Redigerer John Buchan

{{Infoboks forfatter
| fsted = [[Perth (Skottland)|Perth]] (Skottland)
| dsted = [[Montréal]] (Canada)
| beskjeftigelse = [[Forfatter]], Canadas generalguvernør (1935-1940)
| språk = [[Engelsk]]
| debutarbeid = ''Scholar-Gipsies'', 1896
| signatur = John Buchan, 1st Baron Tweedsmuir Signature.svg
}}
'''John Buchan''', baron Tweedsmuir, (født [[26. august]] [[1875]], død [[11. februar]] [[1940]]) var en britisk [[Forfatter|romanforfatter]], best kjent for romanen ''[[De 39 trinn (roman)|De 39 trinn]] (The Thirty-Nine Steps)'', og en [[politiker]] som tilhørte [[Unionist Party (Skottland)|unionist]]ene og var [[Canadas generalguvernør]].

== Tidlige år ==
Buchan var eldste barnet i en familie med fire sønner og en datter (romanforfatteren [[Anna Buchan]]). Foreldrene var en prest, som også hadde navnet John Buchan (1847–1911), og Helen Jane (1857–1937), datter av John Masterton, en bonde, fra Broughton Green, i langt fra [[Peebles]]. Selv om han var født i [[Perth (Skottland)|Perth]], vokste han opp i [[Fife]] og tilbrakte mange sommerferier med sine besteforeldre i Broughton i Borders, hvor han utviklet en forkjærlighet for fotturer og landskapet og dyrelivet i området som ofte ble gjenspeilt i romanene hans. Et eksempel er sir Edward Leithen, helten i et antall av Buchans bøker. Navnet er lånt fra Leithen Water, en sideelv til den større elven [[Tweed (Skottland)|Tweed]]. Landsbyen Broughton huser John Buchan-senteret <ref>[http://www.johnbuchansociety.co.uk/jbcentre.htm John Buchan-senteret]</ref> og markerer slutten på John Buchan-ruten.<ref>{{Kilde www |url=http://walking.visitscotland.com/walks/southscotland/213763 |tittel=John Buchan-ruten |besøksdato=2008-01-01 |arkiv-dato=2009-02-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090205171821/http://walking.visitscotland.com/walks/southscotland/213763 |url-status=yes }}</ref>

Etter å ha gått ved Hutchesons' Grammar School, vant Buchan et stipend for å gå på [[Universitetet i Glasgow]] hvor han studerte [[klassisk]]e og humanistiske fag, og skrev samtidig [[poesi]] og første gang fikk han utgitt noe av sine skrifter. Han utførte  videregående studier i [[humaniora]] (''Literae Humaniores'') ved [[Brasenose College (Oxford)|Brasenose College]] ved [[Universitetet i Oxford]], og vant Newdigate-prisen for [[poesi]]. Han ble del av et livslangt åndelig fellesskap og vennskap her og blant hans venner fra Oxford-tiden var [[Hilaire Belloc]], [[Raymond Asquith]] og [[Aubrey Herbert]].

== Livet som forfatter og politiker ==
Buchan begynte sin karriere innen jus i 1901, men nesten umiddelbart fortsatte han innenfor politikken. Han ble privatsekretær for den [[Det britiske imperiet|britiske koloni]] administratoren [[Alfred Milner]], som var [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissær]] for [[Sør-Afrika]], [[guvernør]] for [[Kappkolonien]] og koloni-administrator for [[Transvaal]] og [[Oranjefristaten]]. Buchan ble kjent med landet som skulle få en fremtredende plass i skrivingen hans. Da han vendte tilbake til London, ble han en partner i et forlagshus mens han fortsatte å skrive bøker. Buchan giftet seg med Susan Charlotte Grosvenor (1882–1977), kusine av [[Hertug av Westminster|hertugen av Westminster]], den [[15. juli]] [[1907]]. Sammen fikk de fire barn, to av dem tilbrakte mesteparten av livet i [[Canada]].

