Redigerer John Dee

: ''«John Dee» kan også vise til konsertlokalet [[John Dee Live Club & Pub]] i Oslo.''
{{Infoboks biografi}}
'''John Dee''' (født [[13. juli]] [[1527]], død desember [[1608]] eller mars [[1609]]) var en [[England|engelsk]] [[Matematikk|matematiker]], [[astronomi|astronom]], [[Astrologi|astrolog]], [[Okkultisme|okkultist]], [[Navigasjon|navigator]], [[Imperialisme|imperialist]]<ref name="ODNB"> Roberts, R. Julian (2004; utgave online mai 2006): [http://www.oxforddnb.com/view/article/7418 «Dee, John (1527–1609)»] i: ''Oxford Dictionary of National Biography''. Oxford University Press. doi:[http://dx.doi.org/10.1093%2Fref%3Aodnb%2F7418 10.1093/ref:odnb/7418].</ref> og rådgiver for [[Elisabeth I av England|dronning Elizabeth 1.]] Han viet det meste av livet til studier innenfor [[alkymi]], [[spådomskunst]] og åndsretningen [[hermetisme]], en filosofi utsprunget av [[antikken]]s greske, romerske og [[gamle egypt|gammelegyptiske]] kultur og religion.

Dee sto sprikende mellom [[vitenskap]] og [[magi]] i en tid hvor skillet mellom disse begynte å bli tydelig. Som en av sin tidsalders mest lærde menn, ble han invitert til å forelese om avansert [[algebra]] ved [[universitetet i Paris]] da han var tidlig i tyveårene. Dee var en glødende forkjemper for matematikk og en respektert astronom, foruten en ledende ekspert i [[navigasjon]]. Han lærte opp mange av dem som foretok Englands oppdagelsesreiser til havs.

Samtidig som Dee var aktiv innenfor praktiske fag, var han en fantast som henga seg til magiens, [[astrologi]]ens og [[hermetisme]]ns verden. Han benyttet det meste av sine siste tretti år på å etablere kontakt med [[engler]] i et forsøk på å lære skapelsens [[Verdensspråk|universale språk]] og skape en førapokalyptisk enhet for menneskeheten. I [[Marsilio Ficino]]s renessanseversjon av [[nyplatonisme]]n, så ikke Dee noe skille mellom sin matematiske forskning og eksperimenter med hermetisk magi, engler og tydninger av [[spådom]]mer og varsler. Isteden mente han at dette utgjorde ulike sider av samme søken etter en oversanselig forståelse av det guddommelige mønsteret, skjult under den synlige verden; det som Dee kalte for «rene sannheter».
[[Fil:Edward_Kelley._Coloured_aquatint._Wellcome_V0003199.jpg|thumb|upright|«[[Åndemaner|Åndemaning]]», avbildning av John Dee sammen med [[spiritist]]en Edward Kelley som maner fram [[ånd]]en av en nylig avdød.{{byline|type=[[Håndkolorert]] [[akvatint]]|Ebenezer Sibley, ca. 1825 / ''Wellcome Collection''}}]]
I sin levetid samlet Dee ett av de største [[bibliotek]]ene i England. Hans status som lærd gjorde det også mulig for ham å spille en politisk rolle. Han fungerte tidvis som rådgiver for dronning Elisabeth og var venner med hennes [[minister|ministre]] [[Francis Walsingham]] og [[William Cecil, 1. baron Burghley|William Cecil]]. Dee underviste og mottok støtte fra poeten [[Philip Sidney]]s morbror [[Robert Dudley, 1. jarl av Leicester]], og poeten Edward Dyer.<ref>[http://www.skirret.com/papers/john_dee.html Ron Heisler: Dee, Dyer og de hemmelige selskaper]</ref> Politikeren Christopher Hatton<ref>[http://www.indrakeswake.co.uk/Society/Research/dee.htm Dee, Drake og Hutton, ''Drake exploration society'']</ref> var hans beskytter. På slutten av sitt liv fortapte han seg i spekulasjoner om det [[overnaturlig]]e, og døde fattig og glemt. 

Han skal like fullt ha inspirert [[Shakespeare]] til skikkelsen Prospero i [[skuespill]]et ''[[Stormen]]'', og [[Ian Fleming]] til skikkelsen [[James Bond]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.woe.edu.pl/content/dr-john-dee-original-007 |tittel=Peter Gentle: ''Dr. John Dee - The Original 007'' |besøksdato=2022-07-26 |arkiv-dato=2022-06-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220628065321/http://woe.edu.pl/content/dr-john-dee-original-007 |url-status=yes }}</ref>

== Biografi ==
=== Oppvekst ===
Dee ble født i Tower Ward<ref>[https://www.jamestumbridge.com/tower-ward ''Tower Ward'' i London]</ref> i [[London]]. Hans far Roland var [[tekstil]]handler av [[walisisk]] avstamning og medlem av handelsmennenes [[laug]]. Moren, Jane eller Joanna Wild, giftet seg med Roland som femtenåring, og sønnen ble født tre år senere. Roland tjente ved [[Henrik VIII av England|Henrik 8.s]] [[hoff]] som ''gentleman sewer'' med ansvar for innkjøp og stell av sjeldne, kostbare tekstiler. Dee var stolt av sin [[ætt]], besøkte [[Wales]] og påstod at han hadde sporet familien sin tilbake til Rhodri Mawr,<ref>[https://www.britainexpress.com/wales/history/rhodri.htm Rhodri Mawr, konge av Gwynedd]</ref> kongen av [[Gwynedd]] på 800-tallet. Et [[horoskop]] som oppbevares blant Dees papirer i [[Bodleian Library|Bodleian-biblioteket]] i [[Oxford]], angir nøyaktig fødselsøyeblikk. [[Familienavn]]et var egentlig '''Ddu''', walisisk for «svart».<ref>[http://jdoms.blogspot.com/p/john-dee-was-born-in-city-of-london.html ''John Dee; man, myth and Mortlake'']</ref>

Dee gikk på den [[katolsk]]e skolen i [[Chelmsford]] fra 1535 (i dag ''King Edward VI Grammar School''). Gutten var betatt av de katolske [[ritual]]ene, og det i et strengt [[protestantisk]] England. Men det snevre [[pensum]]et kjedet ham. Datidens engelske [[lærested]]er var opptatt av fag som [[latin]], [[logikk]] og [[retorikk]], på bekostning av fag som matematikk og [[geografi]].<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 348), ISBN 9780583121224</ref> Fra november 1542 til 1546 gikk Dee på [[St John's College (Cambridge)|St John's College]] ved [[University of Cambridge|Cambridge-universitetet]].<ref>[http://venn.lib.cam.ac.uk/cgi-bin/search.pl?sur=&suro=c&fir=&firo=c&cit=&cito=c&c=all&tex=DY542J&sye=&eye=&col=all&maxcount=50 Dee, John] {{Wayback|url=http://venn.lib.cam.ac.uk/cgi-bin/search.pl?sur=&suro=c&fir=&firo=c&cit=&cito=c&c=all&tex=DY542J&sye=&eye=&col=all&maxcount=50 |date=20121009040922 }} i: Venn, J. & J. A., ''Alumni Cantabrigienses'', Cambridge University Press, 10 vols, 1922–58</ref>

Han tillot seg bare fire timers søvn hver natt, var opptatt av astronomi og studerte til og med [[gresk]], noe svært få gjorde. Hans iver ble lagt merke til, og alt som nittenåring ble han utnevnt til «underleser» (= assisterende professor) i gresk.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 348)</ref> Han ble opptatt som medlem av [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College]] ved samme universitet, hvor han tok i bruk sine kunnskaper om [[mekanikk]] i en oppsetning av [[Aristofanes]]' ''Freden'', slik at en av rolleskikkelsene kom ridende opp på taket på ryggen av en kjempestor mekanisk [[bille]]. Men et så uvanlig og avansert maskineri tok helt pusten fra publikum, og fremkalte frykt for at han drev med [[trolldom]]. Det ble til et rykte om at han var [[Trylling|tryllekunstner]] som fulgte ham livet ut.<ref>[http://jdoms.blogspot.com/p/john-dee-was-born-in-city-of-london.html ''John Dee; man, myth and Mortlake'']</ref>

