Redigerer Jomfrufødsel

[[Fil:Fra Angelico 069.jpg|thumb|right|''[[Maria bebudelse]]''. Maleri av [[Fra Angelico|broder Giovanni da Fiesole]], 1433-34.]]
[[Fil:GuidoReniAnnunciation.jpg|thumb|''Maria bebudelse'' som [[Guido Reni]] tenkte seg den.]]
'''Jomfrufødselen''' er en av hjørnesteins[[doktrine]]ne i den [[kristendom|kristne]] tro som forteller at Jesus ble [[unnfangelse|unnfanget]] og født av en [[jomfrudom|jomfru]]. Denne forståelse henter sitt belegg i [[Evangeliet etter Matteus|Mattheusevangeliet]] og [[Evangeliet etter Lukas|Lukasevangeliet]] som begge forteller at [[Jomfru Maria|Maria]] ble gravid med [[Jesus]] uten å ha vært sammen med en mann. I motsetning til mange andre religioner skal jomfrufødselen forstås bokstavelig, selv om ''[[Det nye testamente]]'' åpner med Jesu ættetavle som går via [[Josef, Jesu fosterfar|Josef]] tilbake til [[kong David]], som om Josef virkelig var far til Jesus.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/MAT/MAT.1 Mat 1,16, ''nettbibelen.no]</ref> At den hellige skulle «komme over henne» henspiller ikke på [[samleie]], men en gjerning parallelt med [[skapelsen]] og [[frelse]]rhistorien, og forstås som et [[jærtegn|under]]. Denne forestillingen står sterkest i [[katolisismen]]. I [[islam]] godtas at Jesus ble født av en jomfru, men dette regnes ikke som noe bevis for at Jesus skulle være guddommelig. 

== Den kristne oppfatning ==
I den mest alminnelige kristne trosbekjennelse, [[den apostoliske trosbekjennelse]], bekjennes det at Jesus var født av jomfru Maria, og hvordan Jesu fødsel var et [[mirakel]] og en understrekning av at han var den ventede og lovede [[messias]] («salvet [til konge]») fra ''[[Det gamle testamentet]]'' (GT). Jomfrufødselen er også et vitnesbyrd om [[inkarnasjon]]slæren ved at det var [[Gud]] selv som ble [[menneske]] i Jesus, men i like høy grad et vitnesbyrd om Jesu menneskelighet fordi Jesus var av [[Adam og Eva|Adams slekt]].

Tidlige kristne oppfattet [[profet]]en [[Jesaja]]s ord i Jes 7,4 i GT som en [[profeti]] om [[Jesu fødsel]]: «''Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/ISA/ISA.7 Jes 7,4, ''nettbibelen.no]</ref> Navnet Immanu-[[El (guddom)|El]] betyr «med oss [er] Gud».<ref>Magnar Kartveit (red.): ''Det gamle testamentet'', Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-6290-5 (s. 279)</ref> Profetien er så kortfattet at Jesaja for den del kan ha snakket om sin egen kone, der barnet var profetens egen sønn. Fødselsorakler er det flere av i GT, og Jesajas profeti minner også om den [[kanaan]]ittiske høyguden Els løfte til [[beretningen om kong Keret|kong Keret]] om en sønn: «''...den unge kvinnen'' [almá] ''du tar inn i ditt [[hoff]], skal føde din sønn Jassib.''» Ut fra denne tradisjonen er det nærliggende å tenke at Jesajas tilhørere har tolket hans utsagn til at en av de unge kvinnene ved kong [[Ahab|Akabs]] hoff kom til å føde en ny konge.<ref>Magnar Kartveit (red.): ''Det gamle testamentet'' (s. 278)</ref>

