Redigerer Jordskjelv

[[Fil:UN headquarters Haiti after 2010 earthquake.jpg|miniatyr|FNs hovedkvarter slik det så ut etter [[jordskjelvet i Haiti 2010]]]]
[[Fil:Magnitude 7 6 - PAKISTAN 20051008035038 gul pakistan quake margalla towers 210 eng 8oct05 0.jpg|framed|Fra [[jordskjelvet i Kashmir 2005|jordskjelvet i Kashmir]] i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset]]
[[Fil:Hanshin-Awaji earthquake 1995 337.jpg|miniatyr|Skadene etter [[jordskjelvet i Kobe 1995]] ble estimert til 10 billioner [[yen]]]]
'''Jordskjelv''' er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte [[litosfæren]]. Rystelsene kan forårsake skader på bygninger, og om jordskjelvet inntreffer under havet kan en flodbølge, [[tsunami]], utløses og beveger seg over lange strekninger og forårsaker store ødeleggelser når den når land.

Jordskjelv skyldes [[Platedrift|langsomme bevegelser i jordskorpen]] som over tid skaper spenninger i jordskorpen som kan bli så store at den aktuelle bergarten til slutt gir etter, og plutselige forskyvninger oppstår.  Denne typen jordskjelv kalles ''tektoniske jordskjelv'' og er de mest vanlige, mens jordskjelv som skyldes [[vulkan]]utbrudd forekommer langt sjeldnere. Senteret for et skjelv kalles [[hyposenter|hyposentrum]] i jordens indre, mens det samme punktet (loddrett over) på jordoverflaten kalles ''[[episenter|episentrum]]''.

Et jordskjelvs størrelse kan måles i seismisk moment, magnitude (f.eks. [[Richters skala]] eller [[momentmagnitude]]), intensitet eller fysisk størrelse. De fire største jordskjelvene gjennom tidene&nbsp;– og de eneste som har målt 9,0 eller mer på [[Richters skala]]&nbsp;– var [[langfredagsjordskjelvet i Alaska]] [[27. mars]] [[1964]] (målt til 9,2), i [[Chile]] [[22. mai]] [[1960]] (målt til 9,5), jordskjelvet ved Tōhoku i Japan 11. mars 2011(målt 9,0) og [[Jordskjelvet i Indiahavet 2004|jordskjelvet i Indiahavet]] [[26. desember]] [[2004]] (målt til 9,1). De siste hundre årene har over én million mennesker omkommet på grunn av jordskjelv.

== Årsaker ==
Jordskjelv oppstår når spenningen bygges opp på grunn av bevegelser i jordskorpen eller øvre [[mantel]]en utløses. Store mengder [[energi]] frigjøres og distribueres i form av [[seismiske bølger]] gjennom jorda. Det er disse bølgene som forårsaker ristingen som karakteriserer et jordskjelv. Jordskjelv kan forekomme under flere forskjellige forhold. Områdene i verden som er mest rammet av jordskjelv ligger på eller nær grensene mellom de ulike [[Platetektonikk|tektoniske platene]] som utgjør jordskorpen. Jordskjelv er også assosiert med [[vulkan]]utbrudd og [[landhevning]]. Også underjordiske atomprøvesprengninger kan utløse mindre jordskjelv.

Grunnen til at de fleste og kraftigste jordskjelvene registreres nær grensene mellom de tektoniske platene er det største spenningene bygger seg opp i disse sonene. Ved plategrense ligger også det meste av planetens [[vulkan]]er.

Store jordskjelv er alltid fulgt av en lang rekke ''[[etterskjelv]]'' som kan gå over flere måneder og komme opp i flere tusen i antallet. I forbindelse med de sterkeste jordskjelvene i kan det i sjeldne tilfeller oppstå etterskjelv som er nesten like kraftige som hovedskjelvet. Noen ganger innledes det store skjelvet av flere jordskjelv.

== Forekomster og typer ==
[[Fil:Quake epicenters 1963-98.png|miniatyr|Kart over jorden med [[Episentrum|episentra]] for jordskjelv 1963-1998 markert med punkter]]
Om man studerer et seismisk kart over hele verden vises to store regioner tydelig der over 90 prosent av alle jordskjelv inntreffer:
* Det ene er den såkalte [[Ildringen i Stillehavet|ildringen]] som omgir hele [[Stillehavet]] (bortsett fra [[Antarktis]]regionen) inklusive de [[Indonesia|indonesiske]] øyene. Her registreres i overkant av 75 prosent av alle jordskjelv.
* Den andre sonen strekker seg fra [[Kanariøyene]] inn over [[Nord-Afrika]], [[Middelhavet|middelhavsområdet]] og videre bort gjennom [[Midtøsten]] til nordre [[India]], [[Himalaya]] og [[Kina]].

Jordskjelv forårsaker ofte [[forkastning]]er i jordskorpen. En av de mest kjente er kanskje [[San Andreas-forkastningen]] som løper fra nord til sør i [[California]], et strekk på mer enn 1&nbsp;000 kilometer. Forkastningen har et dyp på mer enn 15 kilometer. San Andreas-forkastningen er overgangen mellom [[Stillehavsplaten]], som hovedsakelig består av [[Stillehavet]]s bunn og Californias kystområde, og [[Den nordamerikanske kontinentalplate]]n. Et stort antall mindre forkastninger forgrener seg ut fra hovedlinjen og danner ''San Andreas-forkastningssonen''. Stillehavsplaten forflytter seg i nordvestlig retning med en hastighet på cirka 5 centimeter per år og gnis mot den nordamerikanske platen.<ref>{{cite web|url= http://pubs.usgs.gov/gip/dynamic/understanding.html|title= USGS: Understanding plate motions|date=1. mai 2009 |format= |verk= |quote=the Pacific Plate has been grinding horizontally past the North American Plate for 10 million years, at an average rate of about 5 cm/yr. Land on the west side of the fault zone (on the Pacific Plate) is moving in a northwesterly direction relative to the land on the east side of the fault zone}}</ref>

I denne sonen skjer forflytningen med en «krypende» bevegelse, noe som resulterer i et stort antall meget små og for mennesker umerkelige skjelv, men også noen større jordskjelv (som er merkbare for oss). Seismologer har beregnet sannsynligheten for at et stort jordskjelv (større enn 6,7 på [[Richters skala]]) skal intreffe før 2032 i området rundt [[San Francisco]], som ligger umiddelbart inntil San Andreas-forkastningen, til 2/3.

