Redigerer Jora

{{Infoboks elv
| navn = Jora
| bilde = Jora bru.JPG
| bildetekst = [[Jora bru|Raumabanen]] krysser Jora
| byline = 
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling = [[Lesja]], [[Dovre]]
| lengde = 34,7
| middelvannføring = 10,1
| nedbørfelt = 496,7
| start = Samløp mellom Veslholbekken, Storholbekken og Nordre Lågvassbekken
| høyde_start = 1270
| koord_start = {{Koord|62|19|00|N|09|02|45|Ø}}
| fjerneste_kilde = Vesleholet med tilløpsbekk
| vannstreng = Veslholbekken, Jora
| høyde_fjerneste = 1634
| koord_fjerneste = {{Koord|62|22|2|N|09|02|21|Ø}}
| munning = [[Gudbrandsdalslågen]] 2,9 km vest for [[Dombås]]
| høyde munning = 518
| koord_munning = {{Koord|62|04|23|N|09|04|19|Ø}}
| høyre sideelver = 
| venstre sideelver = 
}}
'''Jora''' eller Jori er en sideelv fra nord til [[Gudbrandsdalslågen]] i kommunene [[Dovre]] og [[Lesja]]. Den møter hovedelven like vest for [[Dombås]] omtrent der [[E136]] og [[Raumabanen]] krysser elven. Vassdragets utgangspunkt er to navnløse [[tjern]] i [[Sunndal]] kommune i snaufjellet sørvest for [[Storskrymten]], en fjelltopp som ligger i grenseskillet mellom Dovre kommune, [[Sunndal]] kommune og [[Oppdal]] kommune. Deler av nedbørfeltet ligger i Sunndal og Oppdal. Nedbørfeltet avgrenses i nord av fjelltopper på opp mot 2000 moh., med Snøhettas vesttopp som høyeste punkt på 2253&nbsp;km<sup>2</sup>. Nedbørfeltet har mange innsjøer (størst er Sjongsvatnet på 1,7&nbsp;km<sup>2</sup>) og 85 % ligger over skoggrensen. Vannføringen er størst i mai, juni og juli. Største registrerte vannføring var 168 m<sup>3</sup>/s (i 1972).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Husebye, Sverre | utgivelsesår = 1986 | tittel = Flerbruksplan og vassdrag i Gudbrandsdalen: fluvialgeomorfologisk oversikt | isbn = 8272310961 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072404068 | side = }}</ref>

Elven løper gjennom flere økologiske soner: høyalpin, subalpin og lavalpin. Fallet til Gudbrandsdalslågen er på omkring 800 meter. Jora har tilførsel fra en rekke små bekker rett øst for [[Aursjøen]]. nedbørfeltet har mange små tjern som drenerer til Jora. De østlige delene av nedbørfeltet er nedbørsfattig. Det er registrert førhistoriske kulturminner langs vassdrag blant annet boplasser fra [[steinalderen]] og flere hundre fangstanlegg (blant annet [[dyregrav]]er).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hofseth, Ellen Høigård (1942–2009) | utgivelsesår = 1981 | tittel = Kulturminner i Joravassdraget, Oppland | isbn = 8271810227 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetets oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073006056 | side = }}</ref> Jora blir regnet som den omtrentlige vestgrensen for [[Dovrefjell]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sletbak, Nils | utgivelsesår = 1977 | tittel = Fjellstuene på Dovrefjell | isbn = 8252107192 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120305083 | side = }}</ref>

Anlegg av Raumabanen begynte ved Jora 24. januar 1912.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Alm, Paul | utgivelsesår = 1924 | tittel = Raumabanen | utgivelsessted = Aalesund | forlag = Hovedkommission: Aarflot | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016121448522 | side = }}</ref> Veibroen over Jora ble sprengt [[Angrepet på Norge i 1940|30. april av britiske]] styrker som evakuerte fra Dombås mot Åndalsnes.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mølmen, Øystein | utgivelsesår = 1998 | tittel = Raumabanen/Romsdalen, Lesja og Dovre: kamphandlingene i april 1940 | isbn = 8299472202 | utgivelsessted = Lesjaskog | forlag = [Raumabanens kulturlag] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082600040 | side = }}</ref>

==Geografi==
Elvestrengen omfatter Veslholbekken som møter Storholbekken og Nedre Lågvassbekken inn i et navnløst tjern 1270 moh der Jora starter. Elven munner ut i [[Gudbrandsdalslågen]] ca 2,5 – 3,3&nbsp;km vest for Dombås sentrum hvor den deler seg i et 1,4&nbsp;km langt og 800 meter bredt [[delta]].<ref name="elvedelta"/> Elven er grenseelv mellom Lesja og Dovre fra Lågen opp til samløpet med Grøna (6,7&nbsp;km) som kommer fra [[Snøhetta]]massivet og drenerer et areal på 123&nbsp;km². Derfra og ca 2,5&nbsp;km er Grøna grenseelv. Vassdraget er 46,8&nbsp;km langt hvorav Jora utgjør den lengste delen på 43,7&nbsp;km mens Veslholbekken er 3,1&nbsp;km. Nebørsfeltet er 496,7&nbsp;km² og drenerer hovedsakelig tre områder: hoveddalføret opp til [[Sjongsvatnet]], Grøndalen og Skamsdalen. Middelvannføringen er 10,1 m³/s.<ref>{{NVE Atlas}}</ref>

