Redigerer Jon Leirfall

{{Infoboks politiker
| navn = Jon Leirfall
| bilde = Jon Leirfall, Stortingsarkivet.jpg
| bildetekst = Stortingsmann Jon Leirfall, ca. 1954.
| byline = Thore Fr. Finne/Stortingsarkivet
| utdannet ved = [[Norges landbrukshøyskole]]
| verv = [[Liste over ordførere i Hegra|Hegras ordfører]]
| periode = 1. januar 1960–31. desember 1961
| forgjenger = [[Karl Kringen]]
| verv2 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets2 = [[liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag|Nord-Trøndelag]]
| periode2 = 4. desember 1945–30. september 1969
| verv3 = [[Bondepartiet|Bondepartiets partisekretær]]
| periode3 = 1. januar 1929–31. desember 1933
| etterfølger3 = [[Hans Holten]]
}}
'''Jon Leirfall''' (1899–1998) var en norsk politiker, lokalhistoriker og bonde fra [[Hegra]] i [[Stjørdal]]. Han var [[liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag|stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag]] fra 1945 til 1969. Leirfall regnes blant [[Senterpartiet]]s fremste parlamentarikere gjennom tidene. Han var kjent for sin humoristiske sans, gode replikk og skarpe penn.

Leirfall hadde en kulturkonservativ holdning og motsatte seg tendenser som [[sosialisme]], [[sekularisering]] og [[sentralisering]]. Han var imot norsk medlemskap i [[EEC|fellesmarkedet]] og talsmann for en [[proteksjonisme|proteksjonistisk]] økonomisk politikk. Leirfall var formann i [[Stortingets landbrukskomité]] fra 1965 til 1969. Han hadde også sentrale verv i [[Norges Bondelag]].

Leirfall ønsket å bli samferdelsminister i [[John Lyngs regjering|Lyng-regjeringen]], men det vanskelige forholdet til [[Per Borten]] skal ha vært en viktig grunn til han ble forbigått. Konflikten mellom Leirfall og Borten dreide seg ikke bare om personlige motsetninger, men også om moderniseringen av partiet. Bortens mål var et klasseløst [[folkepartier|folkeparti]] i [[sentrum (politikk)|sentrum]] av norsk politikk. Leirfall ønsket å befeste partiet som et interesseparti for bygdefolk.

Etter tiden på Stortinget ble han en verdsatt lokalhistorisk forfatter. Han skrev også, under forfatternavnet «Jon Kvasstunge», en serie satiriske bøker om norsk politikk i [[sagalitteratur|sagastil]].

== Familie, oppvekst og utdannelse ==
[[Fil:Bjertem i Hegra, ca. 1954.jpg|thumb|left|Bjertem i 1950-årene. Gården hadde ca. 100 dekar åker og eng. Gården lå ved allmannveien, like ved kirke, skole, sparebank og grendehus på Hegramo.<ref name="Stjørdalsboka">{{Kilde bok|år=1954|tittel=Stjørdalsboka. Band V: Gards- og slektshistorie. Hegra herad, del II|utgivelsessted=Stjørdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102605033|side=205–213}}</ref><ref name="Norges bebyggelse">{{Kilde bok|forfatter=Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (red.)|år=1956|tittel=Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk faglitteratur|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224038|side=722}}</ref>]]

Han vokste opp på Bjertem i Hegra som sønn av gårdbruker [[John Lerfald|John Johnsen Lerfald]] og hustru Mali Pedersdatter Bjørngård. Han hadde fem yngre søsken.<ref name="Stjørdalsboka" /> Foreldrene kjøpte hovedbølet av gården, som inntil da hadde vært vanskjøttet, tidlig i 1890-årene. Før dette hadde John Lerfald forpaktet slektsgården Søndre Leirfall, som hans eldre bror hadde odelsretten til.<ref name="storm 7-15">{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|tittel=I storm og stille. Blad frå minneboka|utgivelsesår=1989|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|isbn=82-521-3390-8|side=7–15|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091600068}}</ref>