I 1910 skrev han ''[[Rubinslangen]] (Prester John)'', den første av hans eventyrromaner, hvor handlingen er fra [[Sør-Afrika]]. I 1911 led han av sår på [[tolvfingertarmen]], en sykdom som han seinere ga til en av karakterene i en bok som ble skrevet seinere. Han gikk også inn i politikken og stilte som kandidat for de det konservative skotske Unionistpartiet i valgkretsen Border. I løpet av denne tiden støttet Buchan frihandel, kvinnelig stemmerett, nasjonal forsikringsordning og begrensning av makten for [[Overhuset]].<ref>Parry, J. P. (2002): «From the Thirty-Nine Articles to the Thirty-Nine Steps: reflections on the thought of John Buchan» i: Bentley, Michael (red.): ''Public and Private Doctrine: Essays in British History presented to Maurice Cowling'' (Cambridge University Press, s. 226.</ref> Men han motsatte seg de liberale reformene fra 1905 til 1915 og det som han anså som «klassehat» og som han mente ble hisset opp av politikere som særlig [[David Lloyd George]].<ref>Ibid, s. 227.</ref>

Under [[første verdenskrig]] skrev han for Krigspropagandakontoret og var korrespondent for ''[[The Times]]'' i [[Frankrike]]. I 1915, publiserte han sin mest kjente bok ''[[De 39 trinn (roman)|De 39 trinn]]'', en spionthriller fra tidsrommet like før utbruddet av første verdenskrig. Helten hans, Richard Hannay, var basert på en venn fra dagene i Sør-Afrika, [[William Edmund Ironside|Edmund Ironside]]. Det neste året ga han ut en fortsettelse ''Greenmantle''. I 1916 gikk han inn i [[British Army|britiske hæren]]s [[etterretning]] hvor han skrev taler og kommunikeer for [[Douglas Haig]].

I 1917 vendte han tilbake til Storbritannia og ble informasjonsdirektør under [[Max Aitken|Lord Beaverbrook]]. Etter krigen begynte han å skrive om historiske emner mens han fortsatte å skrive [[thriller]]e og historiske romaner.  Buchans omfattende 100 arbeider omfatter nesten 30 romaner og sju samlinger av noveller. Han skrev også biografier om [[Walter Scott]], [[Cæsar Augustus]], [[Oliver Cromwell]] og ble tildelt James Tait Blacks minnepris for biografien om [[James Graham, 1. marki Montrose]], men de mest kjente bøkene hans var spionthrillere og det er sannsynligvis for disse han nå er husket først og fremst, Den «siste Buchan» (som [[Graham Greene]] kalte sin rosende anmeldelse) av ''Sick Heart River'' (amerikansk tittel: ''Mountain Meadow''), 1941, hvor en døende hovedperson står overfor spørsmålet om meningen med livet i Canadas villmark.

''De 39 trinn'' ble filmet (sterkt endret) av [[Alfred Hitchcock]] i 1935; seinere versjoner fulgte i 1959 and 1978.

I midten av 1920-årene bodde Buchan nær Oxford. [[Robert Graves]], som bodde på Boars Hill mens han studerte ved [[Universitetet i Oxford]], nevner at oberst Buchan anbefalte ham for en posisjon som foreleser ved det nyopprettede [[egypt]]iske [[Universitetet i Kairo]]. Buchan ble president for det skotske historiske samfunn. Han hadde verv for [[den skotske kirke]]n og i 1927 ved et [[suppleringsvalg]] ble han valgt som et [[parlamentsmedlem]]  for det det skotske unionistpartiet for de de skotske universitetene (egen valgkrets 1918-1950). Politisk var han innenfor unionist-nasjonalist-tradisjonen som trodde på å fremme [[Skottland]] som en [[nasjon]] innenfor [[Det britiske imperiet]] og bemerket en gang «Jeg tror på at hver skotte burde være en skotsk nasjonalist. Dersom det ble bevist at [[Skottlands parlament|et skotsk parlament]] var ønskelig... ville skottene støtte det». Effekten av depresjonen i Skottland og den påfølgende høye emigrasjon førte også til at han sa «Vi ønsker ikke å bli som grekerne, mektige og velstående hvor vi enn vi slår oss ned, men med et dødt Helles lagt bak oss» ([[Hansard]], [[24. november]] [[1932]]). I løpet av de første månedene av den andre verdens krig leste Buchan [[John Morley]]s ''Life of Gladstone'', og den gjorde et dypt inntrykk på ham. Han mente [[William Gladstone|Gladstone]] hadde lært folk å bekjempe [[materialismen]], selvgodhet og [[Autoritær|autoritære trekk]]; skrev han til [[H. A. L. Fisher]], Stair Gillon og [[Gilbert Murray]] at han var «i ferd med å bli en gladstonsk liberal».<ref>Ibid, s. 234.</ref>

