Redigerer Josef Mengele

{{Infoboks biografi}}
'''Josef Rudolf Mengele''' (1911–1979) var en [[Tyskland|tysk]] [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialist]] og lege tilknyttet [[Schutzstaffel|SS]]. Under [[andre verdenskrig]] utførte Mengele ekstreme og umenneskelige eksperimenter på fanger i [[konsentrasjonsleir]]en [[Auschwitz]].

Han klarte å flykte etter krigens slutt og bosatte seg i [[Sør-Amerika]]. Han ble aldri dømt for [[krigsforbrytelse]]ne som han var anklaget for.

== Bakgrunn, tidlig karriere ==
Josef var den eldste av tre sønner av den velstående [[Bayern|bayerske]] industrialisten [[Karl Mengele]]. Han studerte [[medisin]] og [[antropologi]] ved universitetene i [[Ludwig-Maximilians-Universität München|München]], [[Universität Wien|Wien]] og [[Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität|Bonn]]. I München fikk han doktorgrad i antropologi med en [[disputas]] i 1935 om de rasemessige forskjellene i underkjeven. Etter eksamen reiste han til Frankfurt for å jobbe med [[Otmar Freiherr von Verschuer]], som var en viden kjent «[[rasebiologi|rasebiolog]]».

== I nasjonalsosialismens tjeneste ==
I 1933 ble han medlem av [[NSDAP]] og i 1938 av [[Schutzstaffel|SS]]. Her fikk han rekruttutdannelse ved et SS-regiment. Deretter tjenestegjorde han i tre år i [[Waffen-SS]] frem til han ble såret på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]], og erklært uskikket til strid. 24. mai 1943 ble Mengele lege ved den såkalte «sigøyner-leiren» i Auschwitz.  I august 1944 ble den delen av leiren stengt, og han ble sjef på sykestua i hovedleiren. Under sitt opphold i Auschwitz fikk Mengele tilnavnet «dødsengelen» siden han, sammen med andre leger, bestemte hvilke fanger som skulle sendes umiddelbart til [[gasskammer]]et, og hvilke som skulle utnyttes til [[Slaveri|slavearbeid]] eller eksperimenter.

Mengele var spesielt interessert i [[tvilling]]er. Alle tvillinger ble plassert på en egen brakke. Eksperimentene på dem inkluderte blant annet å forandre øyenfarve på barn ved å sprøyte kjemikalier inn i øynene deres, amputasjoner og brutale operasjoner. I ett eksperiment prøvde han å få to tvillinger til å bli [[siamesiske tvillinger]] ved å sy hovedpulsåren deres sammen, men dette resulterte bare i alvorlige [[infeksjon]]er. Nesten alle som overlevde Mengeles eksperimenter, ble også myrdet.

Mengeles eksperimenter hadde ingen reell vitenskapelig verdi, og ble utført med total mangel på etikk, for eksempel stekte han jøder i en ovn for å finne ut når menneskekroppen fikk første, andre og tredjegrads forbrenninger, og prøvde å finne ut hvor mange kilos kraft en (levende) menneskelig skalle kunne tåle.{{Trenger referanse}}

[[File:Mengele2.jpg|thumb|left|Italiensk pass brukt av Mengele for å flykte til Argentina.]]
Det eneste kjente eksempel man har på at Mengele reddet et menneskeliv, var da Kristian Sjøvold fra [[Son]] påklaget at han som ikke-jøde var havnet i Birkenau. Han ble tatt med til Mengele, som spurte om han var jøde, og da Sjøvold svarte benektende, spurte Mengele: «Kjenner du [[Birger Ruud]]?» Den overrumplede Sjøvold bestemte seg for at alle nordmenn «kjenner» jo til Ruud, og svarte med overbevisning at ja, det gjorde han. «Jeg er en stor beundrer av Birger Ruud, og var i [[Garmisch-Partenkirchen]] da han vant gull i [[Sommer-OL 1936|OL i 1936]],» forklarte Mengele, og gav ordre til at Sjøvold skulle føres til sigøynerbrakken, der det lå mat og klær igjen etter sigøynerne, som var blitt gasset noen dager før. Sjøvold ble deretter overført til [[Sachsenhausen]] og overlevde krigen.<ref>Øystein Franck-Nielsen: ''Fanget'' (s.  176–7), forlaget Gyldendal, Oslo 2010, ISBN 978-82-05-40126-6</ref>

[[Miklós Nyiszli]], en jødisk lege fra [[Ungarn]], kom til Auschwitz med en av de første transportene fra Ungarn i mai 1944.  Nyiszli var født i [[Romania]] i 1901, men utdannet lege fra universitetet i [[Kiel]]. Han snakket derfor flytende tysk, og ble av Mengele utnevnt til assistent. Nyiszli overlevde krigen og avla vitneprov til [[Nürnbergprosessen|krigsforbryterdomstolen i Nürnberg]] 8. oktober 1947. Her forklarte han at han snart etter ankomst ble satt til å obdusere fire tvillingpar fra sigøynerleiren. Han målte blodmengden i venstre [[hjertekammer]], noe som er vanlig ved obduksjoner, og oppdaget at blodet hadde koagulert til en fast klump som luktet skarpt av [[kloroform]]. Alle åtte barna var drept av injeksjoner med kloroform direkte i hjertet. Seks av de åtte hadde [[heterokromi]] (ett blått og ett brunt øye), og Mengele forlangte øyeeplene lagt i hver sitt glass med [[formalin]]. 