Foreldrene var preget av [[nasjonalisme|nasjonale]] strømninger og den radikale delen av [[Folkehøgskolebevegelsen i Norge|folkehøyskolebevegelsen]], som stod sterkt i Stjørdalsbygdene, takket være foregangsmenn som [[Ole Vig]], [[Hans Konrad Foosnæs]] og [[Lars Bentsen]].<ref name="storm 7-15" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1972|tittel=Stjørdalsboka. Bind I, del III: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|utgivelsessted=Stjørdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042708125|side=208–211}}</ref> Faren var ordfører i Hegra fra 1911 til 1922, og han tilhørte kretsen rundt [[Nils Trædal]] som medvirket til at [[Norsk Landmandsforbund|Landmandsforbundet]] (senere Norges Bondelag) trådte frem som et politisk parti, Bondepartiet. Faren var venn av [[Johan E. Mellbye]] og [[Wilhelm Dietrichson]].<ref name="Håve 9-24">{{Kilde bok|forfatter=Håve, Kjell|tittel=Heller storm enn stille. Jon Leirfall – meir enn seksti politiske år|utgivelsesår=2012|forlag=Bokbyen Forlag|utgivelsessted=Tvedestrand|isbn=82-92920-31-5|side=9–24}}</ref><!--Moren var halvsøster til ordfører og stortingsmann [[Johan Peter Trøite]]?-->

Familieøkonomien var trang, men sønnen fikk tilfredsstilt sin leselyst gjennom folkebiblioteket. I Leirfalls barndom ble det holdt omreisende folkehøyskole i Hegra, noe som fremmet virkelysten i det lokale ungdomslaget i mange år fremover.<ref name="storm 7-15" /> Leirfall kom også til involvere seg i ungdomslagsarbeidet, både lokalt og i det regionale Inntrøndelag Ungdomssamlag. Han gikk [[Skogn folkehøgskole|Skogn folkehøyskole]] fra 1917 til 1918, så [[Mære landbruksskole]] fra 1918 til 1920. Etter befalskurs i 1920 studerte han til [[sivilagronom]] ved [[Norges landbrukshøgskole|landbrukshøyskolen på Ås]].

Allerede i studietiden ble han tilknyttet bondebevegelsen. Leirfall fremholdt senere at han fikk en ambisjon om å bli stortingsrepresentant allerede på dette tidspunktet. De økonomiske forholdene var vanskelige i 1920-årene, men Leirfall klarte å få ansettelse som stipendiat i driftslære og landbrukspolitikk ved landbrukshøyskolen fra 1924 til 1926, og i ulike oppdrag for [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel|Norges Vel]]. Han var deretter journalist, redaksjonssekretær og forretningsfører i det lokale partiorganet ''[[Stjørdalingen]]'' fra 1926 til 1928, og skrev også noen artikler for ''[[Nationen]]''. Det var særlig gjeldskrisen i landbruket som opptok ham.<ref name="storm 16-27">{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|tittel=I storm og stille. Blad frå minneboka|utgivelsesår=1989|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|isbn=82-521-3390-8|side=16–27|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091600068}}</ref>

I 1928 giftet han seg med ungdomskjæresten Marie Pedersdatter Vormdal fra [[Orkdal]]; de fikk tre døtre.<ref name="Stjørdalsboka" /><ref name="Norges bebyggelse" /><!--<ref>{{Kilde bok|forfatter=Steenstrup, Bjørn|artikkel=Leirfall, Jon|tittel=Hvem er Hvem?|år=1948|side=317–318|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo}}</ref>-->

== Partisekretær og rikspolitisk debut ==
I 1929 ble han innhentet av Bondepartiets ledelse til å bli dets partisekretær. Til tross for sin unge alder var ikke Leirfall noen ukjent figur i partiet. Han hadde engasjert seg for språk og politikk også på landbrukshøyskolen, hvor han ledet Ås studentmållag. Gjennom pressearbeidet hadde han også knyttet viktige kontakter.<ref name="storm 16-27" /> Han kom fra stillingen som fylkessekretær i Nord-Trøndelag.<ref name="Håve 25-36">{{Kilde bok|forfatter=Håve, Kjell|tittel=Heller storm enn stille. Jon Leirfall – meir enn seksti politiske år|utgivelsesår=2012|forlag=Bokbyen Forlag|utgivelsessted=Tvedestrand|isbn=82-92920-31-5|side=25–36}}</ref>

