Redigerer John Entwistle

{{Infoboks musiker}}
'''John Alec Entwistle''' (født [[9. oktober]] [[1944]] i [[Chiswick]], [[Hounslow (distrikt)|Hounslow]], [[London]], død [[27. juni]] [[2002]] i [[Las Vegas]], [[USA]]) spilte [[bassgitar]] i [[The Who]].

== Bakgrunn ==
Tidlig på [[1960-tallet]] spilte han i flere [[jazz|trad.jazz]] og [[dixieland]]-band sammen med skolekameraten [[Pete Townshend]]. Han har fortalt at han begynte å spille [[bassgitar]] fordi alle han kjente spilte gitar og derfor hadde behov for en som kunne spille bass.{{Tr}} Allerede da han var 14 år bygde han sin egen bassgitar ut fra en rekke bilder av [[Fender]]-bassgitarer som han studerte nøye.{{Tr}} Slik ble han ettertraktet og ble etter hvert med i bandet som først fikk navnet ''The Scorpions'', senere ''The Detours'' med kameratene Pete Townshend og [[Roger Daltrey]], et band som to år senere ble til [[The Who]].

Han ble kalt «''The Ox''» («''oksen''») på grunn av sin sterke kroppsbygning og evne til å «spise, drikke eller å gjøre mer enn noen av de andre» - ikke på grunn av sin størrelse eller evnen til å holde seg i ro under konserter.{{Tr}} [[Bill Wyman]] har kalt ham den «stilleste mann privat, men den mest lydhøre på scenen».{{Tr}} Av samme grunn ble han ofte kalt «''Thunderfingers''» og «''The Ox''» av de andre i bandet og av The Who-fans.{{Tr}}

Entwistle skrev flere kjente Who-sanger, blant annet:
* «Cousin Kevin»
* «My Wife»
* «Boris the Spider»
* «Had Enough»
* «Heaven and Hell»
* «Success Story»
* «Whiskey Man»
* «905»
* «The Ox» (med [[Pete Townshend]], [[Keith Moon]] og [[Nicky Hopkins]])

Disse sangene, sammen med annet av hans solomateriale, viser en mørk humoristisk sans som ofte var uforenlig med Pete Townshends mer innadvendte arbeider.{{Tr}} Selv om han fortsatte å levere materiale til alle The Whos album bortsett fra ''Quadrophenia'', var hans frustrasjoner med å få dette utgitt gjennom The Whos format slik at han var den første av The Whos medlemmer som ga ut et soloalbum, ''Smash Your Head Against the Wall'' i [[1971]].{{Tr}} Entwistle deltok med bakgrunnsvokal og blåserarrangementer, særlig på ''Quadrophenia'', hvor han spiller flere blåserinstrumenter, blant annet på sanger som «5:15».

Hans opptreden og framføring på The Whos opptredener med «[[A Quick One, While He's Away]]» for [[Rolling Stones]]' show ''[[The Rolling Stones Rock and Roll Circus|Rock and Roll Circus]]'' i [[1968]] og på ''[[Live at Leeds]]''-konserten i [[1970]] er særlig kjent. På konserter var Entwistle og gitaristen Pete Townshend i stadig skiftende roller, med Entwistle som leverte hurtige melodilinjer og Townshend som forankret sangen med rytmiske akkorder.{{Tr}}  Townshend har hevdet at det ofte var Entwistle som var den ledende gitaristen, mens han selv i realiteten spille den rollen en trommeslager normalt hadde.{{Tr}} Trommeslager [[Keith Moon]] spilte derimot langs melodilinjen, og Townshend anså Moon for å ta rollen for keyboardspilleren.{{Tr}} Dette har gjort at The Whos musikk av mange er oppfattet som å være komplisert.{{Tr}} Entwistle selv hevdet selv i mange intervjuer, blant annet i ''Guitar Player's Chris Jisi'' i [[1989]] at i moderne forstand, «''The Who haven't a proper bass player''» da han selv spilte soloinstrumentet.{{Tr}} Pussig var det eksempelvis for medlemmene av The Who å observere sologangene på «[[My Generation]]», spilt av Entwistle, men publikum trodde det kom fra Townshend.{{Tr}} «How does he do that» stod lest i alle ansiktene vendt mot Townshend mest han ristet løs, mens Entwistle spilte for harde livet i sitt rolige hjørne.{{Tr}}

== Senere karriere ==
Mot slutten av karrieren dannet han ''The John Entwistle Band'' med sin gamle venn, trommeslageren [[Steve Luongo]]. [[Godfrey Townsend]] (uten 'H' og intet slektskap med Pete) spilte gitar og sang. I [[1996]] var de på den såkalte ''Left for Dead''-turneen med [[Alan St. Jon]] på keyboards. Etter at Entwistle hadde turnert med The Who for ''Quadrophenia'' i 1996-97, dro Entwistles band av gårde på den såkalte ''Left for Dead – the Sequel''-turneen mot slutten av [[1998]], denne gangen med [[Gordon Cotten]] på keyboards. Etter denne turneen ga de ut albumet ''Left for Live'' med høydepunkter fra turneen.