== Livet i Canada ==
I 1935 ble han Canadas generalguvernør og fikk tittelen '''baron Tweedsmuir''' of Elsfield in the County of Oxford. [[Liste over Canadas statsministere|Canadas statsminister]] [[William Lyon Mackenzie King]] hadde ønsket at han ikke kom til Canada som en adelsmann, men kong [[Georg V av Storbritannia|George V]] insisterte på å være representert av en [[Liste over høyadelstitler i Storbritannia|adelig]].
 
Buchan fortsatte å skrive også etter han ble utnevnt til generalguvernør. Hans siste bøker omfattet romaner og historier og hans synspunkter på Canada. Han skrev også en [[selvbiografi]], ''Memory Hold-the-Door'', mens han var generalguvernør. Hans ektefelle var også en forfatter, hun skrev mange bøker og skuespill under navnet [[Susan Buchan]]. Mens han fortsatte sin karriere som  forfatter, fremmet han også utviklingen av en tydelig kanadisk kultur. I 1936, oppmuntret av sin hustru, grunnla han Generalguvernørens priser, som fortsatt er blant Canadas fremste litterære priser.

Lady Tweedsmuir, hans hustru, var aktiv i å fremme lese- og skriveevnene i Canada. Hun brukte den offisielle residens til generalguvernøren ([[Rideau Hall]]) som distribusjonssenter 40 000 bøker som ble sendt til ut lesere i avsidesliggende områder vest i landet. Hennes program ble kjent som «Lady Tweedsmuir præriebiblioteksystem». Sammen etablerte de begge det første ordentlige [[bibliotek]]et i Rideau Hall.

Tweedsmuir tok sine plikter i Canada alvorlig og forsøkte å gjøre generaldirektørens kontor relevant for livene til vanlige kanadiere. I hans egne ord «en generalguvernør er i en unik posisjon for det hans plikt å kjenne hele Canada og alle landets forskjellige typer av folk».

Tweedsmuir reiste overalt i Canada, også i de [[arktis]]ke regionene. Han brukte enhver anledning til å snakke med kanadiere og oppmuntret dem til å utvikle sin egen tydelige identitet. Han ønsket å bygge opp en nasjonal enighet ved å minske de religiøse og språkmessige barrierene som deler landet. Tweedsmuir var klar over lidelsene som mange kanadiere opplevde på grunn av [[Den store depresjonen|depresjonen]] og skrev ofte med medfølelse om deres vanskeligheter. Som mange mennesker som hadde opplevd [[første verdenskrig]] var Tweedsmuir fullt klar over hvilke redsler en væpnet konflikt innebar og han arbeidet både med USAs president [[Franklin Delano Roosevelt|Roosevelt]] og den kanadiske statsminister Mackenzie King i forsøket på å avverge den stadig voksende trusselen om en ny verdenskrig.

Mens Tweedsmuir barberte seg den 6. februar [[1940]] fikk han et [[Hjerneslag|slag]] og skadet hodet stygt i fallet. Han fikk den best mulige behandlingen, men ulykken viste seg å være fatalt. Den [[11. februar]], bare 10 måneder før hans tjenestetid gikk ut, døde Tweedsmuir. Statsminister Mackenzie King reflekterte over hvilket tap kanadierne følte når han leste opp det etterfølgende på radioen. «Ved bortgangen til hans eksellense, det kanadiske folk har mistet en av de beste og mest aktede og ærede generalguvernører og en venn som fra dagen han kom til dette landet viet sitt liv i landets tjeneste».

== Omdømme ==
[[Fil:John Buchan.jpg|thumb|right|200px|Lord Tweedsmuir.]] 
På slutten av 1900-tallet, på samme måte som flere av hans samtidige, har Buchans omdømme minsket av mangelen på [[politisk korrekthet]], for eksempel [[antisemittisme]] og [[rasisme]] uttrykt i deler av hans forfatterskap, slik som åpningskapittelet av ''De 39 trinn''. Synspunktet i ''De 39 trinn'' at «jødene står bak alt» blir faktisk uttrykt av en ubetydelig figur, amerikaneren Scudder. Dette førte til at hovedkarakteren, Richard Hannay, tvilte på Scuddes tilregnelighet. En annen karakter i boken sier seinere i boken Scudder er litt gal når det gjelder [[jødene]].

