Redigerer Jon Anderson

{{Infoboks musiker}}
'''John Roy «Jon» Anderson''' (født [[25. oktober]] [[1944]] i [[Accrington]] i [[Lancashire]]) er en [[England|engelsk]] [[vokalist]] og [[låtskriver]], mest kjent som tidligere vokalist i [[progressiv rock]]-bandet [[Yes]], hvor han synger på alle album bortsett fra ''[[Drama (Yes-album)|Drama]]'' (1980), ''[[Fly from Here]]'' (2011) og ''[[Heaven & Earth]]'' (2014). Han er også kjent for sitt samarbeide med [[Vangelis]] (som Jon and Vangelis), [[Roine Stolt]] (som Anderson/Stolt), [[Jean-Luc Ponty]] (som Anderson Ponty Band), [[Mike Oldfield]], [[King Crimson]], [[Kitarō|Kitaro]], [[Tangerine Dream]] og [[Iron Butterfly]]. Anderson har også en omfattende solo-karriere gående.

== Karriere ==
=== Tidlig karriere ===
Anderson fikk sin første sangopplæring som barn da han var medlem av det lokale kirkekoret. I [[1962]] dannet han bandet [[The Warriors (britisk band)|The Warriors]], som senere ble omdøpt til [[The Electric Warriors]], hvor han delte vokalist-jobben sammen med broren Tony. Han forlot denne gruppa i [[1967]] og ga ut to solo-singler i [[1968]] under [[pseudonym]]et ''Hans Christian Anderson''. I 1968 ble han med i gruppa ''Mabel Greer's Toyshop'' hvor [[Chris Squire]] og [[Peter Banks]] også spilte.

=== Yes ===
[[Fil:Jon anderson 1977.jpg|thumb|240px|Jon Anderson med [[Yes]] i [[1978]]]]
[[Fil:Jon Anderson - Vicenza 29-11-07 4.jpg|thumb|240px|Anderson i [[Vicenza]] [[29. november]] [[2007]]]]

Sommeren 1968 grunnla han sammen med Chris Squire, Peter Banks, [[Bill Bruford]] og [[Tony Kaye (musiker)|Tony Kaye]] det progressive rockebandet '''[[Yes]]'''. Yes' debutalbum ble gitt ut i [[1969]] og Anderson var vokalist og frontfigur i bandet fram til [[1979]], altså i den perioden som senere ble ansett som den «klassiske Yes-perioden». Anderson var en sentral kreativ kraft i Yes og ble ansett som gruppens leder mens han selv omtalte seg som «lagkaptein», sikkert inspirert av sin tidligere karriere som fotballspiller i [[Accrington Stanley FC]]. Anderson er kjent som en av opphavsmennene til Yes' produksjon av en rekke episke verker fra denne tiden.

Etter et mislykket forsøk på å spille inn et nytt album med Yes i [[1979]], bestemte Anderson og Wakeman seg for å slutte i bandet. De gjenværende medlemmene bestemte seg for å fortsette, og fant en ny vokalist og en keyboardist og ga ut albumet ''Drama'' i [[1980]], det eneste Yes-albumet uten Anderson. Han var sentral i gjenopplivningen av Yes i [[1983]] med en noe annen besetning enn på [[1970-tallet]] og de hadde et salgsmessig vellykket album, ''[[90125]]'', og albumet ''[[Big Generator]]'' ble utgitt i [[1987]] uten de samme salgstallene. I [[1988]] forlot han igjen gruppa da han synes den utviklet seg altfor mye i en «''mainstream-retning''» og at den strevet for mye med å være «radiovennlig». 

Han dannet i stedet gruppa [[Anderson Bruford Wakeman Howe]] (ABWH) i [[1989]] sammen med tidligere kollegare fra Yes, hvor også [[bassist]]en [[Tony Levin]] deltok. Levin hadde på dette tidspunktet spilt sammen med [[trommeslager]] Bill Bruford i [[King Crimson]]. Denne gruppen ga ut et [[selvtitulert]] musikalsk suksessfullt album, men etter en rekke management og [[plateselskap]]s-innblandinger endte det med at denne gruppen ble slått sammen med det resterende Yes, som etter at Anderson sluttet manglet vokalist. Denne åtte-mann store gruppen ga ut albumet ''[[Union (album)|Union]]'' under navnet Yes. Dette albumet besto av en rekke tidligere innspillinger de to bandene hadde gjort hver for seg, med vokal lagt på i etterkant av Anderson. De hadde en vellykket turné men denne storbands-versjonen av Yes spilte ikke inn noe sammen, og gruppen ble splittet i [[1992]]. 

