Redigerer Jordmor

{{Norgesfokus}}[[Fil:Jordmor jim- oslo.jpeg|thumb|Mannlig jordmor i Oslo.{{Foto|Karen Beate Nøsterud / norden.org}}]]
En '''jordmor''' er en [[sykepleier]] med to-årig spesialutdannelse som vanligvis arbeider ved fødeavdelinger på [[sykehus]], og som bistår med [[fødsel]]shjelp, [[svangerskap]]skontroll og oppfølging av mor og barn. De siste årene{{Når}} er det ansatt mange jordmødre i kommunene som foretar svangerskapskontroller, og følger fødende under lengre transport til sykehus.

Jordmor er et av verdens eldste yrker og den første utdanningen som ble tilbudt kvinner i Norge etter folkeskolen. Jordmorutdanningen i Norge ble etablert ved fødestiftelsen i Christiania i 1818. Kvinner som utdannet seg til jordmødre, fikk egen autorisasjon, og yrket var regulert av en egen lov. Alle distrikter ble pålagt å sørge for ha autoriserte jordmødre. Fra 1952 måtte man være autorisert [[sykepleier]] for å kunne søke opptak til jordmorutdanning. I dag er jordmorutdanning en to-årig master-utdanning etter [[bachelor]] i sykepleie. Jordmorfaget defineres av den internasjonale jordmororganisasjonen som «kunnskapsbasert og [[empati]]sk omsorg for gravide, nyfødte og deres familier gjennom prosessen av familieplanlegging, svangerskap, fødsel og barseltid og de første ukene av livet». Grunnleggende karakteristikk av faget inkluderer å optimalisere den biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle prosessen ved reproduksjon og nyfødtperiode, forebygge og håndtere komplikasjoner, konsultere og henvise til andre tjenester/fagpersoner, respektere kvinnens individuelle behov og meninger, og jobbe i partnerskap med kvinner for å styrke deres evner til å ivareta seg selv og sin familie. Jordmødre arbeider både i fødeavdelinger på [[sykehus]], med [[fødsel]]shjelp og barselomsorg, og i kommunene med [[svangerskap]]skontroll og oppfølging av mor og barn. Fra 1995 ble jordmortjenesten i kommunene lovbestemt, og det er deretter ansatt flere jordmødre i kommunene som foretar svangerskapskontroller, og følger fødende under lengre transport til sykehus.

I Norge tilbys utdannelsen ved [[Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet|UiT]], [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]], [[Høgskulen på Vestlandet]], [[Høgskolen i Sørøst-Norge]] og [[Oslomet – storbyuniversitetet|Oslomet]]. 

Tittelen «jordmor» brukes av begge kjønn. Ordet forklares med at fødselen tidligere foregikk på jordgolv,<ref>[http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/jordmor/ Jordmor]; sprakradet.no</ref> men det finnes også andre teorier; enten «jord» i overført betydning, og jordmoren som en representant for jordgudinnen, eller basert på det [[norrøn]]e ordet ''jóð'' for et lite barn.<ref>[[Ernst Håkon Jahr]]: [http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/nsil/article/download/19348/16973 «Etymologien til ordet «jordmor»»]; ''Nordiska Studier i Lexikografi''; Nr 11, 2012, s. 318-327</ref>

== Historikk ==
[[Fil:Eucharius Rößlin Rosgarten Childbirth.jpg|thumb|Illustrasjon av en jordmor som tar imot et barn i ''Der Swangern frawen vnd hebamme(n) roszgarte(n)'', en håndbok for jordmødre fra 1515.]]
[[Kirkeordinans]]en av [[1539]] hadde en bestemmelse som slo fast at [[prest]]ene skulle undervise jordmødrene. Det het også om de generelle kravene til en jordmor at «''Saadanne Jordemodre skulle mand haffue, som ere erlige oc Gudfryctige, der forstaa seg noget paa sit [[embede]], oc bo paa bequemelige steder, saa wel de fattige som de rige til hielp.''»

Jordmorens oppgaver ble senere blant annet regulert i [[Christian V av Danmark og Norge|Kristian den femte]]s Norske Lov 2-8-8,(1687) der det het:
:''Præsterne skulle undervise Jordemodere, hvorledes de sig skulle forholde baade med Barselqvinderne og Fosteret, og skulle samme Jordemodere være ærlige og gudfrygtige Qvinder, som sig paa deris Embede forstaa, og boe paa beqvemmelige Stæder, saa vel de Fattige som de Rige til Hielp. Samme Jordemodere, hvis de befinde Fosteret dødt i Moderens Liv, skulle de det Gud befale, og giøre deris Flid til, at Moderen, som er forrespent, maa blive reddet. Men finde de Fosteret levendis, eller noget fremkomme, dog nær dødt, da skulle de alligevel ikke døbe det, før end det aldelis er født. Er Barnet i Livs Fare, efterat det fuldkommeligen født er, da maa Jordemoderen det døbe med Vand, og ikke andet, om Præsten ikke er ved Haanden, eller nogen skikkelig Mands Person, som er kommen til Skielsalder.''

