18">Szasz, F. M. (1992). ''British Scientists and the Manhattan Project: The Los Alamos Years.'' Springer.</ref> Rotblat var samtidig bevisst om at amerikanske myndigheter fryktet at de hemmelige opplysningene han hadde kunne havne i Polen der opplysningene i neste omgang kunne havne i hendene på tyskerne eller sovjeterne.<ref name=":12" /><ref name="Brown2012" /> Rotblats familie var på dette tidspunktet i formodentlig innenfor sovjetisk-kontrollert område på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] og britiske myndigheter fryktet trolig at Rotblatt kunne bli utsatt for utpressing fra sovjetisk side.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=An Analysis of Two Cultures: Writing about the Making and the Using of the Atomic Bombs|publikasjon=The Public Historian|doi=10.2307/3378693|url=https://online.ucpress.edu/tph/article/12/2/83/87866/An-Analysis-of-Two-Cultures-Writing-about-the|dato=1990-04-01|fornavn=Barton J.|etternavn=Bernstein|serie=2|språk=en|bind=12|sider=83–107|issn=0272-3433|besøksdato=2024-01-02}}</ref>

Rotblat var en av to fysikere som forlot Los Alamos ([[Felix Bloch]] forlot Los Alamos etter kort tid av uklare grunner<ref>Szasz, F. M. (1992). ''British Scientists and the Manhattan Project: The Los Alamos Years.'' Springer.</ref>) og trolig den eneste som tok stilling til prosjektet på den måten. For Chadwick og britiske myndigheter var det pinlig at han ville forlate prosjektet. Amerikansk etterretning hadde en mappe som angivelig viste at Rotblat var upålitelig og trolig en spion; mange detaljer i mappen ble lett tilbakevist og Rotblat fikk tillatelse til å dra. Han hadde brutt reglene ved Los Alamos ved å reise til [[Santa Fe]] for å besøke en venn. Rotblat gjorde ikke noe vesentlig bidrag til Manhattanprosjektet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Joseph Rotblat, 96, Dies; Resisted Nuclear Weapons|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2005/09/02/obituaries/joseph-rotblat-96-dies-resisted-nuclear-weapons.html|dato=2. september 2005}}</ref><ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/id/wbna9158812|tittel=Atomic scientist turned peace activist dies|besøksdato=2023-12-29|dato=2005-09-01|språk=en|verk=NBC News}}</ref><ref name=":16">{{Kilde artikkel|tittel=Joseph Rotblat and the Moral Responsibilities of the Scientist|publikasjon=Science and Engineering Ethics|doi=10.1007/s11948-009-9117-6|url=https://doi.org/10.1007/s11948-009-9117-6|dato=2009-06-01|fornavn=Martin Clifford|etternavn=Underwood|serie=2|språk=en|bind=15|sider=129–134|issn=1471-5546|besøksdato=2024-01-01}}</ref><ref name=":23">{{Kilde artikkel|tittel=Physicist Wins Nobel Peace Prize|publikasjon=Science|url=https://www.jstor.org/stable/2889040|dato=1995|fornavn=Eliot|etternavn=Marshall|serie=5235|bind=270|sider=372–372|issn=0036-8075|besøksdato=2024-01-05}}</ref> Han hadde forbud mot å snakke om prosjektet med noen<ref name=":18" /> inkludert begrunnelsen for å forlate prosjektet.<ref name="Brown2012" /><ref name=":17" /> Spionasjemistanken mot Rotblat kan skyldes at kontraspionasjen forvekslet ham med spionen [[Klaus Fuchs]].<ref name=":22">{{Kilde artikkel|tittel=Joseph Rotblat: visionary for peace|publikasjon=Radiation Protection Dosimetry|doi=10.1093/rpd/ncn291|url=https://doi.org/10.1093/rpd/ncn291|dato=2008-08-04|fornavn=V.|etternavn=Vartanian|etternavn2=Thomas|fornavn2=R. H.|serie=1|bind=132|sider=102–104|issn=0144-8420|besøksdato=2024-01-05|sitat=Although not stated in the book, it seems to the reviewers that ‘Project Intelligence’, aware of information leaks from Los Alamos, had confused Joe Rotblat with Klaus Fuchs.}}</ref>