Yes som gruppe ble videreført med besetningen fra ''90125'' og ''Big Generator'', og ga ut albumet ''[[Talk (album)|Talk]]'' i [[1994]]. I [[1996]] fikk Anderson med seg Howe, Wakeman, White og Squire med seg på en ny start for Yes. Senere har gruppen fortsatt med skiftende besetning. På grunn av sykdom ble han forhindret i å delta på turneen ''[[Yes#In The Present-turneen|In the Present]]'' i [[2008]]&ndash;[[2009]] med Yes, og den canadiske sangeren [[Benoît David]] ble hentet inn som midlertidig erstatter for Anderson. I oktober 2009 ble det annonsert at David offisielt var bandets nye vokalist.

I 2010 var Anderson, [[Trevor Rabin]] og [[Rick Wakeman]], alle tre tidligere medlemmer av [[Yes]], i gang med planlegging av et nytt band. Bandet Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman, først kjent som Anderson, Rabin and Wakeman (ARW) ble offisielt presentert i januar 2016 og det ble offentliggjort at de arbeidet med musikk til et album. Anderson hevdet sin rett til å benytte Yes-navnet og endringen av bandnavnet ble kunngjort under en pressekonferanse 9. april 2017<ref>[http://ultimateclassicrock.com/yes-featuring-jon-anderson-trevor-rabin-rick-wakeman-band-name/ «UPDATE: ARW CHANGE NAME TO ‘YES FEATURING JON ANDERSON, TREVOR RABIN, RICK WAKEMAN’»] på Ultimateclassicrock.com</ref>. Det annonserte albumet ble satt på vent da de først ønsket å spille konserter. De fikk med bassisten Lee Pomeroy og trommeslageren Lou Molino III og spilte en rekke konserter i USA fra oktober til desember 2016. Bandet fortsatte turneen med konserter i Israel, Europa og Japan i mars og april 2017. Den planlagte utgivelsen av et studioalbum skulle så etterfølges av konserter i 2020/21<ref>[https://www.billboard.com/articles/news/8525599/yes-live-roundabout Yes Members Talk Future of Band's Various Iterations, Share Live 'Roundabout'] på billboard.com</ref> men disse planene ble satt på vent. Etter at de fullførte turneen ''Quintessential Yes: The 50th Anniversary Tour'' i 2018 ble bandet først lagt på is og senere oppløst.

Anderson ble kalt «[[Napoleon]]» av de andre bandmedlemmene i Yes på grunn av sin lave vekst og sentrale lederstilling i bandet. Hans eksperimentelle holdning skapte ofte konflikter internt i bandet og med managementet.

=== Jon & Vangelis ===
Anderson fortsatte karrieren da han forlot Yes etter 1979 som den ene halvdelen i [[duo]]en [[Jon & Vangelis]] sammen med den [[Hellas|greske]] musikeren, komponisten og [[keyboardist]]en Vangelis. På første halvdel av [[1980-tallet]] ga Jon & Vangelis ut en rekke album, hvor særlig sangene er blant annet «He Is Sailing», «I Hear You Now» og «I'll Find My Way Home» er blant de mest kjente.

=== Anderson Ponty Band ===
Fra 2014 til 2016 samarbeidet Anderson om et innspillings- og turnéprosjekt med fiolinist og komponist Jean-Luc Ponty. De turnerte med et backingband og ga ut et konsert album og DVD, ''Better Late Than Never'' med spor som «A for Aria».<ref>{{Kilde www|url=https://ghostarchive.org/iarchive/facebook/756279871107626/950334585035486|tittel=AndersonPonty Band on Facebook {{!}} Ghostarchive|besøksdato=2024-04-17|verk=ghostarchive.org}}</ref>

=== Samarbeid med andre artister ===
Foruten samarbeide med [[Vangelis]], [[Rick Wakeman]] og [[Steve Howe]] har han samarbeidet med en rekke artister som [[Kitarō|Kitaro]] på hans album ''Dream'' (1992), [[Jann Castor]] på «Unbroken Spirit» (2010), [[Inventioning]] på «Walking Talking» (2014), [[HuDost]] & [[Steve Kilbey]] på «Omega» (2018), [[Excalibur (band)|Excalibur]] på «Circle Of Life» (2019) og [[Trip the Witch]] på «Saturn We Miss You» (2021).

