Redigerer Joik

[[Fil:Torgeir_Vassvik_2008.jpg|thumb|Torgeir Vassvik (Arctic Soundpoet)]]
[[Fil:Mari Boine3 Warszawa Sep2007-3.jpg|thumb|Mari Boine]]
'''Joik''', [[samisk]] for [[sang]],<ref>Samtinget definerer joik sammen med sang i skrivemåten «musikk/joik», jf. [http://www.sametinget.no/Kulturliv/Musikk Musikk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Sametinget.no</ref> er [[Samer|samenes]] tradisjonelle folkemusikk,<ref name="Tradisjonell">[http://www.dat.net/music1.html Tradisjonell klassisk joik - Traditional Classical Sami Yoik - Arbevirolas Luohti]   {{Wayback|url=http://www.dat.net/music1.html |date=20080829125437 }}</ref><ref>[http://www.infonuorra.no/samisk-musikk/7-litt-om-joik.html Litt om Joik]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Infonuorra Sápmi - Nordland fylkeskommune</ref> som tidligere også har hatt en vesentlig posisjon i [[samisk religion]].<ref name="saivu">[http://www.saivu.com/web/index.php?sladja=77&vuolitsladja=130&giella1=nor Joik - Samisk tro og mytologi - En nettutstilling] {{Wayback|url=http://www.saivu.com/web/index.php?sladja=77&vuolitsladja=130&giella1=nor |date=20111001084956 }}, Saivu.no ved Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum</ref> Joiken er meget lydmalende, og dens lyd er sammenlignbart til tradisjonell sang hos andre [[urfolk]], blant annet en del [[Indianere|indianske kulturer]] i [[Nord-Amerika]].<ref>[https://archive.today/20041214111458/http://www.nciv.net/site3/pages/actueel/Wimme%20Saari.htm Wimme Saari], Shamanistic chant meets modern electronics</ref> Med [[Kristendom|kristningen]] av samene ble joik fordømt som syndig. Den norske assimileringspolitikken og kirkens og kirkelige bevegelsers syn på joik som synd spilte viktige roller i nedvurderingen. På [[1950-tallet]] var det forbudt å bruke joik i skolen i samiske områder. Noe av bakgrunnen for at joiken var kontroversiell kan være dens tilknytning til [[noaide]]n (sjaman) og [[Samisk mytologi|før-kristen mytologis]] ritualer. Samtidig var joiken sterkt rotfestet i kulturen, og tradisjonen ble vedlikeholdt. I dag er joik fortsatt levende og benyttes også som inspirasjonskilde og element i moderne samisk musikk.

== Karakterisering ==
Hver joik er ment å reflektere en person eller sted, men ikke ment som en sang om en person eller sted. Det heter ikke å joike ''om'' noe eller noen, men å joike dem. Det er den som joikes som blir «eier» av joiken.<ref name="saivu"/> Den som joiker forsøker å overføre essensen av personen eller stedet i sangen. 

Språklig sett er [[verb]]et «jojke» transitivt; hvis det er en venn, er det vennen som joikes, ikke ''om'' vennen. Sangene handler ofte om kjærlighet og relasjoner. En joik kan beskrive en kjekk pike eller kjekk gutt som man liker, eller en rival, som man ikke liker. Som med all sang er det mye følelser, glede og sorg i joiken. Den kan også utøves i religiøs hensikt. I før-kristen tid ble joik brukt av noaiden for å oppnå transe, men joik har hatt, og har, mange funksjoner i samisk kultur som ikke er knyttet til slike ritualer. 

Joik består av korte tekster eller ingen tekster i det hele tatt. [[Improvisasjon]] er ikke uvanlig. En joik kan være endeløs. Ord er ikke nødvendig, joiken kan uttrykkes med gester, [[melodi]], [[rytme]]r og andre uttrykksformer. I dag kan musikkinstrumenter kombineres, særlig i profesjonell framføring.

Joik ble tradisjonelt sunget [[a cappella]] (uten musikkinstrumenter) og ofte tilegnet et menneske, et dyr, eller et landskap som en personlig signatur.<ref name="Tradisjonell"/> Den brukes til å fortelle historier (fortellende joiker) eller til å mane fram minnet om et sted, et dyr eller en person (personifiserte joiker).<ref name="saivu"/>

== Variasjoner ==
Det finnes mange ulike stiler innenfor joik:

* Den sørsamiske joiken, kalles ''vuelie''<ref>[https://baakoeh.oahpa.no/detail/sma/nob/vuelie.html vuelie]</ref>, og har i dag et alderdommelig preg, siden utviklingen av musikken stoppet opp i møtet med [[kristendommen]]. Å joike ble sett på som ukultivert eller hedensk, og samene sluttet for en stor del å joike. 
* ''Luohti'' er den nordsamiske varianten og i dag den mest utviklede joikstilen.
* Den skoltesamiske joiken kalles ''leuʹdd''<ref>[https://saan.oahpa.no/detail/sms/fin/leu%CA%B9dd.html leuʹdd].</ref>

== Markeringer ==
Hver [[påske]] blir det arrangert [[Sámi Grand Prix]] i [[Kautokeino]], som er delt inn i to [[Sjanger|sjangrer]], en joik og en sangdel.

I [[Eurovision Song Contest]] 1980 fremførte [[Mattis Hætta]] en protestjoik som falt inn i [[Sverre Kjelsberg]]s vise [[Sámiid ædnan]], og i 2019 kom gruppa [[KEiiNO]] på femteplass, med flest publikumsstemmer av alle, med sangen [[Spirit in the Sky]], som hadde innslag av både pop og joik. Ved åpningen av de [[Vinter-OL_1994|olympiske vinterleker]] på [[Lillehammer]] joiket [[Nils Aslak Valkeapää]] en joik, som var skrevet spesielt for anledningen. Artisten [[Mari Boine]] og gruppa [[Transjoik]] har kombinert joik og moderne musikkformer.

== Kjente utøvere ==
* [[Torgeir Vassvik]]
* [[Mari Boine]]
* [[Inga Juuso]]
* [[Wimme Saari]]
* [[Fred Buljo]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070607145757/http://bergenmuseum.uib.no/downloads/downloads.html Samisk tradisjonell joik: Ande Somby]
* [https://web.archive.org/web/20070701073856/http://www.vajas.info/soundsNOR.htm Samisk samtidsmusikk: Vajas]
* [http://www.transjoik.com Samisk samtidsmusikk: Transjoik] {{Wayback|url=http://www.transjoik.com/ |date=20220525040852 }}
* [https://web.archive.org/web/20070601044000/http://www.vuelie.no/ulla.htm Samisk samtidsmusikk: Ulla Pirttijärvi]
* [https://web.archive.org/web/20070817025408/http://www.vuelie.no/aejlies_gaaltije.htm Samisk samtidsmusikk: Frode Fjellheim]

{{Samer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samisk musikk]]
[[Kategori:Samisk kultur]]
[[Kategori:Sang]]
[[Kategori:Musikksjangre]]
[[Kategori:Lyriske sjangre]]
[[Kategori:Samiske ord og uttrykk]]