Han forlot Los Alamos seks måneder før den første vellykkede prøvespreningen i ørkenen i New Mexico. Rotblat visste ikke noe om fremgangen i prosjektet før han hørte om bombingen av [[Hiroshima]] i august 1945.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Peace Profile: Joseph Rotblat|publikasjon=Peace Review|doi=10.1080/10402650500511022|url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10402650500511022|dato=januar 2006|fornavn=David|etternavn=Krieger|serie=1|språk=en|bind=18|sider=159–165|issn=1040-2659|besøksdato=2024-01-01}}</ref> Rotblat beskrev [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|bombingen av Hiroshima]] og Nagasaki som et sjokk: Han hadde håpet av atombomben bare ville bli vist frem i en demonstrasjon, at den ikke ville bli brukt mot sivile og han trodde at den kanskje ikke ville virke.<ref name=":17" /><ref name=":1" /><ref name=":4" /><ref name=":16" />

== Senere karriere ==
[[File:Sir Joseph Rotblat plaque - 65 Great Russell Street Holborn London WC1B 3BL.jpg|thumb|Minneplakett ved Great Russell Street, London.]]
Han forlot Manhattanprosjektet før atombomben var ferdig og returnerte til Liverpool i januar 1945. I Chadwicks fravær var Rotblat fungerende leder for laboratoriet i Liverpool. Britiske myndigheter ønsket etter krigen å undersøke muligheten for atomkraft og etablerte en Advisory Committee on Atomic Energy med Chadwick som medlem. Rotblat ga i forbindelse med komiteens virke blant annet viktig bidrag til videreutvikling av fototeknikk for å påvise elementærpartikler, dette skjedde dels i samarbeid med [[Eastman Kodak|Kodak]] og [[Ilford Photo]]. Cecil Powell brukte og videreutviklet denne teknikken da han påviste [[Pion|pi meson]] som Powell ble tildelt nobelprisen i 1950 for. Rotblat ledet arbeidet med utvikling av kraftigere [[Partikkelakselerator|partikkelakseleratorer]]. I 1950 tok Rotblat doktorgraden (PhD) i Liverpool og i 1953 doktorgraden (DSc) ved [[University of London]].<ref name=":3" /><ref name=":7" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/physics/1950/powell/facts/|tittel=The Nobel Prize in Physics 1950|besøksdato=2023-12-31|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref>

=== Medisinske anvendelser ===
I 1950 gikk han over til medisinsk fysikk (ved St. Barholomew's Hospital, knyttet til [[University of London]]) som for ham var etisk mer forsvarlig. Hans fysikk-kollegaer, inkludert mentoren James Chadwick, var skuffet over at han forlot en brilliant karriere til fordel for et fagfelt av tvilsom vitenskapelig verdi. De nye kollegene på sykehuset var skeptiske til en person uten noen medisinske kvalifikasjoner.<ref name=":3" /><ref name=":7" /><ref name=":2" /> 

Ved sykehuset forsket han på bruk av [[strålebehandling]] og gjorde sammen med [[Patricia Lindop]] (1930-2018) banebrytende studier om effekten av stråling på levende vev.<ref name=":4" /> Sammen publiserte de 40 artikler om temaet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Professor Patricia Lindop|url=https://www.thetimes.co.uk/article/obituary-professor-patricia-lindop-c2fzk6n9c|dato=2024-01-01|besøksdato=2024-01-01|issn=0140-0460|språk=en}}</ref> Lindop var en ledende forsker innenfor radioaktivitet i biologi og medisin. Hun ble etterhvert engasjert i Rotblats Pugwash-bevegelse.<ref>{{Kilde avis|tittel=Patricia Lindop obituary|url=https://www.theguardian.com/science/2018/mar/02/patricia-lindop-obituary|avis=The Guardian|dato=2018-03-02|besøksdato=2024-01-01|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Anthony|etternavn=Tucker}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Letter: Patricia Lindop obituary|url=https://www.theguardian.com/science/2018/apr/29/letter-patricia-lindop-obituary|avis=The Guardian|dato=2018-04-29|besøksdato=2024-01-01|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Steve|etternavn=Wright}}</ref> Han ble en fremstående ekspert på effekten av stråling på mennesker, særlig [[strontium]] 90. Rotblat utviklet en metode for bruk av radioaktiv jod til å undersøke [[struma]]. Han undersøkte muligheten til å bruke radioaktiv kobber, jod og fosfor til behandling av [[Malignt melanom|føflekkreft]].<ref name=":7" /> Et viktig forskningstema var forkortet livslengde som følge av stråling undersøkt ved forsøk på dyr. I 1958 etablert han et masterprogram i strålingsfysikk som senere ble utvidet til et PhD-program i strålingsfysikk og -biologi.<ref name=":22" />