Fra sine kilder i traktene rundt [[Storskrymten]] (1985 moh.) renner Jora i sørvestlig retning ned i den skogkledte Skamsdalen. Fra Skamsdalssætrin og ned til samløpet med Grøna renner Jora gjennom [[Jora landskapsvernområde]]. Ved samløp med elva fra Sjongsvatnet, feltets største innsjø (1,7&nbsp;km²), dreier elva sørøstover til samløp med Grøna. Feltet har relativt mange mindre tjern, med et totalt areal på ca. 3 % av samlet nedbørfelt. Foruten Sjongsvatnet ligger Langvatnet, Lågvatnet, Leirsjøen og Mjogsjøen i den vestlige grenen av vassdraget, mens Svånåvatnet og Storvatnet er de største tjernene i Grøna. Storvatnet er et av flere små og store tjern på grensen til Hjerkinn skytefelt som går under navnet Grisungvatni. Jora er viktig for opprettholdelse av vannføring i Lågen.<ref>NVE Verneplan IV: 002/14 JORA (Vassdragsnr. 002.DJZ), Faglige beskrivelser m/verdivurderinger (lest 27. aug. 2014).</ref>

[[File:Lesja gröna einövlingsegga 1676m flathöi 1703m.JPG|thumb|left|400px|Sidelven Grøna på Dovrefjell nær vannskillet til [[Driva]].]]
{{-}}

==Geologi==
Joravassdraget ligger på overgangen mellom tre ulike bergartskomplekser: [[Prekambrisk]]e [[gneis]]er i vest, [[Kambrium|eokambrisk]] sparagmitt (se [[arkose]]) i de høyereliggende delene, [[sedimentær]]e og [[vulkan]]ske bergarter i sør og øst. Overflaten er stort sett dekket av løsmasseavsetninger. Flere [[bresjø]]nivåer har satt spor i avsetningene. [[Israndavsetning]]er danner viktige materialkilder for nåtidens elvetransport. Der hvor hovedelven skjærer gjennom løsavsetningene, er det gravet vekk betydelige materialmengder. Løsmassene og den aktive [[Erosjon|breerosjonen]] i de øvre deler av vassdraget gir stor materialetransport for deltautvikling. Det foregår stadig masseavleiringer i deltaet og endringer i elveløpene.<ref name="elvedelta" />

==Vern==
Utbygging av Jora til produksjon av elektrisk strøm ble foreslått i 1920, og lagt bort av hensyn til fiskevann, beiter og setring.<ref name="Einbu"/> I forbindelse med Verneplan I (1973) ble Jora satt på vent til senere. I 1980 (verneplan II) fikk Jora et midlertid vern på fem år. I Samlet plan fra 1982 ble muligheten for overføring av Jora til Aursjømagasinet vurdert. I Verneplan III (1986) var ikke Jora nevnt og i 1991 gikk kommunestyrene i Lesja og i Dovre inn for at Jora burde med vernes. I 1993 ble vern av Jora nedstemt i Stortinget med 73 mot 75 stemmer.<ref name="Heitkøtter"/> Jora ble i 2005 vernet mot kraftutbygging gjennom [[Supplering av Verneplan for vassdrag]], med begrunnelsen: ''Vassdraget er viktig del av et attraktivt og variert landskap. Stort naturmangfold knyttet til biologi og geologi. Store kulturminneverdier. Vassdragsvernet binder sammen vern etter Naturvernloven og bidrar med det å ivareta helheten i vassdraget. Friluftsliv er viktig bruk''.<ref name="verneplan"/>

==Referanser==
<references>
<ref name="Einbu">{{ Kilde bok | forfatter = Einbu, Sigurd | utgivelsesår = 1949 | tittel = Lesja: litt frå den kommunale soga 1838–1938, og ymse anna | utgivelsessted = Lesja | forlag = Lesja kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015062308021 | side = }}</ref>

<ref name="elvedelta">{{cite web| author=| title=Joras utløp i Lågen| url=http://elvedelta.miljodirektoratet.no/delta-301.htm|publisher= Elvedeltadatabasen| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20140903120203/http://elvedelta.miljodirektoratet.no/delta-301.htm| archivedate=2014-09-03}}</ref>

<ref name="Heitkøtter">{{ Kilde bok | forfatter = Heitkøtter, Olaf  | utgivelsesår = 1994 | tittel = Vernetanker i vassdragsnatur | isbn = 8291375046 | utgivelsessted = [Lesja] | forlag = Snøhetta forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070400014 | side = }}</ref>

<ref name="verneplan">{{Kilde www |url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/innlandet/002-14-jora/ |tittel=002/14 Jora |utgiver=[[Norges vassdrags- og energidirektorat]] |verk=nve.no |dato=15. juni 2021 |besøksdato=17. oktober 2021}}</ref>
</references>

{{Glommavassdraget}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Lesja]]
[[Kategori:Elver i Dovre]]
[[Kategori:Gudbrandsdalslågen]]