Det skal også bemerkes at han var aktiv på vegne av jødene i [[1930-årene]] og av den grunn var hans navn med i [[Nazisme|nazistens]] liste over personer som øyeblikkelig skulle arresteres under den planlagte invasjonen av Storbritannia, den såkalte «[[The Black Book|svarteboken]]».

Buchan var en gjennomført engasjerende historieforteller. Hans arbeider har tålt tidens tann og han undergår nå en periode med fornyet popularitet.

Buchan hadde et ry for diskresjon. Han var involvert i britisk [[etterretning]]svesen som [[Propaganda|propagandist]] under første verdenskrig, og han kan ha arbeidet for de samme tjenestene seinere. Han ble sitert på at han i årene før andre verdenskrig var involvert med den kanadiskfødt britisk mesterspionen [[William Stephenson]].

I 1930-årene ga Buchan finansiell og moralsk støtte til den unge og fattige akademikeren [[Roberto Weiss]]. Buchan var fascinert av den klassiske [[antikken]] som Weiss studerte, og ønsket å støtte dette.

Hans selvbiografi ''Memory Hold-the-Door'' (utgitt i USA som ''Pilgrim's Way'') var sagt å være [[John F. Kennedy]]s favorittbok (selv om en liste gitt til magasinet ''[[Life (magasin)|Life]]'' i 1961 hadde ''Montrose'' på toppen av listen).

John Buchan minnes i Makars' Court, på utsiden av The Writers' Museum, Lawnmarket, i [[Edinburgh]].

== Bibliografi, viktigste verker ==
{| border="0"
|----- valign="top"
|
;Fiksjon og skjønnlitterære utgivelser
* 1898 ''John Burnet of Barns''
* 1899 ''Grey Weather'' (dikt og fortellinger)
* 1899 ''A Lost Lady of Old Years''
* 1900 ''The Half-Hearted''
* 1902 ''The Watcher by the Threshold'' (fortellinger)
* 1906 ''A Lodge in the Wilderness''
* 1910 ''[[Rubinslangen]]''
* 1912 ''The Moon Endureth'' (dikt og fortellinger)
* 1915 ''Salute to Adventurers''
* 1915 ''[[De 39 trinn]]''
* 1916 ''The Power House''
* 1916 ''Greenmantle''
* 1919 ''Mr Standfast''
* 1921 ''The Path of the King''
* 1922 ''Huntingtower''
* 1923 ''Midwinter''
* 1924 ''The Three Hostages''
* 1925 ''John Macnab''
* 1926 ''The Dancing Floor''
* 1927 ''Witch Wood''
* 1928 ''The Runagates Club'' (fortellinger 1913-28)
* 1929 ''The Courts of the Morning''
* 1930 ''Castle Gay''
* 1931 ''The Blanket of the Dark''
* 1932 ''The Gap in the Curtain''
* 1932 ''The Magic Walking Stick'' (barnebok)
* 1933 ''A Prince of the Captivity''
* 1934 ''The Free Fishers''
* 1935 ''The House of the Four Winds''
* 1936 ''The Island of Sheep''
* 1941 ''Sick Heart River'' (også utgitt som ''Mountain Meadow'')
* 1941 ''The Long Traverse'' (også utgitt som ''Lake of Gold'')
| width="40" | || 
;Sakprosa og andre utgivelser
* 1896 ''Scholar-Gipsies'' (essayer)
* 1903 ''The African Colony''
* 1905 ''The Law Relating to the Taxation of Foreign Income''
* 1908 ''Some Eighteenth Century Byways'' (essayer og artikler)
* 1911 ''Sir Walter Raleigh''
* 1912 ''What the Home Rule Bill Means''
* 1913 ''The Marquis of Montrose''
* 1913 ''Andrew Jameson, Lord Ardwall''
* 1915 ''Britain's War by Land''
* 1915 ''The Achievement of France''
* 1915 ''Ordeal by Marriage''
* 1916 ''The Future of the War''
* 1916 ''The Battle of the Somme, First Phase''
* 1916 ''The Purpose of War''
* 1916 ''The Battle of Jutland''
* 1917 ''Poems, Scots and English''
* 1917 ''The Battle of the Somme, Second Phase''
* 1919 ''These for Remembrance''
* 1919 ''The Battle Honours of Scotland 1914-1918''
* 1920 ''The History of the South African Forces in France''
* 1920 ''Francis and Riversdale Grenfell''
* 1920 ''The Long Road to Victory''
* 1921-2 ''A History of the Great War''
* 1922 ''A Book of Escapes and Hurried Journeys''
* 1923 ''The Last Secrets'' (essays og artikler)
* 1923 ''A History of English Literature''
* 1923 ''Days to Remember''
* 1924 ''Some Notes on Sir [[Walter Scott]]''
* 1925 ''The History of the Royal Scots Fusiliers 1678-1918''
* 1925 ''The Man and the Book: Sir Walter Scott''
* 1925 ''Two Ordeals of Democracy''
* 1926 ''Homilies and Recreations'' (essayer og taler)
* 1930 ''The Kirk in Scotland'' (sammen med George Adam Smith)
* 1930 ''Montrose and Leadership''
* 1930 ''Lord Rosebery, 1847-1929''
* 1931 ''The Novel and the Fairy Tale''
* 1932 ''Julius Caesar''
* 1932 ''Andrew Lang and the Borders''
* 1933 ''The Massacre of Glencoe''
* 1933 ''The Margins of Life''
* 1934 ''Gordon at Khartoum''
* 1934 ''Oliver Cromwell''
* 1935 ''The King's Grace''
* 1937 ''Augustus''
* 1938 ''The Interpreter's House''
* 1938 ''Presbyterianism Yesterday, Today and Tomorrow''  
* 1940 ''Memory Hold-the-Door'' (utgitt som ''Pilgrim's Way'' i USA)
* 1940 ''Comments and Characters''
* 1940 ''Canadian Occasions''
|}