Høsten 1944 ble [[ghetto]]en i [[Łódź]] likvidert. Med en av transportene fulgte en mann i femtiårsalderen med pukkelrygg, og hans 15 år gamle sønn med ben av ulik lengde. Mengele plukket ut disse for at Nyiszli skulle undersøke dem i live og senere samme dag foreta obduksjon, enda det dreide seg om helt ordinære misdannelser uten medisinsk interesse. Faren eide et stormagasin i Łódź og hadde tatt sønnen med til spesialister i [[Wien]], som hadde operert gutten slik at det deformerte benet nok ble kortere enn det andre, men kunne brukes ved hjelp av [[Ortopedi|ortopedisk]] fottøy. Nyiszli sørget for at far og sønn fikk innta et godt måltid før han måtte overlate dem til SS-mannen [[Erich Muhsfeldt]], som skjøt dem ned. (Muhsfeldt var baker av yrke og dermed vant til ovner. Etter å ha blitt opplært i likbrenning i Auschwitz, ble han overflyttet til [[Majdanek]].<ref>Øystein Franck-Nielsen: ''Fanget'' (s.  89)</ref> Han ble dømt til livsvarig fengsel av amerikanerne, men senere utlevert til [[Polen]], der han ble dømt til døden og hengt i januar 1948.) Mengele gav beskjed om at skjelettene skulle konserveres og sendes til [[Berlin]]s antropologiske museum. Nyiszli ante ikke hvordan han skulle få ordnet dette, men Muhsfeldt fremskaffet to ståltønner fra lageret.  To ildsteder ble murt opp på gårdsplassen, og etter fem timer begynte kjøttet å løsne. Tønnene ble satt til avkjøling mens Nyiszli ventet. Han så ikke at noen polske murere, som var satt til å reparere skorsteinen på det ene [[Krematorium|krematoriet]], fant de to store grytene. De utsultede polakkene trodde dette var kjøtt som ble kokt til ''[[sonderkommando]]''en (= spesialkommandoen, som tok seg av arbeidet i gasskamrene), og begynte å spise av det. Nyiszli ble alarmert og kom løpende; han glemte aldri synet av de fire mennene som stod som fastfrosset da det gikk opp for dem hva de hadde spist. – Knoklene ble vasket med [[bensin]] og satt sammen før forsendelse til Berlin, påstemplet «Viktig for krigsinnsatsen».<ref>Miklós Nyiszli: ''Dr Mengele boncoló orvosa voltam'', Debrecen-Nagyvárad, 1947; Norsk oversettelse av Leif Magne Leirvik: ''Jeg var dr. Mengeles assistent. En jødisk leges erindringer fra Auschwitz'', forlaget Orion, [[Oslo]] [[2007]], ISBN 978-82-458-0833-9</ref>

== Etter krigens avslutning ==
[[File:Richard Baer, Josef Mengele, Rudolf Hoess, Auschwitz. Album Höcker.jpg|thumb|SS-offiserer slapper av på «Solahütte», feriested utenfor [[Auschwitz]]. [[Richard Baer]] (til venstre) var den siste kommandanten i Auschwitz, han døde i vesttysk varetekt i 1963 noen måneder før saken kom opp. Josef Mengele (i midten) ble aldri stilt til ansvar. [[Rudolf Höß]] (til høyre) ble dømt og henrettet i Polen. Foto fra [[Höcker-albumet]] som omhandler livet til offiserer og annet personell i Auschwitz. Fotografen var Baers adjutant og albumet dukket opp i 2007.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nazis on retreat: the SS holiday camp near Auschwitz – in pictures|url=https://www.theguardian.com/books/gallery/2016/nov/22/nazis-retreat-ss-holiday-hut-auschwitz-pictures-mengele-photographs|avis=The Guardian|dato=2016-11-22|besøksdato=2020-03-07|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Captions by William|etternavn=Ryan|side=|sitat=In 2007 the album was donated, anonymously, to the United States Holocaust Memorial Museum. Where it spent the intervening 60 years is unclear, but one can see why the museum was interested in the photographs. What is disconcerting about them is the contrast between how relaxed the SS appear and what was happening at the camp.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=1944: Die entspannte Freizeit der Massenmörder|url=https://www.welt.de/kultur/article1199238/Die-entspannte-Freizeit-der-Massenmoerder.html|avis=DIE WELT|dato=2007-09-20|besøksdato=2020-03-07|fornavn=Sven Felix|etternavn=Kellerhoff|side=|sitat=Höcker hat, wie oft in seiner Dienstzeit als engster Mitarbeiter von SS-Sturmbannführer Richard Baer in Auschwitz, seine private Kamera dabei – und macht Erinnerungsfotos.}}</ref>]]
Mot slutten av krigen var Mengele utstasjonert ved konsentrasjonsleiren [[Gross-Rosen]]. I april [[1945]] kledde han seg ut som menig infanterist og ble tatt til fange av amerikanerne. Han ble holdt i en liten stund ved en krigsfangeleir i [[Nürnberg]]. Amerikanerne brydde seg ikke stort om ham, siden de ikke visste hvem han var. Kort tid etter ble han satt fri. 

