Redigerer Jonisk gresk

[[Fil:Ancient greek dialects-no.svg|thumb|400px|Spredning av antikke dialekter.]]
'''Jonisk gresk''' var en [[gammelgresk]] [[dialekt]] som ble snakket særlig i [[Jonia]] på vestkysten av [[Anatolia]] og på de fleste øyene i [[Egeerhavet]]. Det var nært beslektet med [[attisk gresk]]. Ved siden av attisk er jonisk den viktigste litterære dialekten i [[antikkens Hellas]] før [[Koiné|koinéperioden]], «fellesspråket», som ble det felles tale- og administrasjonsspråket i [[Hellenistisk sivilisasjon|den hellenistiske epoken]]. Jonisk ble ofte benyttet i [[epos]], skjønt da med innslag av andre dialekter, særlig [[aiolisk gresk]], [[elegi]] og [[jambe]]dikting, samt i eldre [[prosa]], som eksempelvis [[Herodot]]os og [[Hippokrates]].

== Historie ==
Jonisk dialekt synes å ha spredt seg fra det greske fastlandet over Egeerhavet på den tiden da den [[Dorisk gresk|doriske]] innflytelsen begynte å gjøre seg gjeldende, en gang rundt 1000-tallet f.Kr.

Mot slutten av [[de mørke århundrer i Hellas]] på 400-tallet f.Kr. utgjorde vestkysten av Anatolia, sammen med øyene [[Khíos]] og [[Samos]], hovedområdet for jonisk gresk. Den joniske dialekten ble også snakket på øyene over det sentrale Egeerhavet og på den store øya [[Evvia|Euboea]] som lå nært inntil det greske fastlandet og nord for [[Athen]]. Dialekten ble snart spredt av jonisk kolonisering til områder i den nordlige delen av [[Egeerhavet]], [[Svartehavet]] og til den vestlige delen av [[Middelhavet]].

Den joniske dialekten er generelt oppdelt i to betydelige tidsepoker, gammeljonisk og nyjonisk. Overgangen mellom de to er ikke klart definert, men en gang rundt 600 f.Kr. er et godt anslag.

Eposene til [[Homer]], ''[[Iliaden]]'', ''[[Odysseen]]'', og [[de homeriske hymnene]], og tekstene til [[Hesiod]] ble alle skrevet i en litterær dialekt som kalles for ''homerisk gresk'' eller ''episk gresk'', og besto hovedsakelig av gammeljonisk, men med en del lån fra den aiolisk dialekten i nord. Poeten [[Arkhilokhos]] fra øya [[Paros]] skrev på sen gammeljonisk.

De mest kjente av de nyjoniske forfatterne var [[Anakreon]], [[Theognis fra Megara|Theognis]], [[Herodot]]os, [[Hippokrates]], og i romersk tid, [[Aretaios]], [[Arrianos]], og [[Lukian]]os.

Jonisk skaffet seg prestisje blant gresktalende grunnet av dets tilknytning til språket som ble benyttet av både Homer og Herodotos, og det nær lingvistiske slektskapet til den attiske dialekten som ble snakket [[Athen]]. Det ble ytterligere forsterket av skrevereformen som ble igangsatt i Athen i 403 f.Kr. hvor det gamle attiske alfabetet ble erstattet av det joniske alfabetet, slik som det ble benyttet i byen [[Miletos]]. Dette alfabetet ble til sist standardalfabetet, og dets bruk ble ensartet og uforanderlig i løpet av koinetiden. Det var også dette alfabetet som ble benyttet i de [[Kristendom|kristne]] [[Evangelium|evangeliene]] og [[Apostlenes gjerninger]].