Andre steder på jorden er ikke bevegelsen konstant krypende, der bygges spenningen opp gjennom en tidsperiode på kanskje hundretalls år for så plutselig å utløses og da forårsake enorme jordskjelv (av seismologer ofte kalt ''[[mega-thrust-jordskjelv]]''), som det med den hittil høyeste målte styrken på Richterskalaen, [[Valdiviajordskjelvet i 1960|jordskjelvet i Chile 22. mai 1960]], som ble målt til 9,5. [[Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004|Jordskjelvet i Indiahavet 2004]] ble til sammenligning oppgitt til en styrke på 9,0 og ble dermed også klassifisert som et ''mega-thrust-jordskjelv''. Senere undersøkelser viste at skjelvet var enda kraftigere enn først oppgitt, nå beregnes styrken til 9,15–9,3. Tar man utgangspunkt i den øvre grensen er dette det nest kraftigste jordskjelvet som er registrert siden målingene begynte.

Trolig ville skjelv forårsaket av for eksempel et stort [[komet]]- eller [[asteroide]]nedslag (som det i [[Mexico]] for 65 millioner år siden da [[dinosaur]]ene og mange andre dyregrupper forsvant) kunne nå en styrke over 10. Også jordskjelv i forbindelse med utbrudd fra en såkalt "[[supervulkan]]" skulle kanskje kunne nå styrker over 10. Slike monsterutbrudd er svært sjeldne – det siste kjente intraff på [[Sumatra]] for cirka 70&nbsp;000 år siden. Et jordskjelv med styrke over 12 ville være så voldsomt at jordkloden ville slites i stykker.

=== Menneskeskapte skjelv ===
[[Fil:Zipingpu Dam North of Dujiangyan.jpg|miniatyr|Zipingpudemningen nær [[Dujiangyan]] har en kapasitet på {{formatnum:1120000000}} kubikkmeter]]
Mens de fleste jordskjelv er forårsaket av bevegelsene i jordas tektoniske plater kan menneskelig aktivitet også produsere jordskjelv. Fire hovedaktiviteter bidrar til dette fenomenet: store mengder vann lagret i en [[demning]] (og muligens ekstremt tunge bygninger), boring og fylling av væske inn i brønner, [[kulldrift]] og [[oljeboring]].<ref>{{cite news|author=Madrigal, Alexis|title=Top 5 Ways to Cause a Man-Made Earthquake|url=http://blog.wired.com/wiredscience/2008/06/top-5-ways-that.html|date=4. juni 2008|work=Wired News|publisher=CondéNet|language=engelsk|accessdate=2008-06-05}}</ref> De fleste skjelv som er forårsaket av mennesker har svært liten styrke.

I noen tilfeller kan likevel vår inngripen i naturen få store seismiske konsekvenser. Kanskje det mest kjente eksemplet er [[Jordskjelvet i Wenchuan 2008|jordskjelvet i Wenchuan i mai 2008]] i [[Sichuan]]provinsen i Kina. Dette skjelvet resulterte i {{formatnum:69227}} omkomne og er den nittende dødeligste jordskjelvet i historien. Det antas at presset fra [[Zipingpudemningen]] har påvirket trykket på forkastningen 503 meter lenger bort, og at dette presset sannsynligvis økt styrken til jordskjelvet og fremskyndet bevegelsene i forkastningen.<ref>{{cite web|url=http://news.nationalgeographic.com/news/2009/02/photogalleries/humans-cause-earthquakes/photo2.html|title=How Humans Can Trigger Earthquakes|publisher=[[National Geographic Society|National Geographic]]|date=10. februar 2009|language=engelsk|accessdate=24. april 2009}}</ref> Det største jordskjelvet i Australias historie er også hevdet å være forårsaket av menneskeheten, gjennom kulldrift. [[Newcastle (New South Wales)|Byen Newcastle]] ble bygget over en stor sektor av kullgruvene i området. Gjennom gruvedriften millioner av tonn stein fjernet, og dette antas å ha reaktivert forkastningen som forårsaket skjelvet.<ref>{{cite web |url=http://www.abc.net.au/am/content/2007/s1823833.htm |title=Researcher claims mining triggered 1989 Newcastle earthquake |author=Brendan Trembath |publisher=[[Australian Broadcasting Corporation]]|date=9. januar 2007|language=engelsk |accessdate=24. april 2009}}</ref>

== Måling og lokalisering av jordskjelv ==
{{Utdypende|Seismologi}}
Jordskjelv registreres av seismografer på veldig lang avstand fordi [[seismiske bølger]] beveger seg gjennom hele Jordens indre. Den absolutte størrelsen av et skjelv er oppgis vanligvis som et tall på [[momentmagnitude]]skalaen (tidligere [[Richters skala]] hvor styrke 7 forårsaker alvorlige skader over store områder), mens opplevd omfang er oppgis med den modifiserte utgaven av [[Mercalliskalaen]] (intensitet II-XII).