Fra 1960 til 1972 var han ansvarlig redaktør for tidsskriftet ''Physics in Medicine and Biology''.<ref name=":3" />

== Fredsaktivisme og nobelpris ==
Etter krigen engasjerte han seg i arbeid med internasjonal kontroll av atomvåpen.<ref name=":4" /> I 1946 medvirket han til etablering av Atomic Scientists’ Association (ASA), som han senere var leder av. Blant medlemmene var [[Harrie Massey]], [[Nevill Francis Mott|Neville Mott]], [[George Paget Thomson|George Thomson]] og Peierls. ASA medvirket til informasjon og debatt om atomvåpen og atomkraft.<ref name=":7" /><ref name=":9" /><ref name=":12" /><ref name=":15" /><ref name=":21" /> Etter prøvesprenginger over Bikini-atollen ble Rotblat engasjert i spørsmålet om effekter av radioaktivt nedfall. Han innledet samarbeid med [[Bertrand Russell]] og de utarbeidet [[Russell–Einstein–manifestet]] mot krig og atomvåpen, noe som senere ble fulgt opp av [[Pugwash-bevegelsen]]. På samme tid tok blant andre [[Jawaharlal Nehru]] og [[Pius XII]] ba om stans prøvesprenging av atomvåpen.<ref name="Kraft2018" /> 

Rotblat tok initiativet til Fredsforskningsinstituttet i Stockholm.<ref name=":4" /> I 1996 appellerte han personlig til Israels president om å benåde [[Mordechai Vanunu]]<ref name=":2" /> og nominerte Vanunu flere ganger til fredsprisen.<ref name=":17" /> Han var kritisk til politikken ført av statsminister [[Tony Blair]] og USAs president [[George W. Bush]].<ref name=":22" />