Leirfall fikk ansvar for å bygge organisasjonen, men han mintes: «det var ikkje noe stort apparat å ta over – ei kontordame, ei skrivemaskin og ei tom pengekasse».<ref name="leiting">{{Kilde bok|redaktør=Larsen, Bjørn Helge (red.)|tittel=Historisk årbok 1999|forfatter=Håve, Kjell|artikkel=På leiting etter det som soga seier: I Jon Leirfalls fotspor – gjennom norsk politisk historie|side=9–44|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|utgivelsesår=1999|isbn=82-993759-3-2}}</ref> Grensene mellom Bondelaget og Bondepartiet var uklare, og partiet fikk ikke egne medlemmer og landsmøter før i slutten av 1930-årene. Frem til slutten av 1931 var partisekretæren underordnet Bondelagets generalsekretær [[Wilhelm Dietrichson]]. Leirfall påbegynte arbeidet med å gjøre partiet mer uavhengig. Han ble også redaktør i partiavisen ''Arbeidslivet'', som han sørget for å modernisere.<ref name="Håve 25-36" />

[[Fil:Peder Kolstads regjering (1931).jpg|thumb|300px|Den første Bondeparti-regjeringen i 1931. Statsminister [[Peder Kolstad]] sittende i midten. {{byline|Nasjonalbiblioteket}}]]

I 1931 bidrog Bondepartiet sammen med [[Arbeiderpartiet]] og tre venstremenn til å felle [[Johan Ludwig Mowinckels andre regjering|Mowinckel-regjeringen]] på [[Lilleborgsaken]]. Et klart flertall i Bondepartiets stortingsgruppe pekte på [[Peder Kolstad]] som statsminister, på bekostning av stortingsgruppens formann [[Jens Hundseid]]. Leirfall, Hundseid, Dietrichson, [[Jon Sundby]], [[Rasmus Langeland]] og [[Thorvald Aadahl]] gav Kolstad råd om sammensetningen av det som skulle bli den første Bondeparti-regjeringen. Etter å ha blitt overtalt av Aadahl, og sannsynligvis blitt påvirket av bekjentskaper utenfor partiet, tok Kolstad med [[Vidkun Quisling]] som forsvarsminister.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Gabrielsen, Bjørn Vidar|år=1970|tittel=Menn og politikk. Senterpartiet 1920–1970|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=68–80|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072001076}}</ref> På denne tiden nådde gjeldskrisen i landbruket et klimaks. Det året trykket ''Nationen'' en artikkel som tok til orde for å danne foreninger av debitorer på bygdene for å «diktere passivkapitalen». Forfatter var Leirfall, som holdt seg anonym for ikke å forplikte partiet for mye. Da Kolstad døde i 1932, fremstilte Hundseid seg selv for kongen som den naturlige arvtageren. Rasmus Langeland og Nils Trædal stod på Leirfalls kontor og prøvde forgjeves å ringe til [[Einar Borch]] og få ham til å påta seg oppgaven. Hundseid anså Leirfall så vel som Quisling og [[Bygdefolkets Krisehjelp]] som sine fiender.<ref name="Håve 37-66">{{Kilde bok|forfatter=Håve, Kjell|tittel=Heller storm enn stille. Jon Leirfall – meir enn seksti politiske år|utgivelsesår=2012|forlag=Bokbyen Forlag|utgivelsessted=Tvedestrand|isbn=82-92920-31-5|side=37–66}}</ref> Leirfall skrev i et brev senere det året at han «følger heller Quisling død enn Hundseid levende».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Håve, Kjell|tittel=Heller storm enn stille. Jon Leirfall – meir enn seksti politiske år|utgivelsesår=2012|forlag=Bokbyen Forlag|utgivelsessted=Tvedestrand|isbn=82-92920-31-5|side=51}}</ref>

