Redigerer Jomsvikingenes saga

'''Jomsvikingenes saga''' ''(Jómsvíkíngasaga)'', er en [[island]]sk saga som forteller om festningen [[Jomsborg]], som ble grunnlagt av [[Palnatoke]], og det berømte krigerbrorskapet av [[jomsviking]]er. Sagaen forteller også om jomsvikingenes nederlag mot [[Norge|nordmenn]] i [[slaget ved Hjørungavåg]] i [[986]], da [[Sigvalde jarl]] deltok på en dansk invasjonsflåte for å avsette [[Håkon jarl]].

== Omfattende myte ==
Jomsvikingenes saga ble skrevet på Island en gang rundt 1200 og finnes i flere utgaver, blant annet en senere utgave fra så sent som [[1400-tallet]], men historien finnes også spredt over de fleste andre [[Sagalitteratur|norrøne sagaene]] som ''[[Fagrskinna]]'', [[Snorre Sturlason]]s ''[[Heimskringla]]'', ''[[Knytlinga saga]]'', ''[[Færøyingesaga]]'', ''[[Njåls saga]]'' og ''[[Den større saga om Olav Tryggvason]]'' (''Óláfs saga Tryggvasonar hinn mikla''). De finnes også omtalt i [[Adam av Bremen]]s ''Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum''.

Jomsvikingenes saga har en kompleks tekstural historie med store innbyrdes ulikheter, eksempelvis mellom den versjonen som Snorre Sturlasson benyttet og den som forfatteren av Fagrskinna benyttet. Den beste enkeltstående versjonen er den som kalles for «AM 291 4to», mens andre overleverte utgaver synes å være basert på kombinasjoner av de overstående reduserte utgavene. Antagelig har fortellingen eksistert i en opprinnelig skrevet saga, basert på [[Muntlig litteratur|muntlig overlevering]] og i mindre grad på skrevne kilder, og denne sagaen synes å ha bli delt i to ulike reduserte utgaver ganske tidlig etter at den ble skrevet. Den islandske litteraturforskeren [[Ólafur Halldórsson]] har derimot argumentert for at de to sagaene er blitt skrevet hver for seg, begge basert på muntlige tradisjoner.<ref>Halldórsson, Ólafur: ''«Jómsvíkinga saga». In Medieval Scandinavia: An Encyclopedia.'' Ed. Phillip Pulsiano et al., 343–44. 1993.</ref>

== Historisk tvilsom ==
Jomsvikingenes saga er et tidlig og til dels ypperlig eksempel på sagalitteraturen, men er samtidig kanskje den sagaen som har gitt spesielt historikerne mest hodebry. De fleste er enige om at all sagalitteratur har en mer eller mindre historisk kjerne, og er mer eller mindre basert på [[fiksjon]]. Av alle sagaer er Jomsvikingenes saga den som forskerne mener er mest fiktiv og minst historisk korrekt.

Jomsvikingenes saga er likevel plassert mot en bakgrunn av faktiske, historiske hendelser – den danske kongens bestrebelser på å beskytte seg mot fiendtligheter fra den baltiske kysten på [[900-tallet]], og den historiske invasjonen av Norge mot opprørske nordmenn som ikke lot seg underkaste danske overstyre. Hovedpersonene i sagaen, Sigvald og hans bror Torkell, Búi og Vagn, finnes også omtalt i [[skaldekvad]], som refererer til det danske nederlaget ved [[Hjørungavåg]]. 

Den første delen av sagaen forteller om kampene til den bortviste danske kongssønnen [[Svein Tjugeskjegg]], født utenfor ekteskap, som makter å etterfølge sin far som konge av Danmark, noe han klarer ved langvarig kampanjer av herjinger, og som ender med det skjulte drapet av kongen av Palnatoke (Pálna-Tóki), Sveins fosterfar og den senere grunnleggeren av Jomsborg. Jomsvikingenes tilstedeværelse i slaget ved Hjørungavåg, som er klimakset i sagaen, er motivert ved Sveins bedrag eller falskhet. Han utnytter deres overmodige skryt og eder som de gir i fylla, og således er bundet av selv når de blir edrue.

== Broderskapet Jomsborg ==
Jomsborg er beskrevet i sagaene som en stor vendisk by med norrøne krigere, mens Jomsvikingenes saga slår fast at bosetningen var fullstendig [[norrøn]], og brorskapet som ble dannet av Palnatoke, fikk stedet fra den mytiske vendiske herskeren Burislav. Jomsvikingenes saga portretterer jomsvikingene som en mektig krigsmakt som spiller sitt eget politiske spill mellom det polske og det danske kongedømmene, men historikerne finner det ikke sannsynlig at de kunne manipulere herskere som [[Harald Blåtann|Harald Gormsson]], [[Svein Tjugeskjegg|Svein Haraldsson]] og [[Boleslaw den tapre]]. 