=== Prøvesprenging og radioaktivt nedfall ===
USAs prøvesprenging av en [[Termonukleære våpen|hydrogenbombe]] (fusjonsbasert) over [[Bikiniatollen]] 1. mars 1954 (''[[Castle Bravo]]'') produserte radioaktivt nedfall som havnet på den japanske fiskebåten [[«Daigo Fukuryū Maru»]]. Sammen med filosofen [[Bertrand Russell]] deltok han i april 1954 i et program på [[BBC]] fjernsyn om radioaktivt nedfall; Russell og Rotblat samarbeidet etter dette om fredsarbeid.<ref name=":7" /><ref name=":9" /><ref name=":12" /><ref name=":15">{{Kilde artikkel|tittel=Fredspolitikk og folkelige bevegelser i nyere norsk historie|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2005-02-13|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2005-02-13|dato=2005|fornavn=Mats|etternavn=Rønning|etternavn2=Gismervik|fornavn2=Anita|etternavn3=Sørensen|fornavn3=Ingvill|etternavn4=Byre|fornavn4=Audun|etternavn5=Gulsett|fornavn5=Anette C.|serie=|språk=no|bind=84|hefte=2|sider=325–348|issn=0018-263X|besøksdato=2024-01-01}}</ref><ref name=":21">{{Kilde artikkel|tittel=The Hydrogen-Uranium Bomb|publikasjon=Bulletin of the Atomic Scientists|doi=10.1080/00963402.1955.11453597|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00963402.1955.11453597|dato=mai 1955|fornavn=J.|etternavn=Rotblat|serie=5|språk=en|bind=11|sider=171–172|issn=0096-3402|besøksdato=2024-01-01|sitat=In the following article a British physicist speculates on the composition and possible radiological effects of the superbomb tested in the Pacific last spring. He concludes that it “is a kind of cobalt bomb; in some respects, it is even worse.”}}</ref> Russell snakket i radiopgrammet ''Man's Peril'' i desember 1954 til omkring 6 millioner lyttere om fare ved radioaktivt nedfall. Statsminister [[Winston Churchill]] forsøkte å hindre BBC å sende dokumentarer om hydrogenbomben og vurderte å instruere BBC. Informasjon om radioaktivt nedfall ville uroe befolkningen og skape problemer for regjeringen som satset på avskrekking med atomvåpen samt sivil [[Kjerneenergi|atomkraft]]. Storbritannia utviklet en hydrogenbombe mellom 1954 og 1957. Den britiske politikken på området ble i stor grad utformet i hemmelighet av en liten gruppe ledende politikere som rådførte seg med utvalgte vitenskapsfolk.<ref name="Kraft2018">Kraft, A. (2018). Dissenting Scientists in Early ColdWar Britain: The “Fallout” Controversy and the Origins of Pugwash, 1954–1957. ''Journal of Cold War Studies,'' 20(1), 58–100. https://www.jstor.org/stable/26925761</ref>
[[File:Calder Hall, construction from above.jpg|thumb|Atomkraftverket Calder Hall under oppføring i [[Sellafield]], 1954.]]
Rotblat fikk tak i prøver av nedfallet fra «Daigo Fukuryū Maru» og hans analyse viste at det var en tre-trinns bombe som var mye «skitnere» enn amerikanske myndigheter ga inntrykk av; Rotblat mente at myndighetene bagatelliserte faren ved radioaktivt nedfall. Sovjetunionen hadde på dette tidspunktet ikke utviklet et fusjonsvåpen. Ifølge Rotblat var langvarig eksponering til relativt moderat stråling farlig særlig for gener. Rotblat offentliggjorde det oppsiktsvekkende funnet fra fiskebåten i ''Atomic Scientist Journal'' (mars 1955) noe som gjorde ham offentlig kjent og skapte mer oppmerksomhet om mulige farer ved atomvåpen.<ref name=":7" /><ref name=":9" /><ref name=":12" /><ref name=":15" /><ref name=":21" /> 

Rotblats offentliggjøring i mars 1955 ble forsiktig omtalt i britiske og amerikanske presse, der amerikanske aviser fremhevet kritikken av amerikanske atomvåpenmyndigheter. [[Den anglikanske kirke]] unngikk å involvere seg i debatt. Rotblat argumenterte for en føre-var tankegang og ba om prøvestans. De kjernfysiske reaktorene produserte energi til sivil bruk og leverte samtidig radiokativt materiale til medisinsk bruk og til atomvåpen. For vitenskapsfolk som Rotblat som fremmet sivil bruk var dette en krevende situasjon.<ref name="Kraft2018" />

Lord Cherwell, Churchills vitenskapelige rådgiver, kritiserte Rotblat i harde ordelag i [[Overhuset (Storbritannia)|Overhuset]]. Rotblats offentliggjøring var ubeleilig for regjeringen ved at den kom samtidig med opptrappingen av sivil og militær bruk av atomenergi. Calder Hall i [[Sellafield]], Storbritannias første atomkraftverk, ble satt i drift i 1956 og forsynte det britiske atomvåpenprogrammet med plutonium. Rotblats rapport ble tatt godt i mot av [[Bertrand Russell]] og likesinnede vitenskapsfolk. Press fra myndighetene gjorde BBC og pressen forsiktige med å formidle kritikk av den kjernefysiske politikken. Samtidig kom amerikanske og britiske myndigheter med offisielle rapporter som tonet ned faren ved radioaktivt nedfall.<ref name="Kraft2018" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Calder Hall|url=https://snl.no/Calder_Hall|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-01-04|besøksdato=2024-01-06|språk=no|fornavn=Knut|etternavn=Hofstad}}</ref>