Etter regjeringens fall i februar 1933 gikk Quisling langt i forsøket på å ta Hundseids plass som Bondepartiets formann. Det lyktes ham ikke. Jon Leirfall var blant de som i stedet øynet muligheten for et søsterparti i byene, sannsynligvis med blikk for den store mobiliseringen rundt Bygdefolkets Krisehjelp. Med Quisling og Hundseid som ledere for hvert sitt parti, antok Leirfall at konflikten ville dempes. I mai 1933 stod Quisling i spissen for å danne det [[fascisme|fascistoide]] partiet [[Nasjonal Samling]]. Fortsatt ble Leirfall og Jon Sundby regnet som pådrivere for et samarbeid med det nye partiet. I ettertid bedyret han at han brukte sin stilling for å avverge en indre splittelse i Bondepartiet, og tok seg nær av beskyldninger om å ha vært fascist.<ref name="Håve 37-66" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Gabrielsen, Bjørn Vidar|år=1970|tittel=Menn og politikk. Senterpartiet 1920–1970|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=120–123|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072001076}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Rovde, Olav|år=1995|tittel=Norges Bondelag 1896–1996. Bind 1: I kamp for jamstelling 1896–1945|utgivelsessted=Oslo|forlag=Landbruksforlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081320013|isbn=82-529-1629-5|side=310}}</ref> 

Bondebevegelsens høvdinger, Wilhelm Dietrichson og [[Johan E. Mellbye]], var prinsipielt skeptiske til at staten skulle gripe inn i gjeldskrisen i landbruket. Leirfall delte ikke dette synet. For å hindre at [[Arbeiderpartiet]] vant velgere på bygdene på bekostning av Bondepartiet, ville ikke Leirfall holde avstand mellom partiene for enhver pris.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Gabrielsen, Bjørn Vidar|år=1970|tittel=Menn og politikk. Senterpartiet 1920–1970|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=38–41|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072001076}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Rovde, Olav|år=1995|tittel=Norges Bondelag 1896–1996. Bind 1: I kamp for jamstelling 1896–1945|utgivelsessted=Oslo|forlag=Landbruksforlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081320013|isbn=82-529-1629-5|side=280}}</ref> Selv om han var kritisk til Arbeiderpartiets radikalisme, imøtegikk han de mest antisosialistiske delene av sitt eget parti.<ref name="Håve 25-36" /> Leirfall tilhørte flertallet i Bondepartiet som støttet [[kriseforliket]] i 1935. Forliket sikret Arbeiderpartiet regjeringsmakt ved [[Johan Nygaardsvold]], mens Bondepartiet fikk gjennomslag for økonomiske virkemidler rettet mot landbruket. Etter at han gått av som generalsekretær, ble han i 1934 styremedlem i Bondelaget. Selv om Leirfall var mer praktisk orientert enn Mellbye, stod de hverandre nært. De samarbeidet for å overbevise Bondelaget om å avvise [[nazisme|nazifisering]] i 1940.<ref name="Håve 67-90">{{Kilde bok|forfatter=Håve, Kjell|tittel=Heller storm enn stille. Jon Leirfall – meir enn seksti politiske år|utgivelsesår=2012|forlag=Bokbyen Forlag|utgivelsessted=Tvedestrand|isbn=82-92920-31-5|side=67–90}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Rovde, Olav|år=1995|tittel=Norges Bondelag 1896–1996. Bind 1: I kamp for jamstelling 1896–1945|utgivelsessted=Oslo|forlag=Landbruksforlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081320013|isbn=82-529-1629-5|side=384–390}}</ref>

Leirfall fratrådte som generalsekretær ved årsskiftet 1933/1934. Dette skyldtes til dels den belastende konflikten mellom Hundseid og Quisling, dels Leirfalls ambisjoner i hjemfylket foran [[stortingsvalget 1936|stortingsvalget i 1936]]. Han kom også tidlig i konflikt med sin etterfølger, [[Hans Holten]].<ref name="Berntsen 106-110">{{Kilde bok|forfatter=Berntsen, Harald|utgivelsesår=2007|tittel=Staurberaren Per Borten|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-03-22885-8|side=106–110}}</ref> Han gikk til en stilling som kornoppkjøper og møllekontrollør for [[Statens kornforretning]] i Stjørdalsbygdene. Leirfall var Bondepartiets 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag fra 1937 til 1945, etter at de sittende representantene [[Ivar Kirkeby-Garstad]] og [[Eliseus Müller]] hadde fått innfridd sine ønsker om renominasjon. Han møtte første gang på Stortinget som vararepresentant i juni 1938, da han brøt med partilinjen og stemte for å senke stemmerettsalderen til 21 år. Vararepresentanter ble sjelden innkalt på denne tiden, og Leirfall var i mange år den eneste stortingsrepresentanten som hadde møtt før okkupasjonen.<ref name="storm 73-75">{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|tittel=I storm og stille. Blad frå minneboka|utgivelsesår=1989|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|isbn=82-521-3390-8|side=73–75|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091600068}}</ref>