== Stemme ==
Jon Anderson er særlig kjent for sin karakteristiske høye stemme som ikke er [[falsett]], men hans naturlige stemmeleie. Denne ligger nær en [[Alt (stemme)|alt]]-stemme, noe som er svært sjelden blant mannlige vokalister. Andersons stemme er blitt kalt «engleaktig». Selv anser han seg for å være en [[Alt (stemme)|alt]] [[tenor]] stemme. Hans fremføring av sangen «[[Owner of a Lonely Heart]]» er et eksempel på hans karakteristiske sangteknikk hvor han blander sitt naturlige stemmeleie med elementer av falsett og talestemme, som gjør at han nærmer seg mannlig [[kontratenor]]. Jo høyere i toneleiet han synger, desto mer falsett og mindre taleleie benyttes, og omvendt.

Andre vokalister som bruker denne teknikken er [[Steven Tyler]] fra [[Aerosmith]], [[Roger Hodgson]] fra [[Supertramp]], [[Sting]] fra [[The Police]] og [[Hugh Wilson (sanger)|Hugh Wilson]] fra [[Vertigo (band)|Vertigo]].

== Tekstforfatter ==
Anderson har skrevet mye av de [[Mystikk|mystiker]]-orienterte tekstene og temaene i Yes' utgivelser. Disse elementene har vært sentrale i Yes' framføringer, men dette har fra tid til annen også fremmedgjort andre bandmedlemmer, særlig Bruford og [[Rick Wakeman]], noe som medførte at disse forlot gruppen. Tekstene er inspirert av ulike forfattere, som [[Leo Tolstoj]]s ''[[Krig og fred]]'' (''Gates of Delirium'') og [[Hermann Hesse]]s ''[[Siddhartha]]'' som skal være inspirasjonskilden til ''Close to the Edge''. Fotnoter i [[Paramahansa Yogananda]]s ''[[wikisource:Autobiography of a Yogi|Autobiography of a Yogi]]'' inspirerte til Yes-albumet ''[[Tales from Topographic Oceans]]'', som er hovedsakelig skrevet av Anderson sammen med Howe. Temaer han kommer tilbake til er [[miljøvern]], [[pasifisme]] og [[soldyrkelse]].

== Diskografi ==
''For utgivelser med Yes, se [[Yes' diskografi]].''
=== Soloalbum ===
* ''Olias of Sunhillow'' ([[1976]])
* ''Song of Seven'' ([[1980]])
* ''Animation'' ([[1982]])
* ''3 Ships'' ([[1985]])
* ''In The City of Angels'' ([[1988]])
* ''The Best of South America'' ([[1994]])
* ''Deseo'' ([[1994]])
* ''Change We Must'' ([[1994]])
* ''Angels Embrace'' ([[1995]])
* ''Toltec'' ([[1996]])
* ''Lost Tapes of Opio'' ([[1996]])
* ''The Promise Ring'' ([[1997]])
* ''Earth Mother Earth'' ([[1997]])
* ''The More You Know'' ([[1998]])
* ''The Lost Tapes (Boks med 20 CD-er)'' ([[2006]]&ndash;[[2007]])
* ''Survival & Other Stories'' ([[2011]])
* ''1000 Hands: Chapter One'' ([[2019]])
* ''True'' ([[2024]])

=== Jon & Vangelis ===
* ''Short Stories'' ([[1980]])
* ''The Friends of Mr. Cairo'' ([[1981]])
* ''Private Collection'' ([[1983]])
* ''The Very Best of Jon & Vangelis'' ([[1984]])
* ''Page of Life'' ([[1991]])
* ''Chronicles'' ([[1994]])

=== Anderson Ponty Band ===

* ''Better Late Than Never'' ([[Musikkåret 2015|2015]])

== Se også ==
* [[Yes]]
* [[Anderson Bruford Wakeman Howe]]
* [[Jon & Vangelis]]
* [[Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman]] ('''ARW''')
* [[King Crimson]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* [http://www.yesworld.com Yes' offisielle hjemmeside]
* [http://www.youtube.com/watch?v=JdQt43KORr0 Eksempel på Andersons stemme: solo og akustisk framføring «Owner of a Lonely Heart»]


{{Portal|Progressiv rock}}
{{Yes (band)}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Anderson, Jon}}
[[Kategori:Engelske sangere]]
[[Kategori:Engelske låtskrivere]]
[[Kategori:Yes-medlemmer]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)]]
[[Kategori:Personer fra Accrington]]