Han skjulte seg i [[Bayern]] frem til 1949, da flyktet han til [[Argentina]]. I 1958 skilte han seg fra sin kone Irene og giftet seg med broren Karls enke Martha. Mengele bodde med sin familie i et tyskeid vertshus i Vicente Lopez i utkanten av Buenos Aires fra 1958 til 1960. Hans familie i Tyskland støttet og finansierte ham, og han levde godt i 1950-årene, først som leketøysfabrikant og senere som partner i et mindre medisinselskap. Han gikk imidlertid konkurs.

I mai 1960 kom den israelske [[Etterretning|etterretningsorganisasjonen]] [[Mossad]] på sporet av Mengele i [[Buenos Aires]]. De unnlot imidlertid å pågripe han. Ifølge Rafi Eitan, tidligere agent i Mossad, var årsaken at de primært var kommet til Argentinas hovedstad for å pågripe [[Adolf Eichmann]], en annen krigsforbryter fra andre verdenskrig. Ifølge Eitan fryktet de at Eichmann ville unnslippe dersom de forsøkte å pågripe begge samtidig, og ville pågripe Mengele senere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mossad-agent: Jeg lot Mengele gå|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/mossad-agent-jeg-lot-mengele-ga/66516090|besøksdato=2018-08-12|dato=2008-09-02|språk=no}}</ref> <ref>{{Kilde avis|tittel=Interview with Mossad Agent: 'We Could Have Killed Mengele'|avis=Spiegel Online|url=http://www.spiegel.de/international/world/interview-with-mossad-agent-we-could-have-killed-mengele-a-576973.html|besøksdato=2018-08-12|dato=2008-09-08}}</ref> En nyere forklaring er at Mossad (etter tips fra [[Simon Wiesenthal]]) var på sporet av Mengele i Brasil i 1962, men Mossad-sjefen valgte å bruke knappe ressurser på utviklingen i Egypt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Did Israel Let Mengele Go?|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2017/09/06/sunday-review/israel-mengele-auschwitz-holocaust.html|besøksdato=2018-08-13|etternavn=|fornavn=|dato=6. september 2017|side=|språk=en|sitat=}}</ref> I Argentina skal han ikke ha forsøkt å skjule sin identitet.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://beta.spectator.co.uk/article/how-did-the-infamous-josef-mengele-escape-punishment-|besøksdato=2020-03-08|verk=beta.spectator.co.uk|url-status=yes}}</ref> Mengele forlot Argentina og flyttet til Paraguay noen uker etter at Eichmann ble pågrepet. I 1960 flyttet han til [[São Paulo]] der han fikk bo hos Wolfram og Lisolette Bossert og en familie av ungarske innvandrere. De hjalp ham også ta i bruk en ny identitet som Wolfgang Gerhard.<ref name=":0" /> 

=== Bosatt i Brasil 1960&ndash;1979 ===
Mengele døde i [[Bertioga]], Brasil, den 7. februar 1979, 67 år gammel, av drukning på en svømmetur. Dødsårsaken var muligens slag. Han ble gravlagt av ekteparet Bossert i Embu das Artes under navnet «Wolfgang Gerhard», en identitet han hadde brukt siden 1976.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis|tittel=MAJOR NEWS IN SUMMARY; Mengele Search Leads to a Grave|url=https://www.nytimes.com/1985/06/09/weekinreview/major-news-in-summary-mengele-search-leads-to-a-grave.html|avis=The New York Times|dato=1985-06-09|besøksdato=2020-03-08|issn=0362-4331|språk=en-US|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Pursuing a West German tip, the Brazilian police last week uncovered circumstantial evidence, including the remains of a man buried as ''Wolfgang Gerhard'' in Sao Paulo in 1979, which suggested that Josef Mengele, the missing Nazi death camp doctor, may be dead.}}</ref>