I 1957 publiserte Rotblat en studie av isotopen [[Strontium|strontium-90]] og konkluderte med at isotopen medførte helsefare; studien utfordret konklusjonen i myndighetenes offisielle rapport. Rotblat pekte blant annet på at barn var særlig følsom og anslo økt forekomst av [[leukemi]]. [[George P. Thomson]] var særlig kritisk til Rotblats studie. Rapporten fikk lite presseomtale og ble omtalt i ''[[New Scientist]]'', ''[[British Medical Journal]]'' og ''Lancet,'' og Rotblat med enda mer upopulær i regjeringskretser. På denne tiden forberedte britiske myndigheter prøvesprenginger under navnet Operasjon Grapple. Labour støttet Russells og Rotblats ønske om prøvestans.<ref name="Kraft2018" />

På grunn av hans fredsaktivisme betraktet amerikanske og britiske myndigheter ham med mistenksomhet og til å begynne med som kommunistsympatisør. I 1955 beskrev ledende personer i [[Whitehall]] Rotball som "ganske vill" og anbefalte BBC for fremtidige programmer å heller invitere noen som hadde regjeringens tillit. Senere endret holdningen seg og Rotblat ble utnevnt til [[Order of the British Empire|Commander of the British Empire]] etter prøvestansavtalen.<ref name="Kraft2018" /><ref name=":7" />  

===Pugwash-bevegelsen===
{{utdypende|Pugwash-bevegelsen}}
{{sitat|In view of the fact that in any future world war nuclear weapons will certainly be employed, and that such weapons threaten the continued existence of mankind, we urge the governments of the world to realize, and to acknowledge publicly, that their purpose cannot be furthered by a world war, and we urge them, consequently, to find peaceful means for the settlement of all matters of dispute between them.|Konklusjon i manifestet.<ref>{{Kilde www|url=https://websites.umich.edu/~pugwash/Manifesto.html|tittel=Russell-Einstein Manifesto|besøksdato=2024-01-05|verk=websites.umich.edu|forlag=University of Michigan}}</ref>|align=right}}
Sammen med Bertrand Russell utarbeidet han i 1955 [[Russell–Einstein–manifestet]] som ble signert 2 dager før [[Albert Einstein]] døde. Manifestet ble signert av 8 nobelprismottakere (inkludert Einstein, [[Max Born]], [[Linus Pauling]], [[Hideki Yukawa]] og [[Frédéric Joliot-Curie|Frederic Joliet-Curie]]) samt Russell, Rotblat og den polske fysikeren [[Leopold Infeld]]. Manifestet understreket faren ved atomvåpen og hydrogenbombe. Radioaktivt nedfall ville være et alvorlig problem også i fredstid med videre prøvesprenginger. De fremholdt at atomkrig ville være katastrofalt og at forbud mot atomvåpen bare ville være et skritt på veien mot en trygg verden: Kunnskapen om fremstilling av atomvåpen ville fortsatt finnes og det var derfor vesentlig å avskaffe krig som konfliktløsning. Manifestet argumenterte for vitenskapsfolkenes samfunnsansvar. Manifestet fikk en god del oppmerksomhet etter at det ble lagt frem på en pressekonferanse juli 1955. Det tok til orde for en vitenskapelig konferanse som skulle drøfte avskaffelse av både atomvåpen og krig i seg selv. Manifestet ledet til den første Pugwash-konferansen i 1957, organisert av Rotblat i byen Pugwash, [[Nova Scotia]]. For Rotblat ble kontroll med atomvåpen og nedrustning et hovedmål.<ref name=":7" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":10" /><ref name=":15" /><ref>{{Kilde avis|tittel=The Russell-Einstein peace manifesto – archive|url=https://www.theguardian.com/world/2016/jul/11/russell-einstein-peace-manifesto-archive-1955|avis=The Guardian|dato=2016-07-11|besøksdato=2024-01-03|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=From our Labour|etternavn=Correspondent}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Perspective on Pugwash|publikasjon=International Affairs|doi=10.2307/2613730|url=https://doi.org/10.2307/2613730|dato=juli 1967|fornavn=Leonard E.|etternavn=Schwartz|serie=3|bind=43|sider=498–515|issn=1468-2346|besøksdato=2024-01-05}}</ref><ref name="Kraft2018" /> 

