Redigerer John F. Kennedy

{{Omdirigering|JFK}}
{{Infoboks politiker
| verv = [[USA]]s 35. [[USAs president|president]]
| periode = 20. januar 1961–22. november 1963
| vara = [[USAs visepresident|Visepresident]]
| varanavn = [[Lyndon B. Johnson]]
| forgjenger = [[Dwight D. Eisenhower]]
| etterfølger = [[Lyndon B. Johnson]]
| verv2 = [[USAs senat|Senator]]
| valgkrets2 = [[Massachusetts]]
| periode2 = 3. januar 1953–22. desember 1960
| forgjenger2 = [[Henry Cabot Lodge jr.]]
| etterfølger2 = [[Benjamin A. Smith II]]
| verv3 = [[Representantenes hus (USA)|Kongressrepresentant]]
| valgkrets3 = [[Massachusetts]]' 11. distrikt
| periode3 = 3. januar 1947–3. januar 1953
| forgjenger3 = [[James Michael Curley]]
| etterfølger3 = [[Tip O'Neill]]
}}
[[Fil:Map_of_USA_presidential_elections__1960.PNG|thumb|Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i [[1960]]. Blå stater stemte for [[John F. Kennedy]], hvite stater for demokraten [[Harry F. Byrd]], og røde for [[Richard M. Nixon]]. Kennedy seiret med 303 valgmannsstemmer, mot 219 for Nixon og 15 for Byrd.]]

'''John Fitzgerald Kennedy''' (1917–1963), også omtalt med [[initial]]ene '''JFK''', var en [[USA|amerikansk]] [[Det demokratiske parti (USA)|demokratisk]] politiker. Han var USAs 35. [[USAs president|president]] 1961–1963 etter å ha representert delstaten Massachusetts i [[USAs senat|Senatet]] og [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] 1947–1960. John F. Kennedy ble [[Attentatet mot John F. Kennedy|drept i et attentat]] i 1963.

Han vant over [[Richard Nixon]] i det meget jevne [[presidentvalget i USA 1960|presidentvalget i 1960]]. Som 43-åring var han den yngste som hadde blitt valgt til vervet, den nest yngste presidenten gjennom tidene, etter [[Theodore Roosevelt]], og den eneste [[den katolske kirke|katolikken]].<ref>Dallek, Robert (2003): ''An Unfinished Life: John F. Kennedy, 1917–1963''. Boston, s. 109.</ref><ref>Carroll, Wallace (21. januar 1961): «A Time of Change Facing Kennedy; Themes of Inaugural Note Future of Nation Under Challenge of New Era» i: ''The New York Times'': s. 9.</ref> I Kennedys presidentperiode forsøkte USA å styrte [[Fidel Castro]]s regime på [[Cuba]] gjennom den mislykkede [[invasjonen av Bahía de Cochinos|invasjonen av Grisebukta]] i 1961. Året etter utplasserte [[Sovjetunionen]] raketter med [[kjernefysiske våpen|kjernefysiske]] ladninger på Cuba, noe som utløste [[Cubakrisen]] og en blokade av Cuba. [[Romkappløpet]] begynte med Kennedys initiativ til [[Apollo-programmet]]. Andre utslag av [[den kalde krigen]] var byggingen av [[Berlinmuren]] og det amerikanske engasjementet i [[Vietnamkrigen]]. Innenrikspolitisk fikk [[Borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968)|borgerrettsbevegelsen]], som fremmet [[afroamerikanere]]s likeverd og rettigheter, gjennomslag i større grad enn før.

Han var gift med [[Jacqueline Kennedy Onassis|Jacqueline Kennedy]], og sammen hadde de to barn som vokste opp. Det rystet verden da president Kennedy ble drept i et attentat i Dallas i 1963. [[Lee Harvey Oswald]] ble anklaget for drapet, men ble selv skutt og drept to dager senere av [[Jack Ruby]] før han kunne bli stilt for retten. [[FBI]] og [[Warrenkommisjonen]] konkluderte med at Oswald var den eneste som hadde deltatt i attentatet.

