Redigerer John Savio

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:John Savio Kjærlighet på pinne SKU.K.00076.jpg|thumb|Tresnittet «Kjærlighet på pinne». Tilhører [[Saviomuseet]].]]
[[Fil:John Savio Kafferast 2 SKU.K.00077.jpg|thumb|«Kafferast 2», håndkolorert tresnitt på papir. Tilhører Saviomuseet.]]
[[Fil:Savio Okto.png|thumb|Tresnittet «Okto» (norsk: aleine) av John Savio.]]
[[Fil:Savio mann med reinokse.png|thumb|Tresnittet «Mann med reinokse» av John Savio.]]
<!--[[Fil:Savio reinkalver.png|thumb|Tresnittet «Reinkalver» av John Savio.]]-->
'''John Andreas Savio''' (født [[28. januar]] [[1902]] i [[Bugøyfjord]] i [[Sør-Varanger]], 60 km vest for [[Kirkenes]], død [[9. april]] [[1938]] på [[Ullevål sykehus]]) var en samisk kunstner. Han var den første [[same]]n som fikk sin egen utstilling i [[Nasjonalgalleriet]]. Han arbeidet vesentlig med [[tresnitt]]. Hans produksjon var forholdsvis stor, ca. 130 tresnitt, noen lino-snitt og et stort antall tegninger.

== Bakgrunn ==
Han var sønn av sørpolfareren [[Per Savio]] som hadde deltatt i [[Southern Cross-ekspedisjonen]], og Else Strimp, en rik samejente som giftet seg med Per i hemmelighet.<ref>{{Kilde www |url=https://john.savio.no/om-john-savio |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2023-01-05 |arkiv-dato=2023-01-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230105124010/https://john.savio.no/om-john-savio |url-status=yes }}</ref> Hun måtte rømme fra sine foreldre for å gifte med ham i 1901. Året etter ble sønnen født. I 1903 kom en liten jente som ble døpt Sara, men døde samme år. I 1905 kom enda en liten jente, også døpt Sara, men også hun døde før hun var fylt året. John Savio forble enebarn, og før året var omme, var begge foreldrene døde. Et par dager etter at Else døde av [[tuberkulose]], seilte enkemannen til [[Vadsø]] i sin [[fembøring]] for å hente kiste til sin kone. Underveis forliste han og druknet i [[Varangerfjorden]] 10. oktober 1905, bare 28 år gammel. Else rakk å fylle 30.<ref>Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», ''[[Verdens Gang]]'' 13. februar 2009</ref> 

Tre år gamle John flyttet til sin mors foreldre som drev handelsgården [[Strimpgården]] i Bugøyfjord. Besteforeldrene hadde imidlertid så mye å stri med at det aldri ble overskudd til noen særlig omsorg. Bugøyfjord var også en del av det norsk-russiske fellesdistriktet inntil 1826, og dermed ett av de første stedene som ble [[nedbrenningen av Finnmark|nedbrent høsten 1944]], slik at store deler av Savios barne- og ungdomsarbeider forsvant i flammene.<ref>Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», ''Verdens Gang'' 13. februar 2009</ref>  

Skolegang fikk han i [[Vardø]]. Arv etter foreldrene gjorde det mulig for ham å få utdannelse. På [[middelskole]]n fikk han blant andre [[Isak Saba]] som lærer. Men [[klima]]et i Vardø gikk ut over guttens helse, og han tok middelskoleeksamen ved en privatskole i [[Kvæfjord]] ved [[Harstad]]. I 1919 flyttet han til [[Bodø]] for å begynne på [[gymnas]]et, men flyttet snart til [[Ragna Nielsens skole]] i [[Kristiania]] i stedet. Her fikk han inspirasjon fra hovedstadens utstillinger og kunstsamlinger, men han var bare 18 år da han ble innhentet av tuberkulosen og måtte oppgi å ta [[artium]]. Han rakk et par studieopphold i [[Paris]] og [[London]], men tilbake i Norge ventet et liv i trøstesløs [[fattigdom]] på diverse hospitser i Oslo og [[Drammen]]. I starten av 1938 bodde han på Holberg hospits på et kvistværelse han delte med kameraten Iversen. Det ble sagt at de var nødt til å dele ett par støvler, slik at de bare kunne gå ut annenhver dag. Opp gjennom tenårene hadde Savio tegnet og malt, og innenfor tresnitt var han mesterlig, selv om han var selvlært. I 1936 solgte han 15 tresnitt for 45 kroner; mange av disse selges i nyere tid for mellom ti og femti tusen kroner.<ref>Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», ''Verdens Gang'' 13. februar 2009</ref>  