=== Karriere ===
Straks sjansen bød seg, flyttet han til universitetet i Louvain, den gang ansett som Europas beste, der [[Heinrich Cornelius Agrippa|Agrippa]] hadde vært. Dee var sterkt påvirket av Agrippas tanker om at magi og alkymi ikke skulle forbindes med djevelsk praksis, slik man gjorde i England, men en praktisk hjelp for den som søkte Gud.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 348)</ref> Den gang ble matematikk knyttet til magi, med [[Pythagoras]] som en [[magiker]] eller [[profet]] ut fra tanken om en skjult verden rundt [[tallverdi|tallenes skjulte verdi]].<Ref>[https://www.jstor.org/stable/43290160 Richard J. Oosterhoff: ''Pythagoras in the Res publica litterarum of French Renaissance Mathematics'']</ref>

Dee foreleste ved [[Universitetet i Paris|Sorbonne]] i [[Paris]] om [[Euklid]]. I [[Rheims]] foreleste han gratis, så alle kunne komme inn og høre om Euklid. Dette gjorde ham så populær at han ble tilbudt et professorat, men han dro i stedet tilbake til England, der [[Edvard VI av England|kong Edvard 6.]] var kommet på tronen og innvilget ham understøttelse.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 349)</ref> Dee studerte med matematikeren og [[Kartografi|karttegneren]] Regnier Gemma Frisius (1508-55),<ref>[https://mathshistory.st-andrews.ac.uk/Biographies/Gemma_Frisius/ Regnier Gemma Frisius]</ref> ble en nær venn av [[Kartografi|kartografen]] [[Gerhard Mercator]], og kom tilbake til England med en viktig samling matematiske og astronomiske instrumenter. I 1552 møtte han [[Girolamo Cardano]] i London, en italiensk lege, astrolog og [[hasardspill]]er. Sammen undersøkte de muligheten for ''[[perpetuum mobile]]'', en evighetsmaskin, foruten også en [[edelstein]] som ble sagt å inneha [[magi]]ske egenskaper.<ref>Girolamo Cardano (overs. av Jean Stoner) (2002): ''De Vita Propria (The Book of My Life)''. New York: New York Review of Books. viii.</ref>
[[Fil:Monas hieroglyphica Wellcome L0068351.jpg|thumb|left|Dees [[mystisisme|mystiske]] [[ideogram]] eller [[glyf]] ([[grafisk]] [[symbol]] for et begrep) som han forklarte i ''Monas Hieroglyphica'' (1564).]]
Som rektor ved Upton-upon-Severn i [[Worcestershire]] fra 1553 ble han tilbudt et lektorat i matematikk ved [[University of Oxford|Oxford-universitetet]] i 1554 som han avslo, da han var opptatt av sine skriverier, og muligens håpet på en bedre posisjon ved hoffet.<ref name="CFS"> Fell Smith, Charlotte (1909): [http://www.johndee.org/charlotte/ ''John Dee: 1527–1608'']. London: Constable and Company.</ref>

I 1555 overtok han sin fars medlemskap i handelsvirksomheten ''Worshipful Company of Mercers''.<ref name="RM"> Julian Roberts, red (2005): [http://www.adam-matthew-publications.co.uk/digital_guides/ren_man_series1_prt1/chronology.aspx «A John Dee Chronology, 1509–1609»] {{Wayback|url=http://www.adam-matthew-publications.co.uk/digital_guides/ren_man_series1_prt1/chronology.aspx |date=20080720090857 }} i: ''Renaissance Man: The Reconstructed Libraries of European Scholars: 1450–1700 Series One: The Books and Manuscripts of John Dee, 1527–1608.'' Adam Matthew Publications.</ref> Samme år ble han arrestert og anklaget for å ha stilt [[horoskop]]er, først for [[Maria I av England|dronning Maria]], og  deretter oppdaget Marias [[spion]]er at han hadde kontaktet hennes halvsøster [[Elisabeth I av England|prinsesse Elizabeth]] og gjort det samme for henne. Dette ble tolket som et forsøk på politisk [[oppvigleri]], og mens han satt fengslet, ble han ytterligere oppskaket da hans fredelige medfange Bartlett Green ble hentet ut for å brennes på bål. Selv ble Dee løslatt, men saken satte skrekk i ham.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 350)</ref> Dee ble stilt for [[Stjernekammeret]], en engelsk overdomstol, og for den [[katolsk]]e biskop [[Edmund Bonner]] til religiøs undersøkelse. Det ser ut til at han faktisk sluttet vennskap med biskop Bonner som behandlet andre med slik grusomhet. Det er blitt stilt spørsmål om Dee kom seg unna ved selv å gå i tjeneste som spion. Navnet hans ble iallfall fjernet fra listen over [[martyr]]er i [[John Foxe]]s ''Actes and Monuments''.<ref>[https://www.faust.com/dees-friendly-association-with-catholic-bishop-bloody-bonner-suggests-theres/ Dees vennskap med biskop Bonner]</ref>

Dee klarte å få [[audiens]] hos dronning Maria, og presenterte i [[1556]] sin plan for bevaring av gamle bøker, manuskripter og nedtegnelser ved å samle dem i et [[nasjonalbibliotek]], men hans forslag ble ikke vedtatt.<ref name="CFS" /> Isteden utvidet han sin boksamling i sitt hus i [[Mortlake]] til den bestod av rundt 4.000 bind. Til sammenligning bestod universitetsbiblioteket i [[Cambridge]] på samme tid av bare 451 bøker og manuskripter.<ref>[https://books.google.no/books?id=yJc2nCMYkWMC&pg=PA15&lpg=PA15&dq=4000+books+cambridge+451+library+john+dee&source=bl&ots=QGE9lFatZY&sig=ACfU3U2HHFtGCQiqbIw2mZYw3XuXAvVFGA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiZv4fp2Zj5AhV6X_EDHcycAGQQ6AF6BAgqEAM#v=onepage&q=4000%20books%20cambridge%20451%20library%20john%20dee&f=false John Dee: ''Essential Readings'']</ref>  
[[Fil:Title page of Sir Henry Billingsley's first English version of Euclid's Elements, 1570 (560x900).jpg|right|upright|thumb|Tittelsiden til Henry Billingsleys første engelske utgave av Euklids ''Elementer'' fra 1570, hvor Dee skrev forordet.]]
Da Elizabeth kom på tronen i [[1558]], var en av hennes første handlinger å tilkalle Dee for å regne ut den heldigste dagen for hennes kroning, og han foreslo 14. januar 1559. Imidlertid var Elizabeth mer interessert i hans evner som [[diplomati]]sk utsending, så fremover ble han jevnlig sendt til kontinentet på vegne av [[Francis Walsingham]], overhode for hennes [[etterretningstjeneste]]. For en fredselskende lærd var dette anstrengende. I 1563 oppdaget han i [[Amsterdam]] en bok, ''Stenographia'' av Johannes Trithemius, som ble satt på ''[[Index Librorum Prohibitorum]]'' i 1609 og ble stående der til 1900. Boken handler om magi, spesielt om å bruk ånder til kommunikasjon over store avstander,<ref>[http://scihi.org/johannes-trithemius-steganography/ Johannes Trithemius: ''The Art of Hiding Information'']</ref> noe som ville være av verdi for spioner. Dee for sin del var opptatt av å finne begravde skatter ved hjelp av ånder. I 1564 flyttet han til sin mors hus i Mortlake, som moren overførte til ham ved sin død i 1580. I 1574 giftet han seg, men skal ha blitt enkemann alt året etter.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 351)</ref>

På en av sine reiser dro han helt til [[St. Helena]].<ref>[https://www.encyclopedia.com/people/philosophy-and-religion/other-religious-beliefs-biographies/john-dee Reisen til St Helena]</ref> Til utpå 1570-tallet tjente Dee som rådgiver for Englands oppdagelsesreisende ved å gi opplæring i navigasjon. [[Ideologi]]sk gjorde han seg bemerket ved å være den første som brukte begrepet  «[[det britiske imperiet]]».<ref name="nav">Ken MacMillan (april 2001): [http://www.highbeam.com/doc/1G1-76020627.html «Discourse on history, geography, and law: John Dee and the limits of the British empire, 1576–80»] {{Wayback|url=http://www.highbeam.com/doc/1G1-76020627.html |date=20121104164837 }} i: ''Canadian Journal of History''.</ref> Det het seg også at John Dee var trollmannen som manet frem imperiet i nærvær av [[Christopher Marlowe]]. Dette skulle ha skjedd i et [[sjaman]]istisk [[ritual]] utført ved «verdens navle», ''omfalos'', i det som nå er Mudchute-parken på ''[[Isle of dogs]]''.<ref>[https://isleofdogslife.wordpress.com/2021/04/28/a-walk-around-mudchute-park-and-farm/ Mudchute-parken med besøksgård]</ref> Et slikt foretagende krevde et menneskeliv, og Marlowe satte livet til i et [[slagsmål]] i en ''[[pub]]'' i [[Deptford]] i mai 1593.<ref>[https://books.google.no/books?id=Xle-PGVo3roC&pg=PT16&lpg=PT16&dq=muchute+park+john+dee+british+empire&source=bl&ots=9VwOL-pOMR&sig=ACfU3U2oZ2c-Jhp7TINIf9Tqsnb5NwC5hg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi1ts3Hu5b5AhXdVPEDHWEtDYgQ6AF6BAgaEAM#v=onepage&q=muchute%20park%20john%20dee%20british%20empire&f=false Merlin Coverley: ''Occult London'']</ref>