== Fonologi ==

=== Vokaler ===
Urgresk ''ā'' → jonisk ''ē''. — [[Dorisk gresk|dorisk]], [[Aiolisk gresk|aiolisk]]: ''ā'' består. — [[Attisk gresk|attisk]]: ''ā'' etter ''e, i, r'', men ''ē'' andre steder.<ref>[[Herbert Weir Smyth|Smyth]], par. 30 og note, 31: lang a i attisk og andre dialekter</ref>
* Attisk νε'''ᾱ'''νί'''ᾱ'''ς — jonisk νε'''η'''νί'''η'''ς "ung mann"
* Opprinnelig og dorisk '''ἁ''' (ᾱ) → attisk-jonisk '''ἡ''' "det" (hunkjønn entall)
* Opprinnelig og dorisk μ'''ᾱ'''τηρ → attisk-jonisk μ'''η'''τήρ «mor»

Urgresk ''e, o'' → jonisk ''[[Falsk diftong|ei, ou]]'':<ref>Blant greske dialekter var jonisk den som var mest glad i lange vokaler og var således godt egnet til solosang; den mer barske og strenge, grovlydende dorisk ble foretrukket i korsang.</ref> [[Kompensasjonsforlengelse]] etter tap av ''w'' i sekvensene ''enw-, erw-, onw-, orw-''. — attisk: ''e, o'' er ikke forlenget.<ref>Smyth, par. 37 note: Jonisk kompensasjonsforlengelse etter tap av w</ref>
* Urgresk κ'''όρϝ'''ᾱ<ref>Liddell & Scott, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dko%2Frh ko/rh] hos Perseus Project</ref> → attisk κ'''όρ'''η — jonisk κ'''ούρ'''η «pike»
* *'''ὄρϝ'''ος → '''ὄρ'''ος — '''οὔρ'''ος «fjell»
* *ξ'''ένϝ'''ος → ξ'''έν'''ος — ξ'''εῖν'''ος «gjest, fremmed»

Jonisk fjerner tidvis innledende [[aspirasjon]] (urgresk h[[vowel|V]]- → jonisk V-).<ref>Smyth, par. 9 note: tidlig tap av ru pusting i jonisk i Anatolia</ref>
* Urgresk ''*'''h'''āwéli-os'' → attisk '''''h'''ēlios'' — homersk (tidlig jonisk) ''ēélios'' «sol»

Jonisk kontraherer mindre ofte enn attisk.<ref>Smyth, par. 59 note: sammentrekning i dialekter</ref>
* Jonisk γέν'''εα''' — attisk γέν'''η''' «familie»

=== Konsonanter ===
Urgresk ''kʷ'' før [[Bakre vokal|''a, o'']] → jonisk ''k''. — attisk ''p''.<ref>En tilsvarende divergens skjedde i [[keltiske språk]] mellom [[Goideliske språk |gælisk]] og P-keltiske språk (inkludert [[walisisk]]), og i [[italiske språk]] mellom [[latin]] og [[oskisk]].</ref>
* Urgresk *ὀ'''κϝ'''ω → jonisk ὄ'''κ'''ως — attisk ὅ'''π'''ως «på hvilken måte»

Urgresk ''ky, khy'' → jonisk ''ss''. — attisk ''tt''.<ref>Smyth, par. 112, 78: ky, khy -> tt; = ss i ikke-attiske dialekter</ref> Dette joniske trekket ble videreført [[koine]]gresk.
* Urgresk τά'''κι̯'''ω → jonisk τά'''σσ'''ω — attisk τά'''ττ'''ω «Jeg ordner»

== Grammatikk ==

=== Ordorden===
* Jonisk hadde en meget analytisk ordorden, kanskje det mest analytiske innenfor de antikke greske dialektene.

