Redigerer Jomfrubråten

'''Jomfrubråten gård''' er en [[gård]] på [[Bekkelaget]] i [[Oslo]], antakelig utskilt fra [[Ekeberg gård (Oslo)|Ekeberg gård]]. 

Navnet Jomfrubråten dukker opp i 1723. Ca. 1700 ble [[Christian Stockfleth]] eier av Braattum (Braatten). Grensen mellom Munkebråten Søndre og Braatten var en grensebekk som er der dagens Ekebergrestaurant står. Ved Christian Stockflets død i 1704 arver hans enke [[Isabella Margrethe Mechlenburg|Isabylla Margretha Mechlenburg]]. Senere er det barna som står som eiere. Ved matrikkelutkast i 1723 nevnes navnet Jomfrubraaten. ''Jomfruen'' er antakelig Isabella Stockfleth, som var Stockfleth og Mechlenburgs datter.<ref>{{Kilde www|url=https://oslobyleksikon.no/index.php?curid=2455|tittel=Jomfrubråten gård – Oslo byleksikon|besøksdato=2024-02-06|verk=oslobyleksikon.no}}</ref> Hun eier frem til 1729<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/21011/200|tittel=Tinglysingsmateriale: SAO, Aker sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Pantebok nr. I 1, 1710-1740, s. 198 - Skanna arkiver - Arkivverket|besøksdato=2017-04-03|språk=no|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref> da hennes mann Major Vossgrav solgte eiendommen som da hadde et lite småbruk. Kjøper i 1729 var Canselliråd Jacob Rasch. [[Kongshavn]] og [[Sjursøya]] fulgte Jomfrubråten. Sjursøya ble utskilt fra Jomfrubråten i 1741, mens Kongshavn ble utskilt i 1747, men senere lagt til igjen. Gårdsbygningene er verneverdige og er bevart i Jomfrubråtveien 47. Jomfrubråten hadde en [[husmannsplass]] Svenskesletten. Denne ble ikke utskilt og solgt, men ble tillagt skråningen når gården deles i 2, etter at den ble solgt på tvangsaukson i 1866 til Lorenz Meyer.

Ifølge [[Oluf Rygh]] er gården nevnt første gang i 1723.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21021%404767=on O. Rygh: Norske gaardnavne b.2, s.114 og b.2,s.115]</ref>

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Oslo]]
[[Kategori:Bekkelaget]]