Dee skrev et brev til [[William Cecil, 1. baron Burghley]], en av dronningens nærmeste rådgivere, i oktober [[1574]] hvor han søkte om understøttelse. Han hevdet å ha okkult kunnskap om skatter i ''Welsh Marches'',<ref>[https://www.ludlow.org.uk/marches.html ''Welsh marches'' - et navn fra den tiden da «mark» betød «grenseområde»,] slik som i «[[Danmark]]» = «danenes grenseområde»</ref> de walisiske grenseområdene, og om verdifulle, gamle manuskripter oppbevart ved Wigmore-slottet,<ref>[https://www.english-heritage.org.uk/visit/places/wigmore-castle/ Wigmore-slottet] i [[Wales]]</ref> vel vitende om at William Cecil kom fra dette området.<ref>Strype, John (1824): ''Annals of the Reformation'', Oxford, vol.ii, part ii, no. XLV, ss. 558-563</ref>
I [[1577]] publiserte Dee boken ''General and Rare Memorials pertayning to the Perfect Arte of Navigation'', et verk som streket opp hans visjon om et sjøfartsimperium, og forsikret om Englands territoriale krav på [[Den nye verden]]. Dee ble kjent med Humphrey Gilbert, og sto også nær poeten [[Philip Sidney]] og hans omgangskrets.<ref name="nav" />
[[Fil:John Dee performing an experiment before Queen Elizabeth I. Wellcome L0021973.jpg|thumb|«John Dee utfører et forsøk for [[Elizabeth I|dronning Elizabeth 1.]]», [[historiemaleri]] av Henry Gillard Glindoni (1852–1913).]]
I 1564 skrev Dee det [[Hermetisme|hermetiske]] og okkulte verket ''Monas Hieroglyphica'' («De [[hieroglyf]]iske monader»),<ref>«Monade» er et begrep fra [[antikken]]s greske filosofi som betegner noe enkelt og udelelig. Begrepet ble brukt av [[Demokrit]] og [[Epikur]] om [[atom]]et, av [[Platon]] om ideen. [[Giordano Bruno]] kalte Gud for ''monas monadum'' («monadenes monade»).</ref>
en omfattende (kristen) [[Kabbala|kabbalistisk]] fortolkning av et [[ideogram]] (se bilde) som han hadde designet selv, og som han mente uttrykte en mystisk enhet for skaperverket. Han reiste til [[Ungarn]] for personlig å overrekke en kopi av boken til keiser [[Maximilian II av Det tysk-romerske rike]]. Dette verket var høyt verdsatt av mange av Dees samtidige, men da den muntlige tradisjonen i hans miljø etter hvert forsvant, er det vanskelig å forstå boken i dag.<ref>Forshaw, Peter J. (2005): «The Early Alchemical Reception of John Dee's ''Monas Hieroglyphica''» i: ''Ambix'' (Maney Publishing) '''52''' (3): 247–269. doi:[http://dx.doi.org/10.1179%2F000269805X77772 10.1179/000269805X77772].</ref>

Han skrev også et «matematisk forord» til Henry Billingsleys engelske [[oversettelse]] av [[Evklid|Euklids]] [[Euklids Elementer|''Elementer'']] i [[1570]], hvor han argumenterte for matematikkens sentrale betydning og innflytelse på andre vitenskapsfag og [[kunstart]]er.<ref>[https://web.archive.org/web/20060928120544/http://www.msim.org.uk/uploadedDocs/Document_Depository_01/John%20Dee.pdf «John Dee (1527–1608): Alchemy — the Beginnings of Chemistry»] (PDF). ''Museum of Science and Industry in Manchester''. 2005. Arkivert fra [http://www.msim.org.uk/uploadedDocs/Document_Depository_01/John%20Dee.pdf originalen] (PDF) den 28. september 2006.</ref> Boken var beregnet for lesere utenfor universitetsmiljø, og kom til å bli det mest trykte og leste av verker der Dee bidro.<ref name="SJ"> Stephen Johnston (1995): [http://www.mhs.ox.ac.uk/staff/saj/texts/mathematicus.htm «The identity of the mathematical practitioner in 16th-century England»]. ''Museum of the History of Science'', Oxford.</ref>
[[Fil:Edward Kelly prophet or seer to Dr Dee 02355.jpg|right|thumb|upright|«Edw. Kelley, Dr. Dees [[profet]] og seer», [[tresnitt]] som viser [[okkultist]]en og [[alkymist]]en Edward Kelley (Edward Talbot, 1555–97) som samarbeidet med John Dee.{{byline|type=[[Kobberstikk]]|Fra ''A tour in Wales by Thomas Pennant'', utgitt 1781}}]]

=== Samarbeidet med Kelley ===
I senere år oppga Dee likevel matematikken og håpet om at dette faget ville røpe tallmønstre som kunne avdekke verdens skjulte struktur. I stedet ble han interessert i [[tallverdi|tallenes skjulte betydning]]. I 1581 holdt han derfor en seanse hjemme hos seg i Mortlake, der han forsøkte å tilkalle engler for å bli opplært i deres hemmelige visdom. Ved hjelp av den rette «[[tolk]]en» håpet han å kunne overtale englene til å lære ham språket sitt. Mye av dette involverte tolkning av tallkoder.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 196), Damm forlag, 2005, ISBN 82-496-0703-1</ref> I 1582 ansatte han en Barnabus Saul som «seer», men denne ble skremt da han ble utspurt om sine okkulte aktiviteter, og sa seg opp.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 352)</ref> Men alt 10. mars 1582 meldte det seg i stedet en mørk unge ire som kalte seg Edward Kelley og påberopte seg evner som «seer». Edward Talbot som han egentlig het, hadde vært apotekerlærling, men som skriver i [[Lancashire]] ble han tatt i [[dokumentfalsk]] og fikk ørene skåret av som straff. Resten av livet gikk han med langt hår og en svart lue med lange klaffer for å skjule mangelen, og såpass redd var han for øvrigheten at han skiftet [[etternavn]] til Kelley. På et [[vertshus]] i Wales hevdet han å ha kommet over et manuskript og to små medisinflasker med pulver, alt dette hentet fra graven til en tryllekyndig biskop.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 196)</ref>

Dee lot den nyankomne prøve seg, men forklarte at han ikke selv var noen magiker, for ordet «magi» hadde en dårlig klang i hans ører. Kelley sa seg enig, falt på kne og ba høytidelig. Så kikket han inn i glasset, og før et kvarter var gått, beskrev han en [[kjerub]] han sa han skimtet inni der. Dee identifiserte den straks som [[erkeengelen Uriel|uriel, lysets engel]]. Engelen kunne ikke kommunisere, fanget inni krystallen. Men for Dee var dette begynnelsen på en ny epoke i livet, da [[de vises sten]] var innenfor rekkevidde. Han ba straks Kelley flytte inn, noe Jane Fromond var imot. Dees kone kom seg aldri til å like Kelley, som snart giftet seg med en jente fra stedet. Slik Dee har beskrevet seansene deres, falt Kelley i lett transe, eller lot slik, og fikk kontakt med diverse «veivisere»; en het Medicina. Disse hentet ånder. Dee antok at disse var engler. Den ene spurte Dee om han trodde hun var gift med en juvelér, siden hun gikk med [[juvel]]er. Dee svarte at han var «sikker på at hun var en budbringer fra Jesus, fordi Jesus hadde kjøpt det evige livs juvel med sitt dyrebare blods juvel». Kelley kjedet seg trolig, han snek seg ut når han så sitt snitt, klaget over at åndene snakket fremmede språk, og fikk iblant raserianfall.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 353-54)</ref> 