== Verdenskrig og landflyktighet ==
[[Fil:Jon Leirfall, flytningeadministrasjonen.jpg|thumb|Jon Leirfall i arbeid ved den norske legasjonen i Stockholm under krigen. {{Byline|Riksarkivet}}]]

{{Sitat|Vi lever med eit retusjert bilete av okkupasjonsåra. Skjønnheitsflekkar er fjerna, og det er pussa på trekk som kan gjere biletet finare. […] Etterkrigshistorikarane har fare lett over ymse hendingar og ymse menn. […] Alt flaut, det norske folket var eit folk i drift, og det dreiv den galne vegen. Sjøloppgjeving og samarbeid med tyskarane var eit sterkt innslag i miljøet.|Leirfall om den tyske okkupasjonen.<ref name="storm">{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|tittel=I storm og stille. Blad frå minneboka|utgivelsesår=1989|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|isbn=82-521-3390-8|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091600068}}</ref>|align=right}}

Da den [[andre verdenskrig]] brøt ut, måtte han flykte til [[Sverige]] sammen med sin familie. Han skrev om oppholdet i Sverige i boken ''I storm og stille'': «Høsten 1943 tok norsk militæropplæring og oppsetting av norske militæravdelinger i Sverige til. Dette er ei ganske fantastisk historie og eit klart brot på svensk nøytralitetspolitikk. Det strider mot all nøytralitet at ei krigførende makt får høve til å organisere militær verksemd mot ein fiende på nøytralt område».<ref name="storm" /> I Sverige virket han som landbrukskonsulent ved den norske [[legasjon]]en i [[Stockholm]] 1942–1945.

Tilbake i Norge overtok han farsgården Bjertem i 1946, og drev denne frem til 1988.

== Siste år og død ==
<!--Han var imot [[Schei-komitéen|kommunesammenslåingene]] i 1960-årene, og ble [[liste over ordførere i Hegra|Hegras siste ordfører]] før sammenslåingen med Stjørdal. -->
I en overgangsperiode rundt [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|folkeavstemningen om EF-medlemskap]] i 1972 satt Leirfall som redaktør i bondeorganet ''[[Stjørdalingen]]''. Det ble et klart nei-flertall i Stjørdalsbygdene.

Leirfall døde på [[Innherred sykehus]] i Levanger den 12. juni 1998, 98 år gammel.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Sp.-høvdingen Jon Leirfall døde i går|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|dato=13. juni 1998|side=3}}</ref>

== Utmerkelser ==
Leirfall var kommandør av storkorset av [[Finlands løves orden]] fra 1962 og ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] fra 1969. Han ble også tildelt en rekke priser og andre æresbevisninger: [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]s minnemedalje i sølv i 1958, Norges Bondelags gullmerke i 1971, Senterpartiets såmannstatuett 1973, [[Melsom-prisen]] for fremme av nynorsk i 1974 og [[Norsk kulturråds pris for lokalhistorie]] i 1979.<ref name="Madsen">{{Kilde bok|forfatter=Madsen, Roar|år=2003|artikkel=Jon Leirfall|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgave=2.|bind=6. bd.|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=82-573-1008-5|url=http://nbl.snl.no/Jon_Leirfall}}</ref>

== Bibliografi ==

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
'''Humorbøker'''
* 1970 – ''Så seier soga. Mykleting og Marialyst i Borte-Pers tid'', med [[Ivar Eskeland|Eskeland]] og [[Audun Hetland|Hetland]].
* 1971 – ''Soga om det store mannefallet''.
* 1972 – ''Soga om Tryggves fall'', med Hetland.
* 1973 – ''Soga om Korvald Kyrre og den store hundestriden'', med Hetland.
* 1975 – ''Soga om det store kvinneåret'', med Hetland.
* 1978 – ''Soga om Oddvar Rådvill og Per Klipping'', med Hetland.
* 1981 – ''Sannferdige folk'', med Hetland.