Hvert skjelv produserer ulike typer seismiske bølger, som reiser gjennom stein med ulike hastigheter:
* Langsgående [[P-bølger]] (sjokk- eller trykkbølger)
* Tversgående [[S-bølger]] (også kalt skjærbølger)
* [[Overflatebølger]] – ([[John William Strutt|Rayleigh]]- og [[Augustus Edward Hough Love|Love]]bølger)

[[Fasefart]]en til de seismiske bølgene varierer fra ca. 3&nbsp;km/s opp til 13&nbsp;km/s, avhengig av [[tetthet]] og [[elastisitet]] av mediet. I jordens indre beveger sjokkbølger, P-bølger, seg mye raskere enn S-bølger (ca. forhold 1,7: 1). Forskjellene i reisetid fra [[episenter]]et til observasjonsstedet er et mål på avstand og kan brukes til å kartlegge både kildene til skjelvene og strukturer inne i Jorden. Også dybden av [[hyposentrum]] kan beregnes grovt.

I fast fjell beveger P-bølger seg ca. 6–7&nbsp;km per sekund, og hastigheten øker i den dype mantelen til ~ 13&nbsp;km/s. Hastigheten til S-bølgene varierer fra 2–3&nbsp;km/s i lette sedimenter og 4–5&nbsp;km/s i jordskorpen opp til 7&nbsp;km/s dypt nede i mantelen. Som en konsekvens av dette vil de første bølgene av et fjernt jordskjelv ankomme et observatorium via jordens mantel.

Som en tommelfingerregel kan vi si at i gjennomsnitt er den kilometerlange avstanden til jordskjelvet antall sekunder mellom P og S bølgene ganger 8.<ref>{{cite web|url=http://hypertextbook.com/facts/2001/PamelaSpiegel.shtml |title=Speed of Sound through the Earth |publisher=Hypertextbook.com |date= |accessdate=2010-08-23}}</ref> Små avvik kan forårsakes av variasjon i jordas indre struktur. Ved slike analyser av seismogrammer ble jordas kjerne lokalisert i 1913 av [[Beno Gutenberg]].

Jordskjelv er ikke bare kategorisert etter størrelsen, men også ved stedet der de oppstår. Verden er delt inn i 754 [[Flinn-Engdahl regioner]] (FE regioner), som er basert på politiske og geografiske grenser samt seismisk aktivitet. Mer aktive soner er delt inn i mindre FE regioner mens mindre aktive soner hører til større FE regioner.

== Skalaer ==
Det finnes flere ulike skalaer for klassifisering av jordskjelv.

[[Fil:Peru Quake Aug 15-2007.jpg|miniatyr|Et kart over intensiteten i jordbevegelsene under jordskjelvet i Peru 2007. Styrken var 8, men intensiteten varierer avhengig av avstanden fra episentrum, berggrunnens oppbygning og lignende]]
=== Richters skala ===
'''[[Richters skala]]''' benyttes av seismologer for å måle styrken på jordskjelvet, det vil si hvor mye [[energi]] som frigjøres. Skalaen er [[Logaritme|logaritmisk]] der en økning med 1 trinn tilsvarer 32 ganger større energimengde og 10 ganger større jordbevegelse.<ref>{{Kilde bok|etternavn=Gates |fornavn=Alexander E. |tittel= Encyclopedia of Earthquakes and Volcanoes, Third Edition  |år=2007 |isbn= 0816063028|side=344 (Appendix H)|}}</ref> Et jordskjelv med styrke 6,0 er således cirka 1 000 ganger kraftigere (32· 32) og med 100 ganger større bevegelser enn et skjelv med styrke 4,0. Den frigjorte energimengden i [[Valdiviajordskjelvet i 1960|jordskjelvet i Chile i 1960]] tilsvarte styrken i en million [[Little Boy|Hiroshima-bomber]]. Sannsynligvis kan "vanlige" jordskjelv ikke bli stort kraftigere enn det i [[Chile]].

=== Momentmagnitudeskalaen ===
'''[[Momentmagnitude]]skalaen''' er en mer moderne skala, og som seismologene benytter i dag. Denne målemetoden ble utviklet i 1979 og erstattet Richters skala.{{tr}} Magnitudemålet forkortes ''M<sub>W</sub>''.

=== Mercalliskalaen ===
'''[[Mercalliskalaen]]''' var den vanligste skalaen for jordskjelv fram til Richterskalaen kom i 1935. Den har 12 nivåer og er ikke et mål på den utløste energimengden, men beskriver skjelvets ''intensitet'' ut fra skadene det forårsaker på mennesker, dyr og bygninger. En noe modifisert utgave kjent som ''Mercallis modifiserte intensitetskala'' er fortsatt i bruk i noen land i dag.

=== Shindoskalaen ===
'''[[Shindoskalaen]]''' er en [[japan]]sk skala som på samme måte som Mercalliskalan måler skjelvets styrke ved et spesifikt punkt på jordoverflaten. Resultatet varierer altså med måleplassen, og måleskalaer av denne typen er som regel av større interesse i et jordskjelvrammet område enn for eksempel Richterskalaen som kun beskriver hvor kraftig jordskjelvet var i sitt sentrum, uansett hvor dypt og i hvilken type av berggrunn det lå.

=== Europeisk makroseismisk skala ===
Den '''[[Europeisk makroseismisk skala|europeiske makroseismiske skalaen]]''' er en skala som brukes som utgangspunkt for å vurdere intensiteten til jordskjelv. Skalaen ble siste gang oppdatert i 1998 og blir angitt med forkortelsen '''EMS98'''.

EMS98 er delt inn i 12 trinn hvor romertall I angir den minste effekten og romertall XII angir den største effekten som med ord angir at skjelvet har hatt totalt ødeleggende effekt.