Seansene ble utført i en atmosfære av intens [[Kristendom|kristen]] hengivenhet, etter perioder av renselse, [[bønn]] og [[faste]].<ref>Calder, I. R. F. (1952): ''John Dee Studied as an English Neo-Platonist; Ph.D. Dissertation'', London: ''The Warburg Institute, London University''</ref> Dee fastholdt at englene dikterte flere bøker for ham på englespråk, som Dee kalte for «[[enok]]iansk».<ref name="MC">Meric Casaubon (1659, gjenutgitt av Magickal Childe (1992)): ''A True & Faithful Relation of What passed for many Yeers between Dr. John Dee (A Mathematician of Great Fame in Q. Eliz. and King James their Reignes) and some spirits''. New York: Magickal Childe Pub.. ISBN 0-939708-01-9.</ref><ref name="JD1"> Dee, John: ''Quinti Libri Mysteriorum. [[British Library]]''. Se også [http://www.esotericarchives.com/dee/sl3188.htm Mysteriorum Libri Quinque], Esotericarchives.com</ref> Han tegnet en magisk plate malt i strålende farger med navnene på de syv mektigste englene: Zabathiel, Zedekiel, Madimiel, Semeliel, Nogabel, Corabiel og Lavaniel. Platen lot ham angivelig kommunisere med englene, og i 1583 tydet han et budskap som beskrivelsen av [[halshugning]]en av en høy vakker kvinne, mens et annet budskap var en advarsel om et angrep av en fremmed sjømakt. [[Maria Stuart]] ble halshugget i 1587, og [[den spanske armada]] angrep i 1588.<ref>''Mystikk og mysterier'' (s. 65-68), ''[[Det Beste]]'', ISBN 9788270101405</ref>

I 1583 opplevde Dee en visjon av en barneengel som svevde utenfor vinduet, mens den holdt et [[krystall]]egg. Han identifiserte den som Uriel, lysets engel. Da også [[erkeengelen Mikael]] viste seg og fortalte Dee at han ikke hadde noe å frykte, tok han opp krystallegget,<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 354)</ref> som nå befinner seg på ''[[British Museum]]''.<ref>[https://www.britishmuseum.org/collection/object/H_SLCups-232 Dees krystallegg,] ''[[British Museum]]''</ref> 
[[Fil:Kober_Stephen_Bathory.jpg|thumb|upright|John Dee fikk [[audiens]] hos kong [[Stefan Báthory]] (1533–86) av Polen.]]
Samme året ba den polske ''[[voivod]]'' Albert Łaski Dee om å stille horoskopet til den franske [[Henrik III av Frankrike|kongen Henrik 3.]] ''Voivoden'' ønsket også å bli spådd om egne fremtidsutsikter. Łaski kom så ofte til huset i Mortlake at Dee til sist måtte be dronning Elizabeth om penger til underhold av gjesten. Polakken var så imponert av Dee og Kelley at han ba dem bli med seg til [[Praha]] der han skaffet dem [[audiens]] hos [[Rudolf II av Det tysk-romerske rike|keiser Rudolf 2.]] Dee mislikte ideen, men Kelley fikk overtalt ham. I september 1585 dro Dee og Kelley til kontinentet, med hver sin kone og Dees barn. Reisen kom til å vare i fire år.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 355)</ref> 

Det viste seg at Łaski var konkurs og lite velsett i sitt hjemland.<ref name="CM"> Mackay, Charles (1852): [http://www.econlib.org/library/Mackay/macEx4.html#Ch.4, The Alchymists (file a.) "Kapittel 4: The Alchymists or Searchers for the Philosopher's Stone and the Water of Life"] i: ''Memoirs of Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds''. London: Office of the National Illustrated Library.</ref> Dee og Kelley begynte et nomadeliv i Sentral-Europa, men de fortsatte med seanser som Dee nedtegnet omhyggelig.<ref name="MC" /><ref name="JD1" /> Han fikk audiens hos keiser Rudolf 2. i [[borgen i Praha]] og hos kong [[Stefan Báthory]] av Polen, og forsøkte å overbevise dem om betydningen av å kommunisere med englene. Hans møte med den polske kongen skjedde på kongeslottet i Niepołomice i nærheten av Kraków, den gang hovedstaden i Polen. Dette ble senere analysert av polske historikere som Ryszard Zieliński, Roman Żelewski og Roman Bugaj, og forfatteren Waldemar Łysiak. Mens de generelt anerkjente ham som en mann med store kunnskaper, pekte de også på hans forbindelse med det engelske hoffet (skjønt Dee på dette tidspunkt hadde liten påvirkningskraft i England) og mente at møtet kunne ha skjulte politiske hensikter. Den polske kongen var en from katolikk, mens den engelske dronning ble framstilt som en farlig protestantisk [[kjetter]]. Kong Stefan Báthory var skeptisk til alt overnaturlig, og Dee understreket derfor at alle profetiske avsløringer ble avsluttet med [[Kristus]], og at han ikke tok del i noe som gikk imot katolsk kirkelære.

Dee hadde alt rykte på seg for å kunne snakke urspråket som [[Adam og Eva|Adam]] hadde snakket i [[Edens hage]], språket som englene brukte seg imellom. Dee ble også sagt å forstå [[fugl]]enes språk, som [[Sigurd Fåvnesbane]] og andre sagnskikkelser. Likevel mislyktes audiensen hos keiser Rudolf. Dee forutsa at [[det tysk-romerske rike|keiserens rike]] ville gå seirende ut av en kamp mot [[det ottomanske rike]], om bare Rudolf ville angre sitt syndige liv. Dette falt ikke i god jord, og Rudolf fikk paret satt under [[etterforskning]]. Til sist fikk pavens [[nuntius]], med støtte fra keiserhoffets spanske fraksjon, overbevist Rudolf om at Dee og Kelley burde forvises. Imidlertid ble de værende i [[Böhmen]], ettersom adelsmannen Wilhelm von Rosenberg (Vilem Rozmberk, 1535-92)<ref>[https://de.wikisource.org/wiki/BLK%C3%96:Rosenberg,_Wilhelm_von Wilhelm von Rosenberg]</ref> ga dem husrom på godset sitt i Trebon. Her fortsatte de sine eksperimenter, til Kelley gikk lei av engler og tallkoder, og i 1587 kunngjorde sin avreise. Dee følte seg rent fortapt, særlig da Kelley hevdet at han hadde rådført seg med englene, og at Uriel forlangte at Kelley og Dee skulle være felles om alt, også sine koner.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 197)</ref> Jane Fromond ble utav seg, men skal ha falt til føye. Dee nevner i sin dagbok at hun ni måneder senere nedkom med en sønn som ble døpt Theodorus Trebonianus, dvs. «Guds gave i Trebon».<ref>[https://www.lrb.co.uk/the-paper/v23/n08/charles-nicholl/the-last-years-of-edward-kelley-alchemist-to-the-emperor Kelleys siste år]</ref>
 
1588 var året da, ifølge englenes [[profeti]]er, [[kosmos]] skulle fullstendig restitueres. Men 1588 kom og gikk, og Dee fant ingen annen forklaring enn at det hadde vært snakk om 1688 i stedet.<ref>[https://www.cambridge.org/core/books/abs/john-dees-conversations-with-angels/epilogue/E250D7E431EDF2020E4F0CC5131CF6D0 Deborah Harkness: John Dees englesamtaler, ''Cambridge University Press'']</ref> I 1589 sendte dronning Elizabeth bud på Dee, og han så aldri Kelley igjen.<ref name="CM" /><ref>[http://www.alchemyguild.org/history.htm «History of the Alchemy Guild»], ''International Alchemy Guild''</ref> 

Ved avreisen fra England hadde Dee overlatt det meste av boksamlingen til sin svoger, Nicholas Fromond. Likevel ble bøker stjålet, av blant andre Dees tidligere elev Nicholas Saunders som sørget for at ''Royal College of Physicians'' (der Saunders var medlem), i dag er i besittelse av det største antallet bøker fra Dees bibliotek.<ref>[https://www.joh.cam.ac.uk/library/special_collections/early_books/dee.htm Bøker eid av John Dee]</ref> Saunders skrev sitt eget navn over Dees, eller prøvde å bleke det bort i andre bøker.<ref>[https://hyperallergic.com/267999/reassembling-the-lost-library-of-a-16th-century-magician-who-spoke-to-angels/ John Dees boksamling]</ref> Mange av bøkene kom heldigvis til rette og er tilgjengelige i dag.<ref>[https://www.rcplondon.ac.uk/news/lost-library-john-dee John Dees tapte bøker]</ref>

