Redigerer José Millán-Astray y Terreros

{{Infoboks militær person
| tjenestetid  = 1894-1932 (i krigstjeneste) <br> 1936-1945 (i administrativ tjeneste)
| troskap = 
}}
'''José Millán-Astray y Terreros''' (født 5. juli 1879, død 1. januar 1954) var en spansk [[general]] og nasjonalist. Kjent for sin store djervhet og dramatiske personlighet ble han kalt ''El glorioso mutilado'' («den herlige lemlestede»)<ref>[https://gaceta.es/noticias/millan-astray-hombre-grito-viva-muerte-18092015-1829/ "Millán Astray, el hombre que gritó ‘viva la muerte." ''La Gaceta'' 18 Septiembre, 2015] {{Wayback|url=https://gaceta.es/noticias/millan-astray-hombre-grito-viva-muerte-18092015-1829/ |date=20161218042055 }} Besøkt 27.5.2020.</ref>, siden han hadde mistet både venstre arm og høyre øye i kamp og var skutt flere ganger i bryst og bein. Som sytten år gammel fenrik ble han under [[den filippinske revolusjon]] belønnet med Spanias høyeste utmerkelser for tapperhet. Som grunnleggeren och første sjef for [[den spanske legion]] utmerket han sig under [[Rifkrigen]]. Under [[den spanske borgerkrigen]] grunnla og ledet han [[Radio Nacional de España]]. En nær venn og krigskammerat av [[Franco]], var han medlem av den spanske parlament, Cortes Español, 1943-1954, og ansvarlig for de krigsuføres organisasjon.<ref>Innledningen er et sammendrag av teksten nedenfor.</ref>

==Ungdom==
Millán-Astrays far var [[jurist]] og [[politimester]] i Madrid og ville at han skulle studere [[jus]]. Men den unge Millán-Astray insisterte på at begynne som [[kadett]] ved Infanteriskolen i [[Toledo]]. Derfra ble han og uteksaminert som [[fenrik]]. Etter tropptjeneste ved ett infanteriregiment studerte han på den Høyere krigsskolen i [[Madrid]]. Da [[den filippinske revolusjon]] brøt ut i 1896, meldte Millán-Astray sig frivillig til krigstjeneste på øyene. Som 17 år gammel fenrik ble han i løpet av noen måneder belønnet med Spanias tre høyeste utmerkelser for tapperhet. Året etter forsvarte han med tretti soldater byen [[San Rafael (Bulacan)|San Rafael]] mot to tusen opprørsmenn.<ref name=Alvarez>Álvares, José E. (2001). ''The Betrothed of Death: The Spanish Foreign Legion.'' Greenwood Press: Appendix E. A Brief Biography of José Millán Astray y Terreros.</ref>
==Legionen==
Millán-Astray ble forfremmet til [[løytnant]] i 1898 og til [[kaptein]] i 1905. Han fungerte som lærer ved Infanteriskolen i Toledo, men i 1912 ba han om overføring til [[Afrika]]. Under et opprør mot det spansk styrey kjempet Millán-Astray med stor fremgang og ble i 1914 forfremmet til [[major]]. I 1919 begynte han å iverksette prosjektet for å opprette en fremmedlegion, som var godkjent av krigsministeren. Millán Astray ble forfremmet til [[oberstløytnant]] og første sjef for ''Tercio de Extranjeros'' (fremmedlegionen) i 1920. Major [[Franco]] ble hans nestleder. Millán-Astray ledet legionen i kampene under [[Rifkrigen]] og grunnla de seremonier, symboler og ritualer som ville gi legionen en spesiell [[korpsånd]]. Dermed gjenopplivet han spanjolens gamle feide med [[Maurere|maurerne]] og fremstilte sine menn først som [[korsfarere]] på en utvidet [[reconquista]] mot den [[islam]]ske sivilisasjonen og senere som Spanias reddere fra [[kommunisme]] og [[kapitalisme|kapitalistisk]] [[liberalisme]]. I 1924 knuste en kule [[albuen]] hans, og den venstre armen måtte bli [[Amputasjon|amputert]] på grunn av [[koldbrann]]. I 1926 traff en kule kinnet hans, og han mistet høyre øye. Han fikk også en ødelagt kjeve og mistet noen tenner. Deretter ble Millán-Astray tildelt ''Medalla de Sufrimientos por la Patria'' (Medalje for lidelse for fedrelandet). Som favoritt av kong [[Alfonso XIII av Spania|Alfonso XIII]], ble han forfremmet til [[oberst]] i 1924 og [[brigadegeneral]] i 1927.<ref name=Alvarez/>

==Borgerkrigen==
I 1932 plasserte den republikanske regjeringen Millán-Astray på pensjonslisten sammen med andre generaler som ble ansett som fiendtlige mot [[Den andre spanske republikken|den spanske republikken]]. Da borgerkrigen brøt ut forente han seg med Franco og nasjonalistene. Han fungerte som leder for det nasjonalistiske [[propaganda]]kontor og ble også utnevnt til leder for de krigsuføres organisasjon. Millán-Astray grunnla, i samarbeid med journalister og forfattere som Ruiz Albéniz, Dionisio Ridruejo og Ernesto Giménez Caballero, Spanias nasjonale radio, [[Radio Nacional de España]], den offisielle radioen til nasjonalistene. Som foredragsholder og radiokommentator under borgerkrigen arbeidet han for å fremme Franco som [[Caudillo]] og gjøre ham til leder av den nasjonalistiske regjeringen i [[Burgos]].<ref>Preston, Paul (2008). ''We Saw Spain Die: Foreign Correspondents in the Spanish Civil War.'' Constable & Robinson, s. 171-172, 177, 195.</ref> Fra 1943 til sin død var Millán-Astray medlem av det spanske parlament, Cortes Español.<ref>[http://www.congreso.es/portal/page/portal/Congreso/Congreso/SDocum/ArchCon/SDHistoDipu/SDBuscHisDip?_piref73_1340033_73_1340032_1340032.next_page=/wc/servidorCGI&CMD=VERLST&BASE=DIPH&FMT=DIPHXDSP.fmt&DOCS=4-4&DOCORDER=FIFO&OPDEF=Y&QUERY=%28MILLAN+ASTRAY%29.DIPU. "Millan Astray, Jose." ''CONGRESO DE LOS DIPUTADOS - HISTORICO DE DIPUTADOS 1810-1977.''] Besøkt 27.5.2020.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* José E. Alvarez (2001). ''The Betrothed of Death: The Spanish Foreign Legion During the Rif Rebellion.'' Greenwood Press.
* José Luis Rodríguez Jimenez (2005). ''¡a Mi La Legion!. De Millan Astray a Las Misiones De Paz.'' Barcelona.
* Luis E. Togores (2003). ''Millán Astray, legionario.'' Madrid.
* Jesús Vivanco Sanchez (2006). ''Guerra Civil y Radio Nacional: Salamanca, 1936-1938.'' Madrid.


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Millán-Astray, José}}
[[Kategori:Spanske politikere]]
[[Kategori:Spaniere fra den spanske borgerkrig]]
[[Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (nasjonalister)]]
[[Kategori:Spanske offiserer]]
[[Kategori:Personer fra provinsen La Coruña]]