Redigerer José Miguel Carrera

{{Infoboks politiker
| navn = José Miguel Carrera Verdugo 
| bilde = Jose Miguel Carrera Verdugo.jpg
| verv = Chiles regjeringsjuntas president
| periode = [[16. november]] [[1811]]–[[2. oktober]] [[1814]] (med enktelte avbrudd)
| forgjenger = Juan Enrique Rosales (som president for ''Tribunal Ejecutivo de 1811'')
| etterfølger = Spansk gjenerobring ([[Bernardo O'Higgins]] i [[1817]])
| vara =
| varanavn = 
| verv2 =
| president = 
| periode2 = 
| forgjenger2 = 
| etterfølger2 = 
| beskjeftigelse = Offiser, politiker|
| ektefelle =[[Mercedes Fontecilla]]
| barn = 
| parti = 
}}
'''José Miguel Carrera Verdugo''' var en [[chile]]nsk general som regnes som en av det selvstendige Chiles grunnleggere. Carrera var en av de viktigste lederne under [[den chilenske uavhengighetskrigen]], som en del av [[de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene]], under ''[[Patria Vieja]]''-(det gamle fedrelandet)-perioden. Etter [[Spania]]s [[Reconquista (Chile)|''Reconquista'']], gjenerobring, fortsatte han krigen i eksil. Til slutt ble Carrera henrettet i [[Mendoza]] av [[Río de la Platas forente provinser]]s militære. 

== De første årene ==
Carrera ble født i [[Santiago de Chile]], og var det tredje barnet til [[Ignacio de la Carrera]] og Francisca de Paula Verdugo Fernández de Valdivieso y Herrera, etter søsteren [[Javiera Carrera]] og broren Juan José Carrera. Carrera studerte ved ''Convictorio Carolino'', som da var landets beste skole.{{Tr}} På denne tida ble han venn med [[Manuel Rodríguez]], nabo og medstudent, og fremtidig geriljaleder i den chilenske selvstendighetsbevegelsen. 

Etter å ha studert ferdig ble han sendt til [[Spania]] av foreldrene. Der ble han i 1808 med i den spanske hæren, og han kjempet bra mot [[Napoléon]]s styrker. Han ble forfremmet til sersjantmajor og fikk kommandoen over Húsares de Galicia-regimentet. 

I Spania kom han også i kontakt med selvstendighetsbevegelsene, og ble med i Cádiz-ordenen.

== La Patria Vieja - Det gamle fedrelandet, 1810–1814 ==
[[Fil:Flag of Chile (1812-1814).svg|thumb|left|Carreras chilenske nasjonalflagg]]
Han dro tilbake til Chile og ble innblandet i politikken da han hørte om ''Junta de Gobernio'', den første regjeringsjuntaen, som hadde blitt opprettet for å styre Chile under det spanske monarkiets fravær. Siden Carreraene var en av de tre store politiske maktene i landet, ble han med i regjeringa. 15. november 1811 gjennomførte Carreraene et statskupp, og José Miguel ble landets eneste hersker, siden brødrene hans var militære kommandanter. Carrera kom i konflikt med Lautaro-losjen på grunn av sitt personlige og Chile-nasjonalistiske syn på landets selvstendighet.{{Tr}} Losjen ville heller samle Latin-Amerika på samme måte som Amerikas forente stater. 

Under påvirkning av [[Joel Roberts Poinsett]], De forente staters første utsending til Chile, hjalp Carrera til med å lage flere chilenske nasjonalsymboler og institusjoner under sin første regjering.{{Tr}} Carrera skrev Chiles første grunnlov, lagde landets [[Chiles flagg|første flagg]] og første riksvåpen og fremmet pressen ved å bringe den første trykkemaskinen til Chile, noe som direkte førte til Chiles første avis, ''La Aurora de Chile''. Han gjorde også [[18. september]] til Chiles nasjonaldag, noe dagen fortsatt er. 

Carrera ble øverstkommanderende for de chilenske patriotstyrkene og forlot derfor regjeringa da den spanske hæren og flåten invaderte Sør-Chile. Han ledet et suksessfullt felttog, og drev spanjolene bort fra byen [[Concepción]]. 

Etter overraskelsen under slaget ved El Robe, hvor Carrera ble omringet og måtte hoppe ut i en elv for å redde livet etter å ha skutt rett mot hodet på fiendens kommandant, fjernet regjeringa ham fra hans embede og innsatte heller brigadegeneral [[Bernardo O'Higgins]], som hadde klart å slå tilbake fiendens angrep. Carrera ble tatt til fange av spanjolene, men klarte å rømme, og styrtet regjeringen en tredje gang. 