Dronning Elizabeth hadde tilkalt Dee i 1562 da det ble funnet en [[voks]]dukke av henne i London Inn Fields, med en nål stukket i brystet. Ingen var i tvil om at dette var ment som skademagi, og Dee ble satt til å hindre den.<ref>[https://books.google.no/books?id=-HGyUIFFE7kC&pg=PA347&lpg=PA347&dq=elizabeth+I+wax+doll+london+inn+fields&source=bl&ots=x3Vwlx6p5d&sig=ACfU3U1uHVVdBFFMRKksobu5A4UP_yUXRg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjNwsbe35j5AhWQX_EDHQYOCz8Q6AF6BAgCEAM#v=onepage&q=elizabeth%20I%20wax%20doll%20london%20inn%20fields&f=false Karen Harper: ''The Queen's Cure'']</ref> Nå utnevnte hun ham til en post ved ''Christ's College'' i [[Manchester]], der hans kone døde av pest. Manchester var ikke stort mer enn en [[landsby]], og stillingen ga ikke stort å leve av. Hans nye «seer», Bartholomew Hickman, mottok syner av [[erkeengelen Rafael]] som kom med trøstende budskap om at Dee en gang ville avdekke de hemmelighetene han søkte.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 356)</ref> Det tidligere prestelærestedet var reetablert som en [[Protestantisme|protestantisk]] institusjon ved kongelig [[charter]] i [[1578]].<ref>«John Dee». ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). London: Cambridge University Press. 1911.</ref> Imidlertid hadde Dee liten kontroll over lærestedets medlemmer som skal ha foraktet eller holdt ham for narr.<ref name="CFS" /> I begynnelsen av sin tjenestetid ble han konsultert om syv barn som tilsynelatende var blitt besatt av [[djevelen]], men han viste liten interesse for saken, og lot de involverte konsultere hans fortsatt omfattende bibliotek.<ref name="CFS" />

=== De siste årene ===
Etter dronningens død i 1603 ble Dee avvist av hennes etterfølger, [[Jakob I av England|Jakob 1.]] I sine siste år måtte han selge biblioteket sitt i Mortlake, bok for bok, for å ha til livsopphold for seg og sin familie.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 198)</ref> Han forlot Manchester i [[1605]] for å kunne reise til [[London]],<ref name="CFS2">Fell-Smith, Charlotte (1909): [http://www.johndee.org/charlotte/Appendix1/ap1.html ''John Dee: 1527–1608: Appendix 1'']. London: Constable and Company.</ref> men forble bestyrer i Manchester, om enn i navnet, fram til sin død.<ref>Frangopulo, N. J. (1962): ''Rich Inheritance''. Manchester: Education Committee; ss. 129-130</ref> Datteren Katherine sørget for Dee til hans død<ref name="CFS2" /> i Mortlake i slutten av [[1608]] eller tidlig [[1609]], i en alder av 82 år. Nedtegnelser i sognekirken om nøyaktig dødsdato har gått tapt.<ref name="CFS" /><ref name="BL"> Aubrey, John (1898): [http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Obits2/Dee_Aubrey.html ''Brief Lives chiefly of Contemporaries set down John Aubrey between the Years 1669 and 1696'']. Clarendon Press. Redigert av R Barber, Boydell Press, 1982</ref>

Så gikk det ikke bra med Kelley heller. Først ble han riktignok bøhmisk [[statsborger]] og slått til [[ridder]] av keiseren selv, med tittelen «de Imany» som viste til hans påståtte irske herkomst. Han kjøpte en del eiendommer, blant annet bygningen som i dag kalles Fausthuset.<ref>[https://www.mysteriumtours.com/the-house-of-faust/ «Fausthuset» i Praha]</ref> Men 6. mai 1591 ble han fengslet i Krivoklat-slottet, to dagsreiser unna Praha, og holdt innesperret under forferdelige forhold. Han ble siden løslatt, men arrestert igjen i 1596, enten det skyldtes en [[duell]] eller gjeld. Hans eiendommer ble beslaglagt og solgt som dekning for gjelden. Kelleys kone og den 15 år gamle datteren Elizabeth gikk til sak for å få tilbakeført eiendom, og fikk hjelp av en ung [[sakfører]] fra Praha, John Leo, som Elizabeth giftet seg med. Kelley satt denne gang fengslet langt borte, i Most-slottet, der han skrev ''De Lapide Philosophorum'', utgitt i [[Hamburg]] i 1676.<ref>[http://collections.soane.org/b6531 ''Tractatus duo egregii de lapide philosophorum''], [[Sir John Soane's Museum]], London</ref> Om hans død fortalte alkymisten Simon Tadeas Budeck fra Leslin, som kanskje kan ha møtt Kelley, at «Edward Keleus» satt i Most-slottet «med sitt trebein og sine manglende ører, og han ble holdt borte fra sin kone og datter. Ved juletid i 1597 klatret han ned fra sitt fengsel; hans bror ventet med en kjerre under.» Men han ramlet ned i [[borggård]]en, og brakk det andre beinet sitt. Så ble han hentet tilbake til slottet for å få behandling. Han ba om å få møte konen og datteren, og det ble gitt tillatelse til dette. Kelley snakket engelsk med sin kone, og [[Flandern|flamsk]] og [[latin]] til (ste)datteren. Han ba om vann, drakk av det og døde. At stedatteren hadde vært til stede, ble siden bekreftet av Elizabeth.<ref>[https://www.lrb.co.uk/the-paper/v23/n08/charles-nicholl/the-last-years-of-edward-kelley-alchemist-to-the-emperor Charles Nicholl: ''The Last Years of Edward Kelley'']</ref>
[[Fil:James I, VI by John de Critz, c.1606.png|thumb|upright|Dee fikk ingen forståelse hos kong [[Jakob I av England]] (1566–1625) for sin særegne kunnskap.]]
=== Personlig liv ===
Dee var gift to ganger og hadde åtte barn. Lite er kjent om hans første ekteskap, men det varte trolig fra 1565 til hennes død en gang rundt 1576. Fra 1577 til 1601 førte Dee en meget detaljert dagbok.<ref name="RM" /> I 1578 giftet han seg med den 23 år gamle Jane Fromond; selv var han da 51. Det var henne Kelley krevde tilgang til, og skjønt Dee aksepterte det for en stund, ble det også årsak til at de to mennene skilte lag.<ref name="RM" /> Jane døde under [[pest]]en i Manchester og ble gravlagt i mars 1604,<ref>Manchester Cathedral Archive, MS 1</ref> sammen med flere av deres barn. Det er kjent at sønnen Theodore døde i Manchester, men det finnes ingen nedtegnelser om døtrene Madinia, Frances og Margaret etter den tid, for Dee hadde sluttet å føre dagbok.<ref name="CFS" /> Brevene Dee skrev til rektor ved skolen i Westminster der sønnen Arthur var elev, minner om de bekymringer mange foreldre av [[kostskole]]barn har hatt. Arthur vokste opp og ble lege, først i Manchester og deretter i London, men prøvde seg også som alkymist og forfatter av skrifter om hermetismen.<ref name="CFS" /><ref>[http://www.johndee.org/charlotte/Appendix1/ap1.html Appendix I, The Descendants of John Dee]</ref>

Historikeren [[John Aubrey]] (død 1697) var en fjern slektning, ettersom hans oldefar William Aubrey var John Dees fetter, og etter sigende en nær bekjent. Han beskrev John Dee slik: «''Han var høy og slank. Han bar sin drakt som en kunstners kappe, med hengende ermer og en slisse… Han hadde en meget lys, sangvinsk hudfarge… et langt skjegg hvitt som melk. En meget flott mann.''»<ref>[https://jacklynch.net/Texts/aubrey-dee.html John Aubrey: ''Life of John Dee'']</ref>

== Gjerninger ==
=== Tanker ===
Dee var en meget from [[Kristendom|kristen]], men hans forståelse av kristendommen var dypt påvirket av hermetisme og [[nyplatonisme]], inkludert matematisk mystikk fra [[Pythagoras]] som ble gjenopptatt i [[renessansen]].<ref name="WIT"> Walter I. Trattner (Januar 1964): «God and Expansion in Elizabethan England: John Dee, 1527–1583» i: ''Journal of the History of Ideas'' '''25''' (1): 17–34. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F2708083 10.2307/2708083]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/2708083 2708083].</ref> Han trodde på [[tall]] som grunnlag for alle ting og nøkkel til kunnskap, at Guds skapelse var en tildelning av tall. Hermetismen var en [[Synkretisme|synkretistiske]] åndsretning som fant sitt fremste litterære uttrykk i det antikke manuskriptet ''[[Corpus Hermeticum]]'' som forfektet et hovedsakelig et [[Nyplatonisme|nyplatonsk]] verdensbilde, påvirket av innslag fra flere [[religion]]er, magi og [[folketro]]. Herfra utledet han en tro på at mennesket kan tilvende seg guddommelig kraft, og at denne kraften utøves gjennom matematikk. Hans [[kabbala|kabbalistiske]] englemagi (preget av [[numerologi]]) og hans verker om praktisk matematikk (eksempelvis [[navigasjon]]) var verdslige sider av samme sak, og ikke de praktiske aktivitetene de oppfattes som i dag.<ref name="SJ" /> Dee håpet at han med sin religiøse magi kunne forene kristendommens sprikende retninger.<ref>[https://www.academia.edu/20302547/S_Clucas_JOHN_DEE_S_ANGELIC_CONVERSATIONS_AND_THE_ARS_NOTORIA Stephen Clucas: ''John Dee's angelic conversations and the Ars Notoria'' (s. 233)]</ref>