'''Politisk litteratur'''
* 1930 – ''Håndbok for tillitsmenn''.
* 1936 – ''Jordspørsmålet i Norge. Et ordskiftegrunnlag for bygdeungdommen''.
* 1939 – ''Studieplan for jamstilling''.
* 1960 – ''Nordkalottens transportspørsmål''.
* 1960 – ''Det vestlandske jordbruket i frihandelsområdet''.
* 1960 – ''Har dei små bruka ei framtid?''.
{{Col-2}}
'''Memoarer og lokalhistorie'''
* 1962 – ''Helleristningene i Hegra''.
* 1968 – ''Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene'', 1. bind (3 deler).
* 1969 – ''Steinvikholm. Borgen og byggherren''.
* 1969 – ''Meierifesten. Sant og usant frå Trøndelag''.
* 1970 – ''Stormaskina. Frå bygdelivet i gammeltida''.
* 1973 – ''Mangt eg minnes om ei tid som var''.
* 1976 – ''Vest i havet. Vesterhavsøyane gjennom tusen års norsk historie''.
* 1977 – ''Bra folk. Profilar i det gamle bygdesamfunnet''.
* 1979 – ''Tusen år på Man. Sagaøya i Irskesjøen''.
* 1983 – ''Hegra kirke. Kirke og menighet 1536–1783–1983''.
* 1984 – ''Ute og heime''.
* 1984 – ''Soga om ølet fra Drafn'', med Hetland.
* 1986 – ''Old times in Norway''.
* 1989 – ''I storm og stille. Blad frå minneboka''.
{{Col-end}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Bardal, Eystein|år=2013|artikkel=Jon Leirfall: Minner og refleksjoner ved hans død|tittel=Årbok for Nord-Trøndelag historielag|issn=0333-0400}}
* {{Kilde bok|forfatter=Gabrielsen, Bjørn Vidar|år=1970|tittel=Menn og politikk. Senterpartiet 1920–1970|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072001076}}
* {{Kilde bok|forfatter=Håve, Kjell|tittel=Heller storm enn stille. Jon Leirfall – meir enn seksti politiske år|utgivelsesår=2012|forlag=Bokbyen Forlag|utgivelsessted=Tvedestrand|isbn=82-92920-31-5}}
* {{Kilde bok|forfatter=Håve, Kjell|artikkel=På leiting etter det som soga seier: I Jon Leirfalls fotspor – gjennom norsk politisk historie|redaktør=Larsen, Bjørn Helge (red.)|tittel=Historisk årbok 1999|side=9–44|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|utgivelsesår=1999|isbn=82-993759-3-2}}
* {{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|tittel=I storm og stille. Blad frå minneboka|utgivelsesår=1989|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|isbn=82-521-3390-8|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091600068}}
* {{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|tittel=Mangt eg minnes om ei tid som var|utgivelsesår=1973|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|isbn=82-521-0263-8|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061101057}}
* {{Kilde bok|forfatter=Madsen, Roar|år=2003|artikkel=Jon Leirfall|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgave=2.|bind=6. bd.|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=82-573-1008-5|url=http://nbl.snl.no/Jon_Leirfall}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
{{Wikiquote}}

{{Stortingsrep 1965–1969}}{{Stortingsrep 1961–1965}}{{Stortingsrep 1958–1961}}{{Stortingsrep 1954–1957}}{{Stortingsrep 1950–1953}} {{Stortingsrep 1945–1949}}
{{Portal|Trøndelag}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Leirfall, Jon}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Sp]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969]]
[[Kategori:Ordførere i Hegra]]
[[Kategori:Sp-ordførere i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Norske humorister]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske bønder]]
[[Kategori:Norske agronomer]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Finlands løves orden]]
[[Kategori:Personer fra Stjørdal kommune]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945]]