O'Higgins anerkjente ikke Carrera, og kjempet mot den carreranske hæren i slaget ved Tres Acequias, hvor Josés yngste bror, [[Luis Carrera]], beseiret O'Higgins med en slu forsvarsstrategi.{{Tr}} Under kaoset som hersket gjenerobret spanjolene Concepción og gikk mot Santiago. Carrera og O'Higgins bestemte seg for å igjen samle hæren. Carreras plan var å trekke spanjolene til Angostura de Paine, mens O'Higgins ville møte dem ved [[Rancagua]]. De bestemte seg til slutt for å bruke Angostura de Paine, en kløft, noe som virket som det mest logiske, siden de lokale styrkene var i mindretall. Riktignok bestemte O'Higgins seg i siste liten for å plassere chilenske styrker i Rancagua, og etter en hel dags kamp vant den spanske kommandanten [[Mariano Osorio]] [[slaget ved Rancagua]] (1.–2. oktober 1814)

== Argentina og Amerikas forente stater ==
[[Fil:Jose Miguel Carrera Color.JPG|thumb|right|José Miguel Carrera Verdugo]]
Etter de chilenske patriotstyrkenes nederlag, unnslapp mange patrioter, og fant veien til [[Mendoza]], som da ble styrt av [[José de San Martín]]. Siden San Martín også var medlem av Lautaro-losjen, ønsket han O'Higgins og hans allierte velkommen. José Miguel og hans brødre ble derimot tvunget til å reise til [[Buenos Aires]], hvor [[Carlos María de Alvear]], som hadde vært Carreras venn siden [[Napoleonskrigen]] i Spania, akkurat hadde blitt erklært [[argentinsk]] nasjonalhelt. Kort tid senere kom Alvear til å ta makten i Argentina. 

Mens Alvear var i regjeringen hadde Carrera en god posisjon i Buenos Aires. Men Alvear ble styrta og medlemmer av Lautaro-losjen tok makta. Carrera seilte til USA, og fikk med commodore [[David Porter]]s hjelp tak i fem skip på kreditt for den chilenske uavhengighetsvirksomheten. 

Men da han kom tilbake til Buenos Aires konfiskerte den argentinske regjeringa flåten og arresterte Carrera. Mens han satt i fengsel organiserte San Martín, sammen med O'Higgins, en hær i Mendoza som for det meste besto av [[afrika]]nske slaver og argentinske og chilenske soldater, som krysset [[Andes]]fjellene og beseiret spanjolene i [[slaget ved Chacabuco]] [[12. februar]] [[1817]]. 

Carrera fikk hjelp av utsendingen fra De forente stater som kom med ham, og klarte dermed å komme ut, og søkte tilflukt i [[Montevideo]] under beskyttelse av general Carlos Fredrico Lecor. Mens han var i Montevideo, sammensverget brødrene seg mot O'Higgins, og ble arrestert og henrettet i Mendoza etter Bernardo de Monteagudos ordre etter patriotenes nederlag i [[det andre slaget ved Cancha Rayada]]. Lautaro-losjen hadde allerede planlagt at om de ble beseiret, så skulle alle politiske fiender bli henrettet. Etter at Carrera fikk vite om dette, bestemte han seg for å starte en avis mot den argentinske regjeringa. Riktignok er ikke Carrera anerkjent i [[Argentinas historie|argentinsk historie]].{{Tr}}

[[Fil:Carrera.JPG|thumb|left|Statue av José Miguel Carrera i [[Santiago de Chile]]]]

Senere var han en av de viktigste personene bak Argentinas føderalkrig og kjempet mot foreningsbevegelsen.{{Tr}} Carrera og føderaliststyrkene beseiret regjeringa og gikk inn i Buenos Aires. [[23. januar]] [[1820]] undertegnet de Pilar-traktaten, dokumentet som etablerte det argentinske føderalsystemet. 

Som et resultat av denne traktaten mottok Carrera soldater, som han deretter marsjerte mot Chile med. Han ble avskåret og tatt til fange i Mendoza. Etter en rettssak ble han henrettet [[4. september]] [[1821]].

== Arven etter Carrera ==
I Chile regnes Carrera i dag som en av nasjonens fedre (''Padres de la Patria''). Konflikten mellom Carrera og O'Higgins' tilhengere fortsetter i en viss grad fram til våre dager, og mange erklærer seg som carrerister eller o'higginister.{{Tr}} Carreristene hevder at denne mannen ikke får den oppmerksomheten han fortjener, sammenliknet med [[Bernardo O'Higgins]].{{Tr}}

I [[Patagonia]]-regionen er en innsjø kalt General Carrera-sjøen. Den eldste høyskolen i Chile bærer også hans navn: Instituto Nacional General José Miguel Carrera. 

Carreras sønnesønn, [[Ignacio Carrera Pinto]], døde i [[slaget om Concepción]] under [[salpeterkrigen]]. [[Frederico Santa María]], som ga pengene sine til å bygge Frederico Santa María-teknologiuniversitetet, var også en av Carreras etterkommere. 

Det er blitt lagd en tv-serie om Carrera og andre frigjøringshelters liv.

==Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Carrera, Jose Miguel}}
[[Kategori:Chilenske politikere]]
[[Kategori:Personer fra Latin-Amerikas frigjøringskriger]]
[[Kategori:Personer fra Santiago de Chile]]