=== Talsmann for engelsk ekspansjon ===
[[Fil:Propaganda_Map.jpg|thumb|Verdenskartet til Diogo Ribeiro (1529) har gitt [[Amerika]] som ''MUNDUS NOVUS'', [[Den nye verden]], og som John Dee mente måtte tilhøre England.]]
Fra 1570 var Dee talsmann for en politikk som søkte politisk og økonomisk befestning av England og [[Imperialisme|imperialistisk]] ekspansjon til Den nye verden.<ref name = ODNB/> I sitt manuskript ''Brytannicae reipublicae synopsis'' (1570) streket han opp samtidens elisabethanske rike<ref name = WTS> Sherman, William Howard (1997): ''John Dee: The Politics of Reading and Writing in the English Renaissance'', Univ of Massachusetts Press, ISBN 1-55849-070-1</ref> med fokus på handel, etikk og nasjonal styrke.<ref name = ODNB />

Hans [[ideologi]]ske utgivelse fra [[1576]], ''General and rare memorials pertayning to the Perfect Arte of Navigation,'' var det første bindet i en uferdig serie, med plan for en utvidelse av det engelske riket.<ref>Yates, Frances Amelia: ''Astraea''</ref> I en meget symbolladet forsats presenterte Dee en [[Britannia (navn)|Britannia]]-figur som knelte ved kysten og bønnfalt dronning Elisabeth om å få verne riket hennes ved hjelp av en sterkere flåte.<ref>Hewitt, Virginia: «Britannia (fl. 1st–21st cent.)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, Sept 2004</ref> Dee trakk også frem [[Geoffrey of Monmouth]]s [[pseudohistorie|pseudohistoriske]] inkludering av Irland i [[Arthur av britene|kong Arthurs]] erobringer, som argument for at kong Arthur hadde opprettet et «britisk imperium» utenlands.<ref>Padel, O. J.: «Arthur (supp. fl. in or before 6th cent.)», ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press, Sept 2004</ref> Tanken om at kong Arthur hadde erobret [[Arktis]] og [[Nord-Amerika]] var eldre enn Dee, og kan finnes i ''Gestae Arthuri'', gjengitt av Jacob Cnoyen som trolig kan tidfestes til 1300-tallet. Enda en kilde er ''Leges Anglorum Londoniis Collectae'' fra tidlig 1200-tall med en liste over kong Arthurs nordlige erobringer, som her omfatter [[Grønland]], [[Vinland]] og selve [[Nordpolen]].<ref>[http://www.heroicage.org/issues/15/green.php Thomas Green: ''John Dee, King Arthur, and the Conquest of the Arctic'']</ref>

Dee argumenterte dessuten for at England måtte nyttiggjøre seg nye landområder via [[Kolonialisme|kolonisering]], og til det trengtes en flåtestyrke.<ref>National Maritime Museum: ''[http://www.nmm.ac.uk/explore/sea-and-ships/in-depth/elizabeth/elizabeth's-adventurers/imperial-ambition Imperial ambition] {{Wayback|url=http://www.nmm.ac.uk/explore/sea-and-ships/in-depth/elizabeth/elizabeth%27s-adventurers/imperial-ambition |date=20110608074659 }}''</ref><ref>1577 Dee, J.: ''Arte Navigation'' 65 Oxford English Dictionary Online</ref> Dee har fått æren for å ha vært den første som innførte begrepet «Britannia»<ref>[https://www.thecultureconcept.com/scholar-courtier-magician-john-dee-the-original-007 John Dee som den første 007]</ref> og «[[Det britiske imperiet]]».<ref>Sherman, William Howard (1995): ''John Dee: The Politics of Reading and Writing in the English Renaissance''. University of Massachusetts Press. ISBN 1-55849-070-1. s. 148</ref> Humphrey Llwyd har fått æren for det samme, da han brukte begrepet i sin ''Commentarioli Britannicae Descriptionis Fragmentum'', utgitt åtte år tidligere i [[1568]].<ref>Nicholls, Andrew D. (1999): ''The Jacobean Union: A Reconsideration of British Civil Policies under the Early Stuarts'' (bind 64 av ''Contributions to the Study of World History''), s. 19, n. 14. Greenwood Publishing Group. ISBN 0-313-30835-7</ref>

Dee fremmet et formelt krav på Nord-Amerika på vegne av England på baksiden av et kart tegnet i 1577–80<ref>Baldwin, R. C. D.: «Thorne, Robert, the elder (c.1460–1519)», ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press, Sept 2004</ref> med påskriften ''Circa 1494 Mr Robert Thorn his father, and Mr Eliot of Bristow, discovered Newfound Land.''<ref>:(BL, Cotton Augustus 1.I.i)</ref> I sin ''Title Royal'' fra 1580 diktet han opp at Madog ab Owain Gwynedd hadde oppdaget Amerika, hvilket Dee anførte som bevis for at England hadde et sterkere krav på [[Den nye verden]] enn [[Spania]] hadde.<ref>Lloyd, J. E.: «Madog ab Owain Gwynedd (supp. fl. 1170)», rev. J. Gwynfor Jones, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004</ref> Dessuten forsikret han at [[Brutus trojaneren|Brutus, konge over britene]] og [[Arthur av britene|kong Arthur]] i tillegg til Madog hadde erobret landområder i Nord- og Sør-Amerika, og at deres arving, dronning Elisabeth, derfor hadde gyldig krav på områdene.<ref>MacMillan, Ken (April 2001): «Discourse on history, geography, and law: John Dee and the limits of the British empire, 1576-80» i: ''Canadian Journal of History''.</ref><ref>Barone, Robert W.: «Madoc and John Dee: Welsh Myth and Elizabethan Imperialism» i: ''The Elizabethan Review''</ref>

=== Omdømme og betydning ===
Omtrent ti år etter Dees død kjøpte den oldtidsinteresserte [[Robert Bruce Cotton|Robert Cotton]] området rundt Dees hus og tok til å lete etter papirer og gjenstander. Han fant flere manuskripter, hovedsakelig nedtegnelser av Dees påståtte kommunikasjoner med engler. Cottons sønn ga disse manuskriptene til forskeren Méric Casaubon som utga dem i [[1659]], med et forord som stilte seg kritisk til forfatteren. Tittelen var ''A True & Faithful Relation of What passed for many Yeers between Dr. John Dee (A Mathematician of Great Fame in Q. Eliz. and King James their Reignes) and some spirits''.<ref name="MC"/> Som den første offentlige beskrivelsen av Dees seanser ble boken meget populær og solgte raskt. Casaubon, som selv trodde på ånder, argumenterte i sitt forord for at Dee fungerte som et uvillig redskap for onde ånder. Denne boken skapte gjennom flere hundreår en oppfatning av Dee som et fjols som lot seg føre bak lyset.<ref name="WIT" />

På rundt samme tid som utgivelsen av Casaubons ''True and Faithful Relation'', hevdet et medlem av [[Rosenkorsordenen]] at Dee var ett av deres medlemmer,<ref>Heisler, Ron (1992): [http://www.levity.com/alchemy/h_dee.html «John Dee and the Secret Societies»] i: ''The Hermetic Journal''.</ref> men Rosenkorsordenen skriver seg fra en senere tid, nærmere [[opplysningstiden]].<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23996/master.pdf?sequence=3 Kjersti Løken: ''Rosae Crusis'' (s. 28)]</ref> Dees rykte som en trollmann og hans tilknytning til en [[sjarlatan]] som Kelley har gjort ham til en tilsynelatende uimotståelig figur for [[fabel]]diktere, forfattere av [[grøsser|skrekklitteratur]] og dagens magikere. Overdrivelser, falsk og ofte fantasifull informasjon om Dee har skapt usikkerhet om hans liv og gjerning.<ref name="KN"> Neal, Katherine (1999): [https://web.archive.org/web/20080528234717/http://www.shpltd.co.uk/neal-rhetoric.pdf «The Rhetoric of Utility: Avoiding Occult Associations For Mathematics Through Profitability and Pleasure»] (PDF). University of Sydney. Arkivert fra [http://www.shpltd.co.uk/neal-rhetoric.pdf originalen] den 28. mai 2008.</ref>