Drapet på Kennedy har trolig bidratt til hans [[kult]]status i ettertid. Siden 1960-årene har detaljer fra hans privatliv og helsetilstand blitt allment kjent. Skjønt det ble forsøkt holdt hemmelig, har Kennedys utenomekteskapelige forhold blitt mye omtalt i mediene etter hans død. På rangeringer av USAs presidenter scorer Kennedy høyt i befolkningen, men lavere blant historikere.<ref>Dallek (2003), s. 700.</ref>

== Presidentperioden ==
Kennedys innsettelsestale er regnet som en av de beste og er en av de mest berømte politiske taler gjennom tidene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/kennedys-tale-ga-hap-1.7469519|tittel=Kennedys tale ga håp|besøksdato=2020-01-31|dato=2011-01-19|fornavn=Anitta|etternavn=Erlandsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.americanrhetoric.com/top100speechesall.html|tittel=Top 100 Speeches of the 20th Century by Rank - American Rhetoric|besøksdato=2020-01-31|verk=www.americanrhetoric.com}}</ref> Det var i denne talen at Kennedy uttalte «And so, my fellow Americans: ask not what your country can do for you — ask what you can do for your country.» («Landsmenn: spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg — men hva du kan gjøre for landet ditt»).<ref>{{Kilde www|url=https://www.americanrhetoric.com/speeches/jfkinaugural.htm|tittel=John F. Kennedy -- Inaugural Address|besøksdato=2020-01-31|verk=www.americanrhetoric.com}}</ref>

Så snart Kennedy var på plass i presidentstolen i [[Det hvite hus]] utnevnte han en [[regjering]] som var utvalgt blant dem han kalte «de smarteste og de beste». Det var den yngste regjeringen i det 20. århundre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Til tross for at Kennedy nøt stor popularitet, oppfattet mange i USA ham som svært liberal.

I løpet av den korte tiden Kennedy var [[president]], tilsammen to år og ti måneder, satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen. I [[1961]] ble det vedtatt en [[Rettsregel|lov]] om økt [[minstelønn]], men forslag om gratis [[lege]]hjelp for eldre ble nedstemt i [[Kongressen (USA)|Kongressen]].{{tr}} Etter at USA hadde tapt kappløpet om å bli det første landet til å sende et menneske ut i verdensrommet, tok Kennedy i 1961 initiativet til det amerikanske [[romfart]]sprogrammet og erklærte målsettingen om at USA skulle sende et [[menneske]] til [[månen]] innen tiåret var over. Dette målet klarte USA å nå 20. juli 1969. 

Kennedy har fått mye av æren for opprettelsen av [[Fredskorpset (USA)|Fredskorpset]] (The [[Peace Corps]]), som er en organisasjon med frivillige. Initiativtageren til Fredskorpset var imidlertid senatoren [[Hubert Humphrey]] fra Minnesota, som hadde arbeidet for dette siden 1957 og møtt mye politisk motstand. Men etter at Kennedy ga programmet sin politiske støtte ble det realisert i [[1961]] med [[Sargent Shriver]], svoger og nær medarbeider av Kennedy, som første direktør.<ref>{{Kilde www|url=https://www.peacecorps.gov/about/history/founding-moment/|tittel=The Founding Moment|besøksdato=2020-01-31|språk=en|verk=www.peacecorps.gov}}</ref> I regi av Fredskorpset ble 5&nbsp;000 unge amerikanere opplært og sendt til utviklingsland i [[Asia]] og [[Afrika]]. I begynnelsen omtalte kritikerne det nedlatende som «Kennedys barnekorps». 