I starten av 1700-tallet ble det foretatt en organisering av jordmorvesenet i Danmark, som reaksjon på at så mange døde under fødsel. På 1770-tallet tok en del norske byer tilsvarende grep; jordmoren fikk betalt av bykassen, og enkelte byer sendte jordmødre på betalte studiereiser til [[København]]. Uavhengig av sosial status skulle alle fødende ha rett på ansvarlig behandling. Spesielt ble det kritisert at jordmødre forlot fattige fødende for å ta seg av andre med penger. [[Stiftsamtmann]] [[Albrecht Philip Levetzau]] i [[Bergen]] skrev at man burde avsette eller fengsle jordmødre som «''for en skidden Fordeels Skyld opofre Menneskers Liv og Helbred''».<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 129), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9</ref> 

Jordmorvesenet anses å være formelt opprettet i Norge ved reglement av 21. november 1810 for «Gjordemodervæsenets Indførelse og Bestyrelse for begge Riger, Kjøbenhavn undtagen». Reglementet inneholdt detaljerte bestemmelser om fødselshjelperes utdannelse, [[autorisasjon]] og [[ansettelse]]. Da [[1810]]-reglementet kom, var det ca. 50 utdannete jordmødre i Norge. De hadde sin utdannelse fra [[Den kongelige Fødselsstiftelse|Fødselsstiftelsen]] i [[København]], som hadde tatt opp norske [[elev]]er – «lærerdøtre» – fra [[1766]]. 1810-reglementet slo fast at bare jordmødre fikk drive fødselshjelp, men ved lov av 1839 ble denne bestemmelsen endret. 1810-reglementet regulerte også lønnen for jordmødrene og inndelte landet i jordmordistrikter.

Da [[Stortinget]] møttes i 1833 i det som ble hetende «bondestortinget» - fordi det for første gang møtte flere bønder enn [[embedsmann|embedsmenn]] - ble spareprinsippet håndhevet strengere enn noen gang før, og jordmødrenes yrkesmonopol ble opphevet for å spare penger, [[lovhjemmel|lovhjemlet]] i 1839.<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk historie 1800-1870'' (s. 290), Det norske samlaget 1985, ISBN 82-521-2388-0</ref>

Jordmoryrket var den første yrkesutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner.

Det ble etablert egen jordmorskole i Norge i [[1818]] i [[Christiania]]. I 1861 åpnet Norges andre fødselsstiftelse i [[Bergen]]. Begge stiftelsene drev også jordmorskole.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/api/rest/filer/V88318 Ingfrid Bækken: «Arbeidernes jordmødre»,] [[Bergen kommune]]</ref> I [[1898]] kom det ny jordmorlov, og denne ble avløst av en ny [[Lov (jus)|lov]] i [[1937]]. I 1900 var det ca. 1&nbsp;300 jordmødre i landet.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Lise Kjølsrød ''Jordmødrene'' kapittel 8 i ''[[Profesjonshistorier]]'' Pax 2014 ISBN 9788253037523
* Kristina Kjærheim: Mellom kloke koner og kvitkledde menn. Jordmorvesenet på 1800-tallet, Oslo 1987.
* [[Aud Farstad]] ''På liv og død - Distriktsjordmødrenes historie'' [[Det Norske Samlaget]] 2016
* Hans Munk: Medicinalvæsenet eller Forordninger, Placater, Rescripter, Resolutioner og Collegialskrivelser, som vedkomme Medici, Chirurgi, Apothekere og Gjordemødre i Danmark og Norge, København 1804.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/jordmor yrkesbeskrivelse av jordmor]
* [https://www.sykepleierforbundet.no/faggrupper/jordmorforbundet Jordmorforbundet - Norsk Sykepleierforbund] {{Wayback|url=https://www.sykepleierforbundet.no/faggrupper/jordmorforbundet |date=20121127040912 }}
* [http://www.jordmor.no Den norske Jordmorforening]
* Artikler om jordmødre i Årstad, Bergen: [http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/jordmor-martha-falck/938 Jordmor Martha Falck], [http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/arbeidernes-jordmor-nikoline-falck-ellertsen/6392 Arbeidernes jordmor - Nikoline Falck Ellertsen], [http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/jordmodrene-i-arstad/6387 Jordmødrene i Årstad] og [http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/de-fortvivlende-forhold-om-fodsler-og-barseltid/6422 "..de fortvivlende forhold.." - om fødsler og barseltid] av Ingfrid Bækken, Historier fra en bydel - Årstad, Bergen Byarkiv
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykepleie]]
[[Kategori:Helsepersonell]]