En nyvurdering av Dees karakter og betydning begynte på [[1900-tallet]], hovedsakelig grunnet arbeidet til historikeren [[Frances Yates]], som satte nytt fokus på den rolle som magi spilte i renessansen og utviklingen for moderne vitenskap. Som et resultat av den nyvurderingen er Dee i dag sett på som en seriøs forsker, som en av de mest lærde på sin tid, men som i senere år kom på avveie.<ref name="WIT" /><ref name="FY"> Yates, Frances A. (1987): ''Theatre of the World''. London: Routledge. s. 7.</ref> Hans boksamling i Mortlake var den største i England og betraktet som et av de fineste i Europa, kanskje kun overgått av biblioteket til Jacques Auguste de Thou. Foruten å være en astrologisk og vitenskapelig rådgiver for dronning Elisabeth og hennes hoff, var han også en tidlig talsmann for koloniseringen av Amerika og et britisk imperium som strakte seg over Atlanterhavet.<ref name="nav" />

[[Fil:Tycho Brahe.JPG|thumb|Dee var en kjenning av [[Tycho Brahe]].]]
Dee fremmet [[navigasjon]] og [[kartografi]] som vitenskap. Han studerte nært med [[Gerardus Mercator]], og han eide en betydningsfull samling med kart, globuser og astronomiske instrumenter. Han utviklet selv nye instrumenter foruten også særskilte navigasjonsteknikker for å seile i polare strøk. Dee fungerte som en rådgiver for engelske oppdagelsesreisende til havs, og valgte personlig rorgjengere og trente dem i navigasjon.<ref name="CFS" /><ref name="nav" />

Dee trodde at matematikk (som han forsto mystisk) var sentralt for utviklingen av menneskelig lærling. Dees oppfatning av det sentrale i matematikken gjorde ham langt mer moderne enn [[Francis Bacon]], skjønt en del forskere mener Bacon bevisst bagatelliserte matematikkens rolle i det anti-okkulte miljøet under styret til kong Jakob I.<ref name="FB"> Vickers, Brian (Juli 1992): «Francis Bacon and the Progress of Knowledge» i: ''Journal of the History of Ideas'' '''53''' (3): 495–518. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F2709891 10.2307/2709891]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/2709891 2709891].</ref> Det bør bli merket at Dees forståelse av matematikkens rolle er radikalt forskjellig fra dagens oppfatning.<ref name="SJ" /><ref name="KN" /><ref name="SJ2"> Johnston, Stephen (1995): [http://www.mhs.ox.ac.uk/staff/saj/texts/dee-digges.htm «Like father, like son? John Dee, Thomas Digges and the identity of the mathematician»]. Museum of the History of Science, Oxford.</ref> Dee fremme av matematikk utenfor det akademiske miljø var en varig praktisk gjerning. Hans ''Mathematical Preface'' til Euklid var ment å fremme studiet og anvendelsen av matematikk av de som var uten en akademisk utdannelse, og var meget populært og innflytelsesrikt blant «mekanikere», den nye framvoksende samfunnsklasse av tekniske håndverkere og ingeniører. Dees forord inkluderte demonstrasjoner av matematiske prinsipper som leserne kunne utføre på egen hånd.<ref name="SJ" />

Dee var en venn av [[Tycho Brahe]], den [[Danmark|dansk]] vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien, og han var enig i Kopernikus' lære.<ref name="CFS"  /> Mange av hans astronomiske kalkulasjoner var basert på Kopernikus' antagelser, men han forfektet aldri åpent [[Heliosentrisme |heliosentriske]] teori. Dee benyttet den kopernikanske teori til problemet med [[kalender]]reformen, men hans anbefalinger ble dog ikke akseptert av politiske grunner.<ref>[https://www.hermetic.ch/cal_stud/jdee.html Robert Poole: John Dee og kalenderreformen]</ref>

Dee har ofte blitt assosiert med ''[[Voynich-manuskriptet]]'',<ref>Rugg, Gordon: (Juli 2004): [http://www.sciam.com/article.cfm?chanID=sa006&articleID=0000E3AA-70E1-10CF-AD1983414B7F0000&pageNumber=4&catID=2 «The Mystery of the Voynich Manuscript»] {{Wayback|url=http://www.sciam.com/article.cfm?chanID=sa006&articleID=0000E3AA-70E1-10CF-AD1983414B7F0000&pageNumber=4&catID=2 |date=20071013165530 }} i: ''Scientific American''.</ref> et mystisk, illustrert manusskrift av ukjent alder, opprinnelse og forfatter. Wilfrid M. Voynich, som kjøpte manuskriptet i [[1912]], antydet at Dee kan ha eid manuskriptet og solgt det til [[Rudolf II av Det tysk-romerske rike]]. Dees kontakter med keiser Rudolf var langt mindre betydelige enn hva som det tidligere ble antatt, og Dees dagbok gir ingen hentydninger om et slikt salg. Dee var imidlertid kjent for å ha eid en kopi av ''Soyga-boken'', en annet bok med tekst i kode.<ref>Reeds, Jim (1996): [http://www.dtc.umn.edu/~reedsj/soyga.pdf ''ohn Dee and the Magic Tables in the Book of Soyga''] {{Wayback|url=http://www.dtc.umn.edu/~reedsj/soyga.pdf |date=20070305174955 }} (PDF).</ref> På anmodning fra dronning Elisabeth benyttet Dee seg av den [[gammelwalisisk]]e [[myte]]n om fyrst Madog ab Owain Gwynedd for å gjøre ideologisk krav på [[Nord-Amerika]]. Det er en velkjent, men ikke historisk korrekt fortelling om en ung walisisk prins som oppdaget Amerika i [[1170]], over 300 år før [[Christofer Columbus]]' reise i [[1492]] (og hundre år etter [[Leiv Eiriksson]] på begynnelsen av [[1000-tallet]]). Det er et faktum at dronningen viste lite interesse for Den nye verden, og Dees håp var forhastet.<ref>Robert W. Barone er professor i historie ved Universitetet i Montevallo</ref>
[[Fil:John Dee's Seal of God.jpg|thumb|right|«Guds segl»]]

== Gjenstander ==
''[[British Museum]]'' oppbevarer flere gjenstander som en gang var eid av John Dee og var tilknyttet seansene hans: <ref name="BritishMuseum"> British Museum, [http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/pe_mla/d/dr_dees_magic.aspx «Dr Dee's magic»]</ref>
* Dees ''Speculum'' eller Speil (et [[Aztekere|aztekisk]] kultobjekt av [[obsidian]] i form av et håndspeil, ført til Europa i slutten av 1520-tallet), en gang også eid av [[Horace Walpole]].<ref name="BritishMuseum"/>
* Små vokssegl benyttet til å støtte beina på Dees «praksisbord» (bordet hvor forutsigelser via for eksempel [[krystallkule]] ble utført).
* Gullamulett gravert med en avbildning av en av Kelleys visjoner.
* En [[globus]] av krystall, seks cm i diameter. Den forble ubemerket i mange år i en mineralsamling, og var muligens en gang eid av Dee, men dette er usikkert.<ref>[http://www.dcs.warwick.ac.uk/bshm/zingaz/London2.html ''«BSHM Gazetteer — London: British Museum, British Library and Science Museum»''] ''British Society for the History of Mathematics'', august 2002.</ref>

I desember 2004 ble en «visdomstein» Dee benyttet til spådommer, og en [[bruksanvisning]] for den skrevet av Nicholas Culpeper, stjålet fra ''[[Science Museum]]'' i London, men begge deler ble gjenfunnet kort tid etter.<ref>Fresco, Adam (11. desember 2004): [http://www.timesonline.co.uk/article/0,,2-1398477,00.html «Museum thief spirits away old crystal ball»]. ''[[The Times]]''.</ref>

== Innflytelse i kunsten ==
Dee var en populær figur i litterære verker skrevet av hans samtidige, og han fortsatte å figurere i populærkulturen siden da, særlig i fantastisk litteratur med lokalisering fra hans tid, eller handlinger som innebærer det magiske eller okkulte.