== Skadevirkninger ==
Rundt om i verden registreres det hvert år flere millioner seismiske forstyrrelser, altså jordskjelv. Flesteparten av dem er imidlertid så svake at de bare registreres med [[seismograf]]er. For at mennesker skal kjenne dem må skjelvet har en styrke på Richterskalaen som minst overstiger 3,0. For at omfattende skader skal skje vil skjelvet måtte ha en styrke på minst 6,0. Kraftigere skjelv med styrke på minst 8,0 forekommer bare en eller et par ganger i året. Mega-thrust jordskjelv med styrke opp mot 9,0 eller høyere forekommer i gjennomsnitt bare en gang på 20 år.
 
Om store jordskjelv (over 7,0 på Richterskalaen) inntreffer i tettbefolkede områder blir følgene ofte katastrofale. Et kraftig jordskjelv har potensial til å jevne millionbyer med jorden og kreve utallige menneskeliv. I det siste seklet alene har milliontalls mennesker omkommet i forbindelse med jordskjelv. Det er imidlertid  ikke skjelvet i seg selv som tar liv, det er de sekundære effektene – sammenraste hus, broer med mer, [[jordskred]], demningsbrudd, [[Ildebrann|brann]] et cetera. Selv et kraftig jordskjelv under havet, såkalt havskjelv, langt fra bebyggelse kan forårsake store katastrofer når veldige [[tsunami]]er dannes. Dette ble sist vist av jordskjelvet i Indiahavet i jula 2004. Nesten samtlige av de mellom 250 000 og 300 000 omkomne ble drept av tsunamien.

I tillegg til jordskjelvets styrke spiller flere faktorer inn på hvor stor skade skjelvet forårsaker. Blant dem spiller framfor alt bygningskonstruksjonenes utforming og de lokale geologiske forholdene stor rolle. Et byggverks form har stor betydning, for eksempel er en L-formet bygning mer utsatt enn et [[punkthus]]. Jo grunnere episentrum ligger desto større er potensialet for ødeleggelse.

For byggverk sier styrken på Richterskalaen veldig lite om hvilke krefter bygninger utsettes for, for slike målinger er shindo- eller Mercalliskalaen bedre. Kreftene er avhengig av jordskjelvets dyp, avstand til jordskjelvet, lokale geologiske forhold med mer. For dimensjonering av hus, dammer og andra konstruksjoner benyttes den horisontale [[G-kraft]]en. Denna bestemmes vanligvis gjennom målinger på stedet. Et område som kan utsettes for store G-krefter ved relativt ubetydelige jordskjelv er [[Mexico by]]. Dette beror hovedsakelig på at byen er grunnlagt på store leireforekomster som forsterker svingningene ved et jordskjelv.

Det er uvanlig at underjordiske fasiliteter, som tunneler, gruver og tunnelbaner tar skade av jordskjelv.<ref name="Scawthorn">Scawthorn 2003, s. 52</ref>

== Effekter av jordskjelv ==
[[Fil:1755 Lisbon earthquake.jpg|miniatyr|Kopperstikk som illustrerer [[Lisboa]] i flammer og ruiner etter [[Jordskjelvet i Lisboa]] i 1755. En tsunami skyller over skipene i langs kysten]]

Effektene av jordskjelv er mange, nedenfor beskrives noen av dem:

=== Rystelser og sprekker i bakken ===
Rystelser og sprekker i bakken er de vanligste effektene av et jordskjelv, og  resulterer i mer eller mindre omfattende skader på bygninger og andra konstruksjoner. Størrelsen på lokale skader avhenger av det komplekse samspillet mellom jordskjelvets styrke, avstanden fra [[episentrum]], og lokale [[geologi]]ske og [[geomorfologi]]ske forhold som kan forsterke eller redusere bølgepropagering.<ref>{{kilde www|url=http://www.abag.ca.gov/bayarea/eqmaps/doc/contents.html |tittel=On Shaky Ground, Association of Bay Area Governments, San Francisco, rapporter 1995,1998 (oppdatert 2003) |besøksdato=2. august 2009 |språk=engelsk |verk= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090921082202/http://www.abag.ca.gov/bayarea/eqmaps/doc/contents.html |arkivdato=2009-09-21 }}</ref>

Spesielle lokale geologiske, geomorfologiske og geostrukturelle egenskaper kan føre til omfattende rystelser på jordoverflaten selv om jordskjelvet i seg selv har lav intensitet på rystelsene. Dette fenomenet kalles lokal forsterkning og skyldes hovedsakelig at de seismiske bevegelsene overføres fra dyptliggende, hard jord til løsere jord  lenger oppe og at geometrien på avleiringene kan fokusere den seismiske energien.

Sprekker i bakken er synlige brudd og forskyvninger på jordoverflaten langs en [[forkastning]]. Disse sprekkene kan være i størrelsesorden flere meter ved store jordskjelv. Sprekker i bakken er en stor risiko for konstruksjoner som dammer, broer og kjernekraftverk. Det er derfor nødvendig med nøye kartlegging av forkastninger i grunnen i jordskjelvutsatte områder før slike sensitive byggverk reises.<ref>{{kilde www|url= http://www.consrv.ca.gov/cgs/information/publications/cgs_notes/note_49/Documents/note_49.pdf|tittel= Guidelines for evaluating the hazard of surface fault rupture|besøksdato= 2. august 2009|format= pdf|språk= engelsk|utgiver= California Geological Survey|url-status=død|arkivurl= https://web.archive.org/web/20091009065422/http://www.consrv.ca.gov/cgs/information/publications/cgs_notes/note_49/Documents/note_49.pdf|arkivdato= 2009-10-09}}</ref>
[[Fil:Sfearthquake3b.jpg|miniatyr|Det brenner etter [[Jordskjelvet i San Francisco 1906]]]]