Senere ble det avholdt årlige konferanser og dette var Rotblats hovedbeskjeftigelse resten av livet. Konferansen hadde deltakelse fra 60 land (inkludert land på begge sider av [[jernteppet]]) og alle var der som individer (etter særskilt invitasjon) og ikke representanter for regjeringer eller institusjoner. Pugwash var et dristig tiltak under den kalde krigen. [[Andrej Sakharov]] (Sovjetunionen) og tidligere [[USAs forsvarsminister|forsvarsminister i USA]] [[Robert McNamara]] var blant deltakerne. Pugwash gjorde viktig forarbeid blant annet til den første [[prøvestansavtalen]] (1963) og [[konvensjonen om biologiske våpen]] (1972). Pugwash-konferansen fungerte som uoffisiell kanal mellom partene i væpnede konflikter blant annet mellom [[Henry Kissinger]] og [[Nord-Vietnam]]..<ref name=":7" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":19" /> 

Rotblat var siste gjenlevende av de medvirkende til manifestet. Han deltok på alle Pugwash-konferanser til og med 2004 (han var da godt over 90 år gammel).<ref name=":7" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":19">{{Kilde avis|tittel=Physicist, Nuclear Arms Critic Joseph Rotblat Dies|url=https://www.washingtonpost.com/archive/local/2005/09/02/physicist-nuclear-arms-critic-joseph-rotblat-dies/e2fc7a48-3e4d-4709-8ed0-896e155e81ca/|avis=Washington Post|dato=2005-09-02|besøksdato=2023-12-31|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Adam|etternavn=Bernstein}}</ref> Innenfor bevegelsen var det en spenning mellom de som ville drive freds- og nedrustningsarbeid i små, overkommelige trinn og andre (inkludert Rotblat) som ville holde fast på det langsiktige målet om å bli kvitt alle atomvåpen.<ref name=":12" /> Rotblat arbeidet gjennom Pugwash for en traktat der landene skulle forplikte seg til å ikke bli den første til å bruke atomvåpen; han anså en slikt traktat som et første trinn mot avskaffelse av atomvåpen.<ref name=":24" />

Rotblat var generalsekretær for bevegelsen fra den ble grunnlagt i 1957 og fram til 1973, og president 1988-1997 (88 år gammel).<ref name=":4" />

===Nobels fredspris===
{{sitat|Strevet etter en verden uten krig har et grunnleggende formål: overlevelse. Men hvis vi i prosessen lærer hvordan vi kan oppnå det ved kjærlighet snarere enn ved frykt, ved vennlighet snarere enn ved tvang; hvis vi i prosessen lærer å kombinere det avgjørende med det hyggelige, det hensiktsmessige med det velvillige, det praktiske med det vakre, vil dette være en ekstra motivasjon til å ta fatt på denne store oppgaven. Husk fremfor alt din menneskelighet.{{efn|The quest for a war-free world has a basic purpose: survival. But if in the process we learn how to achieve it by love rather than by fear, by kindness rather than by compulsion; if in the process we learn to combine the essential with the enjoyable, the expedient with the benevolent, the practical with the beautiful, this will be an extra incentive to embark on this great task. Above all, remember your humanity.<ref name=":4" />}}|Rotblats ved overrekkelsen av fredsprisen, 1995<ref name=":4" />|align=right}}
Han ble tildelt [[Nobels fredspris]] i 1995 sammen med [[Pugwash-bevegelsen]].<ref name=":4" /> [[Den norske Nobelkomité]] begrunnet tildelingen med "deres innsats for å redusere rollen atomvåpen spiller i internasjonale relasjoner og, på lengre sikt, å eliminere slike våpen" («their efforts to diminish the part played by nuclear arms in international politics and, in the longer run, to eliminate such arms.») I talen argumenterte Rotblat mot holdningen om at vitenskapen skal holde seg i [[Elfenbenstårn|elfenbenstårnet]] og mente at det er misforståelse at vitenskap er politisk nøytral.<ref name=":5" /><ref name=":9" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sejersted, Francis | utgivelsesår = 2000 | tittel = Taler for fred | isbn = 8253022506 | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032406022 | side =51-57 }}</ref> I talen fremholdt Rotblat at oppfinnelsen av atomvåpen ikke kunne reverseres (engelsk: ''disinvented'') og kunnskapen om atomvåpen kan ikke slettes; både atomvåpen og krig må avskaffes hevdet han.<ref name=":24" />