;1500- og 1600-tallet:
* Det er mulig at [[Edmund Spenser]] viser til Dee i ''[[The Faerie Queene]]'' (1596).<ref>Woolley, Benjamin  (2001): ''The Queen's Conjuror: The Science and Magic of Dr. John Dee, Adviser to Queen Elizabeth I''. New York: Henry Holt and Company</ref>
* [[William Shakespeare]] kan ha modellert figuren Prospero i dramaet ''[[Stormen]]'' ([[1610]]) etter John Dee.<ref>[https://www.researchgate.net/publication/306359128_Prophetic_and_Political_Vision_in_Shakespeare%27s_Tempest_John_Dee_as_a_Model_for_Prospero Christa Knellwolf King: ''John Dee as a Model for Prospero'']</ref>

;1900-tallet:
* Romanen i fire deler ''Ægypt'' (1987–2007) av John Crowley har John Dee som figur.
* Dee figurerer framtredende i den mystisk-okkulte mytologien som ble skapt for konseptalbumet ''Imaginos'' (1988) av den amerikanske rockebandet [[Blue Öyster Cult]].

;2000-tallet:
* Romanserien ''The Secrets of the Immortal Nicholas Flamel'' av Michael Scott har John Dee som en skurk som har overlevd i moderne tid.
* Skuespillet ''Burn Your Bookes'' (2010) av Richard Byrne undersøker forholdet mellom John Dee, Edward Kelley og Edward Dyer.<ref>Horwitz, Jane: [http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/05/04/AR2010050404649.html?hpid=sec-artsliving «Backstage: 'Burn Your Bookes' at Taffety Punk, Folger's 2010-2011 season»] i: ''The Washington Post'', 5. mai 2010.</ref>
* Romanen ''Here, There Be Dragons'' framstiller Dee som en ond vaktmester av Imaginum Geographica.
* På [[Iron Maiden]]-album ''The Final Frontier'' er det femte sporet "The Alchemist" om John Dee.
* The opera ''Dr Dee: An English Opera'', skrevet v [[Damon Albarn]], framstiller Dees liv og arbeid. Det hadde premiere ved ''Palace Theatre'' i Manchester den 1. juni 2011<ref>[http://www.bbc.co.uk/6music/news/20110614_dee.shtml "Damon Albarn's Dr Dee"]. BBC 6 music news. 14. juli 2011</ref> og vil bli satt opp på ''London Coliseum'' som en del av Londons Festival for den kulturelle olympiade 2012 som form for «folkeopera» i juni 2012.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-13996665 «Damon Albarn's 'folk opera' Dr Dee makes debut»]. ''BBC News''. 2. juli 2011</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
=== Primære kilder ===
* Dee, John: ''Quinti Libri Mysteriorum''. [[British Library]], MS Sloane Collection 3188. Også tilgjengelig i en kopi ved Elias Ashmole, MS Sloane 3677.
* Dee, John: ''John Dee's five books of mystery: original sourcebook of Enochian magic'': fra en samling verker kjent som ''Mysteriorum libri quinque'' redigert av Joseph H. Peterson, Boston: Weiser Books ISBN 1-57863-178-5.
* Dee, John: ''The Mathematicall Praeface to the Elements of Geometrie of Euclid of Megara (1570).'' New York: Science History Publications (1975) ISBN 0-88202-020-X
* Dee, John: ''John Dee on Astronomy: Propaedeumata Aphoristica (1558 & 1568)'' redigert av Wayne Shumaker, Berkeley: University of California Press ISBN 0-520-03376-0

=== Sekundære kilder ===
* Cajori, Florian (2007): ''A History of Mathematical Notations'' New York: Cosimo. ISBN 1-60206-684-1
* Calder, I. R. F. (1952): ''John Dee Studied as an English Neo-Platonist'' Ph.D. Dissertation, London: The Warburg Institute, London University [http://www.johndee.org/calder/html/TOC.html Available online]
* Casaubon, M. (1992): ''A True and Faithful Relation of What Passed for many Yeers Between Dr. John Dee ...'' (1659) repr. "Magickal Childe", New York. ISBN 0-939708-01-9
* Clucas, Stephen, red. (2006): ''John Dee: interdisciplinary studies in Renaissance thought''. Dordrecht: Springer. ISBN 1-4020-4245-0
* Clucas, Stephen, red. (2005): John Dee's ''Monas Hieroglyphica''. ''Ambix'' Special Issue. Vol. 52, Part 3, inkluderer også artikler ved Clulee, Norrgren, Forshaw and Bayer.
* Clulee, Nicholas H. (1988): ''John Dee's Natural Philosophy: between science and religion.'' London: Routledge. ISBN 0-415-00625-2
* Fell-Smith, Charlotte (1909): ''John Dee: 1527–1608.'' London: Constable and Company [http://www.johndee.org/charlotte/ Tilgjengelig online.]
* French, Peter J. (1972): ''John Dee: the world of an Elizabethan magus.'' London: Routledge & Kegan Paul. ISBN 0-7102-0385-3
* Håkansson, Håkan (2001): ''Seeing the Word: John Dee and Renaissance occultism.'' Lund: Lunds universitet. ISBN 91-974153-0-8
* Kugler, Martin (1982): ''Astronomy in Elizabethan England, 1558 to 1585: John Dee, Thomas Digges, and Giordano Bruno.'' Montpellier: Université Paul Valéry 
* Parry, Glyn (2011):  ''The Arch-Conjuror of England: John Dee and Magic at the Courts of Renaissance Europe'' New Haven: Yale University Press
* Sherman, William Howard (1995): ''John Dee: The Politics of Reading and Writing in the English Renaissance'' Amherst: University of Massachusetts Press. ISBN 1-55849-070-1
* Vickers, Brian red. (1984): ''Occult & Scientific Mentalities in the Renaissance.'' Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-25879-0
* Woolley, Benjamin (2001): ''The Queen's Conjuror: the science and magic of Dr. John Dee, adviser to Queen Elizabeth I.'' New York: Henry Holt and Company 
* Yates, Frances (2001): ''The Occult Philosophy in the Elizabethan Age.'' London: Routledge. ISBN 0-415-25409-4
* Yates, Frances (1982): «Renaissance Philosophers in Elizabethan England: John Dee and Giordano Bruno» i hennes ''Lull & Bruno: Collected Essays Vol. I.'' London: Routledge & Kegan. ISBN 0-7100-0952-6

== Eksterne lenker ==
* [http://www.gutenberg.org/etext/19553 ''The Private Diary of Dr. John Dee And the Catalog of His Library of Manuscripts''] hos Prosjekt Gutenberg
* [http://books.google.com/books?id=H5c8AAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=inauthor:john+inauthor:dee&lr=&num=100&as_brr=1&ie=ISO-8859-1 The ''Private Diary of Dr. John Dee, and the Catalogue of His Library of Manuscripts''], komplett bok med nedlasting som PDF hos Google Books
* [http://books.google.com/books?id=5lSyV6rU_QIC&printsec=frontcover&dq=The+Calls+of+Enoch+with+Edward+Kelley&hl=es&ei=AhQiTKLiFcLP_Qa02tWrCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCcQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false ''The Calls of Enoch with Edward Kelley''], komplett bok med nedlasting som PDF hos Google Books
* [http://www.revistaazogue.com/biblio.htm#N_3_ ''Azogue''], en seksjon i e-journal ''Azogue'' med reproduksjoner av Dees tekster.
* [http://www.john-dee.org/ ''John Dee reports of Dee and Kelley's conversations with Angels''], redigert som PDF av Clay Holden: ''Mysteriorum Liber Primus'' (med latinske oversettelser), noter til ''Liber Primus'' av Clay Holden, ''Mysteriorum Liber Secundus'', ''Mysteriorum Liber Tertius''
* [http://www.esotericarchives.com/dee/monad.htm J.W. Hamilton-Jones' oversettelse av ''Monas Hieroglyphica''] fra ''Twilit Grotto: Archives of Western Esoterica''
* [https://web.archive.org/web/20120114051613/http://www.themagickalreview.org/enochian/mss/sloane_3189/  Manuscript Sloane 3189 (John Dee's Liber Loagaeth)] i håndskriften til Edward Kelly (utgitt med tillatelse av British Library)

{{portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dee, John}}
[[Kategori:Britiske matematikere]]
[[Kategori:Britiske astronomer]]
[[Kategori:Astrologer]]
[[Kategori:Esoterisme]]
[[Kategori:Personer fra Richmond upon Thames]]
[[Kategori:Dødsdato ukjent]]
[[Kategori:Dødsfall i 1600-årene]]
[[Kategori:Matematikere på 1500-tallet]]
[[Kategori:Matematikere på 1600-tallet]]
[[Kategori:Astronomer på 1500-tallet]]
[[Kategori:Astronomer på 1600-tallet]]