=== Jordskred og laviner ===
{{Utdypende|Jordskred}}
Jordskred er en stor geologisk risiko ettersom de kan inntreffe hvor som helst i verden. Alvorlige stormer, jordskjelv, vulkansk aktivitet, bølge[[erosjon]] og [[skogbrann]]er kan svekke skråninger og utløse jordskred. Jordskred kan være farlige for redningspersonell etter at de har intruffet<ref>{{webbref |url= http://www.usgs.gov/hazards/landslides/ |titel= Natural Hazards - Landslides|hämtdatum= 2. august 2009 |format= |utgivare= [[USGS]]}}</ref>

=== Brann ===
{{Utdypende|Ildebrann}}
Branner kan oppstå etter et jordskjelv gjennom skader på [[Elektrisk ledning|strømnettet]] eller gassledninger. Vannrør kan skades eller brytes og vanskeliggjøre slukningsarbeidet. Ved [[jordskjelvet i San Francisco 1906]] døde flere mennesker av de påfølgende brannene enn av selve jordskjelvet.<ref>{{kilde www|url= http://earthquake.usgs.gov/regional/nca/1906/18april/index.php|tittel= The Great 1906 San Francisco earthquake|besøksdato= 1. august 2009|språk= engelsk|utgiver= [[USGS]]|arkiv-dato= 2015-12-01|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20151201191935/http://earthquake.usgs.gov/regional/nca/1906/18april/index.php|url-status=død}}</ref> Dette skjelvet var den årsak til den til da største urbane storbrannen, og som i ettertid i fredstid kun har blitt overgått i størrelse av brannene etter [[Kanto-jordskjelvet]] i 1923.<ref>Scawthorn 2003, s19</ref>

Majoriteten av de som dør i jordskjelvkatastrofer omkommer i brannene som oppstår.<ref>Golany, Hanaki & Koide 1998 s.89</ref>

=== Jordlikvifaksjon ===
[[Fil:Liquefaction at Niigata.JPG|miniatyr|Likvifaksjon under [[Jordskjelvet i Niigata 1964]]]]
[[Likvifaksjon]] inntreffer når vannmettet kornete materiale, som for eksempel sand, mister sin substans og går fra [[faststoff|fast]] til [[Væske|flytende form]]. Slike endringer kan utløses av vibrasjoner. Likvifaksjon kan få konstruksjoner som bygninger eller broer til å begynne å sige eller synke ned i den flytende grunnen. Dette kan være en ødeleggende bivirkning av jordskjelv. Ved [[langfredagsjordskjelvet i Alaska]] i 1964 sak mange bygninger ned i jorden på grunn av jordlikvifikasjon og jordskred og kollapset så etter hvert.<ref>{{kilde www|url=http://earthquake.usgs.gov/regional/states/events/1964_03_28.php |tittel=Historic Earthquakes -Prince William sounds earthquake |besøksdato=2. august 2009 |språk=engelsk |utgiver=[[USGS]] |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110623111831/http://earthquake.usgs.gov/regional/states/events/1964_03_28.php |arkivdato=2011-06-23 }}</ref>

=== Tsunami ===
[[Fil:2004-tsunami.jpg|miniatyr|Tsunamien som rammet Asia i 2004]]
{{Utdypende|Tsunami}}
Tsunamier er havbølger med lang [[bølgelengde]] og lang [[periode]] som oppstår når et stort volum vann plutselig settes i bevegelse. På åpent hav kan avstanden mellom bølgetopper være over 100 kilometer, og perioden kan variere mellom 5 minutter opp til en time. Tsunamier kan bevege seg med en hastighet på 600 – 800&nbsp;km/t, avhengig av hvor dypt det er. Store bølger som dannes ved et jordskjelv eller et jordskred under vann kan skylle over nærliggende kystområder i løpet av minutter. Tsunamier kan også bevege seg hundretalls mil over åpent hav og ødelegge kystområder flere timer etter jordskjelvet som utløste den<ref name=Noson>{{kilde bok|tittel= Washington Division of Geology and Earth Resources Information Circular 85|etternavn= Noson, Qamar, og Thorsen|år= 1988|utgiver= Washington State Earthquake Hazards|språk=engelsk |isbn= |sid= }}</ref>

Vanligvis utløser jordskjelv ved [[subduksjonssone]]r ingen tsunami om de har magnitude lavere enn 7,5 på Richterskalaen.<ref name=Noson/>

=== Oversvømmelse ===
{{Utdypende|Oversvømmelse}}
En oversvømmelse inntreffer når vann skyller over et område. Oversvømmelser skyldes vanligvis at volumet vann i et vassdrag som en sjø eller elv overskrider kapasiteten for å ta unna vann. Dette tvinger en del av vannmengden til å ta nærliggende lave landområder i bruk for å ta det unna. Oversvømmelser kan også være bivirkninger av jordskjelv om dammer skades.<ref>{{kilde  www|url=http://www.quakes.bgs.ac.uk/earthquakes/historical/historical_listing.htm |tittel=Notes on Historical Earthquakes |besøksdato=2. august 2009 |format= |utgiver=[[British Geological Survey]] |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070613072349/http://www.quakes.bgs.ac.uk/earthquakes/historical/historical_listing.htm |arkivdato=2007-06-13 }}</ref> Jordskjelv kan også forårsake jordskred som sperrer elveløp og dermed kan medføre oversvømmelser oppstrøms, og også nedstrøms når rasmassene skylles bort og elven renner inn i sitt vanlige løp igjen.