I januar 1921 ble han innlagt og fikk den ene [[lunge]]n fjernet.<ref>https://nkl.snl.no/John_Savio</ref> Han døde på [[Ullevål sykehus]], og bare én person kom i [[begravelse]]n. Ett av Savios tresnitt viser et [[reinsdyr]] på en fjelltopp, tittelen er ''okto'' (= alene). Savio ble spurt om det var et selvportrett. Det svarte han ja til.<ref>Børre Haugstad: «Foreldreløs som treåring», ''Verdens Gang'' 13. februar 2009</ref>

== Karriere ==
Han var den første samen som tok utdannelse innen billedkunst på [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] i Kristiania. Han var elev hos [[Axel Revold]] i [[1921]]/[[1922|22]] og [[1924]]/[[1925|25]]. Han fikk [[separatutstilling|stille ut separat]] for første gang, i 1937 i Paris, og fikk positiv omtale i tidsskriftet ''L'Illustration''.<ref>«Spøkelser går igjen i samenes land» av [[John Gustavsen]], Aftenposten, 30. mai 2003</ref>

Han fikk aldri noe kunstnerisk gjennombrudd i sin levetid, men har etter sin død blitt anerkjent som en av de største samiske kunstnerne.<ref>Asbjørn Jaklin [http://www.nb.no/utlevering/nb/ddc9c3a13ca61d30297211691abf0642#&struct=DIV330 En sultende og fattig kunstner] kapittel i ''Nordlendinger til Tusen'', 1999. ISBN 82-916-6809-4</ref>

{{Sitat|Savio er den eneste samiske kunstneren som gjør seg bemerket før andre verdenskrig. Han ble dermed en pioner og foregangsmann for dem som kom etter krigen.|[[Morten Johan Svendsen]] ved [[Sogn og Fjordane Kunstmuseum]]<ref>; VG, 13. februar 2009, «Foreldreløs som treåring» s. 36</ref>}}

== Museum og andre utstilte verk ==
[[Saviomuseet]] ble etablert i 1994 og ligger i [[Kirkenes]]. Fra [[Bang-samlingen]] kjøpte museet 62 tegninger (i 2002) og 490 verk ble avtalt kjøpt i 2016.<ref>https://www.nrk.no/finnmark/verdens-storste-savio-samling-kommer-hjem-1.13118622</ref>

Fra februar til mai 2009 hadde [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]] utstillingen, «John Savio. Tegninger og grafikk fra samlingen».<ref>http://samling.nasjonalmuseet.no/no/exhibition/U-no0006-507913</ref>

== Pris med hans navn ==
[[John Savio-prisen]] deles ut hvert annet år, og er opprettet av Bildende Kunstneres Hjelpefond i samarbeid med Samisk Kunstnerforbund og [[Nordnorsk Kunstmuseum]].

== Referanser == 
<references />

== Litteratur ==
* [[Harry Fett]]. «Finnmarksviddens kunst : John Savio» I: ''[[Kunst og Kultur]]'', 1940
* [[Arnstein Berntsen]] og [[Øistein Parmann]]. ''John Andreas Savio – grafikk''. Dreyer forlag, 1980. ISBN 82-09-01883-3
* [[Hans Nerhus]]. ''John Andreas Savio : same og kunstner : en monografi''. Forlaget Form og farge, 1982. ISBN 82-990709-1-0
* [[John Gustavsen]]. ''John Savio : en internasjonal kunstner fra Sør-Varanger''. [[Saviomuseet]], 1994. 28 sider. Parallell norsk og nordsamisk tekst
* [[Asbjørn Jaklin]]. «John Andreas Savio – en fattig og sulten kunstner» I: ''Nordlendinger til tusen''. Nordlys, 1999 ISBN 82-91668-09-4
* [[Sven Henriksen (skuespiller)|Sven Henriksen]]. ''Okto / Alene, et drama om John Andreas Savio''. Oppført på [[Beaivváš sámi teáhter]] våren 2002
* [[Sigrun Rasmussen]]. ''John Savio (1902–1938) : en samisk kunstner fra Sør-Varanger''. Savio-museet, 2005. ISBN 82-996954-0-6 . 100 sider. Parallell norsk, nordsamisk og engelsk tekst

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/term/producer/Savio%20John Verk av John Savio på nasjonalmuseet.no]
* [http://kunstfond.no/priser-og-aeresstipend John Savio-prisen] {{Wayback|url=http://kunstfond.no/priser-og-aeresstipend |date=20170920143206 }}
* [https://web.archive.org/web/20070928140145/http://sor-varanger.museum.no/index.php?page_id=58 Savio-museet]
* [http://www.desamiskesamlinger.no De Samiske Samlinger]
* [http://www.savio.no/john/ John Savio]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Savio, John}}
[[Kategori:Samiske kunstnere]]
[[Kategori:Norske kunstnere]]
[[Kategori:Personer fra Sør-Varanger kommune]]