== Ordliste ==
*'''{{lang|grc|ἄβδης}}'''  ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2371 ábdês]''  svøpe, plage ([[Hipponax]] .98)
*'''{{lang|grc|ἄεθλον}}'''  ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%232032 áethlon]''  (attisk {{lang|grc|ἆθλον}} athlon pris)
*'''{{lang|grc|ἀλγείη}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%233891 algeíē]'' sykdom  (jamfør attisk {{lang|grc|ἀλγηδών}} algēdṓn pain) [[Algophobia]]
*'''{{lang|grc|ἄμπωτις}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%235551 ámpōtis]'' [[wikt:Special:Search/ebb|ebb]], bli sugd tilbake, eksempelvis av havet (attisk anápōtis, verb anapínō) (koine, moderne gresk ampotis)
*'''{{lang|grc|ἄνου}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%239324 anou]'' (attisk {{lang|grc|ἄνω}} ánō, opp)
*'''{{lang|grc|Απατούρια}}''' [[Apatoúria]] panjonisk festival (se også [[Panionium]] )
*'''{{lang|grc|ἀππαλλάζειν}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2314382 appallázein]'' (attisk {{lang|grc|ἐκκλησιάζειν}} ekklesiázein samle sammen, beslutte) (dorisk [[apella]]zein)
*'''{{lang|grc|ἀχάντιον}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2318646 achántion]'' (attisk {{lang|grc|ἀκάνθιον}} akánthion liten torn [[akantus]])
*'''{{lang|grc|βάθρακοι}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2319009 báthrakoi]'' (attisk {{lang|grc|βάτραχοι}} bátrachoi, frosker) i [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]] [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2318958 babakoi]
*'''{{lang|grc|βροῦκος}}'''  ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2321068 broûkos]''  arter av [[gresshoppe]] (attisk akrís) ([[Arkadokypriotisk gresk|kypriotisk]] kall den grønne gresshoppe  {{lang|grc|βρούκα}} broúka)
*'''{{lang|grc|βυσσός}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057;layout=;query=entry%3D%2321267;loc=bu%2Fssos2 byssós]'' (attisk {{lang|grc|βυθός}} bythós dybde, bunn, kaos)
*'''{{lang|grc|γάννος}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2321599 gánnos]''  [[Efesos]] (attisk [[hyena|huaina]] (glanos [[Aristoteles]].HA594a31.) ([[frygisk]] og [[Tsakoniansk språk|tsakoniansk]] ganos
*'''{{lang|grc|εἴδη}}''' eídē   (Attic {{lang|grc|ὕλη}} hýle skog) ([[aiolisk gresk]] eide  også) (gresk Eidos)
*'''{{lang|grc|ἐνθαῦτα}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2336166 enthaûta]'' her (''entoutha'' også) (attisk {{lang|grc|ἐνταῦθα}} entaûtha) ([[Elis]] {{lang|grc|ἐνταῦτα}} entaûta)
*'''{{lang|grc|ἐργύλος}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2342224 ergýlos]'' (attisk {{lang|grc|ἐργάτης}}[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2342186 ergátēs] arbeider)
*'''{{lang|grc|ἑστιᾶχος}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2343000 hestiâchos]''  jonisk epitet for Zevs, beslektet med [[Hestia]] (oikourós, husholder, {{lang|grc|οἰκῶναξ}} ''oikônax'')
*'''{{lang|grc|ἠγός}}''' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2346639 ēgós]  (attisk {{lang|grc|εὐδαίμων}} eudaímon glad, lykkelig) (Hesychios s.v. {{lang|grc|εὐηγεσίη}})  (τ 114)
*'''{{lang|grc|ἠέλιος}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2346893 êélios]'' (attisk [[Helios|hḗlios]] solen) (kretisk abelios)
*'''{{lang|grc|Ἰαστί}}''' Iastí, "den joniske måten" ( {{lang|grc|Ἰάονες}}, ''Iáones'', jonere; {{lang|grc|Ἰάς}}, ''Iás'', eldre navn på Attika, [[Strabon]] IX, 1.5 )
*'''{{lang|grc|ἴδη}}''' ídē skoglendt fjell (attisk {{lang|grc|δρυμῶν ὄρος}} drymôn óros) ([[Herodot]]os 4,109,2) ([[Psilorítis|Idafjellet]])