I sjøen [[Sarez]] i [[Tadsjikistan]] ble det i 1911 dannet en dam av et jordskjelv med en styrke på 6,5-7,0. Om denne dammen skulle rase i et nytt jordskjelv vil omkring 5 millioner mennesker bli hjemløse i oversvømmelser nedstrøms.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/3120693.stm|title=Fresh alert over Tajik flood threat|date=2003-08-03|work=[[BBC News]]|accessdate=2008-09-15}}</ref>

== Store jordskjelv ==
{{Se også|Liste over jordskjelv}}
[[Jordskjelvet i Shaanxi 1556]] var et av de mest ødeleggende jordskjelv nedtegnet i historiebøkene. 23. januar 1556 mistet mer enn {{formatnum:830000}} mennesker livet i [[Shaanxi]]-provinsen i Kina<ref>"[http://earthquake.usgs.gov/earthquakes/world/most_destructive.php Earthquakes with 50,000 or More Deaths]   {{Wayback|url=http://earthquake.usgs.gov/earthquakes/world/most_destructive.php |date=20091102112417 }}". U.S. Geological Survey</ref> Kina ble også rammet av et kraftig jordskjelv i 1976. Etter [[Jordskjelvet i Tangshan 1976|jordskjelvet i Tangshan]] ble dødstallet anslått til mellom {{formatnum:240000}} og {{formatnum:655000}}, og det regnes for å være det største jordskjelvet i det 20. århundre med tanke på dødstall.<ref>Spignesi, Stephen J. [2005] (2005). Catastrophe!: The 100 Greatest Disasters of All Time. ISBN 0806525584</ref>

Det største jordskjelvet som er målt på en seismograf nådde en styrke på 9,5 og inntraff den 22. mai 1960<ref name="usgsfacts">{{cite web |url=http://earthquake.usgs.gov/learn/facts.php|title=Earthquake Facts | publisher=[[United States Geological Survey]]|accessdate=2010-04-25}}</ref> med episenter i nærheten av [[Cañete]], Chile. Energien som ble frigjort var omtrent det dobbelte av den nest kraftigste jordskjelvet, [[langfredagsjordskjelvet i Alaska]], som hadde episenter i [[Prince William Sound]], Alaska<ref>{{cite web |url=http://www.gps.caltech.edu/uploads/File/People/kanamori/HKjgr77.pdf |title=The Energy Release in Great Earthquakes |author=Kanamori Hiroo |publisher=Journal of Geophysical Research |accessdate=2010-10-10 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100723182215/http://www.gps.caltech.edu/uploads/File/People/kanamori/HKjgr77.pdf |archivedate=2010-07-23 }} {{Kilde www |url=http://www.gps.caltech.edu/uploads/File/People/kanamori/HKjgr77.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-15 |arkiv-dato=2010-07-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100723182215/http://www.gps.caltech.edu/uploads/File/People/kanamori/HKjgr77.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://earthquake.usgs.gov/learn/topics/how_much_bigger.php |title=How Much Bigger? |author=USGS |publisher=[[United States Geological Survey]] |accessdate=2010-10-10}}</ref> De ti største registrerte jordskjelvene har alle vært [[megathrust jordskjelv]], men av disse ti er det bare [[Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004|Jordskjelvet i Indiahavet 2004]] som også havner på topplistene over antall omkomne.

== Jordskjelv i Norden ==
Med unntak av [[Island]] ligger alle landene i [[Norden]] langt fra grensen mellom noen kontinentalplater der de store skjelvene opptrer. Det inntreffer likevel dusinvis jordskjelv her hvert år, men flesteparten av dem er så svake at de kun registreres av [[seismograf]]er.

Det største historisk kjente skjelvet i Norden inntraff på slutten av 1700-tallet på grensen mellom Norge og Sverige i nærheten av [[Bodø]]. Skjelvet som kunne merkes så langt unna som Stockholm har på basis av historiske kilder blitt anslått til en styrke på cirka 6,0-6,5.

=== Norge ===
Det kraftigste jordskjelvet på norsk [[Kontinentalsokkel|sokkel]] skjedde natt til [[9. november]] [[2018]] på [[Jan Mayen]]. Skjelvet hadde en styrke på 6,8, og episenteret lå 125 kilometer nordvest for Jan Mayen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kraftigste jordskjelv målt i Norge noensinne: – Det var litt sjokk|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2018/11/09/195454573/kraftigste-jordskjelv-malt-i-norge-noensinne-det-var-litt-sjokk|besøksdato=2018-11-09|dato=2018-11-09|språk=no}}</ref>

Det har også tidligere vært flere større skjelv;

* [[Helgelandsskjelvet 1819|Helgelandsskjelvet]], [[31. august]] [[1819]], med en styrke på like under 6.
* [[Osloskjelvet]], sør for Oslo [[23. oktober]] [[1904]], med en styrke på 5,4. Skjelvet ble merket i store deler av [[Skandinavia|Sør-Skandinavia]] og Nord-Europa. Ingen omkom under skjelvet, men det ble konstatert en god del skader på bygninger.
* [[Jordskjelvet på Svalbard 2008|Jordskjelvet på Svalbard]], [[21. februar]] [[2008]], med en styrke på 6,8 i [[Storfjorden (Svalbard)|Storfjorden]]. Episenteret lå ved [[Billefjorden]].