Nobelkomiteens leder [[Francis Sejersted]] uttalte at tildelingen også var en protest mot nylige prøvesprenginger utført av Kina og Frankrike.<ref name=":23" /> Rotblat ga halvparten av prispengene til Pugwash.<ref name=":12" />

Fredsprisen til Rotblat og Pugwash ble generelt godt mottatt. Den franske regjeringen gratulerte, mens den konservative franske pressen mente det var en skandale og en kritikk av [[Jacques Chirac]].<ref name=":20" /> Statsminister [[John Major]] gratulerte ham ikke med fredsprisen i 1995.<ref name="Kraft2018" /><ref name=":7" />

== Utmerkelser ==
* [[Order of the British Empire|Commander of the Ordrer of the British Empire]] (1965)
* Medlem av det polske vitenskapsakademiet (1966)
* American Academy of Arts and Sciences, æresmedlem (1972)
* Æresdoktor, University of Bradford (1973)
* Kommandør, [[Republikken Polens fortjenstorden]] (1987)<ref name=":7" />
* Æresdoktor, [[Statsuniversitetet i Moskva|Universitetet i Moskva]] (1988)<ref name=":7" />
* [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]] (1989)<ref name=":7" />
* Albert Einsteins fredspris sammen med [[Hans Bethe]] (1992; prispengene gikk til Pugwash)<ref name=":7" /><ref name=":20">{{Kilde bok | forfatter = Stenersen, Øivind | utgivelsesår = 2001 | tittel = Nobels fredspris | isbn = 8202170230 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019072907109 | side = }}</ref>
* Medlem av Ukrainas vitenskapsakademi (1994)<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/peace/1995/rotblat/biographical/|tittel=The Nobel Peace Prize 1995|besøksdato=2023-12-31|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref>
* Fellow, [[Royal Society]] (1995)<ref name=":8" />
* Nobels fredspris sammen med Pugwash (1995)<ref name=":8" />
* [[Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden|Knight Commander of Saint Michael and Saint Georg]] (1998)<ref name=":2" />

==Ettermæle==
University of Liverpool har opprettet en stipendordning i Rotblats navn tiltenkt særlig begavede studenter med behov for økonomisk støtte for å fullføre studiene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.liverpool.ac.uk/giving/student-lives/rotblat/|tittel=Joseph Rotblat Alumni Scholarship - Giving - University of Liverpool|besøksdato=2023-12-31|verk=www.liverpool.ac.uk}}</ref> Pugwash endret navnet på sin veldige stiftelse for utdanning innenfor internasjonal sikkerhet til Joseph Rotblat Memorial Trust.<ref>{{Kilde www|url=https://britishpugwash.org/joseph-rotblat-memorial-trust/|tittel=Joseph Rotblat Memorial Trust|besøksdato=2023-12-31|språk=en-GB|verk=British Pugwash}}</ref>

Han ble valgt til medlem (''[[fellow]]'') av [[Royal Society]] i 1995, 85 år gammel, noe som var uvanlig sent.<ref name=":2" /> I talen til Royal Society advarte han akademikerne mot å bytte «elfenbenstårnet» med hemmelig arbeid for våpenindustrien. Rotblat mente at vitenskapsfolk burde bekjenne seg til en slags [[Den hippokratiske ed|hippokratisk ed]] med løfte om å arbeide for menneskehetens beste.<ref name=":12" /> Han ble i 1998 adlet som [[Order of the British Empire|Knight Commander]] og med tittelen ''Sir''.<ref name=":1" />