Fra den tiden som jomsvikingene skal ha levd på kysten av [[Polen]] finnes det ingen spor etter deres navn eller eksistens. Jomsborg, som [[Svolder]] og [[Hjørungavåg]], synes å være, som [[Halldór Laxness]] slo fast, et sted som «ikke ble skapt av Gud, men laget av islendere. Ikke engang filologene vet hvor disse stedene ligger.»<ref>Laxness, Halldór: ''Yfirskygðir staðir''. 1971. Men akkurat Hjørungavåg, i motsetning til Svolder og Jomsborg, er det rimelig god dekning for å påvise geografisk, hvilket den norske forskeren [[John Megaard]] har gjort. Se Megaard, John: ''Hvor sto «Slaget i Hjörungavágr?» Jomsvikingeberetningens stedsnavn og Sæmundr fróði'', Alvíssmál 9, 29–54. 1999</ref>

Jomsvikingene som fenomen har tiltrukket seg oppmerksomhet fra [[Danmark|dansk]] og [[Polen|polsk]] ungdom, både av romantiske idealister og  [[Nynazisme|nynazister]] som føler seg tiltrukket av jomsvikingenes legendariske brorskap. Jomsvikingene ble definert som broderskap ved å avgi en personlig ed, aldersbegrensninger, plikter, ved å gjennomgå manndomsprøver og de personlige båndene innen gruppen. Dette er sannsynligvis et senere ridderideal fra [[senmiddelalderen]] og lite overens med det norrøne uavhengighetsidealet. Jomsvikingenes broderskap er således ikke historisk korrekt for den tid hvor jomsvikingene skal ha eksistert.

== Hva som kan være sant ==
Det bodde nok norrøne vikinger og røvere på den baltiske kysten, men de var ikke jomsvikingene fra den omtalte sagaen. Deres nære tilknytning til de danske kongene tyder på at Jomsborg mer sannsynlig kan knyttes til danske [[Trelleborg (borganlegg)|ringborg]]er, det vil si at Jomsborg ikke var en by eller borg med sosiale funksjoner, men en militær leir. 

Legenden om jomsvikingene kan da kokes ned til en gruppe av danske og vendiske krigere innenfor det danske rike. At norske og islandske omtaler overdriver jomsvikingenes betydning er et litterært virkemiddel. Jo mer fryktet fienden er jo større ære er det å overvinne dem. Til syvende og sist opptrer jomsvikingene både ynkelig og forrædersk i Jomsvikingenes saga, og norske bønder har tilsynelatende små problemer med å beseire dem.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Petersens, Carl af 1879, red.: ''Jómsvíkinga saga efter arnamagnæanska cod. AM 510 4to samt Jómsvíkinga drápa.''
* Blake, Norman, red. og overs. 1962: ''Jómsvíkinga saga – The Saga of the Jomsvikings.'' (Stock. Perg. 4to no. 7)
* Joleik, Albert 1931: ''Soga um jomsvikingane: norrøn grunntekst og nynorsk umsetjing'', 2. utg., Oslo: Samlaget
* Laxness, Halldór 1971: ''Yfirskygðir staðir''
* Andersson, Theodore M. 1985: «Kings’ Sagas (Konungasögur)», ''Old Norse–Icelandic Literature: A Critical Guide.'' Red. Carol J. Clover & John Lindow, 197–238
* Ólafur Halldórsson 1993: «Jómsvíkinga saga», ''Medieval Scandinavia: An Encyclopedia'', Ed. Phillip Pulsiano et al., 343–44
* Berman, Melissa 1985: «The Political Sagas», ''Scandinavian Studies'' 57, 113–29.
* Jesch, Judith 1993: History in the «Political Sagas», ''Medium Ævum'' 62, 210–20.
* Helle, Knut 1992: «Jomsvikingeslaget – islandsk heltediktning?», ''Kongsmenn og krossmenn: Festskrift til Grethe Authén Blom'', Trondheim: Tapir, s. 167-193
* Megaard, John 1999: «Hvor sto «Slaget i Hjörungavágr?» Jomsvikingeberetningens stedsnavn og Sæmundr fróði», ''Alvíssmál'' 9, 29–54
* Torfi Tulinius 2002: ''The Matter of the North'', Odense: Odense University Press
* Bandlien, Bjørn 2006: «Olavskrigere og jomsvikinger: Norske broderskap omkring 1200», ''Broderliste, broderskab, korstog'', red. Janus Møller Jensen, Odense: Syddansk universitetsforlag, s. 183-200 ISBN 8778389860

== Eksterne lenker ==
* [http://books.google.com/books?id=9OtSutSW5uoC Jómsvíkinga saga, 1828] etter AM 291 4to
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Jómsvíkinga_saga_(Ólafur_Halldórsson) Jómsvíkinga saga] fra heimskringla.no
* [http://www.snerpa.is/net/forn/jomsvik.htm The Jómsvíkinga saga på moderne islandsk]

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norrøn litteratur]]
[[Kategori:Jomsvikingene]]