Negativ PR ble lansert av Kennedy i valgkampen mot visepresident [[Richard M. Nixon]] i [[1960]]. Her ble Nixons manglende initiativrikdom illustrert ved å vise et TV-intervju med president Eisenhower, som i filmklippet avkreftet at Nixon tok egne initiativ i Det hvite hus.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=Jf3r0_AdlEY Tv-reklame for John F. Kennedy] - 1960</ref>

== Drapet på Kennedy ==
{{utdypende|Attentatet mot John F. Kennedy}}
Kennedy ble myrdet i [[Dallas]] i [[Texas]], hvorpå hans visepresident [[Lyndon B. Johnson]] overtok som president. [[Warren-kommisjonen]] ble opprettet for å etterforske drapet og kom frem til at [[Lee Harvey Oswald]] stod alene for planlegning og gjennomføring av attentatet. En teori går ut på at mafia-bossen [[Santo Trafficante jr.]] kan ha vært involvert, men det har ikke kunnet bevises at det finnes noen forbindelse mellom mafiaen og Lee Harvey Oswald.<ref>{{Kilde www|url=https://historienet.no/samfunn/politikk/politikere/konspirasjonsteori-hvem-drepte-john-f-kennedy|tittel=Konspirasjonsteori: Hvem drepte John F. Kennedy?|besøksdato=2020-01-31|språk=nb|verk=historienet.no}}</ref>

I [[Washington]] ble John F. Kennedy hedret med militære æresbevisninger. Kennedy ble bisatt på æresgravlunden [[Æresgravlunden i Arlington|Arlington]] i [[Virginia]]. 

Den [[25. november]] [[1963]] ble det holdt tre begravelser knyttet til hendelsen i Dallas. 700 politimenn var til stede da deres kollega J.D. Tippit, som også var blitt skutt av Lee Harvey Oswald, ble begravd. Samme dag ble Oswald selv begravd. Bare hans mor, bror, hans kone og deres barn var til stede under seremonien.

== Utenrikspolitikk ==
{{refforbedreavsnitt}}
De fleste utenrikspolitiske krisene Kennedy opplevde skyldtes det stadig dårligere forholdet mellom USA og [[Sovjetunionen]]. Konflikten mellom de to supermaktene er blitt kalt [[den kalde krigen]].  

Kennedy var en konsekvent motstander av kommunismen og kommunistiske regimer, som siden annen verdenskrig hadde spredd seg både i Europa og Asia. Presidenten svarte på utfordringen gjennom å bygge flere [[atomvåpen]] og bygge opp landets militære styrke.

Kennedy er blant annet kjent for utsagnet «[[Ich bin ein Berliner]]» i en tale han holdt i Vest-[[Berlin]] i 1963 ved muren [[Walter Ulbricht]]s regime hadde reist tvers gjennom byen.

== Konspirasjonsteorier ==
{{refforbedreavsnitt}}
[[Attentatet mot John F. Kennedy|Attentatet mot president Kennedy]] [[22. november]] [[1963]] er påstått å være resultatet av en konspirasjon i mange forskjellige [[teori]]er. Disse teoriene avviser [[Warren-kommisjonen]]s konklusjon om én [[morder]] og hevder det var umulig at én mann kunne ha skutt tre skudd på 4,5–7 sekunder med en [[rifle]] fra [[2.verdenskrig|2. verdenskrig]], hvor ei kule bommet og to kuler traff president Kennedy og [[Texas]]' [[guvernør]] [[John Connally]]. Forskjellige teorier involverer blant annet at [[CIA]] og [[FBI]], [[mafia]]en, [[frimurere]], [[kommunister]] og amerikanske ledere planla og utførte attentatet på presidenten. Enkelte av teoriene hevder at flere enn tre skudd ble fyrt av, og at det var flere enn én skytter. Det hevdes at [[Magic bullet|én kule umulig]] kan ha klart å gjøre den skaden offisielle rapporter stadfester. Mest kjente er teoriene presentert i filmen ''JFK'' av [[Oliver Stone]] fra [[1991]]. Filmen handler om [[Jim Garrison]] som var den første som tok saken til retten og beskyldte forretningsmannen [[Clay Shaw]] for å være involvert og at amerikanske myndigheter sto bak attentatet. Som følge av filmen ble hundrevis av dokumenter offentliggjort, og attentatet kom igjen i søkelyset.