I 2007 kom artikkelsamlingen ''Joseph Rotblat: Visionary for Peace'' redigert av Reiner Braun med flere. Boken har bidrag fra blant andre hans venn [[Mikhail Gorbatsjov]] og gjengivelse av flere av Rotblats egne arbeider.<ref name=":17">{{Kilde bok|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/book/10.1002/9783527611263|tittel=Joseph Rotblat: Visionary for Peace|dato=2007-05-18|utgiver=Wiley|isbn=978-3-527-40690-6|redaktør-etternavn=Braun|redaktør-fornavn=Reiner|redaktør2-etternavn=Hinde|redaktør2-fornavn=Robert|redaktør3-etternavn=Krieger|redaktør3-fornavn=David|redaktør4-etternavn=Kroto|redaktør4-fornavn=Harold|redaktør5-etternavn=Milne|redaktør5-fornavn=Sally|utgave=1|språk=en|doi=10.1002/9783527611263}}</ref> Martin Underwood ga i 2009 ut ''Joseph Rotblat: A Man of Conscience in the Nuclear Age'' (Brighton: Sussex Academic) som blant annet gjengir hele Rotblats tale ved overrekkelsen av fredsprisen i 1995.<ref>Sira, I. H. (2010). Review of Joseph Rotblat: A Man of Conscience in the Nuclear Age, by M. Underwood. ''Journal of Peace Research'', 47(3), 353–353. http://www.jstor.org/stable/20752188</ref> I 2012 ga kreftspesialisten Andrew Brown ut biografien ''Keeper of the Nuclear Conscience'' (Oxford University Press) om Rotblat. Browns bok beskriver Rotblat som den mest idealistiske og utholdende av atomfysikerne som engasjerte seg i fredsarbeid.<ref name=":11">{{Kilde artikkel|tittel=Joseph Rotblat's conscientious life in science and politics|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/s0140-6736(12)60131-7|url=https://doi.org/10.1016/S0140-6736(12)60131-7|dato=2012|fornavn=Andrew|etternavn=Robinson|serie=9813|bind=379|sider=304|issn=0140-6736|besøksdato=2023-12-31}}</ref><ref name=":12" /> En minneplakett ble i 2017 satt på huset i 65 Great Russell Street hvor han arbeidet.

Rotblat var kjent for sin sjarmerende, høviske fremferd og samtidig hadde han sterk vilje og utholdenhet til å arbeide mot de målene han hadde satt seg.<ref name=":9" /><ref name=":11" /> Han var en energisk og populære foreleser etter at han hadde passert 90 år.<ref name=":12" /> Den britiske avisen ''The Independent'' skrev i minneordet at Rotblat med rette kunne kalles vitenskapens samvittighet i atomalderen.<ref name=":9" /> [[Bertrand Russell]] skrev at få kunne måle seg med Rotblat når det gjaldt integritet og uegennytt mot.<ref name=":2" /> Rotblat var opptatt av at offentligheten burde fremtvinge transparens i myndighetens virke.<ref name=":13" />

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Rotblat, Joseph | utgivelsesår = 1995 | tittel = Vitenskap og ansvar : kampen mot atomvåpen | isbn = 8202157498 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071601005 | = }} med forord av [[Fredrik S. Heffermehl]]
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Begynnelsen til slutten på atomvåpnene? | isbn = 8210042130 | redaktør = Alfsen, Erik | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030300077 | side = }}
* {{cite book |last=Brown |first=Andrew |year=2012 |title=Keeper of the Nuclear Conscience: The Life and Works of Joseph Rotblat |url=https://archive.org/details/keeperofnuclearc0000brow |publisher=[[Oxford University Press]] |location=Oxford |isbn=978-0-19-958658-5 |oclc=963830214 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Stenersen, Øivind | utgivelsesår = 2001 | tittel = Nobels fredspris | isbn = 8202170230 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019072907109 | side = }}

== Eksterne lenker ==
{{Nobeltildeling|fred|1995|rotblat}}
{{Nobels fredsprisvinnere 1976-2000}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Rotblat, Jozef}}
[[Kategori:Polske fysikere]]
[[Kategori:Britiske fysikere]]
[[Kategori:Polske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Britiske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Manhattanprosjektet]]
[[Kategori:Personer fra Warszawa]]
[[Kategori:Britiske humanister]]
[[Kategori:Personer fra London]]