I [[1999]] og i [[2000]] spilte Entwistle igjen i The Who. I [[2001]] deltok han i [[Alan Parsons]]' [[The Beatles]]-hyllestshow «''A Walk Down Abbey Road''». Sammen med Entwistle og Parsons deltok også [[Ann Wilson]] fra bandet [[Heart]], [[Todd Rundgren]], [[David Pack]] fra [[Ambrosia]], Godfrey Townsend på gitar, Steve Luongo på trommer og [[John Beck]] på keyboards. I januar og februar [[2002]] spilte han sine siste konserter i The Who i [[England]], den aller siste var ''8. februar'' i Londons [[Royal Albert Hall]]. Sent i 2002 ble en utvidet 2-CD «''Left for Live Deluxe''» utgitt med ytterligere høydepunkter fra The John Entwistle Bands opptredener. [[Judas Priest]]-gitarist [[Glenn Tipton]] har også gitt ut materiale som ble innspilt før Entwistles død på solosamlingen ''Edge of the World''.

== Død ==
Entwistle døde på et hotellrom på ''Hard Rock Hotel and Casino'' i [[Las Vegas]] 27. juni 2002, dagen før åpningen av The Whos 2002 USA-turné. Dødsårsaken ble slått fast å være [[hjerteinfarkt]], fremkalt av en ukjent mengde [[kokain]].{{Tr}} Han hadde kjempet med kokainbruk store deler av sitt voksne liv.{{Tr}} Hans begravelse ble holdt i Saint Edward's Church i [[Stow-on-the-Wold]] i [[Gloucestershire]] i [[England]] 10. juli 2002. En minnestund ble avholdt 24. oktober 2002 i [[St. Martin-in-the-Fields]] på [[Trafalgar Square]] i [[London]].

Entwistles store samling av gitarer og basser ble auksjonert på [[Sotheby's]] i London av sønnen Christopher Entwistle for å møte forventede krav mot farens formue.{{Tr}} [[Joy Division]]/[[New Order]]-bassisten [[Peter Hook]] var blant dem som sikret seg en del av Entwistles bassgitarer på denne auksjonen. Entwistles store eiendom i Stow-on-the-Wold i [[Cotswolds]] og en stor del av hans personlige eiendeler ble senere solgt for å møte en del skattekrav.{{Tr}}

Da The Who inkluderte Entwistle og Moon spilte de alle ulike instrumenter, og de opptrådte alltid som kvartett. Etter Moons død ble han erstattet av [[Small Faces]]/[[The Faces|Faces]]-trommeslager [[Kenny Jones]], men i tillegg utvidet de bandet med keyboardisten [[John Bundrick|John «Rabbit» Bundrick]] på liveopptredener med bandet. På samme måte, da Entwistle døde, ble hans plass ikke bare fylt av [[Pino Palladino]], men også ytterligere en gitarist, nemlig Pete Townshends bror [[Simon Townshend]].

== Utstyr ==
Entwistle har brukt mye forskjellige utstyr opp gjennom årene. Helt i starten og på plata ''[[Tommy (The Who-album)|Tommy]]'' brukte han en [[Fender]] Jazz Bass. På 1960-tallet begynte han å bruke [[Rickenbacker]], som kan høres i bassoloen i «My Generation». På 1970-tallet (med unntak av under [[Woodstockfestivalen]] og på albumet ''Tommy'') brukte han en [[Alembic Inc.|Alembic]] Explorer. Utover på 1980-tallet brukte han [[Warwick]]-basser, og helt i slutten av karrieren brukte han [[Status All-Graphite]]-basser. Den mest kjente bassen han brukte var en [[Alembic Inc.|Alembic]] Explorer, som han kjøpte av [[Geddy Lee]] fra bandet [[Rush]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Entwistle, John}}
[[Kategori:Engelske bassister]]
[[Kategori:Engelske låtskrivere]]
[[Kategori:Engelske plateprodusenter]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)]]
[[Kategori:The Who]]
[[Kategori:Personer fra Hounslow]]