== Sosialt liv og familie ==
* ''Se hovedartikkel, [[Den amerikanske Kennedy-slekten]]''

[[Fil:Kennedy Family with Dogs During a Weekend at Hyannisport 1963-crop.png|thumb|upright |left|Kennedy-familien i Hyannis Port i Massachusetts i 1963]]
John Kennedy møtte sin framtidige hustru [[Jacqueline Kennedy Onassis|Jacqueline Bouvier]] da han var kongressmedlem. Charles L. Bartlett, en journalist, introduserte de to i et middagsselskap.<ref> Omslagshistorie, ''Time magazine'', 20. januar 1961</ref> De giftet seg ett år senere etter at han var blitt innvalgt som senator den 12. september 1953.

[[File:JBK In Ft Worth (11-22-63).jpg|thumb|upright|Jacqueline Kennedy i [[Fort Worth]], Texas, fredag morgen, 22. november 1963]]
Selv om [[Dwight D. Eisenhower|Eisenhower]] hadde tillatt at presidentens pressekonferanser ble filmet for visning på [[fjernsyn]], var Kennedy den første president som holdt sine pressekonferanser i direktesendinger på TV, og han gjorde god bruk av mediet.<ref> Rouse, Robert (15. mars 2006): [https://archive.today/20121123180712/www.americanchronicle.com/articles/6883 «Happy Anniversary to the first scheduled presidential press conference — 93 years young!»]. ''American Chronicle''.</ref> Jacqueline førte med seg ny [[kunst]] og møbler til [[Det hvite hus]] og ledet selv dets restaurering. De inviterte en rekke kunstnere, forfattere og intellektuelle til middager i Det hvite hus og fremmet således kunstartenes profil i USA. Kennedy-familien er en av de meste etablerte politiske familier i USA etter å ha framskaffet en president, tre senatorer og tallrike andre politiske representanter, både på føderalt som statlig nivå. John Kennedys far, [[Joseph P. Kennedy]], som var en framtredende amerikansk forretningsmann og politisk figur, hadde et mangfold av posisjoner, blant annet som ambassadør i [[Storbritannia]] fra [[1938]] til [[1940]].

På gressplenen utenfor Det hvite hus etablerte Kennedyene et svømmebasseng og et trehus, mens datteren [[Caroline Kennedy|Caroline]] gikk på en førskole sammen med ti andre barn i hjemmet.

Presidenten var nært knyttet til populærkulturen, framhevet av sanger som «Twisting at the White House». Den 19. mai 1962 sang [[Marilyn Monroe]] sangen «[[Happy Birthday, Mr. President]]» i et stort selskap i [[Madison Square Garden]] som feiret Kennedys kommende 44-årsdag. Samtidig opplevde familien flere personlige tragedier. Jacqueline hadde en [[spontanabort]] i [[1955]] og et dødfødt barn i [[1956]]. Deres nyfødte sønn, Patrick Bouvier Kennedy, døde i august 1963. De hadde to barn som overlevde barndommen.

== Se også ==
* [[Den amerikanske Kennedy-slekten]]
* [[Liste over amerikanske presidenter]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{Wikiquote|John F. Kennedy}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Dwight D. Eisenhower]]|Hva=[[Liste over USAs presidenter|Amerikas forente staters president]]|Startår=1961|Sluttår=1963|Etterfølger=[[Lyndon B. Johnson]]}}
{{Sluttboks}}

{{Amerikanske presidenter}}
{{John F. Kennedys regjering}}
{{Medlemmer av Representantenes hus fra Massachusetts}}
{{Årets person Time 1951–1975}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kennedy, John F.}}
[[Kategori:Senatorer fra Massachusetts]]
[[Kategori:Kongressrepresentanter fra Massachusetts]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Personer fra USA under Vietnamkrigen]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Personer fra Brookline]]
[[Kategori:Personer fra USA av irsk opphav]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]
[[Kategori:John F. Kennedy| ]]