== Norske oversettelser ==

{| class="wikitable"
|- bgcolor=#ffffff
|'''Norsk tittel'''
|'''Utgitt'''
|'''Oversatt av'''
|'''Originaltittel'''
|'''Utgitt'''
|- bgcolor=#ffffff
|''Rubinslangen''
|[[1914]]
|''C.W.S.''
|''Prester John''
|[[1910]]
|-
|''De niogtredve trinnene''
|[[1949]]
|''Ranka Knudsen''
|''The Thirty-Nine Steps''
|[[1915]]
|-
|''Rubinslangen |Rubinslangen (ny oversettelse)''
|[[1971]]
|''Ulf Gleditsch''
|''Prester John''
|[[1910]]
|-
|''De 39 trinn (ny oversettelse)''
|[[1995]]
|''Finn B. Larsen''
|''The Thirty-Nine Steps''
|[[1915]]
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Lownie, Andrew (2003): ''John Buchan: The Presbyterian Cavalier'', David R. Godine Publisher, ISBN 1-56792-236-8

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|en}} [http://buchanalia.co.uk Buchanalia] {{Wayback|url=http://buchanalia.co.uk/ |date=20071009081105 }} ''For alle ting som har med Buchan å gjøre''
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20080329041943/http://www.gg.ca/gg/fgg/bios/01/tweedsmuir_e.asp Biografi fra generalguvernørens nettsted]
* {{språkikon|en}} [http://www.gutenberg.net.au/plusfifty.html#letterB Arbeider av John Buchan ved Project Gutenberg Australia]
* {{språkikon|en}} ''[https://web.archive.org/web/20060227163302/http://www.blackmask.com/olbooks/power.htm The Power-House]''
* {{språkikon|en}} [http://www.johnbuchansociety.co.uk/ The John Buchan Society]
* {{språkikon|en}} [http://www.ebooktakeaway.com/john_buchan_1875_1940 Fulltekst nedlastning i tekstformat som HTML, PDF] fra ''eBooktakeaway.com''

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Buchan, John}}
[[Kategori:Skotske forfattere|Buchan, John]]
[[Kategori:Britiske krimforfattere|Buchan, John]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere|Buchan, John]]
[[Kategori:Canadiske generalguvernører]]
[[Kategori:Skotske politikere]]
[[Kategori:Personer fra Perth and Kinross]]
[[Kategori:Briter fra første verdenskrig]]