Mindre skjelv med styrke omkring 3,0 forekommer omtrent årlig i [[Sør-Norge]]. I 2017 var det f.eks. et skjelv på Siragrunnen utenfor [[Flekkefjord]], 10&nbsp;km under jordskorpen, og det var godt merkbart i [[Vest-Agder]] og [[Rogaland]] ved at gulv og vegger ristet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jordskjelv nær Flekkefjord, 30. april 2017|avis=jordskjelv.no|url=https://www.jordskjelv.no/jordskjelv/meldinger/jordskjelv-nar-flekkefjord-30-april-2017-article1495-851.html|besøksdato=2017-05-02|språk=no-NO}}</ref><ref>http://www.vg.no/nyheter/innenriks/jordskjelv-naer-flekkefjord-hele-huset-ristet/a/23986158/</ref>

Mest aktive områder på land:{{tr}}

*Sør i [[Hordaland]], rundt [[Sunnhordland]] og [[Hardanger]]
*Nord i [[Rogaland]], rundt [[Ryfylke]] og [[Haugalandet]]
*Kysten langs [[Møre og Romsdal]]
*Rundt [[Oslofjorden]]
*Store deler av [[Nordland]]

Steder i Norge hvor merkbare jordskjelv ofte registreres:
{|
|valign="top"|
*[[Nordsjøen]]
*[[Leirvik]]
*[[Sauda]]
*[[Odda]]
|valign="top"|
*[[Os (Hordaland)|Os]]
*[[Askvoll]]
*[[Volda]]
*[[Bodø]]
|valign="top"|
*[[Nesna]]
*[[Fauske]]
*[[Svolvær]]
*[[Alta]]
|}

=== Sverige ===
I Sverige inntreffer cirka et skjelv per år med en styrke over 3,0 og cirka ti med styrke 2,0 - 3,0.<ref name="svjord">Svenska nationella seismiska nätet och professor Rutger Wahlström, GeoForschungsZentrum, Tyskland. Via TT, via SVT</ref> I Sverige er de mest frekvente områdene for jordskjelv Vestkysten og Norrlandskysten.

Kosteröskalvet/[[Osloskjelvet|Osloskjelvet 23. oktober 1904]] er det største i Sverige i moderne tid med en styrke mellom 5,4 - 6.<ref name="svjord"/>

Den 15. juni 1985 var det et skjelv med episentrum utenfor [[Halmstad]] som målte 4,6 på Richterskalan, det kraftigste siden skjelvet i 1904.<ref name=snsn>[http://snsn.geofys.uu.se/storaskalv.html Svenska nationella seismiska nätverket: Svenska skalv som kändes], hämtad 22. desember 2008</ref> Den 14. juli 1986 ble Sør-Sverige rammet av et skjelv som målte styrke 4,5 og hadde sitt episentrum i ikke langt fra av [[Skövde]].<ref>{{Kilde www|url=http://home.swipnet.se/skagern/lb_1986.html |tittel=Skagern |besøksdato = 2012-03-15|språk=engelsk}}</ref>

=== Finland ===
Finland er blant verdens roligste områder sett fra et seismisk ståsted. De fleste skjelvene er for små til å merkes, det kan gå 20-30 år mellom hver gang at skjelv her når styrker som kan oppfattes av mennesker. Det kraftigste skjelvet i Finland inntraff i [[Österbotten (historisk landskap)|Österbotten]] 22. juni 1626. Skjelvet hadde sannsynligvis en styrke på mellom 4 og 5.

=== Danmark ===
Jordskjelv som er så kraftige at de kan merkes er ganske sjeldne i Danmark, men små skjelv forekommer jevnlig. De mest jordskjelvsaktive områdene i Danmark er [[Thy]]<ref>[http://ing.dk/artikel/35485 Dansk jordskælvszone aktiv]{{død lenke|dato=desember 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Ing.dk, 7. jan 2001</ref>, [[Læsø]] og [[Nordsjælland]]. Jordskjelv forekommer ikke i den sørvestlige del av Danmark.

Geologiprofessor Jens Morten Hansen har dokumentert at [[Læsø]] roterte om sin egen akse og sank i havet for ca. {{formatnum:4500}} år siden i [[bronsealderen]], formodentlig under et jordskjelv på 7-8 på richterskalaen. Læsø gjenoppstod for høyst {{formatnum:3000}} år siden. Hansen mente at det siden den gang har vært kraftige jordskjelv gjennomsnittlig en gang hvert 300-400 år. Han hevdet også at [[atomkraftverk]]et [[Barsebäck]] er feilplassert, og at det ville ha vært ulovlig i USA å plassere et atomkraftverk i en tilsvarende risikosone.<ref>[http://www.berlingske.dk/article/20081216/danmark/81216060/ Dansk jordskælv kan koste menneskeliv], berlingske.dk, 16. desember 2008</ref><ref>[http://ing.dk/artikel/3770 Havgudens ø bevidner risiko for danske jordskælv]{{død lenke|dato=desember 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ing.dk, 20. jun 1986</ref><ref>[http://www.geus.dk/publications/boeger/laesoe-dk.htm Læsø's tilblivelse og landskaber], geus.dk</ref>

Et jordskjelv i Danmark fra 1073 er veldokumentert, bl.a. i ''[[Scriptores rerum Danicarum]]''.

Den 15. juni 1985 rammet et jordskjelv med styrke 4,5 på richterskalaen det nordøstlige Sjælland og Sydsverige. Episenter var i havet nord for [[Gilleleje]].

Den 19. februar 2010 kl. 22:08:56 inntraff et jordskjelv i en dybde av ca. 10&nbsp;km under epicentret i [[Nordsjøen]] ca. 45&nbsp;km vest for Lyngby i Thy. Rystelsene nådde land et minutt senere. Skjelvet målte 4,7 på richterskalaen.<ref>[http://www.geus.dk/cgi-bin/webbasen_nyt.pl?id=1266623321|cgifunction=form Vestjylland ramt af jordskælv], GEUS, 19. februar 2010</ref>

=== Island ===
Island har ofte jordskjelv men vanligvis ikke så sterke. 29 mai 2008 var det ett jordskjelv med 6,1 på Richters skala.<ref>http://isc-mirror.iris.washington.edu/cgi-bin/web-db-v4?event_id=13230288&out_format=IMS1.0&request=COMPREHENSIVE</ref>

== Høyrisikoområder for fremtidige storskjelv ==
Cirka 3 milliarder mennesker lever i områder som potensielt kan rammes av kraftige jordskjelv. Risikoen for fremtidige katastrofer med i verste fall millioner av dødsoffer øker siden byene i u-landene vokser eksplosjonsartet. Blant storbyer i fattigere områder som løper stor risiko for å rammes av svært kraftige skjelv (minst 8,0) kan nevnes [[Teheran]], [[Delhi]], [[Lahore]], [[Mexico by]], [[Jakarta]], [[Bombay]], [[Manila]] og [[Lima]].