=== Liket graves opp og DNA-identifiseres ===
Den amerikanske historikeren David G. Marwell bisto fra februar 1985 amerikanske justismyndigheter i jakten på Mengele som da var antatt i live. Han hadde tilgang til Mengeles korrespondanse og dagbok. Marwells arbeid ledet blant annet til boken ''Mengele: Unmasking the Angel of Death''.<ref name=":1" />

Under en razzia hjemme hos en bekjent av Mengele, oppdaget vesttysk politi den [[31. mai]] [[1985]] flere brev fra Mengele og hans samarbeidspartnere i Brasil. Brasilianske myndigheter fikk denne informasjonen, og i juni 1985 var familiene som hadde gjemt Mengele blitt oppsporet. Gjennom dem fikk de vite hvor graven hans var.

Liket ble gravd opp i juli 1985 og identifisert som Josef Mengele ved hjelp av [[PCR]]-basert [[DNA]]-analyse i 1992.<ref>Jeffreys A.J, Allen M.J., Hagelberg E, Sonnberg A.: ''Identification of the skeletal remains of Josef Mengele by DNA analysis''. Forensic Sci Int. [[1992]];56:65–76.</ref><ref>Rana Saad: ''Discovery, development, and current applications of DNA identity testing &ndash; Newer methods and the “Angel of Death”'', Department of Pathology, Baylor University Medical Center, Dallas, [[Texas]], Proc (Bayl Univ Med Cent). April 2005; 18(2): 130–133</ref><ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde www
 |url=http://select.nytimes.com/gst/abstract.html?res=F20C14FF3A5D0C718EDDAF0894DD484D81&scp=5&sq=Josef+Mengele&st=nyt
 |tittel= «Scientists Decide Brazil Skeleton Is Josef Mengele»
 |utgiver= [[The New York Times]]
 |forfatter= Ralph Blumenthal
 |dato= 22. juli 1985
 |sitat= 
 |besøksdato=13. mai 2009
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Identification of the skeletal remains of Josef Mengele by DNA analysis|publikasjon=Forensic Science International|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1398379|dato=September 1992|fornavn=A. J.|etternavn=Jeffreys|etternavn2=Allen|fornavn2=M. J.|etternavn3=Hagelberg|fornavn3=E.|etternavn4=Sonnberg|fornavn4=A.|serie=1|bind=56|sider=65–76|issn=0379-0738|pmid=1398379|besøksdato=2018-01-07}}</ref> Levningene etter Mengele oppbevares på São Paulos institutt for rettsmedisin (ved [[Universidade de São Paulo]]) og brukes der i undervisningen i rettsmedisin.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Nazi doctor Josef Mengele's bones used in Brazil forensic medicine courses|url=https://www.theguardian.com/science/2017/jan/11/josef-mengele-bones-brazil-forensic-medicine|avis=The Guardian|dato=2017-01-11|besøksdato=2020-03-08|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=|etternavn=|side=|sitat=Dr Daniel Romero Muñoz, who led the team that identified Mengele’s remains in 1985, saw an opportunity to put them to use. Several months ago, the head of the department of legal medicine at the University of São Paulo’s Medical School obtained permission to use them in his forensic medical courses.}}</ref>

I 1985 ved 40-årsjubileet for frigjøringen av Auschwitz ble det i [[Jerusalem]] avholdt en slags rettssak{{Klargjør}} uten Mengele til stede. Han var da antatt å være i live. Til stede var blant annet [[Telford Taylor]], [[Simon Wiesenthal]] og Yehuda Bauer. Omkring 30 overlevende fra Auschwitz og Mengeles eksperimenter der vitnet. Etter tre dager konkluderte møtet med at Mengele var skyldig i forbrytelser mot menneskeheten. [[USAs justisminister]], [[William French Smith]], ga da ordre om at anklagene måtte undersøkes snarest.<ref>Grodin, M. A., Kor, E. M., & Benedict, S. (2011). The trial that never happened: Josef Mengele and the twins of Auschwitz. ''War Crimes Genocide & Crimes against Humanity'', 5, 3.</ref>

== Litteratur == 
* [[Anders Otte Stensager]] ''Doktor Mengele: liv og forbrytelse'' 2011 ISBN 978-82-530-3490-4

== Referanser ==
<references />

{{Portal|den andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mengele, Josef}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Günzburg]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Tyske leger]]
[[Kategori:Nazi-leger]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire]]
[[Kategori:Tyske raseteoretikere]]
[[Kategori:Tyske antropologer]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Menneskeforsøk]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Personell ved Auschwitz]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nazister i Sør-Amerika]]
[[Kategori:Krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Forbrytelser mot menneskeheten]]
[[Kategori:Tyske migranter til Sør- og Mellom-Amerika]]