*'''{{lang|grc|ἰητρός}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2349762 iētrós,iētēr]'' (attisk iatrós,iatēr lege)
*'''{{lang|grc|ἴκκος}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2350268 íkkos]'' (attisk {{lang|grc|ἵππος}} híppos, hest) ([[Mykensk språk|mykensk]] i-qo )
*'''{{lang|grc|κάρη}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2353249 kárē]'' hode (vanlig kara) (poetisk [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2359656 kras])
*'''{{lang|grc|κιθών}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2357364 kithṓn]'' (attisk  {{lang|grc|χιτών}} [[khiton]])
*'''{{lang|grc|κοεῖν}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2358297 koeîn]'' (attisk {{lang|grc|νοεῖν}} noeîn å tenke) [[noesis]]
*'''{{lang|grc|κοῖος}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2384364 koîos]''  (attisk {{lang|grc|ποῖος}} poîos hvem?)
*'''{{lang|grc|κύθρη}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%23115119 kýthrē]''  (attisk {{lang|grc|χύτρα}} chýtra  kokegryte)
*'''{{lang|grc|μύτταξ}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2369501 mýttax]'' (attisk {{lang|grc|πώγων}} pṓgōn skjegg)
*'''{{lang|grc|Ξουθίδαι}}''' Xouthidai  jonisk fra [[Xuthos]]
*'''{{lang|grc|ὀδμή}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2372035 odmḗ]'' (attisk {{lang|grc|ὀσμή}} ''osmḗ'' scent, smell)
*'''{{lang|grc|πηλός}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2382955 pēlós]''  tykk vin, fermentering/gjæring  (attisk πηλός pelós slam/gjørme, [[silt]]) ([[ordtak]] frase ''mê dein ton [[Oinea]] [[Pelevs|Pêlea]] poiein'', ikke gjør vin til gjæring, Ath.9.383c, jamfør Demetr.Eloc.171)
*'''{{lang|grc|ῥηχίη}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2392237 rhêchíê]'' tidevann, lånord til attisk som {{lang|grc|ῥαχία}} ''rhachía'' (homerisk, koine, moderne gresk {{lang|grc|πλημμυρίς}} plêmmurís -ída)
*'''{{lang|grc|σαβακός}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2392980 sabakís]'' (attisk {{lang|grc|σαθρός}} sathrís forfallen)  [[Khíos]]
*'''{{lang|grc|σκορπίζω}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2395161 skorpízô]''  spre, splitte (antagelig fra skorpios [[skorpion]] og et foreldet verb [http://www.biblestudytools.net/Lexicons/Greek/grk.cgi?number=4651&version=nas skerpô]{{Død lenke}}, gjennomborre)
*'''{{lang|grc|ταῦροι}}'''<ref>Athenaeus Deipnosophists [http://www.attalus.org/old/athenaeus10.html 10 425c]</ref> ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%23102590 taûuroi]'' (attisk tauroi okse) (ord fra [[Efesos]], ungdommer som fungerte som koppbærere ved den lokale festivalen til [[Poseidon]])
*'''{{lang|grc|φοινικήια}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%23111951 phoinikḗia] grámmata''  [[Lydia|lydiere]] og jonere kalte så bokstavene
*'''{{lang|grc|χλοσσός}}''' ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%23114196 chlossós]'' (attisk {{lang|grc|ἰχθύς}} ichthús fisk)
*'''{{lang|grc|ὦ οἰοῖ}}'''  ô oioî utrop av misnøye  {{lang|grc|ἐπιφώνημα σχετλιαστικὸν παρ' Ἴωσι}}

== Se også ==
* [[Jonere]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Panayotou, A.: ''A History of Ancient Greek: From the Beginnings to Late Antiquity'': [http://books.google.com/books?id=WJbd0m6YaFkC&pg=PA405&dq=Ionic+and+Attic&sig=y5EnNiFJ6gOVN5J8K11gHEMYFso#PPA405,M1 Ionic and Attic]
* Fisk, Benjamin Franklin: ''A Grammar of the Greek Language'', [http://books.google.com/books?id=_rQRAAAAIAAJ&pg=PA217&dq=Ionic++dialect#PPA217,M1 Ionic Dialect]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk]]
[[Kategori:Språk i antikkens Hellas]]