[[Kina]] har historisk sett blitt rammet av flere jordskjelvkatastrofer enn noe annet land og kommer til å rammes igjen. På bare 12 år (1920 til 1932) omkom nesten en halv million kinesere som følge av jordskjelv og i 1976 omkom minst {{formatnum:240000}}, kanskje så mange som {{formatnum:750000}} når millionbyen [[Tangshan]] ble [[Jordskjelvet i Tangshan 1976|lagt i grus]]. Så sent som i 1976 bodde fortsatt mange flere på landsbygda enn i dagens [[Kina]]. Seismologer mener likevel at selv om risikoen definitivt er til stede for storbyer som [[Beijing]], [[Shanghai]], [[Chongqing]] og flere er den ikke like stor som for byene nevnt i avsnittet over.

Selv storbyer i den rike delen av verden ligger i høyrisikoområder, for eksempel [[Tokyo]], [[Osaka]] og [[Los Angeles]]. Andre storbyer i i-land som kan nevnes er [[San Francisco]], [[Napoli]], [[Nagoya]] og [[Aten]]. Flertallet av disse har tidligere blitt utsatt for større jordskjelv og kommer før eller siden til å rammes igjen.

Like utenfor USAs nordvestre kyst ligger en [[subduksjonssone]] der Stillehavsplaten tvinges inn under den nordamerikanske platen og synker ned mot mantelen. Seismologer er overbeviste om at det bare er et spørsmål om tid før området rammes av et jordskjelv av samme styrke som jordskjelvet i Det indiske hav i 2004 eller enda kraftigere. Et slikt skjelv kan i verste fall danne en opp til 30 meter høy tsunami som kan skape store ødeleggelser langs hele kysten fra nord i [[California]] opp til [[Vancouver]] i sør i [[Canada]]. Andre høyrisikoområder for fremtidige tsunamier er Det indiska hav (spesielt en drøyt 100 mil lang strekning sør for episentret til skjelvet 26. desember 2004), den øvrige stillehavsregionen og det østre middelhavsområdet.

== Jordskjelvvarsler ==
Det er nå flere lovende overvåkningssystemer for seismisk aktivitet som i framtiden kanskje vil kunne forutsi jordskjelv med større presisjon. Siden ingen institusjoner har dette som sitt ansvar begrenses idag innsatsen vanligvis til at forskningsinstitusjoner i etterkant av skjelv forsøker å analysere hva som foregikk i tiden før jordskjelvene.

Små forskjelv, såkalte mikroskjelv som inntreffer ved episentrum før et større skjelv, har ofte vist seg å komme i forkant av større skjelv. For eksempel kunne to skjelv sør på Island i juni 2000 forutsis på denne måten med en spenningsanalysemetode utviklet av [[FOA]]. 8 timer før det andre skjelvet (magnitude 6,5) fikk sivilforsvaret en varsling. Alle skjelv på Island med styrke over 5 i perioden 1990-2005 har vist seg å etterfølge mikroskjelv, og sannsynligheten for falsk alarm har vist seg å være liten. Svermer av mikroskjelv opptrer ofte årene før større skjelv ved episentrum og aktiviteten øker i tiden for hovedskjelvet. Et problem er at flertallet av seismografene har for lav deteksjonsgrense til å kunne registrere disse skjelvene (magnitud <1). Også før det store skjelvet i Indonesia andre juledag 2004 ble det registrert flere mikroskjelv.

Elektromagnetiske fenomener kan opptre i noen uker, dager, eller timer før et jordskjelv. Før det store [[jordskjelvet i Kobe 1995]] kunne det observeres et lys i noen timer før. I California har er det observert lavfrekvente elektromagnetiske forstyrrelser før skjelv. I USA planlegges en kontinuerlig elektromagnetisk overvåkning ved hjelp av [[Kunstig satellitt|satellitter]].

== Se også ==
* [[Liste over jordskjelv]]
* [[Richters skala]]
* [[Europeisk makroseismisk skala]]
* [[Platedrift]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Golany, Gideon S. & Hanaki, Keisuke & Koide, Osamu. ''Japanese urban environment'', 1998, 1. ed. edn, Elsevier, Oxford.
* Scawthorn, Charles. 2003, ''Earthquakes: A Historical Perspective'', CRC Press LLC.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.edu4hazards.org/earthquake_no.html Dette nettstedet har barn og unge på reise med sine foreldre som målgruppe] {{Wayback|url=http://www.edu4hazards.org/earthquake_no.html |date=20090106171421 }}
* [http://www.jordskjelv.no/ Jordskjelv.no (NORSAR)]
* [http://www.skjelv.no/ skjelv.no (UiB)]
* [http://forskning.no/geofag-jordskjelv/2008/02/det-neste-store-skjelvet Det neste store skjelvet] - artikkel fra forskning.no 23.3.07
* [http://forskning.no/jordskjelv/2008/02/jordskjelvforskernes-hellige-gral Jordskjelvforskernes hellig gral] - artikkel fra forskning.no 22.5.03
* [http://www.emsc-csem.org/#2 European-Mediterranean Seismological Centre]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jordskjelv| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]