Jesaja kom med flere utsagn om Messias' komme med den syrisk-[[efraim]]ittiske krigen som bakteppe: «''For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet «Underfull rådgiver», «Veldig Gud», «Evig far», «Fredsfyrste».''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/ISA/ISA.9 Jes 9,6, ''nettbibelen.no]</ref> Jfr Jes 11,1-10: «''En kvist skal skyte opp fra [[Isai]]s stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter...Den dagen skal Isais rotskudd stå som et banner for folkene.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/ISA/ISA.11 Jes 11,1 og 11,10, ''nettbibelen.no]</ref> Jesaja selv brukte ikke ordet «messias», men hans utsagn kunne tolkes som Guds misnøye med kong [[Akas]], der Gud i stedet hadde utpekt en ætling av Davids hus som fremtidig konge.<ref>Magnar Kartveit (red.): ''Det gamle testamentet'' (s. 279)</ref>

Ingen bibelvers i GT kan tjene som bevis for at Jesus var den lovede messias. Den greske oversettelsen av GT, kalt ''[[Septuaginta]]'', oversatte feilaktig Jesajas ord i 7,14, ''almá'' («ung jente»), til det greske ordet ''parthenos'' («jomfru»). Den syriske oversettelsen av GT videreførte denne feilen ved også å bruke ordet for «jomfru» (''betultá''). Senere greske oversettelser rettet opp feilen ved korrekt oversettelse til ordet ''neánis'', gresk for «ung jente». [[Justin Martyr|Justin martyren]] opplyser at de kristne holdt fast ved den eldste greske oversettelsen av Jes 7,14, og dermed det feilaktige inntrykket av en jomfrufødsel, i strid med senere [[jødisk]]e oversettelser av GT til gresk. Justin forholder seg til den førkristne ''Septuaginta'' som ikke hadde med diskusjonen om Jesu bakgrunn å gjøre. Justin forteller også at jødene tolket Jesajas Immanuel-profeti i 7,14 som et utsagn om den fromme kong [[Hiskia]].<ref>Magnar Kartveit (red.): ''Det gamle testamentet'' (s. 280)</ref>

Denne læren ble en universal tro i den kristne kirke på [[100-tallet]],<ref>[http://www.britannica.com/eb/article-9075467/Virgin-Birth#181858 «Virgin Birth», ''Britannica.com]</ref> og blir opprettholdt av [[den anglikanske kirke]], [[den ortodokse kirke]], [[orientalske ortodokse kirker]], [[Protestantisme|den protestantiske]], og [[den katolske kirke]].

== Partenogenese ==
[[Partenogenese]] (gresk: «jomfrufødsel») er den sedvanlige betegnelsen for et usedvanlig naturfenomen kjent fra [[hai]]er og [[lus]], og planter under ekstreme tilfeller. Nyere forskning viser at hunner fra en utrydningstruet sagfisk har fått avkom uten medvirkning av en hann.<ref>[https://www.forskning.no/biologi-fisk/denne-fisken-var-jomfru-da-den-fikk-unger/490245 Kristin Heggdal: «Denne fisken var jomfru da den fikk unger», ''forskning.no'' 7. juni 2015]</ref> En [[boaslanger|boa]] i fangenskap satte i 2007 og 2008 to kull til verden med 22 unger i hvert. Samtlige var hunner, men overraskende hadde de bare halvparten av sin mors [[gener]], og etter [[DNA]]-analyse fremstod avkommet som [[kloning|halvkloner]] av moren.<ref>[https://www.forskning.no/dyreverden/jomfrufodsel-for-kvelerslange/813262 Johan Davidsen: «Jomfrufødsel for kvelerslange», ''forskning.no'' 14. november 2010]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20130413115621/http://www.forskning.no/artikler/2002/desember/1040215832.7 Hvem var Maria?] [[Forskning.no]] 21. desember 2002
* [http://forskning.no/jul-biologi-dyreverden-insekter/2008/02/er-jomfrufodsel-mulig Er jomfrufødsel mulig?] - artikkel fra forskning.no 10.12.02
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jesus]]
[[Kategori:Kristen teologi]]
[[Kategori:Islamsk teologi]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]
[[Kategori:Lukasevangeliet]]

[[th:การคืนพระชนม์ของพระเยซูคริสต์]]